Budsjett 2016 Forvaltning, drift og investering Rådmanns forslag 26.10.2015 Budsjett 2016 – Trysil kommune Side 2 Budsjett 2016 – Trysil kommune INNHOLD 1. Innledning .................................................................................................................... 4 2. Hvordan lese budsjettdokumentet ............................................................................... 7 3. Budsjettskjema 1A og 1B - før tiltak.............................................................................. 9 3.1 Beskrivelse av rammeendring 2015 - 2016 (grunnlagsendringer) .......................................................11 3.2 Økonomisk oversikt drift – før tiltak er innarbeidet ..........................................................................16 4. Tiltak i budsjett ............................................................................................................. 17 4.1 Prioriterte nye tiltak ..................................................................................................................17 4.2 Ikke prioriterte nye tiltak ...........................................................................................................22 4.3 Prioriterte salderingstiltak .........................................................................................................30 4.4 Ikke prioriterte salderingstiltak ..................................................................................................36 5. Årets bevilgning – Budsjettskjema 1A og 1B .................................................................. 38 5.1 Beskrivelse av årets bevilgninger ...............................................................................................40 6. Investeringer ................................................................................................................. 83 7. Økonomisk oversikt drift og investering ..................................................................... 96 8. Gebyrer og betalingssatser ............................................................................................ 98 9. Satser for tilskudd og godtgjørelser ..............................................................................119 9.1 Tilskudd til private barnehager ....................................................................................................... 119 9.2 Avlastning pleie og omsorg ............................................................................................................ 119 10 Vedlegg ......................................................................................................................120 1.1 Beregning av skatt og rammetilskudd ...................................................................................... 120 10.2 Renter og avdrag ..................................................................................................................... 121 10.3 Selvkostberegninger ................................................................................................................ 122 10.4 Trysil Kirkelige fellesråd - budsjett ........................................................................................... 125 10.5 SÅTE-ikt - Driftsbudsjett .......................................................................................................... 128 10.6 Kontrollutvalget – budsjett ...................................................................................................... 130 Bakgrunnsdokumenter og generelle forutsetninger: Kommuneplan 2009 – 2020 Økonomiplan 2015 - 2018 Næringsplan 2015 - 2020 Reiselivsstrategi for Trysil 2012 – 2020 Regnskap, årsberetning og årsmelding 2014 Side 3 6 575 innbyggere pr. 1.7.15 og 6 509 innbyggere pr 1.1.2016. 1,75 % rente i 2016 og stigende til 2,5 % i 2019 Skattøre settes til det maksimale som Stortinget vedtar 1. Innledning Budsjettet er bygd opp i henhold til lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) m.m., og forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjett jfr. kommuneloven § 46 jr. 8 fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. Budsjett er en bindende plan for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. Budsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Budsjettet skal være bygget opp på en slik måte at det gir kommunestyret eller de organer som kommunestyret bemyndiger, anledning til å prioritere hvordan midlene ønskes anvendt i budsjettåret. Krav til budsjettets innhold er beskrevet i kommunelovens § 46 og i forskriftens § 5. Kommunelovens § 46 stiller følgende krav til årsbudsjettet: 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet. § 5 i forskriften stiller følgende krav til årsbudsjettet: “Årsbudsjettet skal bestå av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Driftsbudsjettet skal omfatte: 1. Alle løpende inntekter i året. 2. Løpende inntekter avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet. 3. Disponeringen av inntekter som nevnt i nr. 1 og 2 i driftsbudsjettet, herunder avsetninger av løpende inntekter for anvendelse i senere budsjettperioder og til finansiering av investeringer ført opp i årets investeringsbudsjett. Driftsbudsjettet skal settes opp i balanse, slik at alle inntekter, innbetalinger eller bruk av avsetninger er endelig disponert eller ført opp til avsetning for bruk i senere budsjettperioder. Dersom kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fordele et regnskapsmessig underskudd, skal slik avsetning være dekket inn. Tilsvarende gjelder for øvrige pliktige avsetninger. Side 4 Budsjett 2016 – Trysil kommune Investeringsbudsjettet skal omfatte: 1. Bruk av lånemidler. 2. Inntekter/innbetalinger knyttet til konkrete investeringsprosjekter. 3. Øvrige inntekter som ikke anses som løpende. 4. Inntekter som nevnt under nr. 1 – 3 avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet. 5. Inntekter i driftsbudsjettet disponert for investeringer ført opp i årets investeringsbudsjett. 6. Disponeringen av inntekter som nevnt under nr. 1-5, herunder avsetninger. 7. Finanstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer. Investeringsbudsjettet skal settes opp i balanse, slik at alle utgifter/utbetalinger/ avsetninger bevilgningsmessig er dekket inn.” § 6 i forskriften stiller følgende krav til årsbudsjettet: 1. I tilknytning til årsbudsjettet skal det gjøres rede for de grunnleggende prinsipper kommunen eller fylkeskommunen har nyttet ved framstilling av årsbudsjettet. En beskrivelse av organiseringen av arbeidet med årsbudsjettet skal inngå i redegjørelsen. 2. Den enkelte bevilgning skal føres opp med beløp og en tekst som angir hva bevilgningen gjelder. I tilknytning til bevilgningen skal kommunestyret eller fylkestinget angi mål og premisser knyttet til bruken av bevilgningen. Slik angivelse kan likevel utelates dersom anvendelsen åpenbart følger av bevilgningens tekst og beløp. 3. De inntekter eller inntektsanslag som er føres opp i årsbudsjettet skal angis med beløp og en tekst som angir hva inntekten gjelder. Når dette må anses nødvendig av hensyn til at årsbudsjettet skal være fullstendig og oversiktlig, skal inntekten eller anslaget over inntekten ledsages av en nærmere redegjørelse. 4. Årsbudsjettet skal stilles opp slik at alle forventede inntekter/innbetalinger/bruk av avsetninger og utgifter/utbetalinger/avsetninger i året skal tas med uavhengig av om de kan påregnes å være betalt eller ikke ved budsjettårets utgang. 5. I årsbudsjettet kan føres opp midler til avsetning for bruk i senere budsjettperioder. Midler som i medhold av lov, forskrift eller avtale er reservert særskilte formål skal avsettes til fond reservert for nevnte formål. Øvrige avsetninger, herunder inndekking av underskudd fra tidligere budsjettperioder, føres opp til styrking av kommunens eller kommunens frie fondsbeholdning. 6. Årsbudsjettet skal inndeles på en slik måte at det tilfredsstiller de krav som er stilt i medhold av loven. Nærmere krav til årsbudsjettets inndeling er gitt i vedlegg 1 (budsjettskjema 1 og 2 driftsbudsjettet) og vedlegg 2 (budsjettskjema 4 investeringsbudsjettet). Kommunestyret eller Fylkestinget avgjør selv den ytterligere inndeling av årsbudsjettet. Budsjett for kommunale foretak - Trysil kommuneskoger KF - kan fremstilles som særbudsjetter eller integreres i kommunens budsjett. Uansett er foretaket en del av kommunen som juridisk person, og kommunestyret er ansvarlig. Budsjettet for 2016 forutsetter overføringer fra Trysil kommuneskoger KF på 7,5 mill kr, midlene fremkommer i budsjettskjema 1B ramme 851. I tillegg kommer renter og avdrag på lån for finansiering av innfrielse av garanti (17,95 MNOK) overfor Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjon IKS. Budsjett for Trysil kommuneskoger KF behandles av kommunestyret som egen sak. Side 5 Budsjett 2016 – Trysil kommune Budsjettet er bygd opp med sektorer (sektornivå) som gjenspeiler kommunens organisering av virksomhetsområder. Hvert virksomhetsområde er på tre siffer. For å ivareta best mulig økonomistyring er hvert virksomhetsområde delt opp igjen på ansvarsområder med fire siffer, som benyttes i den interne kontoplan. Budsjettet vedtas på sektornivå (budsjettskjema 1B). Ansvarsområdene inneholder forskjellige funksjoner i henhold til KOSTRA1-forskrift for alternativ rapportering av økonomi og tjenestedata. Funksjoner uttrykker hvilke ressurser i form av grupper av aktiviteter/tjenester kommunen bruker for å ivareta bestemte behov hos innbyggerne. Myndighet til å gjennomføre budsjettreguleringer er beskrevet i reglementet for delegering av budsjettmyndighet (KS-vedtak 12/25). Det er kommunestyret selv som vedtar justeringer mellom sektorrammer, med unntak av rammeendringer som følge av lønnsoppgjør hvor rådmannen er delegert fullmakt til å gjøre dette. Hovedutvalgene kan omprioritere mellom virksomhetsområder innenfor sin sektor så lenge dette ikke kommer i konflikt med kommunestyrets prioriteringer. Årsbudsjettets rolle i kommunens plan- og budsjettsystem kan illustreres som vist i figuren under. Sektorplaner Kommuneplanens Langsiktige del Handlingsdel av kommuneplan og Økonomiplan Fysiske planer (Arealplanlegging) Årsbudsjett Årsregnskap Årsberetning Årsmelding Rapportering og bruk av årsrapporter er viktig i den kontinuerlige planleggingsprosessen Årsbudsjettet må sees i sammenheng med handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan. I disse dokumentene er kommunens økonomiske status, utvikling og andre forhold som er med å påvirker kommunens situasjon beskrevet. For kommunens fremtidige handlefrihet er det viktig at kommende års budsjett legger føringer og ikke hindringer i forhold den ønskede utvikling. 1 KOSTRA er en forkortelse for KOmmunal STatlig RApportering. Rapporteringen består i både tjeneste og regnskapsrapportering. Side 6 Budsjett 2016 – Trysil kommune 2. Hvordan lese budsjettdokumentet Budsjett 2016 for Trysil kommune er en detaljering av første året i økonomiplan 2016 -2019, og må sees i sammenheng. Budsjettet dokumentet består av følgende kapitler: 1. Innledning 2. Hvordan lese budsjettdokumentet 3. Hovedoversikt totale utgifter og inntekter – ved videreføring av aktiviteten pr. 31.12.2015 – uten at tiltak er innarbeidet. 4. Tiltak for saldering av budsjett. Kravet til budsjett er at det er i balanse (inntekter = utgifter). Rådmannen har innarbeidet tiltak for å få budsjettet i balanse. 5. Årets bevilgning. Hovedoversikt totale utgifter og inntekter - etter at tiltakene er innarbeidet, samt beskrivelse av bevilgning på hvert rammeområde. 6. Årets investeringer, med en oversikt over de investeringer som er blitt prioritert inn i budsjettåret. 7. Økonomisk oversikt drifts- og investeringsbudsjett 8. Gebyrer. 9. Satser for tilskudd og godtgjørelser 10. Vedlegg. Beskrivelse av de forskjellige kapitlene: Hovedoversikt totale utgifter og inntekter – ved videreføring av dagens aktivitet viser kommunens hovedtyper av driftsutgifter og driftsinntekter. Oversikten viser budsjett for 2016, opprinnelig budsjett 2015 og regnskap 2014. Tiltak er utarbeidet for å oppnå budsjettbalanse, i tillegg er det utarbeidet noen nye driftstiltak. For å tilfredsstille kravet om budsjettbalanse må det foretas en prioritering av tiltakene. Alle tiltak blir presentert og kommentert. Ikke prioriterte tiltak er samlet under samme kapittel. Årets bevilgning. Hovedoversikt totale utgifter og inntekter - saldert budsjett (alle tiltak innarbeidet) - viser kommunens hovedtyper av driftsutgifter og driftsinntekter når budsjettet er saldert. Oversikten viser budsjett for 2016, budsjett 2015 og regnskap 2014. Beskrivelse av årets bevilgninger viser virksomhetenes rammebudsjetter (netto). Kommunale tjenester er delt inn grupper, kalt funksjoner. I.h.t. budsjettforskriften skal alle mål beskrives for årets bevilgninger. Det er den politiske bestillingen som skal beskrives overfor administrasjonen. Resultatmål/indikatorer bør være en del av beskrivelse av bevilgning. Det har vært en prosess for å finne resultatmål/indikatorer, men vi har ikke klart å finne gode objektive mål. Dette er noe som bør gjøres i samarbeid med administrasjon og politikere. Årets investeringer er en oversikt over de investeringstiltakene som er prioritert i budsjettåret. I økonomiplan 2016 – 2019 finnes oversikten over innmeldte tiltakene som er prioritert og ikke er prioritert. Side 7 Budsjett 2016 – Trysil kommune Økonomisk oversikt driftsbudsjett er en obligatorisk oppstilling over samlede inntekter og utgifter. Gebyrer og betalingssatser 2016 viser en oversikt over alle gebyrer, utleiesatser m.m. som kommunen har i sitt program. Disse gebyrene skal vedtas av kommunestyret, og er bindende gjennom budsjettåret. Vedlegg 1 - Beregning av skatt og rammetilskudd Ved beregning av rammetilskudd og skattenivå for 2016 er KS sin prognosemodell lagt til grunn (prok1504ksalternativskatt-treaar). KS har lagt St.prp.nr.1 (2015-2016) for budsjetterminen 2016 til grunn for sine beregninger. Det er tatt utgangspunkt i forventet skatteinntekt pr. innbygger i forhold til gjennomsnittlig skatteinntekt pr. innbygger på landsbasis. For Trysil kommunes vedkommende utgjør dette ca. 75 %. Fremtidige svingninger i skatteinntekter pr. innbygger vil bli utjevnet løpende gjennom året. Det betyr i praksis at Trysil kommunen beholder kun 10 % av mer skatteinntekter og blir kompensert med 90 % ved en eventuell skattesvikt. Dette forutsetter at en svak nasjonale skatteveksten lik det som ligger inne i prognosen til Stortinget. Dersom den nasjonale skatteveksten er lavere en prognosen vil alle kommuner med inntektsutjevning tape på det. Vedlegg Beregning av rammetilskudd – Prognosemodell som viser sammensetning av frie inntekter i form av rammetilskudd og skatt på formue og inntekt. Renter og avdrag, er en oversikt som viser renter og avdrag kommunen har på våre innlån. Beregning av selvkost / gebyrendringer Beregning av inntekter på selvkostområder Budsjett til Trysil kirkelige fellesråd ASP-budsjett Kontrollutvalgets budsjettforslag Handlingsplan for grunnskolene Side 8 Budsjett 2016 – Trysil kommune 3. Budsjettskjema 1A og 1B - før tiltak. Utgangspunktet for økonomiplan 2016 – 2019 er kommunens vedtatte budsjett og aktivitetsnivå høsten 2015. Oversikten nedenfor viser det økonomiske handlingsrommet når vi viderefører aktiviteten inn i planperioden og hvor det er justert for kjente endringer i inntekter og utgifter. Eksempler på endringer i inntekter og utgifter er rammetilskudd fra staten, skatteinngang, lønnsoppgjør og prisstigning. Helårseffekt av tiltak i budsjett 2016 er beregnet som en del av grunnlagsendringene på de forskjellige sektorene. Grunnlagsendringer i rammene er beskrevet i budsjettdokumentet for 2016. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett før tiltak er innarbeidet Alle tall i hele tusen Planpriode Budsjett 2016 -134 600 -237 031 -26 500 -1 600 -16 584 -416 315 2017 -133 207 -233 301 -26 500 -1 600 -16 584 -411 192 2018 -131 505 -231 172 -26 500 -1 600 -16 584 -407 361 2019 -129 622 -229 360 -26 500 -1 600 -16 584 -403 666 Budsjett 2015 -128 915 -233 487 -24 480 -1 600 -10 128 -398 610 Regnskap 2014 -123 487 -239 372 -24 465 -1 709 -13 163 -402 196 -6 182 -6 182 -6 182 -6 182 -6 064 -7 039 13 055 13 055 13 055 13 055 15 500 16 503 24 200 31 073 24 200 31 073 24 200 31 073 24 200 31 073 23 150 32 586 20 718 30 182 4 5 1 300 1 800 -5 000 1 200 1 800 -2 000 1 000 -5 000 21 406 2 455 -12 603 - -1 900 1 200 1 800 -2 000 1 000 800 1 800 6 1 400 1 800 -5 000 -1 800 -2 400 11 258 -387 142 386 581 -561 -381 919 384 684 2 766 -375 288 384 884 9 597 -371 593 384 884 13 292 -368 424 366 976 -1 448 -360 756 348 528 -12 228 Note 1 2 3 4 5 6 Skatt på inntekt og formue * Ordinært rammetilskudd * Skatt på eiendom (7 promille og 10 % økn. Kontortaksering) Andre direkte eller ind.skatter (konsesjonsavgift) Andre direkte eller ind.skatter Sum frie disponible inntekter 7 8 9 10 11 12 Renteinnt. og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg, prov., andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter 13 14 15 16 17 18 19 Til dekn. av tidl. års regn.messige merforbruk Til ubundne avsetning Til bundne avsetning Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk/fond Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetning 20 21 22 23 Ovf. til investeringsregnskap Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer-/mindreforbruk 1 2 3 * skatt og rammetilskudd 2016 er beregnet i forhold til at det 6 575 innbyggere pr 1.7.2015 og 6 509 innbyggere pr 1.1.2016 i Trysil kommune. Budsjett Budsjett Noter budsjettskjema 1A 2016 2017 2018 2019 2015 1 2 Ordinært rammetilskudd består av: -237 031 -233 301 -231 172 -229 360 -233 487 -239 372 Rammetilskudd -201 926 -198 559 -196 874 -195 553 -200 412 -206 072 Inntektsutjevning -35 105 -34 742 -34 298 -33 807 -33 075 -33 300 Andre direkte eller ind.skatter består av: -16 584 -16 584 -16 584 -16 584 -10 128 -13 163 Integreringstilskudd -13 800 -13 800 -13 800 -13 800 -7 000 -10 000 -2 380 -2 380 -2 380 -2 380 -2 518 -3 163 -404 -404 -404 -404 -610 Komp.tilskudd (skole, omsorgsboliger og sykehjem) Rentekompensasjonstilskudd skoleanlegg 3 4 Renteinnt. og utbytte består av: -6 182 -6 182 -6 182 -6 182 -6 064 -7 039 Renteinntekter bankinnskudd -900 -900 -900 -900 -900 -1 640 Renteinntekter formidlingslån -500 -500 -500 -500 -400 -610 Renteinntekter på lån til Trysil kommune holding AS -1 120 -1 120 -1 120 -1 120 -1 280 -1 184 Utbytte Eidsiva AS -2 400 -2 400 -2 400 -2 400 -2 222 -2 343 Renteinntekter på ansvarlig lån til Eidsiva Energi - 7% -1 262 -1 262 -1 262 -1 262 -1 262 -1 262 Til ubundne avsetning er: 1 300 1 400 1 200 1 200 800 21 406 Avsetning til Idrettsfond 400 400 400 400 400 400 Avsetning til kommuneplan og reg.planer 400 500 300 300 400 650 Avsetning til kompetansefond og isgangsvern 500 500 500 500 600 Avsetning til fortau langs Bergevegen 1 000 Avsetning til disposisjonsfond (2013 og 2014: Landbruksfond) 3 000 Avsetning resultat 2013 12 603 Avsetning buffer 5 3 153 Til bundne avsetning er: 1 800 1 800 1 800 1 800 1 800 2 455 Avsetning til kraftfond 1 600 1 600 1 600 1 600 1 600 1 770 200 200 200 200 200 685 Bruk av ubundne avsetninger -5 000 -5 000 -2 000 -2 000 -5 000 0 Bruk av premieavviksfond -5 000 -5 000 -2 000 -2 000 -5 000 - Avsetning til bundne driftsfond (renter på selvkost mm) 6 Regnskap 2014 Side 9 Budsjett 2016 – Trysil kommune Budsjettskjema 1B - før tiltak er innarbeidet Alle tall i hele tusen Endring 2016 2017 2018 2019 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring -438 35 937 35 937 35 937 35 937 36 375 32 514 Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring -438 35 937 35 937 35 937 35 937 36 375 32 514 2 335 121 880 120 608 120 608 120 608 119 545 108 613 -3 527 4 385 383 1 094 4 657 70 674 9 054 37 495 4 657 69 402 9 054 37 495 4 657 69 402 9 054 37 495 4 657 69 402 9 054 37 495 8 184 66 289 8 671 36 401 6 401 61 420 7 267 33 525 4 618 200 205 200 205 200 205 200 205 195 587 177 090 170 4 001 4 942 -1 008 -6 822 3 335 10 061 66 862 15 316 37 931 52 945 17 090 10 061 66 862 15 316 37 931 52 945 17 090 10 061 66 862 15 316 37 931 52 945 17 090 10 061 66 862 15 316 37 931 52 945 17 090 9 891 62 861 10 374 38 939 59 767 13 755 9 000 59 398 2 678 35 966 55 551 14 497 Forvaltning og teknisk drift 5 880 24 202 23 577 23 777 23 777 18 322 19 718 Forvaltningsavdeling (Landbruk, bygg, oppm., regulering) Bygg og eiendom Vei, vann og avløp -278 -60 6 218 5 032 21 796 -2 626 5 032 21 171 -2 626 5 032 21 371 -2 626 5 032 21 371 -2 626 5 310 21 856 -8 844 4 176 15 542 Øvrig finans 7 210 4 357 4 357 4 357 4 357 -2 853 10 593 5 760 1 450 19 605 13 007 -8 650 386 581 13 007 -8 650 384 684 13 007 -8 650 384 884 13 007 -8 650 384 884 7 247 -10 100 366 976 19 374 -8 781 348 528 -561 2 766 9 597 13 292 -1 448 -12 228 Sekt o r 1 100 2 Oppvekst og kultur 200 210 221 240 3 Adm. Oppvekst og kultur (inkl. privatskoler) Grunnskolene i Trysil Kultur og kulturskole Barnehagene i Trysil Helse og omsorg 300 310 320 330 340 350 4 400 600 601 8 850 851 Planperiode Adm. helse og omsorg (inkl. enhet forv. mv) Institusjon, sykehjem Omsorgstjenesten Helse Hjemmebasert tjeneste Sosial Øvrig finans (Premieavvik med mer) Overføring fra Trysil kommuneskoger KF Sum linje Avvik mellom skjema 1A og 1B: Pos i tivt tal l = unders kudd / Nega tivt tal l = overs kudd) Inna rbei des i ra mme 850 Når alle kjente endringer i rammebetingelser er innarbeidet er det et positivt avvik på 0,6 millioner kroner i 2016. På grunn av nedgang i innbyggertall i planperioden er negativt avvik og i 2019 vil avviket være 13,3 millioner. Uten grunnlagsendring som følge av arbeidet i forbedringsprosjekt 2016 ville avviket vært større. Den økonomiske balansen utover i planperioden svekkes. Årsaken til dette ligger i den forventede nedgangen i innbyggertall, og dermed overføring av frie inntekter fra Staten. Årsaken til negative avvik mellom skjema 1A og 1 B ligger i endring i innbyggersammensetning og beregnet utgiftsbehov som staten har beregnet når de beregner overføring av frie inntekter til kommunen. Utgiftsvekst er høyere enn inntektsveksten. Årsaken til endringene er kommentert nedenfor for hvert enkelt rammeområde. Generelt kan det sies at kommunen har en høyere kostnadsstruktur enn det staten har beregnet at vi trenger. Budsjettskjema 1A har tatt høyde for investeringer i økonomiplan 2015-2018 og investeringer ved Innbygda barneskole og Trysil Ungdomsskole. Kommunen har fortsatt behov for investeringer innen pleie og omsorg (boliger) og innen infrastruktur (vei, vann og avløp). Endring i sektorrammer fra 2015 til 2016 er kommentert i budsjettdokumentet som grunnlagsendringer. 6% 10 % 32 % 52 % Side 10 Sentraladministrasjon Oppvekst og kultur Helse og omsorg Forvaltning og teknisk drift Budsjett 2016 – Trysil kommune 3.1 Beskrivelse av rammeendring 2015 - 2016 (grunnlagsendringer) Nedenfor er det en beskrivelse av endringer i de enkelte rammer. Endringer vil være pris- og lønnsvekst, endringer i lovpålagte oppgaver, føringer i forslag til statsbudsjett 2016 mv. Samtlige rammer på sektorene 1 – 4 er redusert som følge av lavere budsjettert sats for premieinnbetalinger på pensjon. Satsen er redusert fra 16 % til 14 %, men ramme 850 er økt tilsvarende. Dette har sammenheng med forventet premieinnbetaling i 2016 og forventet premieavvik 2016. Netto er det i budsjett en økning på pensjonskostnader på 1,8 %. Grunnlagsendringene på ramme 100 – Sentraladministrasjon Lønnsgrunnlaget er regulert ned som følge av stillingsreduksjon (flyktningkonsulent) og pensjonspremier, men økt litt på grunn av lønnsoppgjør. I sum er det en liten reduksjon. Rammen er også justert ned i forhold til midler for gjennomføring av kommunevalg 2015 og dekking av tidligere års merforbruk i Trysil Kirkelige fellesråd. Øvrige driftsposter er regulert i forhold prisvekst og andre endring for å kunne videreføre aktivitetsnivået i 2015 inn i 2016. Netto rammeendring fra 2015 til 2016 er en reduksjon på 438 000. Grunnlagsendringer på ramme 210 – skole Ifb. med Forbedringsprosjekt 2015 har sektoren utarbeidet en ressurstildelingsmodell for skolene. Modellen har tatt utgangspunkt i dagens ressurssituasjon ved skolene. Modellen har blitt benyttet ved forberedelse av budsjettgrunnlag for 2016. Både Trysil ungdomsskole og Innbygda skole bruker skoleåret 2015/16 flere rammetimer enn det modellen gir grunnlag for. Dette medfører en reduksjon for disse skolene fra skoleåret 2016/17. Ressurssituasjonen for disse skolene vil være pedagogisk forsvarlig etter denne reduksjonen. Grunnlagsendringer på ansvar 2210 Kultur/kulturskole Endringene gjelder økte bevilgninger/stillinger vedtatt av KS budsjett 2015: -Opprettelse av sanglærerstilling 20% på kulturskolen -Bevilgninger til opprettelse og drift av Aktivitetsskolen -Opprettelse av barnebibliotekarstilling 40% på biblioteket Grunnlagsendringer på ramme 240 - Barnehagene Samlet endring for barnehagene er en økning på 1 094 000 fra budsjett 2015 til 2016. Endingene gjelder i stor grad økning i grunnlønn, i tillegg til et årsverk pga inntak av barnehagebarn med sterk funksjonsnedsettelse. Tiltaket ble iverksatt høsten 2015 og bidrar til nødvendig hjelp og støtte i barnehagen. Tiltaket er foreløpig ikke nevnt i rapportering til kommunestyret. Tidligere reserve til støttetiltak er redusert med 192 000. Det er lagt inn økning i refusjon til annen kommune for bruk av privat barnehageplass for barn folkeregistrert i Trysil. Etter to forskriftsendringer sommeren 2015 om moderasjonsordninger for husholdninger med lav inntekt og 20 timers gratis kjernetid for 4-og 5 åringer fra familier med lav inntekt, så er dette samlet budsjettert som en kostnad for barnehagene. For ramme 240 er det en tapt inntekt i foreldrebetaling i kommunale barnehager og bidrar til økt kommunalt tilskudd til private barnehager for deres tapte inntekter pga søskenmoderasjon, gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling, i tillegg til refusjon av lønn pga spes.ped/styrkingstiltak i private barnehager. Ordningene skal i prinsippet kompenseres ved økt rammetilskudd til kommunen. Side 11 Budsjett 2016 – Trysil kommune Grunnlagsendringer sektor 3 – Helse og Omsorg sektoren Hovedposter - 3* 10 11 13 14 15 16 17 18 19 Art 10 11 13 14 16 17 Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i eg.prod Kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i eg.prod Overføringer (tilskudd m.m.) Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum inntekter Regnskap 2014 217 284 513 21 004 382 8 542 017 14 555 731 545 298 261 931 941 -15 071 243 -68 783 397 -96 620 -890 260 -84 841 520 Regnskap Budsjett 2015 Justert 2015 Budsjett 2015 191 209 994 222 214 000 222 335 000 14 960 383 19 515 000 19 216 000 6 964 368 8 794 000 10 117 000 11 792 568 12 708 000 13 899 000 122 675 4 000 4 000 225 049 987 263 235 000 265 571 000 -11 063 903 -14 311 000 -14 311 000 -27 865 444 -53 246 000 -59 172 000 -378 580 -44 300 -91 000 -91 000 -39 352 227 -67 648 000 -73 574 000 Sum netto 177 090 422 185 697 760 Art 010 191 997 000 Kommentarer Se kommentarer under hovedpost lønn nedenfor. Videreføring av regnskap for 2015 som inkluderer budsjettpost vikarbyrå på kr. 500 000,ved Trysil sykehjem Framskriving av regnskap for 2015 Oppjustering av bidragskonto kr 2 400 000,- i fortsettelse av regnskapstall 2015 samt antatt prisvekst, økning i aktivitet, brukere og økning i bosetting av flyktninger. Dette sees i sammenheng med mindre forbruk på konto kvalifiseringsprogram. Videreføring av dagens aktivitet. Budsjettering av sykelønnsrefusjoner på kr. 5 300 000,- , samt økning av tilskudd på særskilt ressurskrevende tjenester på kr. 1 265 000,-. Regnskap 2014 Hovedposter lønn - 3* 010 020 030 040 050 075 080 089 090 099 160 171 195 587 000 Forslag til Grunnlagsendring budsjett 2016 226 824 000 4 610 000 21 184 000 1 669 000 9 063 000 269 000 15 104 000 2 396 000 4 000 272 179 000 8 944 000 -14 086 000 225 000 -59 214 000 -5 968 000 -217 000 -126 000 -73 517 000 -5 869 000 198 662 000 3 075 000 Fastlønn Lønn til vikarer Lønn til ekstrahjelp Overtidslønn Annen lønn og trekkpliktig godtgjørelser Lønn renhold Godgjørelse folkevalgte Trekk og oppgavepliktig, men ikke avgiftspliktig lønn Pensjonsinnskudd trekkpliktige forsikringsordning Arbeidsgiveravgift Oppgavepliktige godgjørelser m.m. Sykelønnsrefusjon Sum Hovedpost Lønn 137 667 714 16 008 504 2 938 544 4 446 223 7 395 535 3 300 1 981 263 25 282 447 19 911 832 1 649 150 -8 759 839 208 524 674 Regnskap Justert 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2015 121 384 509 14 162 758 2 597 091 4 096 509 7 679 636 6 680 2 403 064 19 908 443 17 422 057 1 549 247 -8 102 375 183 107 619 146 601 000 11 513 000 2 679 000 1 634 000 8 275 000 5 000 920 000 27 649 000 21 049 000 1 889 000 -2 702 000 219 512 000 147 495 000 10 792 000 2 479 000 1 834 000 8 310 000 5 000 920 000 27 722 000 20 889 000 1 889 000 -2 702 000 219 633 000 Forslag til budsjett 2016 Grunnlagsendring 157 610 000 8 027 000 2 903 000 1 693 000 8 504 000 10 000 1 020 000 23 926 000 21 341 000 1 790 000 -8 002 000 218 822 000 11 009 000 -3 486 000 224 000 59 000 229 000 5 000 100 000 -3 723 000 292 000 -99 000 -5 300 000 -811 000 Kommentarer Bortsett fra lønnsoppgjøret forklares økningen på følgende måte: Differanse 2015 -2016 (25,89 årsverk) 1.0 Årsverk bevilget av Kommunestyret i løpet av 2015 Ansvar 3102 3104 3303 Tiltak KAD – etablering 2016. KS vedtak av 20.11.2012 Avdelingsleder langtidsavdeling. KS vedtak av 16.06.2015 Helsestasjonen mht økt bosetting av flyktninger. KS Side 12 Årsverk 3,3 Kommentar Økt rammeoverføring 1,0 0,2 Finansieres gjennom integreringstilskudd Budsjett 2016 – Trysil kommune 3304 3304 3308 3403 vedtak av 16.06.2015 Barnevern. KS vedtak av 22.09.2015 Barnevern – Interkommunalt samarbeid. KS vedtak av 16.06.2015 EM – økt bosetting. KS vedtak av 16.06.2015 Økt bemanning – Villa Sole. KS vedtak av 16.06.2015 SUM 0,25 1,8 Refunderes av Engerdal kommune 1,0 Finansieres gjennom statlige refusjoner 1,0 8,55 2.0 Årsverk overført fra andre sektorer Ansvar 3201 3500 Tiltak Årsverk Overført 0,15 avlastningsressurser fra skolesektoren Flyktningekoordinator 1,0 fra sentraladministrasjonen SUM Kommentarer Det foreligger en stillingsøkning på 0,2 årsverk før stillingen ble overført HOS sektoren 1,15 3.0 Reduserte årsverk Ansvar 3204 Tiltak Nedbemanning Hagebæk Årsverk 1,1 SUM Kommentarer Knyttet til opphør av tjenester 1,1 4.0 Økte årsverk jf. AML§ 14-9 Ansvar 3103 3201 3401 3402 3403 Tiltak 3. Avd/TS Bergetunet HJ01 HJ02 HJ03 Årsverk 0,45 1,85 1,75 5,14 3,65 SUM 12,84 Side 13 Kommentarer Stillingene er finansiert gjennom inntekts budsjettering av sykelønns refusjoner, samt redusert vikarbudsjetter. Stillingene skal dekke opp et reelt vikarbehov innenfor vedtatte økonomiske rammer jf. KS – vedtak 21.06.2011. Budsjett 2016 – Trysil kommune 5.0 Andre økte årsverk Ansvar 3001 Tiltak BPA Årsverk 0,35 3105 Skjerming av beboer 4,10 SUM 020 030 040 050 089 090 099 160 171 Kommentarer Ved tildeling av BPA har det ikke vært tradisjon for politisk behandling av stillinger. Overgang fra midlertidig situasjon , se egen kommentar. 4,45 Lønn til vikarer er redusert med kr 3 486 000,- for å finansiere stillingsøkninger etter AML§14.9 i henhold til KS vedtak av 11.06.2011. Budsjettet for 2016 er redusert på utgifter til ferievikarer og sykevikar i arbeidsgiverperioden. Lønn til ekstrahjelp er økt med kr. 224 000,- og tar utgangspunkt i framskrevne tall på dagens aktivitet. Lønn er økt med kr. 229 000,- .Kr 85 000,- er forskjøvet arbeidstid i henhold til dagens aktivitet. Utgifter til besøkshjem var ikke budsjettert i 2015 og er budsjettert med kr. 100 000,- . Resterende er økning på omsorgslønn ut i fra dagens aktivitet. Er økt med kr. 100 000,- i barnevernet med bakgrunn i framskrevet aktivitet. Pensjonsinnskudd er redusert med kr. 3 723 000,- på grunn av redusert prosentsats. Arbeidsgiveravgift er økt med kr. 292 000,- som følge av økninger på andre lønnsposter som beskrevet over. Er redusert med kr 99 000,- på utgifter til kjøring med privatbil i hjemmetjenestens eldreomsorg Det er budsjettert med en inntekstsøkning på kr. 5 300 000,- til finansiering av stillingsøkninger etter AML§ 14.9 , jfr KS vedtak av 11.06.2011. Utfyllende kommentarer til enkelte hovedpunkter: Arbeidsmiljølovens § 14.9 – midlertidige ansettelser Stillingsøkningene er rettighetsbaserte og Kommunestyret vedtok i forbindelse med prosjekt uønsket deltid i juni 2011 at deltidsansattes rettigheter skulle ivaretas. Vedtak i Kommunestyret - 21.06.2011: 1. Rådmann får fullmakt til å gjennomføre et prosjekt som reduserer uønsket deltid basert på hovedkonklusjonen i Prosjektet økning av deltidsstillinger opptil minimum 50 % i pleie- og omsorgstjenesten i Trysil kommune. 2. Økningen av deltidsstillinger opptil minimum 50 % skal skje i hovedsak innenfor vedtatte økonomiske rammer. 3. Hvis gjennomføringen vil medføre økte kostnader legges det fram en egen sak til politisk behandling. 4. Prosjektet skal ha en tidsramme på 2 år fra 01.09.2011 til 01.09.2013. 5. Prosjektet gjennomføres ved at virksomhetslederne finner ressurser til gjennomføring innfor egen rammer. 6. Det legges fram en milepælsplan i prosjektet som ivaretar statusrapporter til Drifts- og forvaltningsutvalget hvert halvår. Side 14 Budsjett 2016 – Trysil kommune 7. Innen utgangen av 2013 skal 50 % av alle deltidsstillinger under 50 % i pleie og omsorg være fjernet. 8. Før iverksettelse av tiltak gjennomføres det en kartlegging av deltidsansattes arbeidsforhold i Trysil kommune. Har deltidsansatte dekket et vikarbehov før av, tilbys ansatte stillingsutvidelse ut ifra en gjennomsnittsberegning de siste fire årene. I sykehjemmet ble disse rettighetene ivaretatt gjennom etablering av vikarpool i en revidert bemanningsplan, finansiert i rammen ved å budsjettere med inntekter fra sykelønnsrefusjoner. I hjemmetjenestens avdelinger er mange av kravene de siste årene organisert inn i vakante stillinger. Resterende stillingsøkninger er nå i budsjett 2016 finansiert gjennom budsjettreduksjon på ferievikar, vikar i arbeidsgiverperioden, samt budsjettering av sykelønnsrefusjoner. Stillingsøkning ved Borgtun (ansvar 3105) I løpet av 2015 har avdeling Borgtun på Trysil sykehjem hatt en svært krevende pleiesituasjon knyttet til en pasient. Det er vurdert ulike alternative tiltak uten at det er funnet optimale løsninger. Alderspsykiatrisk avdeling i Sykehuset Innlandet har vært involvert i pasientsituasjonen hele 2015. Konklusjonen fra alle utredninger innebærer å skape forutsigbare miljøer rundt pasienten med nødvendig personell. Dette innebærer at ett personale er knyttet til pasienten gjennom hele døgnet. Totalt innebærer dette 5, 4 årsverk i en turnus som skal benyttes overfor denne pasienten alene. Det er arbeidet med ulike løsninger for å dekke opp dette behovet og det har vist seg mulig å dekke 1,3 årsverk i grunnbemanningen på avdelingen. Resterende 4,1 årsverk er lagt inn som grunnlagsendring i rammen. Grunnlagsendringer sektor 4 – Forvaltning og teknisk drift Det er i grunnlagsendringene tatt høyde for lønns- og prisvekst. Det er lagt inn et realistisk budsjett på vegavdelingen. Dette medfører en grunnlagsendring ca kr 900 000 i økte utgifter. Prisveksten bidrar også til økte gebyrinntekter. Selvkostområdene (plan, bygg, oppmåling, vann og avløp) har også store endringer. Forventet rente i 2016 er lavere enn budsjettert rente i 2015. Renteutgiftene i budsjettskjema 1A er redusert fra 2015 til 2016. Dette vil også gi utslag i de kalkulatoriske rentene på selvkostområdene, noe som igjen gjør at nettoutgiftene på selvkostområdene også må reduseres. I tillegg ligger det inne et for høyt avskrivningsgrunnlag i budsjett 2015 og som er korrigert i grunnlaget for budsjett 2016. Sum endringer i kapitalutgiftene er 4,6 MNOK fra 2015 til 2016. Selvkostkalkylene for 2016 er med som vedlegg 3 i budsjettdokumentet. Side 15 Budsjett 2016 – Trysil kommune 3.2 Økonomisk oversikt drift – før tiltak er innarbeidet ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014 -18 995 000 -61 853 000 -94 194 000 -237 031 000 -16 584 000 -8 662 000 -134 600 000 -26 500 000 -1 600 000 -600 019 000 -18 595 000 -62 011 000 -68 302 000 -233 487 000 -10 128 000 -10 112 000 -128 915 000 -24 480 000 -1 600 000 -557 630 000 -20 323 894 -64 891 374 -96 025 807 -239 372 124 -13 463 190 -11 174 737 -123 487 206 -24 464 648 -1 709 170 -594 912 150 330 866 000 85 947 000 86 436 000 36 510 000 47 360 000 32 686 000 -15 232 000 604 573 000 306 825 000 83 122 000 70 934 000 42 630 000 29 825 000 26 849 000 -148 000 560 037 000 303 125 294 84 118 840 75 845 965 41 540 999 42 216 705 26 851 247 -5 909 680 567 789 370 4 554 000 2 407 000 -27 122 780 Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter -6 182 000 -6 182 000 -6 064 000 -6 064 000 -7 120 654 -82 966 -7 203 620 Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter 13 055 000 24 200 000 4 000 37 259 000 15 500 000 23 150 000 4 000 38 654 000 16 528 626 20 746 682 166 891 37 442 199 31 077 000 -32 686 000 32 590 000 -26 849 000 30 238 579 -26 851 247 2 945 000 8 148 000 -23 735 448 -5 617 000 -2 140 000 -7 757 000 -5 491 000 -6 095 000 -11 586 000 -12 602 783 -2 331 492 -4 402 251 -19 336 526 1 202 000 3 049 000 4 251 000 810 000 2 628 000 3 438 000 11 740 25 097 234 5 734 418 30 843 392 -561 000 0 -12 228 582 Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter komm tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner: Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/ mindreforbruk Før tiltak innarbeides er netto driftsresultat for 2016 negativt med 2,9 MNOK, men budsjettet har 0,4 MNOK i positivt resultat (mindreforbruk). Fylkesmanns norm på hva som er sunn kommuneøkonomi og kommuneplanens delmål om 3 % netto driftsresultat er ikke ivaretatt. Avviket i forhold til dette er på hele 17,6 MNOK. Side 16 Budsjett 2016 – Trysil kommune 4. Tiltak i budsjett Tiltakene i kapittel fire er tiltak som kan prioriteres og vedtas i forhold til når de skal gjennomføres. Beskrivelsen av tiltakene skal vise hensikten og konsekvensene, i tillegg vise hvilke mål og delmål i kommuneplanens de bygger oppunder. Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplan. Dette kravet vil påvirke prioritering og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i planperioden er en politisk prioritering. Det er lite som tyder på at kommunen vil få mere ressurser til disposisjon i årene som kommer. Kommunen har store økonomiske utfordringer framover. Utfordringen blir derfor å prioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til økonomistyring, omstillingsevne og kompetanseutvikling vil bli ytterligere skjerpet. Dette vil kreve stor innsats både fra den politisk og administrativ ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen. For å komme i budsjettbalanse er det utarbeidet ei liste over tiltak som må gjennomføres. Tiltakene i budsjettdokumentet er mange og gir kommunen et økonomisk resultat som i realiteten kun er i balanse. Det ingen stor reserver/buffere til uforutsette hendelser. Arbeidet med økonomiplan er krevende ettersom kommuneøkonomien er svært anstrengt. Avvik mellom disponible økonomiske rammer og aktivitetsnivå er stort. Det er svært krevende å utarbeide nok tiltak til å komme i økonomisk balanse. Alle tiltak skal være realistiske og konsekvensutredet. 4.1 Prioriterte nye tiltak Det er alltid behov for å endre aktivitet og rammer for bevilgning. Årsaken kan ligge i faglige behov, politiske føringer eller andre føringer fra andre myndighetskrav som ikke er meldt inn som grunnlagsendringer. Listen nedenfor viser de tiltak som medfører ny aktivitet i planperioden, noen medfører engangsutgifter i 2016 og andre har økonomisk effekt i hele planperioden. Nr. 1 Delmål i Forslag til nye tiltak kom.plan 5.12 2 5.4 3 5.12 4 5.6 5 5.6 6 7 Sektor/ ramme 2016 2017 2018 2019 100 141 141 281 281 281 281 281 281 2 200 200 200 200 210 200 200 200 200 240 0 0 0 0 Helse og omsorg 100 % saksbehandler sosialtjenesten i NAV kommune fra 01.05.2016 30 % ergoterapeut og 40 % fysioterapeut i hjemmetjenestens eldreomsorg 3 350 820 400 1 020 600 1 020 600 1 020 600 340 420 420 420 420 Forvaltning og Teknisk drift Jurist – 100% stilling (01.04) og sidemannskontroll Driftsoperatør vann/avløp Sum nye tiltak 4 400 550 550 660 660 660 660 660 660 601 0 1 711 0 2 161 0 2 161 0 2 161 Sentraladministrasjon Økt stilling personal, konsulent KF kvalitet 50 % stilling Oppvekst og Kultur Grunnskolene Innkjøp klassesett PCer Trysil ungdomsskole Barnehagene To faste vikarstillinger i barnehagene Side 17 Budsjett 2016 – Trysil kommune Kommentarer: 1. Økt stilling personal, konsulent 50 % stilling Trysil kommune, lønn- og personal har et stort utviklingsarbeid med elektroniske løsninger innen lønnog personal (Visma HRM) og innen oppbygging av et kvalitetssystem (KF- kvalitet) for hele Trysil kommune. Det er startet et arbeid med KF kvalitet innen Helse, miljø og sikkerhet. Kvalitetssystemet skal bygges ut til å dekke alle tjenesteområder innen Trysil. Lønn- og personal skal koordinere og følge opp hele dette store området. Det samme gjelder Visma HRM for at det skal være et verktøy til nytte for hele Trysil kommune. KF kvalitet ble kjøpt inn for å være et kvalitetssystem for hele Trysil kommune. Oppfølging av KF kvalitet krever både opplæring, oppfølging og kvalitetssikring for at det skal være funksjonelt. For å kunne gjennomføre dette, er det behov for en 0,5 % stilling ved Lønns- og personalkontoret. Lønn – og personalavdelingen har 3 årsverk innen fagområdet personal inklusive 0,5 HMS – konsulent, IA/sykefravær og leder for avdelingen. 2. Innkjøp klassesett PCer Trysil ungdomsskole Innkjøp 1-2 klassesett pc-er. Dette vil avlaste datarom der kapasiteten nå er sprengt. Samtidig må det monteres flere aksesspunkt slik at flere elever kan være på nett samtidig. Pr i dag kan kun to klasser være på nett, noe som f.eks kan gi problemer under eksamensgjennomføring dersom alle klasser på ett trinn har eksamen samtidig. Dette tiltaket vil også frigjøre dagens datarom til annen undervisning. Rommet er stort nok til å huse ei større klasse, i kabalen med å gå fra tre til to klasser på 9. trinn. 3. To faste vikarstillinger i barnehagene Ved enkelte barnehager er bemanningssituasjonen svært sårbar ved fravær og det må settes inn vikar raskt. Det kan være en utfordring å få tak i vikar på kort varsel, og styrer i barnehager bruker mye tid for å skaffe vikarer og administrere rundt dette. 1/3 av bemanningen i barnehagene er pedagogisk leder. Barnehageloven stiller krav til pedagogisk bemanning i barnehagene ved en bemanningsnorm. Ut over dette er det også et behov om flere pedagoger for å ivareta krav til barnehagens innhold og kvalitet. I prosess med ny barnehagelov og rammeplan så er det signaler om at det skal mer formell kompetanse inn i barnehagene. Stillingen barnehagelærer stiller krav om høgskoleutdanning. Trysil har ingen slike stillinger i dag, men ser at det kan være hensiktsmessig å innføre denne stillingskategorien i tillegg til stillinger som pedagogisk leder. Tiltaket innebærer 2 årsverk som barnehagelærer med 10 års ansiennitet, inkl.sosiale utgifter. Tiltaket om fast vikar i barnehagene kan settes rimeligere ved f.eks. å erstatte en eller begge årsverkene med fagarbeider, men for å være framtidsrettet og lettere ivareta krav om pedagogisk kompetanse foreslås å innføre stillinger som barnehagelærer. Tiltaket foreslås gjeldende fra 1.3.2016. Tiltaket finansieres seg selv gjennom reduksjon i vikarutgifter og sykelønnsrefusjoner. 4. 100 % saksbehandler sosialtjenesten i NAV kommune fra 01.05.2016 Behov for økning i bemanning ved Sosialtjenesten i NAV. Sosialtjenesten har pr. i dag 9,8 stillinger fordelt slik: 1 flyktningkonsulent 1 gjeldsrådgiver 0,8 % stilling, saksbehandler kvalifiseringsprogrammet 50 % og startlån, gjeld og forvaltning 30 % 1 Ruskonsulent 1 miljøarbeider i rusteam 1 mottakskonsulent 1 saksbehandler som har førstegang samtaler og saksbehandling 1 saksbehandler med hovedansvar ungdom 1 saksbehandler med hovedansvar flyktninger 1 leder med saksbehandlingsoppgaver i tillegg til lederoppgaver Stillinger ved sosialtjenesten har blitt redusert med en 50 % stilling innen kvalifiseringsprogrammet og 50 % lederstilling i løpet av de siste år på tross av økning i utfordringer og arbeidsmengde de siste årene. Fra gjennomsnittlig 79 brukere pr. måned i 2012 har det økt til gjennomsnittlig 89 brukere pr. Side 18 Budsjett 2016 – Trysil kommune mnd i 2015. Tallet gjelder registrerte brukere. Det kommer ikke her frem det totale antallet personer da ektefeller, samboere og barn ikke er med i tellingen. Men det viser likevel at det ikke er noen dramatisk økning i antallet sosialhjelpsmottakere i løpet av de siste 4 år. Ungdomsgruppa 18-25 år Vi ser en økning i antallet unge som søker sosialhjelp, pr. augus-15 er det 30 ungdommer som søker. Dette er en gruppe som vi har særlig fokus på ved NAV da det er viktig å sette inn oppfølging raskt for om mulig å få ungdom til å fullføre skolen og hindre «drop-out». Det er mange unge som har sammensatt problematikk med psykiske problemer og rus. Det siste året har en saksbehandlerstilling ved kontoret gått med til å følge disse ungdommene tett. Det er gjennomført 2 FROG kurs i samarbeid med TEPAS. Kurset skal hjelpe ungdommene til å finne motivasjon til skole, jobb eller annen aktivitet. Kursene kan vise til gode resultater. Oppfølging av ungdom har tidligere tatt en 50 % stilling mens det nå er nødvendig å bruke en 100 % ressurs på ungdomsgruppen. Gjeld-forvaltning-startlån-bostøtte Det er en økning i antall gjeldssaker. Sakene er ofte alvorligere, mer omfattende og arbeidskrevende enn tidligere da det er flere personer enn tidligere som står i fare for å miste bolig. 50 % stilling som er tiltenkt kvalifiseringsprogrammet er i de to siste år brukt til å forberede gjeldssaker, frivillig og tvungen forvaltning. I perioder er 30 % stilling til å arbeide med startlån, tilskudd og bostøtte for lite da det er stor pågang med lånesøknader i begynnelsen av året. Tidligere har 50 % av denne stillingen avlastet saksbehandlere med saksbehandling på sosialhjelp. 2-3 år tilbake i tid deltok også gjeldsrådgiver med saksbehandling på sosialhjelp. Dette finnes det ikke muligheter for nå da gjeldssaker er mer krevende enn tidligere. Det er ca. 20 personer som er på frivillig forvaltning ved Sosialtjenesten men behovet er større. Gjennom å forvalte brukerens økonomi i en periode og ha tid til oppfølging på dette området reduseres utbetalinger på sosialhjelp. Flyktninger Ettersom det er en økning i antall flyktninger som skal bosettes i kommunen er det behov for økt saksbehandler ressurs på dette området. Flyktninggruppen er en utfordrende og tidskrevende brukergruppe å arbeide med da disse står langt utenfor arbeidslivet. Det er mye individuell oppfølging på mange områder både når det gjelder barn, aktiviteter, kurs, skole og arbeid. Hovedtyngden av oppfølging og saksbehandling ligger hos en saksbehandler. Det er nødvendig å sette inne en saksbehandler i tillegg med oppfølging av flyktninger for om mulig å oppnå bedre resultater med flere i arbeid og færre på stønad. Mottakskonsulent Kanalstrategien til NAV er at flere skal bruke nettbaserte løsninger og langt færre brukere skal innom dørene på NAV. Kontoret har stengt 2 formiddager i uken og det er ønskelig fra den statlige siden av NAV at det i tillegg skal stenges helt 1 dag. Utviklingen går i retning av at det er flest kommunale brukere innom NAV kontoret. Dette gjør at det er stort påtrykk i åpningstiden selv om kundesenteret til NAV avlaster også kommunale henvendelser i større grad enn tidligere. Mottakskonsulent avhjelper med skriving av vedtak når mottaket er stengt. Det er likevel lite hensiktsmessig at mottakskonsulent skal arbeide med oppfølging av brukere da det er en dårlig kombinasjon å sitte tilgjengelig for brukere du er saksbehandler for. Leder Lederstillingen innehar saksbehandlingsansvar. I og med at leder skal være oppdatert på begge sider av NAV (kommunalt og statlig), møter, utvikling av tjenesten og annet blir det for lite tid til å drive oppfølging av brukere. Med bakgrunn i ovennevnte problematikk ved sosialtjenesten og behov også meldt i 2013 har Sosialtjenesten i NAV behov for en 100 % saksbehandler stilling i tillegg. Dette for å kunne ivareta rettighetene til brukerne på NAV og yte forsvarlige tjenester. Det trengs en tettere oppfølging av Side 19 Budsjett 2016 – Trysil kommune bruker for å få brukere over i arbeid, aktivitet eller på en rett varig stønad. Fra høsten 2015 er det et lovfestet krav om aktivitet for alle brukere. Dette er ressurskrevende. Erfaringer viser at mer tid til oppfølging vil gi positivt utsalg på sosialbudsjettet. Tiltak Det opprettes en ny 100 % saksbehandlerstilling i sosialtjenesten fra 01.05.2016 5. 30 % ergoterapeut og 40 % fysioterapeut i hjemmetjenestens eldreomsorg Hjemmetjenesten arbeider fortsatt i prosjektfase med innføring av hverdagsrehabilitering. Arbeidet er etablert som et prosjekt hvor man har fått statlige midler til prosjektledelse. Man er nå godt i gang i alle tre avdelingene og så langt er det fattet vedtak på hverdagsrehabilitering til ca 25 brukere. Erfaringen i vår kommune så langt viser gode resultater. 16% (3 brukere) er uten tjenester 68% (12 brukere) har mindre tjeneste hvor av 42% mye mindre og 26% litt mindre 16% (3 brukere) har like mye Ingen har mer tjenester enn ved oppstart av HR Målet vårt er 40 % uten tjenester og 30 % med mindre tjeneste. Resultatet vårt så langt er 16 % uten og 68 % med mindre tjenester. En annen effekt er at man har sett at det er trukket noen søknader om Korttidsavdeling/Rehabopphold i sykehjemmet, samt søknader om trygghetsalarmer. Hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering er bygget på en tanke om tverrfaglighet mellom ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere hvor brukerens egne mål er det aller viktigste. I løpet av høsten 2015 vil alle fast ansatte i hjemmetjenesten (gjennom ordinær økonomisk ramme) få grunnleggende opplæring (tre kurs à 2 timer) i hverdagsmestring som tankesett for å bidra til at flest mulig av hjemmetjenestens brukere opplever mestring og aktiv alderdom i henhold til sentrale føringer. I Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015 – 2020 er et av hovedmålene å legge til rette for at mennesker kan leve meningsfulle liv selv om de har alvorlige lidelser og sykdommer. Det er et mål å styrke brukernes muligheter for opprettholdelse av funksjonsnivå så lenge som mulig. Hverdagsrehabilitering kan være et av flere tiltak for å bidra til bedre helse og aktiv alderdom. Hverdagsrehabilitering blir viktig for utvikling av nye og forebyggende tjenester. I Meld. St 29 (2012 – 2013) Morgendagens omsorg står følgende: «Det er et mål både for den enkelte og samfunnet å utnytte de ressurser, evner og muligheter brukerne selv har for å mestre hverdagen. Derfor må tidlig habilitering og rehabilitering være en naturlig og sentral del av all omsorg og pleie. Hverdagsrehabilitering er et eksempel på at tidlig innsats og rehabilitering i omsorgstjenestene bidrar til økt livskvalitet og bedre funksjonsnivå hos brukerne.» I de fleste kommuner som arbeider med hverdagsrehabilitering er hjemmetjenesten styrket med ergo/fysioterapikompetanse og erfaring fra andre kommuner som har lykkes i sitt arbeid med hverdagsrehabilitering er at hjemmetjenesten må styrkes med ergo/fysioterapikompetanse uten at det går på bekostning av dagens omsorgspersonell. I prosjektperioden har man knyttet til seg 50 % ergoterapeut og fra 01.09.2014 20 % fysioterapeut. Man har i løpet av prosjektperioden erfart at både fysio og ergoterapikompetanse er en av de viktigste suksessfaktorene for å lykkes med hverdagsrehabilitering. I en travel hverdag er det enkelt å bli «spist opp» av ordinære pleieoppgaver og vanskelig å holde fokuset på hverdagsrehabilitering uten at noen har et dedikert ansvar for veiledning og utarbeiding av tiltaksplaner i tråd med nasjonale føringer og brukernes egne målsettinger. Erfaringer så langt i Trysil kommunes prosjektperiode er at der blir nødvendig å knytte til seg denne kompetansen. Det foreslås 40 % stilling som fysioterapeut og 30 % Side 20 Budsjett 2016 – Trysil kommune stilling som ergoterapeut som arbeider på dagtid på tvers av avdelingene og med hovedfokus på veiledning og utøving av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Disse stillingsprosentene er kombinerbare med allerede eksisterende deltidstillinger. Det opprettes 30% fast ergoterapeutstilling og 40 % fast fysioterapeutstilling i hjemmetjenestens eldreomsorg fra 01.01.2016. Tiltaket vil ha en årlig lønnskostnad på kr. 420 000,- inkl. sosiale utgifter. 6. Jurist – 100 % stilling (01.04) og sidemannskontroll Trysil kommune har i en periode hatt en juriststilling. Denne funksjonen var til svært stor hjelp i både plan- og byggesaksbehandlingen, og i behandlingen av klagesaker. I tillegg hadde juristen en viktig rolle som saksbehandler i større forurensningssaker. Grunnet kapasitetsmangel har disse sakene dessverre ikke blitt fulgt opp i ettertid. Siden 2012 har denne stillingen først vært ubesatt og siden blitt trukket inn. Ved sektor for forvaltning og teknisk drift bruker både kommunalsjef og avdelingsledere, og til en viss grad også enkelte saksbehandlere stadig mer tid på juridiske vurderinger, som en i utgangspunktet ikke har spesialkompetanse på. Dette beslaglegger mye tid i sektoren. Frigjøring av tid kan brukes til sidemannskontroll i byggesaksbehandlingen og en styrking av byggesakstilsynet, herunder inspeksjonstilsyn. Frigjøring av tid vil ikke være nok til å dekke ressursbehovet som rapporten Systemgjennomgang av plan- og byggesaksprosesser i Trysil kommune avdekket og som kommunestyret sluttet seg til i møte 16. juni 2016, men å opprette stilling som jurist vil avhjelpe noe av denne situasjonen. Ved plan, bygg og miljøavdelingen møter en et publikum som stadig utfordrer både planverket og vedtatte bestemmelser og forskrifter, ofte med juridisk bistand. For å sikre både innbyggernes og andres rettigheter på en riktig måte, og styrke kvaliteten på vår saksbehandling foreslår rådmannen derfor at det på nytt opprettes en stilling som jurist, inntil videre plassert ved plan-, bygg- og miljøavdelingen. 7. Driftsoperatør vann/avløp I forbedringsprosjekt 2016 vises til behov for ny stilling som driftsoperatør ved fagområdet vann og avløp. Kapasiteten på driftspersonell må økes, både for å ivareta driftsoppgaver på et ledningsnett som er lengre enn tidligere og for å ivareta vedlikehold og driftssikkerhet på anlegg og utstyr som tilligger avdelingen. Stillingen finansieres i sin helhet av gebyrer innen selvkostområdet vann og avløp. Side 21 Budsjett 2016 – Trysil kommune 4.2 Ikke prioriterte nye tiltak Det er alltid ønsker og/eller behov for å endre aktivitet og rammer for bevilgning. Årsaken kan ligge i faglige ønsker /behov, politiske føringer eller andre føringer fra andre myndighetskrav som ikke er meldt inn som grunnlagsendringer. Listen nedenfor viser de tiltak som ikke er prioritert og som medfører ny aktivitet i planperioden, noen medfører engangsutgifter i 2016 og andre har økonomisk effekt i hele planperioden. Delmål i Nr. kom.plan Forslag til nye tiltak (ikke prioriterte) Sentraladministrasjon 1 2 3 4 5.8 5.8 5.8 5.8 Samarbeid kommune- skole – næringsliv Campus Trysil – varig drift og videre utvikling Møteplasser for næringslivet Entreprenørskap Oppvekst og Kultur 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 19 20 21 22 24 2017 2018 2019 1 525 525 525 525 100 100 100 100 100 150 75 200 100 150 75 200 100 150 75 200 100 150 75 200 1 086 1 026 986 986 150 310 50 300 310 50 300 310 50 300 310 50 50 50 50 50 210 210 210 221 150 221 35 70 70 70 221 221 40 15 15 15 15 221 221 30 74 74 74 74 221 25 221 117 117 117 117 221 40 40 3 Avdelingslederstilling i 100 % i hjemmetjenesten eldreomsorg fra 01.06.2016 Del finansiering av 100 % psykologstilling Stillings økning i helsestasjonen – 50 % stilling som helsesøster fra 01.05.2016 POSOM vaktberedskap 80 % merkantil stilling Forvaltning og Teknisk drift 23 2016 2 Grunnskolene Styrket bemanning PPT Klassesett I-pads Innbygda skole Kompetanseutviklingstiltak i grunnskolen Barnehagene Kompetansemidler til barnehagene Kultur og kulturskolen Forprosjekt renovering av kulturhuset Hagelund Biblioteket-bygdas hjerte (debatt-, møteplass og kultur i Moren-salen) Revisjon av plan for idrett og fysisk aktivitet Sommerjobb for ungdommer: prosjekt Gatemusikanter Pilgrimsleden – bru over Grøna Kulturmidler, økning tilskudd lag og foreninger Korps i skolen – korpsundervisning til alle 3.klassinger. Styrking av slagverk på kulturskolen/samspill i grunnskolen Kulturminneplan Helse og omsorg 18 Sektor/ ramme Økt tilsyn og sidemannskontroll – 40 % stilling Merkantil stilling Eiendomsavdelingen Sum nye tiltak (ikke prioriterte) Side 22 1 590 2 170 2 170 2 170 340 435 745 745 745 330 330 400 125 500 295 500 295 500 295 300 300 150 480 150 480 150 480 150 480 4 170 230 230 230 400 170 230 230 230 600 275 330 3 371 3 951 3 911 3 911 Budsjett 2016 – Trysil kommune Kommentarer: 1. Samarbeid kommune, skole og næringsliv I kommunens næringsplan for 2015 – 2020 og Reislivsstrategien for Trysil 2012 – 2020 er dette et av tiltakene og det er fire fokusområder: - Næringslivets dag i skolen - Utdannings- og yrkesmesse/Åpen skole - Rådgivernettverk - Jobbmesse for sesongansatte 2. Campus Trysil – varig drift og videreutvikle I kommunens næringsplan for 2015 – 2020 og Reislivsstrategien for Trysil 2012 – 2020 er dette et av tiltakene. 3. Møteplasser for næringslivet I kommunens næringsplan for 2015 – 2020 og Reislivsstrategien for Trysil 2012 – 2020 er dette et av tiltakene. 4. Entreprenørskap I kommunens næringsplan for 2015 – 2020 og Reislivsstrategien for Trysil 2012 – 2020 er dette et av tiltakene og det er fire fokusområder: - Arena for etablerere, innovasjon og utvikling - Fadderordning - Flere elev og ungdomsbedrifter - Synliggjøre nye bedrifter 5. Styrket bemanning PPT PPT ønsker å styrkes med en 50 % stilling som kan øremerkes til systemrettet arbeid i skolene. I tillegg til å arbeide med gode læringsmiljøer, som er forebyggende antimobbearbeid i tillegg til å være en viktig faktor for økt læringsutbytte, kan stillingen brukes til å støtte opp om aktivt antimobbearbeid og tiltaksutforming når det fattes vedtak etter § 9 a i opplæringsloven. Det er en fordel at denne fagpersonen har høy pedagogisk kompetanse, samt god kjennskap til opplæringsloven. PPT har allerede kompetansen i hus og ønsker å bevare denne kompetansen neste skoleår. Fagpersonen er inneværende år ansatt som vikar i en 100 % rådgiverstilling, vi ser et behov for å bevare denne kompetansen videre når rådgiver i permisjon kommer tilbake i 50 % stilling fra høsten 2016. I og med at PPT er interkommunal vil utgiftene til denne stillingen fordeles mellom Trysil kommune, Engerdal kommune og Hedmark fylkeskommune og på den måten bli en rimelig løsning for å ivareta et viktig satsningsområde. Forslaget er ikke drøftet med samarbeidspartnerne. 6. Klassesett I-pads Innbygda skole Klassesett med I-pad for å teste ut pedagogisk bruk av dette på de ulike trinnene på Innbygda skole. Dette krever investering i 30 I-pads, ladestasjon, vogn for å trille mellom klasserom, deksel som beskyttelse på hver enkelt I-pad, trådløst nettverk, opplæring av lærere. 7. Kompetanseutviklingstiltak i grunnskolen Trysil kommune har de siste to åra deltatt i den statlige satsningen omkring «Lærerløftet». Inneværende skoleår deltar fire lærere på skoleringen. Denne skoleringen av lærere fortsetter etter all sannsynlighet også i skoleåret 2016/17. Det er tatt høyde for at vi også neste år kan delta i ordningen med noen lærere i skolenes kursbudsjett. Forsking og studier av «best practice» har vist at skoler som viser best resultater over tid har etablert en systematisk kollektiv kompetanseutvikling. Dette danner også basis for den statlige satsningen omkring ungdomstrinn i utvikling, som Trysil ungdomsskole skal delta på fra skoleåret 2016/17. Det foreslås å sette av en fastårlig sum på kr. 50.000 for å etablere relevante tiltak innenfor skolebasert Side 23 Budsjett 2016 – Trysil kommune kompetanseutvikling, som utvikles i tett dialog med skolene og de ansatte. I første omgang vil disse midlene bli benyttet på barnetrinnet siden ungdomstrinnet er med i satsningen «Ungdomstrinn i utvikling».. 8. Kompetansemidler til barnehagene Etter sentral satsing på nok barnehageplasser, er det nå kvalitet i barnehagene som prioriteres høyt. For gjennomføring av «Lek gir læring» søkes det om eksterne midler, i tillegg til at det dekkes av egne rammer. Det er behov for ny og oppdatert kompetanse/opplæring innen fagområdet. I budsjettet er det kurs/kompetansemidler som tilsvarer ca 1000,- pr årsverk. Kurspotten er ikke økt på mange år, til tross for at kursavgifter er økt betraktelig. 9. Forprosjekt renovering av kulturhuset Hagelund Kulturhuset Hagelund ble bygget og sto ferdig i 1959. Etter den tidas standarder var nok kulturhuset et flott og moderne bygg, med en storsal som rommet mange mennesker tatt i betraktning kommunens befolkningsantall. Salen er fortsatt i dag stor og rommer 422 sitteplasser, men fasilitetene som scenearealer, scenetepper, bommer og trekk, lagerplass, garderober, toalettfasiliteter, publikumsstoler og tribune, samt teknisk utstyr som lyd og lys er ikke lenger tilfredsstillende. Kulturkonferansen i Trysil den 3.oktober setter søkelys på dette, og ber brukerne av kulturhuset om å komme med innspill til ønsker og behov for framtidas kulturhus. Det er ønskelig at disse innspillene tas med inn i et forprosjekt som går gjennom året 2016, der det blir sett på behov for renovering og laget en plan for hvordan man kan modernisere kulturhuset til å møte dagens krav. Vi trenger bistand fra konsulenter innen bygg, arkitekt, tekniske løsninger, akustikk mm. Det kan også søkes tippemidler inntil 1,5 mill fra fylkeskommunen til utbygginger i kulturhuset Hagelund, og det må i så fall skrives en søknad med utførlige planer. Kostnadsberegnet til 150 000,10. Biblioteket-bygdas hjerte (debatt-, møteplass og kultur i Moren-salen) Ny bibliotekslov sier at bibliotekene skal i framtida være debatt- og møtearenaer. Trysil folkebibliotek ønsker å være i forkant av denne satsingen. Derfor ble det søkt og innvilget kr 240 000,- fra Nasjonalbiblioteket til prosjekt på Trysil folkebibliotekt fordelt på 2 år (aug. 2014 til aug. 2016), der målet er å gjøre biblioteket til en aktuell debatt- og møteplass i lokalsamfunnet = «Bygdas hjerte». Ved hjelp av disse midlene har det vært ansatt en prosjektleder i 10% som har gjennomført veldig mange arrangementer i Moren-salen. Eksempler er: forfatterkvelder, kunstutstillinger, politiske debatter, barnas julemarked, kulturskolekonserter mm. Prosjektet har vært vellykket og ført til at mange mennesker i alle aldersgrupper og målgrupper har besøkt biblioteket. Det har blitt skapt en ny møteplass og befolkningen har fått et mangfoldige lavterskel-tilbud. Dette tiltaket bør videreføres og inkluderes i den daglige driften av biblioteket. Arrangementer og debatter gjør seg ikke selv, og for å kunne sette aktuelle temaer på dagsorden er det nødvendig at biblioteket tar en slik rolle. Det koster 35 000,- å videreføre prosjektet i 2016 og gjøre det fast. Da benyttes 35 000,- til en 10% stilling fra august. Med denne stillingen vil man få mulighet til å søke eksterne midler til gjennomføring av arrangementer, slik at biblioteket kan tilby arrangementer med lav inngangspris eller gratis til Trysils befolkning. 11. Revisjon av plan for idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble skrevet og vedtatt i 2012, og det er nå på tide å revidere den. Planloven sier at kommunedelplaner skal revideres hvert 4.år. Denne planen er viktig for kommunen, siden den gir grunnlag for prioritering i tildelinger av spillemidlene som fylkeskommunen bevilger, og som idrettslag kan søke på. Aktuelle punkter som må ses på er f.eks. oppdatering av status av idrettsanlegg og anlegg til fysisk aktivitet, noen nye har kommet til og noen har blitt borte. Revidering av egne målsettinger, statlige målsettinger og hvilke tilskudds muligheter som finnes både statlig og fylkeskommunalt. Det bør vurderes om også skyteanlegg og skytterbaner bør være med i planen, siden idrettsfondets Side 24 Budsjett 2016 – Trysil kommune retningslinjer også har åpnet for at skytterlag kan søke om midler fra idrettsfondet. Revideringen av planen vil gi utgifter til annonsering, reiser, møtevirksomhet med lag og foreninger. Kommunen samarbeider med Idrettsrådet om å utarbeide planen. 12. Sommerjobb for ungdommer: prosjekt Gatemusikanter De to siste årene har det vært et unikt sommerjobbtilbud i Trysil for ungdommer som spiller et instrument: Gatemusikant på bygda. Dette har vært veldig vellykket, og er et samarbeid mellom kommunen v/kulturavdelingen og sykehjemmet og sentrumsforeningen. Formålet er at ungdommene skal ha en meningsfylt og kreativ sommerjobb, få brukt sitt musikktalent, får vist seg fram for publikum, skape mer liv på bygda i sommerturismen, og at de eldre på institusjoner skal få ukentlige besøk med små konserter. Kulturavdelingens andel har vært inntil kr 15 000,- som er tatt fra tilskudds kontoen til barn og unge. Sentrumsforeningen har betalt tilsvarende. For å videreføre Gatemusikantordningen trengs det kr 15 000,-, forutsatt at det ikke lenger skal tas fra tilskudd til barn og unge. 13. Pilgrimsleden – bru over Grøna Pilgrimsleden går gjennom kommunen vår, en flott vandringsvei helt fra Lutnæs i sør, forbi Plassen, Nybergsund, Innbygda, Jordet og til Eltdalen der den fortsetter inn i Rendalen og videre til Nidaros i Trondheim. Kommunen har ansvar for at veien er farbar, og det trengs årlig vedlikehold. Det er per i dag ingen bro over elva Grøna, ca 7 km nord for Lutnes, noe som gjør at Pilgrimsleden ikke kan vandres kontinuerlig. Det foreslås å sette av 30 000,- til arbeidet med ny bro i et forprosjekt, slik at men kan se på løsninger og samtidig søke finansieringsmuligheter for å bygge broa. 14. Kulturmidler, økning tilskudd lag og foreninger Kommunestyret vedtok ny Kulturplan i 2014 og et satsingsområde er at de kommunale tilskuddsordningene til kulturformål skal økes årlig minst i takt med konsumprisindeksen, og bør opp på et nivå med landsgjennomsnittet i KOSTRA-statistikken. Per i dag er kulturtilskudd til drift for lag og foreninger på 74 000,- Dette fordeles på de lag og foreninger som hvert år søker innenfor musikk, kor, dans og andre f.eks historielag, turforeninger, 4H, velforeninger, foto og sjakk. I fjor mottok kommunen søknad fra 22 lokale foreninger, med til sammen 1149 medlemmer. Gjennomsnittlig tilskudd er dermed 3363,- per forening eller 3 kr per medlem. KOSTRA tallene viser ar dette er langt under landsgjennomsnittet som ligger på 37 320,- (SSB: Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd) Det foreslås å doble kulturtilskuddene, dvs at den totale rammen på kulturtilskudd til drift blir 148 000,- Ved samme søknadsantall vil tilskudd per medlem for kulturorganisasjoner ligge på ca 6 kr i tilskudd til drift. 15. Korps i skolen – korpsundervisning til alle 3.klassinger. «Korps i skolen» er et undervisningsopplegg i samarbeid mellom grunnskolen i Trysil og Trysil kulturskole. Alle 3.klassinger ved Innbygda skole, Jordet skole og Vestre Trysil skole, ca 70 barn, får ukentlig undervisning på korpsinstrumenter og samspill. Dette øker kvaliteten på musikkundervisningen, ved at elevene får praktisk opplæring i musikk, samt at prosjektet kan bidra med rekruttering til kulturskole og korps. Kommunen har fått instrumenter av den nasjonale foreningen «Korps i skolen», pluss at korpsene i kommunen har bidratt med utlån av instrumenter. Det er ganske unikt at alle 70 elevene har fått hvert sitt instrument! For å kunne utvide ordningen til å gjelde også elevene i montessoriskolene i Østre- og Søre-Trysil, samt supplere med flere instrumenter totalt, vil det trengs kr 25 000 i kjøp av instrumenter til neste skoleår. Side 25 Budsjett 2016 – Trysil kommune 16. Styrking av slagverk på kulturskolen/samspill i grunnskolen Per i dag har kulturskolen en 25 % stilling på slagverk. Det innebærer at 9 elever kan få undervisning på slagverk, samt at vi kan tilby bandsamspill en gang i uka. I forbindelse med at kulturskolen tilbyr «Korps i skolen» der alle 3.klasseelevene får korpsundervisning, mangler det slagverkskompetanse. Her er det behov for å styrke denne. I tillegg er det ved en styrking av slagverksstillingen, mulig å kunne tilby band/samspillsundervisning i f.eks ungdomsskolen. Det ble i utredningen av samarbeid mellom skole/kulturskole konkludert med at samarbeidsprosjekter er noe man skal fortsette med for å styrke musikkundervisningen i grunnskolen. Gjennom et samspillsprosjekt vil man oppnå lærermål i Kunnskapsløftet som går på samspill og spill på instrumenter. F.eks skal elevene etter ungdomsskolen kunne «øve inn og framføre et repertoar av musikk fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk» Dette kan vi oppnå, men må styrke slagverksstillingen med 20% stilling med en kostnad på kr 117 000. Dette vil også øke muligheten til å få rekruttert denne kompetansen til kommunen, siden det er vanskelig å få kvalifiserte søkere til små stillinger. 17. Kulturminneplan Alle kommuner skal ha en Kulturminneplan innen 2017, dette er en forventing fra Riksantikvaren. Å ha en kulturminneplan er viktig for å kartlegge verneverdige kulturminner. En kulturminneplan skal være en egen kommunedelplan med eget plankart, eller et eget delplankart som blir en del av arealplanen ved neste revisjon. For å få satt i gang skriveprosessen trengs det ekstra ressurser. Noe arbeidstid kan avsettes både på kulturavdelingen og planavdelingen, samt at det søkes støtte fra Fylkeskommunen. Kommunens ekstra utgift stipuleres til en 15 % stilling i prosjektperioden på 1 år, hhv 40 000-, i både 2016 og 2017. 18. Avdelingslederstilling i 100 % i hjemmetjenesten eldreomsorg fra 01.06.2016 Hjemmetjenesten ble samlokalisert fra 01.12.2010 hvor da fire avdelinger ble sammenslått til to med hver sin leder. Antall årsverk i hjemmetjenesten har økt fra 48,6 årsverk i 2010 til 77,70 årsverk i 2015. Fra 01.09.2014 ble trygde/omsorgsboliger og bofellesskap i sentrum av Trysil skilt ut som egen avdeling med 16,1 årsverk og 23 fast ansatte. Til tross for dette har avdelingslederne for avdeling 1 og 2 fortsatt ansvar for store avdelinger. Det handler om ansvar for 30,8 årsverk og ca 45 fast ansatte hver. I tillegg kommer vikarer slik at begge avdelingslederne har ansvar for nærmere 60 personer. Avdelingslederne har også ansvar for tilrettelegging av opplegg for elever, studenter og praksiskandidater fra NAV. Dette kommer i tillegg til fast bemanning og vikarer. Hjemmetjenesten er en tjeneste hvor brukerbehovet endrer seg nesten fra dag til dag. Dette i seg selv er en krevende ledelsessituasjon med tanke på ivaretagelse av den enkelte bruker, bruk av rett kompetanse og organisering av avdelingene. Man har nå ca 5 års erfaring siden samlokaliseringen og ser at så store avdelinger er krevende (og mye større enn man kunne forutsi i 2010, før samhandlingsreformens trykk på UK-pasienter og før konsekvensene av nedlegging av Aldershjemmets plasser uten kompensasjon med de planlagte 16 omsorgsboliger.) Ledelsestiden i disse avdelingene blir derfor i hovedsak brukt til personaloppfølging på bekostning av tjenesteutvikling og pasient-/pårørendearbeid. Selve personalarbeidet blir oftest dominert av oppgaver som sykefraværsoppfølging og medarbeidersamtaler, mens det blir lite tid til nærværsarbeid og bygging av arbeidsmiljø. Dagens ledertetthet i hjemmetjenestens eldreomsorg begrenser den videre utviklingen av hjemmetjenesten og oppleves som et for krevende tilsettingsforhold over tid for dem som har bekledd stillingene. Gjennom hyppige skifter av ledere (hvor mange har opplevet en viss «fatigue») mister man noe av kontinuiteten i tjenesteutviklingen og man bør derfor etterstrebe ledelsesområder som oppleves som «levelige» for de som innehar lederstillingene. Inntil nå har hjemmetjenesten vært inndelt i ansvar/avdelinger etter kommunens geografi. Framover Side 26 Budsjett 2016 – Trysil kommune vil det bli nødvendig med en nytenkning i forhold til organisering/inndeling, hvor man i langt sterkere grad enn ved tidligere omorganiseringer løfter fagutvikling, da spesielt med tanke på utskrivningsklare pasienter fra sykehus/sykehjem. Pr. i dag ser man for seg at en ny avdeling i hjemmetjenestens eldreomsorg kan utvikles til og organiseres som en såkalt «virtuell avdeling» eller etablere et innsatsteam som skal ivareta utskrivningsklare pasienter, samt alvorlig syke og døende pasienter i hjemmet. Denne måte å organisere seg på må drøftes videre mellom fagprofesjoner, tillitsvalgte og ledere av tjenesten. Hjemmetjenestens hovedbase flytter i løpet av høsten 2015 til et flott og nyrenovert bygg i tidligere Nybergsund skole. Bygningsmessig representerer dette en betydelig forbedring hvor det fint er mulighet for etablering av tre avdelinger. Gjennom etablering av tre avdelinger i hjemmetjenestens eldreomsorg ved Nybergsund skole vil antall årsverk ved hver avdeling være ca. 20, noe som vil være håndterlig for den enkelte leder. Årlig lønnskostnad for en avdelingslederstilling er kr 745.000,- inkludert sosiale utgifter. Tiltaket foreslått iverksatt fra 01.06.2016. Det opprettes en ny 100 % avdelingslederstilling i hjemmetjenesten eldreomsorg fra 01.06.2016 19. Del finansiering av 100 % psykologstilling I Meld. St nr. 26 (2014 – 2015) pkt. 22.4 er det beskrevet rekruttering av flere psykologer i kommunene. Siden 2009 har det vært gitt tilskuddsmidler til kommuner som rekrutterer psykolog i helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen vil innføre et krav i helse og omsorgstjenesteloven om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse i sin helse- og omsorgstjeneste. Regjeringen tar sikte på at lovpliktig trer i kraft fra 2020. I mellomtiden vil regjeringen etablere et forutsigbart, øremerket tilskudd til kommuner som rekrutterer flere psykologer enn i dag. Når pliktbestemmelsen trer i kraft vil midlene legges inn i kommunens frie inntekter. Trysil kommune har søkt om midler til psykologstilling med søknadsfrist 01.07.2015. Det ble innvilget maksimalt tilskudd som er kr 510 000,- for en 100 % stilling. Tilskuddet forutsetter kommunal finansiering på resterende beløp opp til 100 % stilling. Tilskuddsbeløpet gjelder for 1. driftsår. I utlysningsteksten er det presisert følgende tildelingskriterier For psykolog i full stilling kan det gis følgende maksimumsbeløp: 1. driftsår 2. driftsår 3. driftsår 4. - 6 driftsår 500.000 pr. år 400.000 pr.år 250.000 pr.år 200 000 pr.år Kommuner som mottar tilskudd til modellforsøk vil kunne påregne innfasing av sitt tilskudd etter modellen over. Det er en forutsetning at tilskuddet bidrar til å øke den samlede innsatsen av psykologer i kommunen. Kommunal del finansiering: 1. driftsår (2015) 400.000,- pr. år 2. driftsår (2016) 3. driftsår (2017) 500.000,- pr. år 650.000,- pr. år 4. - 6 driftsår (2018 – 2020) 700 000,- pr .år Organisatorisk plassering av psykolog vil man komme tilbake til i forbindelse med ferdigstillelse av fagplan innenfor fagfeltet psykisk helse og rus. Trysil kommune har mulighet til å få delfinansierer 100 % stilling som psykolog i den kommunale helse og omsorgstjenesten i henhold til opptrappingsplan presisert i tildelingskriteriene. Kommunal med finansiering for 2016 utgjør kr 400 000,- Side 27 Budsjett 2016 – Trysil kommune 20. Stillings økning på helsestasjonen – 50 % stilling som helsesøster fra 01.05.2016 Mer omfattende utfordringer i barne- og ungdomsmiljøet (Meld. St. 19 Folkehelsemeldingen) er et nasjonalt fenomen. Dette er i stor grad knyttet til psykiske plager, som er en av de store samfunns- og folkehelseutfordringene blant barn og unge i Norge i dag. En vet også at 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjonsevne pga. psykiske vansker. Årsakene til dette er flere, men ses hyppigst i sammenheng med vold, omsorgssvikt, overgrep, mobbing, rus, opplevelse av prestasjonskrav mv. I Trysil kommune er det en relativt stor gruppe barn som har oppfølging ut over det ordinære oppfølgingsprogrammet. Som det fremgår av tabellen under avdekkes det ca 15 nye barn hvert år som krever oppfølging i Helsestasjonsarbeidet. Utvidet oppfølging av enkelte barn er knyttet til situasjoner som krever å styrke foreldrerollen, konflikter i familier eller psykisk helse hos foreldre. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten opplever også at barnehager og skoler etterspør mer veiledning vedrørende utfordringer i barns oppvekstmiljø. I dag har helsestasjonen begrenset i kapasitet til å gi slik veiledning. I rapporten IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, utgitt av Helsedirektoratet, angis nasjonal minstenorm for bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette er differensiert som følger for helsesøster: Anbefalingen i henhold til statlig norm innebærer at Trysil kommune bør være bemannet med 2,35 årsverk innen skolehelsetjenesten,. Skolehelsetjenesten har i dag ca. 1,6 årsverk. I tillegg er det bemanningsmessige utfordringer knyttet til barselomsorgen ved at nyfødte skrives ut av sykehus tidligere De siste årene har det også vært store endringer i vaksinasjonsprogrammet jf. BCG ved seks ukers alder, ROTA-virus-vaksine ved seks uker og tre måneders alder. Opp - vaksinering av flyktninger krever spesielt mye oppfølging. (Her er det allerede i KS-møtet juni 2015 vedtatt en stilling søkning på 20 % i forbindelse med økt flyktning bosetting (Syria-flyktningene). For 2015 har Trysil kommune et økende fødselstall jf. foregående år. Ved å opprette en 50 % stilling som helsesøster, så vil tilbudet til barn og unge ivaretas bedre enn med dagens bemanning. Dette utgjør kr 295.000,-/år inkludert sosiale utgifter. 21. POSOM vaktberedskap POSOM-beredskapen er vurdert i forbindelse med revisjon av kommunens totale beredskapsplaner. Sektoren oppdaterer og reviderer også p.t. sin egen beredskapsplan inklusive POSOM-planen. Det ansees viktig å styrke sektorens beredskap ytterligere og det blir nødvendig å re-etablere et vaktsystem som innebærer en viss godtgjørelse til de sentrale deltagere, samt andre relaterte Side 28 Budsjett 2016 – Trysil kommune aktiviteter. Dessuten vil det være nødvendig med noen midler til å delta i kurs og arrangere øvelser. En sum på 150.000 vurderes å kunne dekke dette. 22. 80 % merkantil stilling Merkantile ressurser i helse og omsorg har gjennom flere år blitt redusert gjennom naturlig avgang i stillinger og som konkrete budsjettsalderingstiltak. I budsjettåret 2012 hadde sektoren 4,4 årsverk fordelt på 5 stillingshjemler. For budsjettåret 2015 er dette redusert til 3,5 årsverk fordelt på 4 stillingshjemler. Denne reduksjonen har skjedd parallelt med at sektoren har økt, både i antall årsverk og arbeidsoppgaver. Det skjer stadig endringer i lov og avtaleverk som krever mer skriftlighet enn tidligere, som for eksempel endring i Forskrift om vederlagsbetaling på sykehjemmet. For å kunne løse de sekretærutfordringene som ligger i sektoren pr. i dag har man siden 01.01.2015 leid inn midlertidig/hatt tiltaksplass med totalt 0,6 årsverk for å kunne bistå ledere i tilsettingsprosesser og arbeidsoppgaver tilknyttet tildelerenheten (skanning og pasientarkiv). I tillegg til dette har stillingsinnehaver på sykehjemmet arbeidet ekstra ved behov i tilknytning til vederlagsberegning og fakturering ved brukerbetalinger for hele sektoren. Til sammen utgjør dette ca 0,8 årsverk Når man analyserer behovet for rekruttering framover ser man at man står overfor store utskiftinger i pleiepersonell på grunn av avgangsalder. Rekruttering/tilsettingsprosesser framover antar man at vil øke i omfang slik at midlertidig innleie av 0,6 – 0,8 årsverk vil være påregnelig framover. Denne saken var beskrevet i Tertialrapport nr 1 til Hovedutvalget for Helse og Omsorg, men ble holdt i bero til august 2015 i påvente av konklusjoner fra stab-støtte-prosjektet under rådmannens forbedringsprosjekt. Det kan ikke påventes noen konklusjon fra dette før etter nye utredninger, som neppe vil være ferdige før i 2016. 23. Økt tilsyn og sidemannskontroll – 40 % stilling Kommunestyret behandlet i møte 16.06.2015 rapporten Systemgjennomgang av plan- og byggesaksprosesser i Trysil kommune. Kommunestyret sluttet seg til kontrollutvalgets innstilling og ba rådmannen følge opp de svakheter og mangler som ble avdekket. Noen av anbefalingene krever økte stillingsressurser, som større grad av sidemannskontroll i byggesaksbehandlingen og en styrking av byggesakstilsynet, herunder inspeksjonstilsyn. I 2015 har en i perioder ikke hatt kapasitet til å holde de lovpålagte tidsfristene innen byggesak og heller ikke kunnet utøve tilsynsvirksomhet. Tilsyn og ulovlighetsoppfølging er et lovfestet krav til kommunene i plan- og bygningsloven. Som følge av forenklinger i byggesaksreglene har regjeringen lagt til grunn at kommunene må styrke tilsynet og ulovlighetsoppfølgingen som del av byggesaksbehandlingen. Forutsatt at en vil kunne oppnå en mindre ressursbesparelse som følge av noe færre saker, mener rådmannen at en økt stillingsressurs på 40 % ved byggesaksavdelingen være et minimum for å kunne styrke tilsynsarbeidet og bidra til i større grad å kunne holde tidsfristene. Dette vil ikke kunne dekke en gjennomgående sidemannskontroll i byggesaksbehandlingen. Rådmannen mener en bør trekke erfaringer med de nye byggereglene og den ressursøkningen en her foreslår før en eventuelt vil foreslå ytterligere ressursøkning. Ved å se dette tiltaket i sammenheng med juriststillingen, vil avdelingen kunne ivareta kommunestyrets vedtak etter systemgjennomgangen av plan- og byggesaksprosesser. 24. Merkantil stilling Eiendomsavdelingen Eiendomsavdelingen har i dag to merkantile stillinger på henholdsvis 60% og 50%. Hjemlene knyttet til disse stillingen er imidlertid 100% og 50%, det betyr at det ligger en 40% stilling som pr i dag er vakant. På grunn av arbeidsmengden ved avdelingen ønsker man nå å benytte denne 40 % stillingen. I tillegg ønsker vi å utvide denne slik at vi kan utlyse en stilling i 100%. Dette vil være en merkantil stilling som i hovedsak vil få i hovedoppgave å følge opp alle rutiner og de praktiske sidene Side 29 Budsjett 2016 – Trysil kommune rundt utleie av kommunale boliger. Stillingen vil også kunne bli pålagt økonomi- og saksbehandlingsoppgaver knyttet til alle ansvarsområder innen eiendomsavdelingen. Vi mener at det er riktig å utlyse denne stillingen nå slik at man oppnår en naturlig overlapping knyttet til de stillingene som vil bli redusert de nærmeste årene på grunn av naturlig avgang. Forutsetningen er at stillinger som blir borte på grunn av naturlig avgang da ikke blir erstattet. Vi ser for oss en person med høyskoleutdanning fortrinnsvis innen økonomi. En ber derfor at lønnsrammen for eiendomsavdelingen, ansvar 6000 økes med kr. 330 000 på årsbasis f.o.m 01.01.2016. Det forventes at stillingen ikke vil være besatt før 01. mars 2016, dette betyr at den budsjettmessige virkningen for 2016 blir kr. 275 000. Som nevnt vil de stillingen innen avdelingen som forsvinner som følge av naturlig avgang ikke bli erstattet. Man forventer imidlertid ikke dette gir full virkning før 2018. Side 30 Budsjett 2016 – Trysil kommune 4.3 Prioriterte salderingstiltak Nedenfor er en tabell som viser tiltak som ble prioritert for at kommunen skal ha budsjettbalanse i 2016 og årene fremover. Målet om 3 % netto driftsresultat jfr kommuneplan 2009-2020 krever betydelige tiltak på områder som pt ikke er avdekket eller utredet. Under tabellen følger en forklaring til hvert enkelt tiltak. Tiltak har direkte konsekvenser overfor brukere, ansatte og samfunnet generelt. Forklaringene og utredningene beskriver i varierende grad alle konsekvenser, men den aktiviteten som ligger igjen etter gjennomføring av tiltakene sikrer innbyggere et forsvarlig tjenestetilbud. Nr. Sektor/ ramme Delmål i Salderingstiltak kom.plan 2017 2018 2019 0 -300 -300 -300 -300 -300 -300 1 5.1 Sentraladministrasjon Innføring av eFaktura (inngående og utgående) 2 5.1 Oppvekst og Kultur Kutt tilsvarende 0,5 årsverk på kulturskolen 2 221 -116 -116 -200 -200 -200 -200 -200 -200 3 5.1 3 350 -2 050 -400 -2 250 -400 -2 250 -400 -2 250 -400 4 5 6 7 5.1 5.1 5.1 5.1 Helse og omsorg Reduksjon av bidragskonto: Gevinst ved koordinering av integrering samt kommunale tiltaksplasser Fallforebygging Reduksjon av støttekontakt Refusjon av formidlingstjenester Ressurskrevende tjenester. Bolig- og brukerdifferensiering Etablering av eget lager for diverse utstyr ved NAV 340 300 330 320 -100 -300 -700 -500 -300 -300 -700 -500 -300 -300 -700 -500 -300 -300 -700 -500 350 -50 -50 -50 -50 Forvaltning og Teknisk drift Skolebygg - prosjektledelse Utleie kommunale bygg, optimere belegg jfr sluttrapport Utskifting av sikringskurser Salg av Liavegen 20B Salg av Tingstua Salg av Prestegården 6 600 600 -415 -150 -200 -589 -150 -200 -465 -465 -200 -200 600 600 600 600 -65 -130 -47 -62 -130 -47 -26 -62 -130 -47 -26 -62 Finans (skjema 1A) Avsetning til kompetansefond Avsetning til Idrettsfond Bruk av premieavviksfond 1A -700 -500 -200 -200 -3 200 -3 200 -200 -200 -3 000 -200 -3 000 -500 -500 -6 000 -6 000 -8 000 -8 000 -11 800 -11 800 -3 781 -9 539 -14 415 -18 215 8 9 10 5.1 5.1 11 12 13 14 5.1 15 16 17 5.1 5.1 5.1 18 5.1 Øvrig finans (Premieavvik med mer) Endringer som følge av endringer i demografi og løpende fokus på rasjonalisering og effektivisering Sum salderingstiltak 1 2016 Kommentarer: 1. Innføring av eFaktura (inngående og utgående) Arbeidet med innføring av eFaktura er igangsatt og dette, vil når leverandører og kunder selv benytter seg av disse løsningene, redusere kommunens behov for ressurser til bemanning, giroblanketter, konvolutter, porto mv. Når leverandører sender kommunen eFaktura blir det færre leverandørbilag gå Side 31 Budsjett 2016 – Trysil kommune skanne. Når kunder ber om eFaktura via sin bankforbindelse vil det bli færre utsendinger av fakturaer noe som redusere arbeidet med utskriving, pakking, frankering og redusere utgifter til porto. Innsparing på kr 300 000,- er beregnet med bakgrunn i stillingsreduksjon tilsvarende kr 160 000 (30 %) og redusert porto med kr 140 000,-. 2. Kutt tilsvarende 0,5 årsverk på kulturskolen Kutt vil være aktuelt fra 1. august 2016. Ved kutt i tilbudet på kulturskolen må man se på søknadene ved opptaket til neste skoleår og vurdere tilbudet fra neste skolestart. Per i dag har kulturskolen 262 elevplasser samt ukentlig tilbud til over 70 3.klassinger. Et kutt vil bety at færre elever få plass. Kommunen må eventuelt prioritere å ha færre tilbud på kulturskolen. Dette kan også medføre tapte inntekter i form av færre elevkontingenter. Kulturskolen har hatt en stabile elevmasser i mange år, og er et svært populært tilbud til barn og unge i Trysil. Å kutte 0.5 årsverk på kulturskolen vil bety ventelister og at inntil 60 elever kan miste tilbudet. 60 færre elevplasser tilsvarer tapte inntekter på 150 000,- En halv stilling tilsvarer lønnsutgifter på kr 350 000,-, og besparelsen vil bli kr. 200 000,Konsekvenser: Elever vil miste undervisningstilbud. Det må vurderes å redusere antall fagtilbud. Utenom undervisning, er lærerne involvert i en rekke prosjekter, se andre avsnitt over. Kutt vil medføre at noe må avvikles. Dette går ut over bredden og mangfoldet i kulturskolens tilbud og virksomhet. Kutt i driftsbudsjett vil gi færre midler til f. eks innkjøp av instrumenter, undervisningsmateriell, kursavgifter m.m., som får konsekvenser for kvaliteten på kulturskolens tilbud. Kutt i stilling medfører en reell risiko for oppsigelse. Fragmentert arbeids- og kulturskolemiljø. Miljøet blir skadelidende fordi det blir ytterligere fragmentert, lærere og administrasjon ser lite til hverandre utenom møter ca hver 5 uke da alle kan være til stede samtidig ut i fra sin stillingsprosent. 3. Reduksjon av bidragskonto: Gevinst ved koordinering av integrering samt kommunale tiltaksplasser En av arbeidsgruppene har utredet integreringssituasjonen i Trysil kommune og kommet med forslag til mulige tiltak i forbindelse med forbedring av den tverrsektorielle situasjonen med vekt på kartlegging, koordinering og tverrfaglig tjenesteyting og videre planlegging. I løpet av sommeren 2015 ble det ansatt flyktningkonsulent i 100% stilling under NAV kommune/sosialkontoret med en viss koordinerende funksjon hva gjelder integreringsarbeidet i kommunen. Det var ikke forventet effekt av dette i 2015, men ved fremleggelse av omforente tiltak i forbindelse med budsjett 2016, antar man en virkning for 2016 på 200.000 kr som mulig reduksjon i sosialbudsjettet og en virkning med 300.000 kr i 2017. Videre er det utarbeidet retningslinjer for samhandling om kommunale tiltaksplasser i NAV. Kommunen definerer faste praksisplasser med forutsigbarhet i forhold til hvilken kompetanseervervelse det enkelte praksissted kan tilby. Bakgrunnen er at det er en økning av brukere ved sosialtjenesten og spesielt av unge. I helse og omsorgsutvalget ble det i 2013 vedtatt at kommunen skulle arbeide for å stille minst 10 plasser til rådighet for sosialtjenesten i NAV. Målet er at flest mulig av befolkningen er i arbeid eller aktivitet og færre på stønad. Sosialbudsjettets mål om reduksjon er ikke nådd ved framskrivning av tall ut 2015, men dette har også andre årsaker og det er vanskelig å vurdere effekten av kommunale tiltaksplasser. Det er likevel en forventning at dette arbeidet reduserer sosialhjelpsbudsjettet i økonomiplanperioden 2016-2019 med 200 000 i 2016 og med en helårsvirkning på kr 200 000. Det understrekes at begge tiltak dreier seg om målrettet arbeid for å redusere sosialbudsjettet. Samtidig har man, ut fra de foreliggende framskrivninger, lagt opp til en grunnlagsendring/økning her Side 32 Budsjett 2016 – Trysil kommune på 900.000 kr, ikke minst på grunn av en dobling av antall flyktninger til bosetting i kommunen. Finansieringen av dette må komme fra økt integreringstilskudd. 4. Fallforebygging Ulykker og skader er en stor folkehelseutfordring og fall er den hyppigste ulykkestypen hos eldre. Rundt 80 % av alle skader og ulykker blant eldre over 65 år skyldes fall, de fleste skjer i og rundt hjemmet. I Norge er det ca. 9300 personer (over 50 år) med hoftebrudd etter fall pr. år. Dette koster samfunnet 3. milliarder + individuelle konsekvenser for den enkeltes livskvalitet. Tall fra Trysil legesenter viser 13,7 hoftebrudd i gjennomsnitt pr. år. Uten at det foreligger noen ren proporsjonalitet i kost/spareratio, er det tankevekkende at disse bruddene har en prislapp på 2,1 mill. i sykehusbehandling, 2,0 mill. i sykehjems- behandling og ca 1,0 mill. i kommunal rehabilitering. Fallskader kan forebygges. For å nå ulike målgrupper av eldre med ulike forebyggende tiltak må mange aktører samarbeide. Systematiske tiltak må settes inn i ulike sektorer og på flere nivåer; på individnivå, - gruppenivå- og systemnivå (Helsedirektoratet). Selv om det ikke er konkludert i en videre plan for fallforebygging, ei heller satt et konkret mål for reduksjon, sendes det et signal om hvor seriøst dette tas ved å estimere en begynnende besparelse på kjøp av sykehus/sykehjemsopphold med 100 000 kr i 2016, og 300 000 kr i videre års virkning. 5. Reduksjon av støttekontakt Etter at man de siste år har hatt en sterk økning i vedtak om støttekontakt (lovpålagt tilbud) ble Reduksjon av støttekontaktbehovet et salderingstiltak både for 2014 og 2015. (Det vises til utførlig beskrivelse i budsjett 2014.) Man klarte å snu utviklingen i 2014, men et fremskrevet årsresultat for 2015 viser at man ikke har klart å nå målet, og at vedtakene om støttekontakt representerer et nivå som regnskap 2014. Man foreslår likevel, i lys av det fokus som er satt gjennom 2014 og på bakgrunn av frivilligsentralens arbeid med dette, at tiltaket videreføres med et mål for reduksjon i 2016 på 300 000 kr. 6. Refusjon av formidlingstjenester Innføringen av refusjon fra Helfo m.h.t formidlingstjenester i legevakt har tatt noe tid, men blir operativ fra 01.10.2015 .Taksten for telefonkonsultasjon er for tiden kr 62,- pr konsultasjon og Trysil kommune har gjennomsnittlig 20 slike konsultasjoner pr dag. Dette skal gi en årlig uttelling på kr 400.000. Dette er et foreløpig estimat. Det er sannsynlig at tilsvarende mekanisme kan benyttes hva vedkommer formidling utenfor arbeidstid, og at dette vil beløpe seg til ytterligere kr 300 000,-. 7. Ressurskrevende tjenester. Bolig- og brukerdifferensiering I forbindelse med beregning av særlig ressurskrevende tjenester for 2013 etablerte kommunen en annen beregningsmåte for refusjonsgrunnlaget. Man gjør oppmerksom på at man i forslag til budsjett 2016 tar hensyn til budsjettjusteringer for 2015 som ennå ikke er formelt gjennomført og at det dreier seg om en kombinasjon av økte refusjoner og bortfall av særlig ressurskrevende brukere med ditto tjenester. Totalt utgjør budsjettjusteringer i 2015 en inntektsforbedring på ca 5 mill NOK. Grunnlagsendringen for 2016 beløper seg til kr 1 265 000,-. I tillegg til dette har en arbeidsgruppe beskrevet tiltak som innebærer løpende vurdering av brukeres omsorgs/pleiebehov og adekvat bo- og personal-oppfølging. Dette kan ikke beskrives i mer detalj av hensyn til mulig identifikasjon av aktuelle brukere, men man mener at man i løpet av 2016 vil se endringer som både gir mer adekvat omsorg og en viss økonomisk gevinst. Side 33 Budsjett 2016 – Trysil kommune 8. Etablering av eget lager for diverse utstyr ved NAV Etablering av et felles-lager for utstyr, møbler og innbo ved sosialtjenesten. Den årlige besparelse er beregnet til kr 50.000,-. 9. Skolebygg – prosjektledelse Forutsatt at det bevilges midler for renovering av Innbygda Skole og Trysil Ungdomsskole kan deler av lønn til ansatt ved Teknisk driftsavdeling finansiere gjennom investeringsbudsjettet. Årsaken til dette er at kommunen bruker egne ressurser fremfor innleie av prosjektledelse i byggefasen. 10. Utleie kommunale bygg, optimere belegg jfr sluttrapport Ref rapport vedr «Utleie av kommunale bygg» . Dette arbeidet konkludere med at man bør kunne oppnå en inntektsøkning i størrelsesorden kr. 200 000 pr år med et stekt fokus på belegg og et godt samarbeid mellom de etater innad i kommunen som er premissgivere for med hensyn til utleie av boligmassen. 11. Utskifting av sikringskurser Trysil elektro har vurdert alle inntektssikringer for kommunens formålsbygg. Tiltaket blir igangsatt i 2016, det forutsettes imidlertid ikke at dette gir besparelse kommende år. Årsvirkningen av tiltaket er beregnet til 130 000, denne vil først tre i kraft fra 2018. 12. Salg av Liavegen 20B Prosjektet «Salg av kommunale bygg» konkluderer med at vi kan selge Liavegen 20B i 2016. Reduserte årlige driftsutgifter som følge av dette er beregnet til kr. 47 000. 13. Salg av Tingstua Prosjektet «Salg av kommunale bygg» har også tatt for seg bygget «Tingstua» Kommunestyret vedtok 12.02.13 at aktiviteten på Tingstua på sikt burde flyttes til andre lokaliteter og at bygget skulle selges eller bygges om til utleieboliger. Den 18.02.14 vedtok kommunestyret at voksenopplæringa skulle flyttes til Tingstua og at aktiviteten på Tingstua skulle flyttes til Sønsthagen. Voksenopplæringa er nå planlagt flyttet til Trysil Ungdomsskole. Bakgrunnen for dette er at det er for lite plass til voksenopplæring på Tingstua. Flytting vil være avhengig av bevilgning til restaurering av ungdomsskolen. Blir dette lagt inn i budsjett for 2016, så kan flytting av voksenopplæringa også skje i 2017 og Tingstua kan selges i 2018. 14. Salg av Prestegården Prosjektet «Salg av kommunale bygg» har også tatt for seg bygget «Prestegården» Kommunestyret vedtok 12.02.13 at administrasjonen får mulighet til å foreta et makeskifte med Opplysningsvesenets fond (OVF) mot presteboligen i Gullarvn 6. Det er forsøkt å gjøre makeskifte med OVF. Både Gullarvn 6 og Prestegården ble taksert. OVF og kommunen kom ikke til enighet om makeskiftet pga mellomlegg i pris. I tillegg ble boplikten for prester opphevet. OVF var etter dette helt tydelig på at de ikke var interessert i å overta Prestegården. I og med at boplikten for prester er opphevet fra 01.09.15, så har heller ikke kommunen lenger noe krav på seg til å holde bolig for prest. I rundskriv fra kulturdepartementet av 29.06.15 gis det mulighet for bidrag til presteboliger i rekrutteringssvake områder. Ellers står det i rundskrivet at det er OVF som skal sørge for tjenestebolig der dette er nødvendig for å rekruttere prester til området. Eier de ikke tjenestebolig selv, så kan det lages leieavtale med eier. OVF vil for øvrig selge boliger som ikke lenger trengs som tjenesteboliger og som de ikke ønsker å beholde pga kulturhistorisk verdi. Trysil ligger ikke inne som et av de rekrutteringssvake områdene. Prestegården er heller ikke satt opp blant de byggene OVF vurderer ifht kulturhistorisk verdi. For Trysil vil bygget være av kulturhistorisk verdi. Prestegården har et relativt stort behov for restaurering før bygget kan benyttes som bolighus eller kontorbygg. Skal bygget benyttes til kontorbygg, så må det også pusses opp og også tilrettelegges med Side 34 Budsjett 2016 – Trysil kommune universell utforming. Det må tas stilling til om kommunen skal ta kostnaden med å ruste opp bygget og om det er behov for å benytte dette til kontorbygg eller annet kommunalt formål. Alternativet er å selge bygget slik det står. Uansett så kan ikke dette bygget stå og forfalle. Blir det fortsatt i kommunalt eie, så må det avsettes midler til restaurering. 15. Avsetning til kompetansefond I budsjettet er det videreført avsetning til kompetansefond (Opplæring, utdanning og rekruttering). Dette en budsjettpost som har til hensikt at kommunen har midler til å gjennomføre kompetansehevende tiltak blant ansatte i henhold til en kompetanseplan.. Ved utgangen av 2015 vil det stå ca kr 1 500 000 på dette fondet. Det å ikke avsette midler i kommende år ansees ikke som nødvendig. Rådmann vil be om fullmakt til å bruk av disse midlene, uten politisk godkjenning, for å gjennomføre nødvendige tiltak for kompetanseheving og rekruttering i nøkkelstillinger. 16. Avsetning til Idrettsfond I budsjettet for 2015 ble bevilgningen til idrettsfond økt fra kr 200 000 til kr 400 000. Tiltaket innebærer å redusere denne avsetning til det nivået det har vært på tidligere år. 17. Bruk av premieavviksfond I økonomiplanen for 2015-2018 ble det vedtatt årlig bruk av 5 000 000 premiefond i perioden 20152017. Årsresultatet for 2015 ser ut til å bli positivt og det vil ikke være behov for inntektsføring av 5 000 000 i 2015. Ved utgangen av 2015 vil det være 23,3 MNOK på fondet som kan anvendes til saldering av økonomiplanperioden 2016-2019. Bruk av dette fondet gir kommunen en svekket likviditet og reduserer kommunens handlingsrom. 18. Endringer som følge av endringer i demografi og løpende fokus på rasjonalisering og effektivisering I økonomiplan for 2015-2018 ble det vedtatt å gjennomføre et prosjekt – «Forbedringsprosjekt 2016». Resultatene av de prosjekter som har vært gjennomført viser at det er rom for rasjonalisering og effektivisering som følge av endringer i demografi, organisering og rutiner mv. Administrasjonen vil at prosjektenes fokus/mål videreføres, men nå som en naturlig del av den daglige driften. Rådmann forventer at alle sektorer, ledere og ansatte melder inn de områder de mener kan rasjonaliseres og effektiviseres fortløpende når endrede driftsforutsetninger oppstår. Med endrede driftsforutsetningen menes endring i bruker-sammensetning/behov, teknologi og bemanning og som ikke medfører endring i den politisk vedtatte aktiviteten. Endringer i politisk vedtatt aktivitet legges frem for politiske organer i henhold til reglement for budsjettmyndighet. Tiltaket må også sees i lys av at de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) har tatt høyde for befolkningsnedgang, og Staten forutsetter at utgiftene også vil kunne reduseres tilsvarende. Side 35 Budsjett 2016 – Trysil kommune 4.4 Ikke prioriterte salderingstiltak Ved saldering av budsjett kan kommunestyret foreta omprioritering av tiltak (salderingstiltak og nye tiltak). Tabellen nedenfor viser salderingstiltak som kan prioriteres. Nr. 1 2 3 4 Delmål i Ikke prioriterte Salderingstiltak kom.plan Sektor/ ramme 2016 2017 2018 2019 -913 -913 -913 -913 -913 -913 5.1 Oppvekst og Kultur Nedleggelse av Søre Trysil barnehage fra 01.08.2016 2 240 -380 -380 1A 5.1 5.1 5.1 Finans (skjema 1A) Eiendomsskatt - kontortaksering 10 % Avsetning til kompetansefond Avsetning til idrettsfond Sum tiltak -200 -2 450 -2 450 -2 450 -1 750 -1 750 -1 750 -500 -500 -500 -200 -200 -200 -200 -580 -3 363 -3 363 -3 363 Kommentarer: 1. Nedleggelse av Søre Trysil barnehage fra 01.08.2016 Rådmann foreslår ikke å legge ned barnehagen i 2016, men har gjort følgende faglige vurderinger av dette tiltaket: Tiltaket innebærer at plassene overføres til Nybergsund barnehage i de godkjente barnehageplassene som er ledig der. Her har det vært ledige plasser over tid, og i dag står det ca. 12 ledige plasser ut fra godkjent leke-og oppholdsareal. Søre Trysil barnehage har pr 15.9.2015: 11 barn derav 4 som skal begynne på skolen høsten 2016. I Nybergsund er det pt.18 barn og 8 av disse skal begynne på skolen høsten 2016. Tall fra folkeregisteret juni 2015 viser at det er få barn i Søre Trysil og Nybergsund som ikke har barnehageplass. Trysil kommune leier barnehagelokaler av Søre Trysil samfunnshus, på tomt til Montessori skole. Barnehagelokalene er ikke optimale mht kontorplass, personalrom etc. Barnehagene har åpningstid 9,75 timer pr dag, hver med 3 årsverk i tillegg til felles styrerressurs. Ved fravær er dette en sårbar bemanningssituasjon, og vikar må settes inn raskt. Bl.a. ut fra barnehageøkonomi, sikkerhet, faglige hensyn og bemanningssituasjon foreslås barnehagen i Søre Trysil nedlagt. Økonomisk innsparing tar ikke hensyn til barnehagens betydning for eventuell tilflytting, kjøretid for barn mellom hjem-barnehage etc. Kartlegging høsten 2012 viste at pendlerretningen var fra grendene til Innbygda. Reduksjon i bemanning avhenger av den nye barnegruppens størrelse. I beløpet for innsparing ligger: 1assistentstillingreduksjon, reduksjon i vikarutgifter, kommunalt tilskudd til private barnehager etc. Innsparing for renhold/vaktmestertjenester etc. kommer i tillegg. Innsparing for salderingstiltak om barnehagestruktur forutsetter at det ikke opprettes private barnehager i de områder barnehager nedlegges. Regelverket for beregning av kommunalt tilskudd til private barnehager endres i 2016. Sum Side 36 Budsjett 2016 – Trysil kommune salderingstiltak gir derfor en pekepinn om innsparing. 2. Eiendomsskatt - kontortaksering 10 % Viser til egen sak om eiendomsskatt for 2016. Kommunestyret skal for hvert år gjøre vedtak om eiendomsskatt. I vedtaket skal det blant annet fremgå om takstgrunnlaget skal videreføres eller endres. Kommunestyret kan velge å vedta kontortaksering. Dette vil øke kommunens inntekter med kr 1 750 000. 3. Avsetning til kompetansefond I budsjettet er det videreført avsetning til kompetansefond (Opplæring, utdanning og rekruttering). Dette en budsjettpost som har til hensikt at kommunen har midler til å gjennomføre kompetansehevende tiltak blant ansatte i henhold til en kompetanseplan. Ved utgangen av 2015 vil det stå ca kr 1 500 000 på dette fondet. Det ansees ikke nødvendig å avsette midler i kommende år. I salderingstiltak for 2016 er bevilgningen foreslått fjernet, men den er tatt inn igjen for årene 20172019. Midlene kan fjernes i hele planperioden. 4. Avsetning til Idrettsfond I budsjettet for 2015 ble bevilgningen til idrettsfond økt fra kr 200 000 til kr 400 000. Ett av salderingstiltakene over innebærer en reduksjon av midler for 2016 til det nivået det har vært på tidligere år. Også de siste 200 000 kan reduseres og bidra til å saldere budsjett og økonomiplan. Side 37 Budsjett 2016 – Trysil kommune 5. Årets bevilgning – Budsjettskjema 1A og 1B Nedenfor er budsjettskjema 1A og 1B når alle prioriterte tiltak er innarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett etter tiltak er innarbeidet Alle tall i hele tusen Planpriode Budsjett 2016 -134 600 -237 031 -26 500 -1 600 -16 584 -416 315 2017 -133 207 -233 301 -26 500 -1 600 -16 584 -411 192 2018 -131 505 -231 172 -26 500 -1 600 -16 584 -407 361 2019 -129 622 -229 360 -26 500 -1 600 -16 584 -403 666 Budsjett 2015 -128 915 -233 487 -24 480 -1 600 -10 128 -398 610 Regnskap 2014 -123 487 -239 372 -24 465 -1 709 -13 163 -402 196 -6 182 -6 182 -6 182 -6 182 -6 064 -7 039 13 055 13 250 13 550 13 855 15 500 16 503 24 200 31 073 24 875 31 943 25 630 32 998 25 760 33 433 23 150 32 586 20 718 30 182 4 5 600 1 800 -5 000 1 000 1 800 -5 000 -2 200 -5 000 21 406 2 455 -12 603 - -2 600 1 000 1 800 -5 000 -2 200 800 1 800 6 1 200 1 800 -5 000 -2 000 -2 400 11 258 -387 842 385 211 -2 631 -381 249 377 507 -3 742 -376 563 375 831 -732 -372 433 372 031 -402 -368 424 366 976 -1 448 -360 756 348 528 -12 228 Note 1 2 3 4 5 6 Skatt på inntekt og formue * Ordinært rammetilskudd * Skatt på eiendom (7 promille og 10 % økn. Kontortaksering) Andre direkte eller ind.skatter (konsesjonsavgift) Andre direkte eller ind.skatter Sum frie disponible inntekter 7 8 9 10 11 12 Renteinnt. og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg, prov., andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter 13 14 15 16 17 18 19 Til dekn. av tidl. års regn.messige merforbruk Til ubundne avsetning Til bundne avsetning Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk/fond Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetning 20 21 22 23 Ovf. til investeringsregnskap Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer-/mindreforbruk 1 2 3 * skatt og rammetilskudd 2016 er beregnet i forhold til at det 6 575 innbyggere pr 1.7.2015 og 6 509 innbyggere pr 1.1.2016 i Trysil kommune. Budsjett 2016 2017 2018 2019 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Ordinært rammetilskudd består av: -237 031 -233 301 -231 172 -229 360 -233 487 -239 372 Rammetilskudd -201 926 -198 559 -196 874 -195 553 -200 412 -206 072 Inntektsutjevning -35 105 -34 742 -34 298 -33 807 -33 075 -33 300 Andre direkte eller ind.skatter består av: -16 584 -16 584 -16 584 -16 584 -10 128 -13 163 Integreringstilskudd -13 800 -13 800 -13 800 -13 800 -7 000 -10 000 -2 380 -2 380 -2 380 -2 380 -2 518 -3 163 -404 -404 -404 -404 -610 Noter budsjettskjema 1A 1 2 Komp.tilskudd (skole, omsorgsboliger og sykehjem) Rentekompensasjonstilskudd skoleanlegg 3 4 Renteinnt. og utbytte består av: -6 182 -6 182 -6 182 -6 182 -6 064 -7 039 Renteinntekter bankinnskudd -900 -900 -900 -900 -900 -1 640 Renteinntekter formidlingslån -500 -500 -500 -500 -400 -610 Renteinntekter på lån til Trysil kommune holding AS -1 120 -1 120 -1 120 -1 120 -1 280 -1 184 Utbytte Eidsiva AS -2 400 -2 400 -2 400 -2 400 -2 222 -2 343 Renteinntekter på ansvarlig lån til Eidsiva Energi - 7% -1 262 -1 262 -1 262 -1 262 -1 262 -1 262 Til ubundne avsetning er: 600 1 200 1 000 1 000 800 21 406 Avsetning til Idrettsfond 200 200 200 200 400 400 Avsetning til kommuneplan og reg.planer 400 500 300 300 400 650 500 500 500 Avsetning til kompetansefond og isgangsvern 600 Avsetning til fortau langs Bergevegen 1 000 Avsetning til disposisjonsfond (2013 og 2014: Landbruksfond) 3 000 Avsetning resultat 2013 12 603 Avsetning buffer 5 3 153 Til bundne avsetning er: 1 800 1 800 1 800 1 800 1 800 2 455 Avsetning til kraftfond 1 600 1 600 1 600 1 600 1 600 1 770 200 200 200 200 200 685 Bruk av ubundne avsetninger -5 000 -5 000 -5 000 -5 000 -5 000 0 Bruk av premieavviksfond -5 000 -5 000 -5 000 -5 000 -5 000 - Avsetning til bundne driftsfond (renter på selvkost mm) 6 Side 38 Budsjett 2016 – Trysil kommune Budsjettskjema 1B - etter tiltak er innarbeidet Alle tall i hele tusen Sekt or 1 Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring 100 2 Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring Oppvekst og kultur 200 210 221 240 3 Adm. Oppvekst og kultur (inkl. privatskoler) Grunnskolene i Trysil Kultur og kulturskole Barnehagene i Trysil 4 400 600 601 8 850 851 Endring 2016 2017 2018 2019 Budsjett 2015 Regnskap 2014 -297 36 078 35 918 35 918 35 918 36 375 32 514 -297 36 078 35 918 35 918 35 918 36 375 32 514 2 419 121 964 120 608 120 608 120 608 119 545 108 613 4 657 69 602 8 854 37 495 8 184 66 289 8 671 36 401 6 401 61 420 7 267 33 525 3 388 198 975 198 975 198 975 198 975 -3 527 4 585 267 1 094 Helse og omsorg 300 310 320 330 340 350 Planperiode 4 657 70 874 8 938 37 495 4 657 69 602 8 854 37 495 4 657 69 602 8 854 37 495 195 587 177 090 -130 4 001 4 942 -1 288 -7 422 3 285 9 761 66 862 15 316 37 651 52 345 17 040 9 761 66 862 15 316 37 651 52 145 17 240 9 761 66 862 15 316 37 651 52 145 17 240 9 761 66 862 15 316 37 651 52 145 17 240 9 891 62 861 10 374 38 939 59 767 13 755 9 000 59 398 2 678 35 966 55 551 14 497 Forvaltning og teknisk drift 6 015 24 337 23 648 23 972 23 972 18 322 19 718 Forvaltningsavdeling (Landbruk, bygg, oppm., regulering) Bygg og eiendom Vei, vann og avløp 272 -475 6 218 5 582 21 381 -2 626 5 692 20 582 -2 626 5 692 20 906 -2 626 5 692 20 906 -2 626 5 310 21 856 -8 844 4 176 15 542 Øvrig finans 6 710 3 857 -1 643 -3 643 -7 443 -2 853 10 593 5 260 1 450 18 235 12 507 -8 650 385 211 7 007 -8 650 377 507 5 007 -8 650 375 831 1 207 -8 650 372 031 7 247 -10 100 366 976 19 374 -8 781 348 528 -2 631 -3 742 -732 -402 -1 448 -12 228 Adm. helse og omsorg (inkl. enhet forv. mv) Institusjon, sykehjem Omsorgstjenesten Helse Hjemmebasert tjeneste Sosial Øvrig finans (Premieavvik med mer) Overføring fra Trysil kommuneskoger KF Sum linje Avvik mellom skjema 1A og 1B: Pos i tivt tal l = unders kudd / Nega tivt tal l = overs kudd) Inna rbei des i ra mme 850 Budsjettskjema 1A og 1B viser at når grunnlagsendringer og prioriterte tiltak i kapittel 5 er innarbeidet har kommunen et lite overskudd på 2,6 millioner kroner. Midlene står som reserverte bevilgninger/ avsetninger, og kan brukes når uforutsette ting oppstår og det må bevilges midler, eller til fremtidige investeringer. Uforutsette hendelser kan være endring i eksterne rammebetingelser, nye brukere, endrede forutsetninger for drift av virksomheten etc. Sett opp mot resultatkravet er overskuddet for lite. Overskuddet på 2,6 millioner kroner tilfredsstiller IKKE kommuneplanens mål om 3 % netto driftsresultat, dvs 15,4 millioner kroner. Fylkesmannens oppfordring om tilstrekkelig driftsbalanse og en sunn økonomisk utvikling er heller ikke tilfredsstilt. Det å budsjettere med et nettodriftsresultat på 3 % setter store krav til administrative og politiske prosesser. Budsjett for 2016 inneholder frie inntekter tilsvarende 41,7 millioner kroner utover det staten gir oss av frie inntekter. Dette er utbytte og renteinntekter fra Eidsiva (3,7 mill), inntekter fra konsesjonskraft (1,75 mill), eiendomsskatt (26,5 mill), renteinntekter fra Trysil kommune Holding AS (1,1 mill) og overføringer fra Trysil kommuneskoger (7,5 mill + 1,25 mill). Side 39 Budsjett 2016 – Trysil kommune 5.1 Beskrivelse av årets bevilgninger I henhold til forskriftene skal det komme klart fram hva som skal ligge til grunn for bevilgninger. Nedenfor er mål og virkemidler ved de forskjellige bevilgningene beskrevet. Oversikten tar for seg de forskjellige funksjonene innenfor hvert ansvarsområde. Lønnsutgiftene utgjør en stor andel av kommunens samlede budsjett. Det å opprette eller utvide antall stillinger er det kun kommunestyret selv som kan gjøre. Nedenfor er en oversikt over stillinger og årsverk som ligger inne på de forskjellige sektorene for budsjettåret 2016. 2016 Stillinger Sekt o r 1 Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring 100 Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring 2 Oppvekst og kultur 200 Adm. Oppvekst og kultur (inkl. privatskoler) 210 Grunnskolene i Trysil* 221 Kultur og kulturskole 240 Barnehagene i Trysil 3 Helse og omsorg 300 Adm. helse og omsorg (inkl. enhet forv. mv) 310 Institusjon, sykehjem 320 Omsorgstjenesten 330 Helse 340 Hjemmebasert tjeneste 350 Sosial 4 Forvaltning og teknisk drift 400 Forvaltningsavdeling (Landbruk, bygg, oppm., regulering) 600 Bygg og eiendom 601 Vei, vann og avløp Sum linje 54,00 54,00 79,00 2,00 0,00 21,00 56,00 455,00 17,00 146,00 91,00 62,00 128,00 11,00 77,00 15,00 49,00 13,00 665,00 Årsverk 42,89 42,89 175,69 2,00 110,40 12,80 50,49 333,95 10,85 105,24 63,70 46,71 97,65 9,80 63,92 14,40 36,52 13,00 616,45 2015 2014 Årsverk Årsverk 44,19 44,19 151,75 2,00 89,30 11,40 49,05 308,06 10,00 96,39 62,80 44,76 85,31 8,80 63,92 14,40 36,52 13,00 567,92 34,74 34,74 148,68 2,20 86,50 11,08 48,90 277,82 5,70 84,65 69,50 39,37 69,80 8,80 15,00 14,50 0,00 0,50 476,24 * Tallene for 2014 og 2015 er feil og ikke sammenlignbare med 2016. I reglement for delegering av budsjettmyndighet (vedtatt av kommunestyret 24.4.2012 – sak 12/25) gir følgende føringer for endringer i budsjettrammer: Hovedutvalg kan vedta budsjettreguleringer mellom virksomhetsområder på sin sektor, og rådmann kan gjøre budsjettreguleringer innenfor virksomhetsområder. Budsjettreguleringer kan kun gjøres under forutsetning av at endringene ikke kommer i konflikt med kommunestyrets prioriteringer i sitt budsjettvedtak. Vesentlige merinntekter og/eller mindre utgifter kan ikke benyttes til nye permanente tiltak uten politisk behandling. Nye permanente tiltak, som er av et vist økonomisk omfang (1/2 grunnbeløp) og som medfører opprettelse eller utvidelser av antall stillinger, skal vedtas av kommunestyret selv. Omdisponering av stillinger innenfor en sektor kan gjøres av hovedutvalgene dersom det ikke kommer i konflikt med kommunestyrets prioriteringer. Det påhviler rådmann/utvalgene et særskilt ansvar å utrede faglige og økonomiske konsekvenser av slike tiltak før de iverksettes. Ubrukte fastlønnsmidler og merinntekter på sykelønnsrefusjoner skal i utgangspunktet kun reguleres mot vikarmidler og overtidsmidler. Overskudd av slike midler skal gå tilbake til kommunestyret i løpet av budsjettåret eller bidra til å bedre driftsresultatet. Side 40 Budsjett 2016 – Trysil kommune Budsjettendringer som berører finansielle transaksjoner skal alltid behandles og vedtas av kommunestyret. Unntaket fra dette er bruk av bundne driftsfond, bundne investeringsfond, disposisjonsfond hvor kommunestyret har gjort vedtak om bruk av midler. NB beskrivelsene nedenfor er før nye tiltak og salderingstiltak er behandlet og vedtatt av kommunestyret. 100 – Sentraladministrasjon inkl. kirkelig fellesråd Stillinger og årsverk 2016 2015 2014 Stillinger Årsverk Årsverk Årsverk 8 7,60 7,60 7,60 Informasjonsavdeling Arkiv, Informasjon, servicetorg, politisk sekretariat 8 7,60 7,60 7,40 IKT 18 13,25 13,25 4,00 Ikt* 18 13,25 13,25 4,00 Ikt-lærlinger 4 Næringsavdeling 2 1,50 1,60 1,60 Næringsavdeling 2 1,50 1,60 1,60 Rådmannen stab 4 3,56 4,26 4,26 Ordfører/Varaordf. 2 1,20 1,20 1,20 Politikere 0,86 0,86 0,86 Rådmannen 1 1,00 1,00 1,00 Skjenkebevillinger 1 0,50 0,40 0,40 0,80 0,80 Flyktningkonsulent Økonomiavdeling 10 9,24 10,24 10,04 Regnskap* 5 4,70 4,70 4,50 Skatt/innfordring 3 2,54 2,54 2,54 Økonomisjef, controller og konsulent 2 2,00 3,00 3,00 Lønn og personal 12 7,74 7,24 7,24 Personal 4 3,00 2,50 2,50 Lønn 3 2,90 2,90 2,90 Tillitsvalgte 5 1,84 1,84 1,84 54 42,89 44,19 34,74 Sum * IKT og økonomiavdelingen fikk en økning i 2015 som følge etablering av vertskommunefunksjon innen IKT. Oppgaver og ansatte fra andre kommuner ble overført til Trysil kommune. Flyktningkonsulenten er overført til Helse og omsorg – 350 – sosialkontoret. Informasjonsavdelingen Informasjonsavdelingen består av flere fagområder: Web-publisering/ansvar for kommunenes offisielle hjemmeside Politisk sekretariat Servicetorg og sentralbordfunksjon Postmottak og arkiv. Denne avdelingen betjenes med 7,6 årsverk fordelt på 8 stillinger. Avdelingen betjener henvendelser fra eksterne (innbyggere og publikum for øvrig), interne (egne ansatte) og Trysils valgte politikere. Side 41 Budsjett 2016 – Trysil kommune Arbeidsoppgavene er mange og varierte. En fellesnevner er førstelinjetjeneste. Et fysisk oppmøte på rådhuset, en telefonhenvendelse eller et oppslag på kommunens hjemmeside – dette er i stor grad med på å avgjøre publikums opplevelse og førsteinntrykk av Trysil kommune. Arbeidsoppgavene øker år for år. Utvikling og vedlikehold av hjemmesidene samt den daglige publiseringen får større og større fokus i disse digitale tider. Politisk sekretariat har hovedansvaret for å serve det politiske livet i kommunen i form av ferdigstillelse av møteinnkallinger og protokollskriving etter alle politiske møter. Dette fagområdet besitter også stor ekspertise på ePhorte, noe som fører med seg mange henvendelser om assistanse fra mange brukere – hver dag. Den daglige mengden post til kommunen er stor. Det er ett felles postmottak både for papirbasert post og elektronisk post. Postmottak/arkiv har en nøkkelfunksjon for å ivareta rettslig og forvaltningsmessig dokumentasjon i den kommunale virksomhetsutøvelsen. Servicetorgets ansatte forestår alt det praktiske i forbindelse med avviklingen av politiske møter. All frankering, bestillingssystem på bilparken og møterom ivaretas også herfra. Bestilling av alt innen kontorrekvisita til rådhuset ligger også til servicetorget. Sentralbordet er svært viktig i betjening av publikum. Å få satt over telefoner til rette vedkommende raskest mulig, er viktig for å unngå at innringerne må vente i kø. Dette er ett av kriteriene kommunene måles på ved undersøkelser om servicegrad. Målet for avdelingens virke er å bidra til en god omdømmebygging og levere faglig topp resultater. Telefoner skal besvares korrekt og raskt og posten skal journalføres løpende. Publisering på hjemmesiden skal være rask og etterrettelig. Fokus i 2016 må først og fremst være på kompetanseoverføring innen arkiv. Arkivtjenesten har en aldersmessig sammensetning som gjør at rekruttering må være et overordnet tema. SÅTE-IKT Trysil kommune er vertskommune for all IKT for kommunene Trysil, Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal (SÅTE). Avdelingens oppgaver deles inn i helpdesk, teknisk drift, systemansvar. Helpdesk og teknisk drift følges opp av IKT-leder, men de systemansvarlige følges opp av leder for prosjekt og fag (PFL). Avdelingen har til sammen 13,25 årsverk fordelt på 15 stillinger. I tillegg er det 1,55 årsverk prosjektstillinger og 4 lærlinger. Avdelingen ansvar og oppgaver går på tvers av kommunene både sentralt og lokalt. Det inkluderer: - brukerstøtte - ansvar for IKT-utstyr og rekvisita - applikasjonsdrift - tilgangsadministrasjon - innkjøp- installasjon, oppgraderinger, vedlikehold, dokumentasjon - prosjekter - telefoni - skolespesifikke IKT relaterte saker - nybygg / renovering / flytting Målet for avdelingen er: - Bedret prosjektstyring Side 42 Budsjett 2016 – Trysil kommune - Bedret effektivitet, ressursutnyttelse, kompetanse og samarbeid Bedret understøttelse av kjernevirksomheten Forbedret drift og overvåkning (Internasjonale standarder) Tydelig ledelse, ansvar, roller og myndighet Bedret ekstern og intern informasjon På grunn av opprydding og ressursinnsats for å nå målene er det vedtatt bruk av ekstra midler i 20152016-2017. Det meste av dette vil skje i form av investeringsprosjekter. Næringsavdelingen Trysil kommune skal være en attraktiv kommune å bo i, flytte til og besøke. Aktiv næringsutvikling er et av virkemidlene for å nå dette, og kommunen har som mål å øke antall helårs arbeidsplasser, bidra til flere nyetableringer, samt å sikre eksisterende arbeidsplasser. Næringsavdelingens oppgaver: Forvaltning av kommunens kraft- og næringsfond Veiledning og rådgivning til nyetablerere og næringsdrivende Prosjektinitiering, prosjektdeltakelse og prosjektoppfølging (herunder Trysilakademiet og Sentrumsutviklingsprosjektet) Plan- og prosessarbeid Bidra til kompetansehevende tiltak A. Personalressurser: 1,5 årsverk, næringssjef og næringskonsulent. Finansiering av avdelingen gjøres i sin helhet av kraftfondet. B. Kommunale økonomiske virkemidler; Kraftfondet og Næringsfondet. Tilskudd til Destinasjon Trysil, kr 500 000 er også innarbeidet i næringsavdelingens budsjett. Rådmannskontoret I tillegg til rådmann er det kun 0,5 stilling som saksbehandler for skjenkebevillinger. I tillegg dekker tjenesten FoU- og KS-kontingenter, og kommunens bruk av juridisk bistand. 180 Diverse fellesutgifter Bedriftshelsetjenesten Eldreråd Råd for funksjonshemmede Regionrådet 390 Den norske kirke Bevilgningen på kr. 5,0 mill. dekker drift og vedlikehold av 7 kirker, 8 kirkegårder samt et felles kirkekontor. Tjenesten skal dekke begravelser, dåp, konfirmasjon, vigsler og gudstjenester i hele prestegjeldet. Kirken skal med sine ressurser være nær mennesker som trenger dens omsorg. Virkemidlene som tjenesten vil disponere gjennom bevilgningen er 8,55 årsverk bestående av kirkeverge, kontorsekretær, soknediakon, organister, kirketjenere/kirkegårdsarbeider (til sammen 14 stillinger). Kirkene og kirkegårdene er lokalisert til Trysil, Nordre Trysil, Østby, Plassen, Ljørdalen, Tørberget og Søre Osen. I tillegg kommer Drevdalen kirkegård. Budsjettet til Kirkelig fellesråd er vedlagt i eget vedlegg. 392 Andre religiøse formål Kommunen har plikt til å gi alle trossamfunn støtte ut i fra antall medlemmer de har bosatt i kommunen. Støtten de får beregnes ut i fra samme forholdstall som kommunene gir til Den norske statskirke. Økonomiavdeling Side 43 Budsjett 2016 – Trysil kommune Økonomiavdelingen har til sammen 9,24 årsverk. Avdelingen arbeider aktivt med kompetanseheving og overlapping av oppgaver for å unngå sårbarhet. Regnskapskontor (4,7 årsverk). Regnskapskontoret er ansvarlig for å holde drifts og investeringsregnskapet løpende à jour, mva oppgjør, samt føring av SÅTE regnskap, prosjektregnskap, legatregnskap, Femundvassdragets fiskefond. Trysil kommune fører også regnskapet til Trysil kommune Holding AS og Trysil kirkelige fellesråd. Det sendes ut ca 30 000 utgående fakturaer og mottas ca 11 000 leverandørfakturaer. Resultatmål for regnskapskontoret: Vær ajour og holde frister i henhold til lover og forskrifter (årsavslutning, mva-terminer, mv) Øke kvaliteten på alt grunnlag, noe som også inkluderer aktiviteten ute på virksomhetsområdene. Skatt- og innfordringskontor (2,54 årsverk) Skattekontoret er ansvarlig for innkreving av kommunale avgifter, skatter og arbeidsgiveravgift, og har relativ mye arbeid knyttet til små krav. Årsaken til dette er svært mange utenlandske fakturamottakere og skattebetalere. I tillegg har kontoret ansvar for arbeidsgiverkontrollen. På årsbasis sendes det ut ca. 30 000 fakturaer på kommunale krav som avdelingen også vil være ansvarlig for innkreving av. Resultatmål for skatt- og innfordringskontoret: Resultatkrav innen skatt og avgift settes av skattekontoret sentralt Nedgang i utestående kommunale restanser med 10% I tillegg er det ved avdelingen 2 årsverk (økonomisjef og avdelingsleder økonomi) som til daglig er ansvarlig for overordnet økonomistyring, økonomiplan og budsjett, rapportering, innkjøp, konsesjonskraft, finansforvaltning, bistand internt og eksternt, samt oppfølging av oppgaver og rutiner etter behov. Lønn og personalavdeling Lønn- og personalavdelingen skal være en stab - og støttefunksjon innenfor fagområdet lønn og personal. Avdelingen skal være et service- og kompetansekontor for ansatte og ledere i Trysil kommune og yte rådgivning og hjelp i spørsmål om personalarbeid og lønn. Delmål Kjennetegn LØP-avdelingen skal bruke, vedlikeholde og videreutvikle interne styringsdokumenter, lønn- og personalsystemet og KF kvalitet som effektive verktøy for lønns- og personalavdelingen, ledere og ansatte i Trysil kommune. God opplæring og oppfølging internt i avdelingen og for virksomhetene. LØP-avdelingen skal prioritere opplæring og oppfølging av saker knyttet til fagområdet lønn – og personal overfor virksomhetene i Trysil kommune. LØP-avdelingen skal bidra til at ressursstyringssystemet brukes i Årshjulet skal vise oppgaver knyttet til avdelingen. Opplæringsplanen skal vises områdene det skal gis opplæring innenfor. Kvalitetssikre prosessene fra innlegging av ressurser til Side 44 Indikator/metode Det skal utviklers og evalueres styringsdokumenter for Lønn- og personalrådet og videreføre bruken av Visma HRM i hele organisasjonen. Systemet skal brukes på alle nivåer for henting av opplysninger og kjøring av rapporter Det er et mål å oppnår lite feilmeldinger. KF kvalitet skal også utvikles for bruk i hele organisasjonen spesielt innenfor området Helse, miljø og sikkerhet Oppgavene ved avdelingen skal beskrives i en et årshjul. Det skal utarbeides en opplæring - og gjennomføringsplan. Tilstrekkelig opplæring. Kontrollsjekke overførte Budsjett 2016 – Trysil kommune Delmål Kjennetegn Indikator/metode samarbeid med Helse og Omsorg effektivt og med lite feil ved utbetaling av lønn. LØP-avdelingen skal evaluere og videreutvikle verktøy innen personalområdet overføring til lønn opplysninger. Styringsdokumentene skal utvikles til å være aktive dokumenter i organisasjonen LØP-avdelingen skal vedlikeholde bemanningsplaner og stillingsbeskrivelser basert på kartlegging av behov internt i organisasjonen LØP-avdelingen skal vektlegge å ivareta HMS-internkontroll i egen avdelingen. LØP-avdelingen skal drive rasjonelt for å sikre best mulig økonomisk resultat. Det skal finnes en oversikt som viser ansvar og oppgavefordeling i avdelingen. Det gjennomføres en prosess med evaluering av overordnet styringsverktøy som Arbeidsgiverpolitikk, lønnspolitiske retningslinjer og etiske retningslinjer samt reglementer og retningslinjer. Bruke standardsystem for gjennomføringen Handlingsplan utarbeides. Bruke HMSinternkontrollhåndboka. Følge opp månedsrapporter og kvartalsrapporter. Bruke og videreutvikle elektroniskeVisma HR, Visma ressursstyring og KF kvalitet aktivt. Personell: Avdelingen har 5,4 årsverk (1,0 personalsjef, 1,5 personalkonsulent, 0,5 HMS-konsulent og 2,0 konsulent lønn hvorav 1,0 fagansvarlig inkl. systemansvarlig Visma Unique, samt 0,9 førstesekretær lønn og personal. Det er på grunn av oppsigelse, foretatt ansettelse i 0,6 stilling lønn. I tillegg hadde foregående stillingsinnehavere 0,3 årsverk personal. Dette overføres til deltidsstillinger innen personal, j.fr. drøfting og vedtak i ansettelsesutvalget . HMS-koordinator har overtatt søknader om pensjon fra lønnsmedarbeiderne og stillingen økes med 10 %. I tillegg har førstesekretær lønn – og personal hatt 20 % av stillingen knyttet til sekretæroppgaver for personal. Dette tillegges ansatt konsulent i 50 % stilling slik at dette blir 70 %. Frikjøp av tillitsvalgte er tillagt avdelingen. Frikjøp av hovedtillitsvalgte er til sammen 1,84 årsverk (Fagforbundet 1,0, Delta 0,2, Norsk sykepleierforbund 0,14 og Utdanningsforbundet 0,30, samt Hovedverneombud 0,4 årsverk). Lønn- og personalkontoret samordner lønn – og personalpolitikken i Trysil kommune. Avdelingen er en støttefunksjon for alle ledd i organisasjonen i nært samarbeid med ledere og tillitsvalgte på områdene personalbehandling, lønn og pensjoner. Avdelingen har som mål å være effektiv og faglig sterk innen fagområdet. Dette skal gjøres ved å bruke elektroniske fagsystemer effektivt og holde oss faglig oppdatert. Lønn Hovedoppgaven til lønningskontoret er å utbetale lønn til ansatte i Trysil kommune. I dette arbeidet ligger også ajourholde pensjons - og forsikringsrettighetene ved trekk og innbetaling. Lønningskontoret har som oppgave å holde à jour personalopplysninger knyttet til lønn – og personalsystemet. Det omhandler oppgaver som ajourhold av personopplysninger, ajourhold av fast og variabel lønn, ajourhold av pensjonsgrunnlag, offentlig rapportering som AA- registeret, PAI- registeret og SSB- rapportering. Personalet har oppgaver som beregning og innbetaling av til det offentlige slik som skatt og arbeidsgiveravgift. I tillegg krever lønnsmedarbeiderne inn refusjonsgrunnlaget på sykepenger. De gir også råd i lønn- og personalspørsmål. Helse, miljø og sikkerhet - sykefravær og attføring Side 45 Budsjett 2016 – Trysil kommune HMS - konsulenten har et overordnet oppfølgingsansvar i forhold til sykemeldte. Konsulenten er Trysil kommunes representant i IA-arbeidet, og bistår ledere og ansatte i arbeidet med å få ansatte tilbake til arbeid eller for å gjøre avklaringer i forhold til nytt arbeid eller overgang til trygd. I tillegg arbeider HMS konsulenten forebyggende i samarbeid med Hovedverneombud og HMS- tjenesten for å sikre at samtlige virksomhetsområder har et Internkontrollsystem som er aktivt. Personal Personalkontoret har det ansvaret for å ivareta den overordnede helhetlige personpolitikken i Trysil kommune. Personalet på Lønn- og personal følger opp lov, avtaleverk og interne retningslinjer slik at Trysil kommune ivaretar personalpolitikken i henhold til det gjeldende. Dette gjelder i arbeidet med rekruttering av nye medarbeidere, deltakelse i drøftinger og forhandlinger, lokale forhandlinger om lønn, oppfølging av personalsaker knyttet til lov og avtaleverk samt utviklingsprosesser (bl. a. deltidsprosjektet). Personalet har ansvar for utarbeidelse av interne reglement og retningslinjer for og personalområdet. Flere av disse står nå foran utvikling og redigering, bl. annet vil det blir en prosess med redigering og utvikling av arbeidsgiverpolitikk gjennom et nettverk i KS samt utvikling av kompetanse og rekrutteringsplan. Rådgivning og avklaring av spørsmål er en betydelig del av arbeidsoppgavene. I tillegg deltar og leder personalet i ulike prosesser med innføring og oppfølging av nye fagsystemer (Visma HR, Visma Ressursstyring, Kvalitetssystemet KF). Personalkontoret følger også opp personalsaker som behandles på et overordnet nivå. De utarbeider statistikk for sykefravær og likestilling. Oppsummering: Det er viktig å avsatte ressurser til videreutvikling og revidering av styringsdokumenter innen fagområdet lønn- og personal. Dette vil det være behov for overføre/beholde 0,3 årsverk inne personal for å lykkes i dette arbeidet. Videreutvikling av dataverktøyene er viktig for å ha oversikt og styring med personalressursene i Trysil kommune. Lønn- og personalkontoret ser det som en viktig oppgave å ivareta ledere og ansatte slik at personalpolitikken i Trysil kommune er tuftet på et godt menneskesyn og i henhold til den lov og avtaleverk som gjelder. Det samme gjelder inne for fagområdet Helse, miljø og sikkerhet. Side 46 Budsjett 2016 – Trysil kommune 210 – Grunnskolene i Trysil Felles hjemler (mål) for aktiviteten: 202 Grunnskole. ”Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli ganglege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.” Opplæringslova § 1-2. 215 Skolefritidsordning. ”Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1. – 4. klassetrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hjå barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn.” Opplæringslova § 13-7. 202 Grunnskole og 215 SFO Årsverk 2016 42,6 10,5 9,8 47,5 2,0 112,4 Innbygda Jordet Vestre Trysil TUS Skoleavdelingen Sum Stillinger 2016 Årsverk 2015 34,4 10,7 7,2 37,0 1,0 90,3 Stillinger 2015 45,0 16,0 9,0 45,0 1,0 116 Jordet 15 8,5 0,2 1,4 1,86 0,4 73 80 Vestre Trysil 16 15 6,0 6,1 0 0 3,79 0,9 0 48 46 16 34,8 0,85 5,95 6,17 204 15 31,4 0,85 4,7 2,0 Lærere Merkantil Spes. assistenter SFO/Voksenopplæring Elever (grunnskole) Innbygda 16 15 30,6 26,4 0,85 0,85 7,34 2,9 3,72 3,9 305 290 Lærer pr elev 0,10 0,09 0,11 0,11 0,13 0,13 0,17(0,15) 0,14 Elever pr lærer 9,97 10,98 8,6 9,41 8 7,54 5,9(6,41) 7,04 16 8,47 0,2 TUS 221 Inkludert i tallet for lærere, ligger rektor og inspektør, samt evt. musikkterapeut og andre spesialistfunksjoner. TUS beholder økningen med 3,0 lærerårsverk ekstra som følge av statlig satsing tom. 2016/2017 (tallene i parentes «Lærer per elev/Elever per lære» viser forholdet uten disse tre årsverkene). Det er en generell trend at behovet for spesialundervisning er økende, noe som gir seg utslag i flere lærere og assistenter ute ved skolene. I tillegg kommer: Opplæringstiltak for ansatte Gjesteelever i egen/andre kommuner Tilrettelagte tiltak for enkeltelever Gjesteelever gjelder elever som er fosterhjemsplassert i Trysil eller som vi har i andre kommuner. Side 47 Budsjett 2016 – Trysil kommune 215 Skolefritidsordning Et frivillig omsorgs- og fritidstilbud utenom den obligatoriske skoletida for barn mellom 6 og 10 år. Innhold og aktiviteter skal preges av barns behov for fri lek, kulturaktiviteter og sosial læring. 222 Skolelokale og skyss Midler avsatt for betaling av skyssutgifter for transport av skolebarn. 232 Forebygging skole- og helsestasjonstjeneste Funksjonen gjelder forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Stillingen er lokalisert til Innbygda skole og rapporterer til rektor. Hensikten er at funksjonen skal dekke alle skolene i kommunen med hovedvekt på skolene i sentrum. 120 Administrasjon Kommunalsjef i 100 % innregnes i skoleavdelingen og er skolesjef. Dette betyr ansvar for strategisk, administrativ og faglig ledelse av alle grunnskolene i kommunen, samt personalansvar for rektorene. Strategisk ledelse vil si å lede i henhold til kommunens visjon, planer og mål. Administrativ ledelse vil si å lede innenfor vedtatte økonomiske rammer, og lede personalet innenfor de regler som gjelder til enhver tid. Faglig ledelse vil si å lede innen gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer for skoleområdet. I 2014 ble det opprettet en skolefaglig rådgiver i 100 % stilling som etter fullmakt fra kommunalsjef utfører faglige oppfølgingsoppgaver for skolene, herunder også saksbehandling for tilrettelagte tiltak i barnehagen. Målsetting for ramme 210: Trysil kommune har, sammen med fire andre kommuner i regionen, deltatt i et fireårig skoleutviklingsprosjekt «Læringslyst i Sør- Østerdal». Utviklingsarbeidet startet i 2012 og ble støttet av konsulentfirmaet Ringer i vann fram til høsten 2014. Utviklingsarbeidet har gitt skolene gode verktøy for undervisningsorganiseringen, samt bidratt til utvikling av felles standarder omkring synet på klasseledelse, verdier osv. En strategisk plan for den videre utvikling av den kommunale grunnskolen i Trysil i perioden 2016 – 2020 blir foreslått vedtatt politisk høsten 2015. Når planen blir vedtatt vil skolene foreta ståstedsanalyser og utvikle mål på basis fra føringer i planen. Høsten 2015 rettes mye av utviklingsarbeidet omkring utvikling av lokale læreplaner. Voksenopplæringen i Trysil. Voksenopplæringen er organisatorisk underlagt TUS. Visjon og hovedmål: Voksenopplæringen i Trysil har som oppgave å gi tjenestetilbud til to hovedgrupper: Mennesker med psykisk utviklingshemming (Opplæringsloven §4a-2) Bosatte flyktninger (Introduksjonsloven) Virksomheten har fastsatt følgende visjon og overordnede mål: Visjon og mål for spesialundervisningen ved Voksenopplæringen i Trysil: Mestring og livskvalitet for alle. Overordnede mål: Skape rom for mangfold Utvikle fellesskap Gi muligheter Mål for introduksjonsundervisningen ved Voksenopplæringen i Trysil: Side 48 Budsjett 2016 – Trysil kommune Øke innvandreres muligheter for raskt å komme ut i jobb. Resultatmål for brukere under introduksjonsloven: Minst 47 % inn i jobb/utdanning etter endt introduksjonsopplæring. Mål for språkprøver: Under A1 % A1 % A2 % Muntlig 0 13 Lytte 0 8 Lese 0 14 Skriftlig 0 25 B1 % 52 36 24 55 35 56 62 20 Ressurser: Introduksjonsloven År 2014 2015 Spesialundervisning 2016 Lærere 2,4 2,9 2,95 Koordinator 0,7 0,7 0,7 Administrasjon 0,6 0,6 0,6 Brukere 26 26 0,092 10,8 Lærer pr elev Elever pr lærer 2014 2015 2016 0,95 0,95 0,85 33 9 9 8 0,11 0,89 0,1 0,1 0,1 8,9 11,2 9,4 9,4 9,4 I elevantallet for introduksjonsloven ligger også elever som betaler for skoleplassen. Dette er hovedsakelig arbeidsinnvandrere. Dette tallet varierer noe, men det er normalt mellom fem til sju betalingselever til enhver tid. Trysil kommune gjorde et kommunestyrevedtak juni 2015 om å bosette flere flyktninger. Antallet brukere av introduksjonsopplæringen vil derfor stige i 2016 Side 49 Budsjett 2016 – Trysil kommune 221 – Kultur og Trysil kulturskole Hovedmål /visjon for virksomhetsområdet/tjenesten Trysil kommune er «Kulturbygda Trysil». Vi har et rikt og mangfoldig kulturliv, med sterke tradisjoner og yrende aktivitet på mange felt. Kulturen er selve limet i et lokalsamfunn. Det definerer oss som mennesker og som tryslinger. Kulturen krydrer hverdagen og et attraktivt kulturliv er grunnleggende for å skape en attraktiv kommune å bo i og flytte til. Trysil kommunes visjon er «Stavtaket foran!» - dette symboliserer at vi vil være i forkant. Dette må også gjelde satsingen på kultur! Kommuneplan i Trysil, langsiktig del 2009 – 2020: • 5.7 Kultur Delmål 1. Trysil kommune skal være en aktiv kulturaktør og en aktiv samarbeidspartner og tilrettelegger for det frivillige og profesjonelle kulturlivet. Tiltak • • • • • • • • Utarbeide en kulturplan for å synliggjøre Trysil som en kulturell møteplass og kultur som trivsels- og næringsfremmende faktor Ha et sterkt fokus på å utvikle kultur- og idrettstilbud til barn og unge Involvere de eldre sterkere, både som bidragsytere og brukere Legge til rette for at det frivillige kulturlivet får muligheter til å fortsette sitt høye aktivitetsnivå Utvikle kulturskolen slik at den kan gi tilbud innenfor nye områder og grupper, og ha som målsetting å opprettholde et desentralisert tilbud Utrede mulighetene for å etablere et opplæringstilbud innen idrett for barn og unge, jfr kulturskolemodellen Arbeide tett sammen med frivillige lag, foreninger og kommersielle aktører for å utvikle og samordne arrangementer og aktiviteter basert på Trysils egen kultur Ta aktivt vare på vår kulturhistorie 1. Trysil kommunes oppvekstmodell: Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskap og kroppen. Vi vil ha barn og unge som tør, vil og kan i et lekende lokalmiljø og vi vil ha voksne som ser, som viser vei, som rekker ut ei hånd og som skyver de unge fremover. Side 50 Budsjett 2016 – Trysil kommune Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av kommunestyret 16.12.2014 Kulturplanen er et styringsdokument og beskriver kommunens satsingsområder innenfor kulturfeltet i perioden 2014-2024. Planen omhandler de 13 mest sentrale kulturområdene som kommunen har et ansvar for. Tjenesteområder og bemanning i 2016: Nr 2311 2310 1803 2312 3700 3730 3861 3770 3800 3830 3851 3750 3855 3856 3850 Tjeneste Barne-og ungdomsarbeid: Kommunal fritidsklubb Aktivitetstilbud barn og unge Ungdomsråd Byggende team Bibliotek Kino Kulturhuset Kunstformidling Idrett og Aktivitetsskolen Trysil kulturskole Kulturkontor Museer Trysiliaden Fotoarkiv Andre kult.akt/tilskudd TOTALT Tjeneste Barne-og ungdomsarbeid: 2311 Kommunal fritidsklubb 2310 Aktivitetstilbud barn og unge Årsverk Stillinger 0,773 3 0,3 1,8 0,45 0,3 3 2 0,2 6,698 1,5 1 10 3 0,2 1 12,221 21 pers Nr Side 51 Budsjett 2016 – Trysil kommune 1803 Ungdomsråd 2312 Byggende team Mål: Barne- og ungdomsarbeidet ved kulturavdelingen skal legge til rette for aktivitet som bidrar til å gi barn og unge byggende faktorer i tråd med kommunens oppvekstmodell og kommunens kulturplan. Tiltak: Kulturavdelingen skal arrangere UKM hvor barn og unge får anledning til å presentere sine kunstneriske uttrykk og vise hva de er opptatt av. UKM skal være en arena hvor barn og unge i Trysil opplever mestring. Gatemusikantordningen, et samarbeid med sentrumsforeningen i Trysil hvor ungdom får sommerjobb som gatemusikanter i Trysil sentrum videreføres. Det settes av midler til dette i egen budsjettpost. Avdelingen skal sørge for at Trysil har et Ungdomsråd. Ungdomsrådet skal få opplæring og det skal legges til rette for at de skal kunne bli hørt i saker som angår barn og unge. De skal også gis mulighet til å komme med sine synspunkt i saker de ønsker å engasjere seg i. Byggende barne- og ungdomsarbeid skal bidra til systematisk arbeid med å tilrettelegge for byggende faktorer i oppveksten til kommunens barn og unge. Ungdomsklubben drives videre i lokaler på Ungdomsskolen. Ungdomsklubben som fritidstilbud skal være best mulig tilpasset ungdommens behov og tilby aktiviteter med bakgrunn i dette. «Mekkeklubb» for ungdom er blitt et godt etablert tilbud som videreføres. Søkbare midler til aktivitetstilbud til barn og unge: 45.000,3700 Bibliotek Mål: § 1 Lov om folkebibliotek Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og annet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig debatt og samtale. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Trysil folkebibliotek skal være hele bygdas hjerte – fylt med opplevelser og inspirasjon! Tiltak: Ha aktiviteter i tilknytning til biblioteket for et bredt publikum, med hovedmålgruppen barn og unge, med fokus på litteratur. Videreutvikle den nyoppussede Moren-salen til å bli et kultursentrum for kurs, foredrag, forestillinger og utstillinger. Biblioteket består av utlån av bøker, e-bøker, film og musikk, lese-/kultursal, lokalsamling, internetttilgang og jevnlige arrangementer. Biblioteket er ”sentralen” i Gi meg en A. Biblioteket har åpent onsdag til lørdag. Biblioteket er skolebibliotek for Trysil ungdomsskole i skoletiden. 3730 Kino 3861 Kulturhuset 3770 Kunstformidling Mål: Trysil kino skal være en moderne og spennende kino. Kulturhuset Hagelund skal være et levende kulturhus med en stor bredde i aktiviteter og arrangementer. Tiltak: Kulturhuset Hagelund har fast kino 2 dager pr. uke, og er fast øvingssted for musikklag og kulturskole. Lokalet leies ut til interne og eksterne arrangementer. Funksjonene dekker også egne arrangementer som Skjæraasendagene, barneteater og teater/konserter, kommunalt tilskudd til Musikk i Hedmark. Kulturhuset Haglund tilfredsstiller ikke lenger dagens krav til fasiliteter og tekniske løsninger. Det bør settes i gang en prosess for å se på nødvendig modernisering og ombygging av kulturhuset. 3800 Idrett og Aktivitetsskole Mål: Arbeide systematisk sammen med barnehager, skoler, idrettslag og idrettsråd for å utvikle tilbudet innen idrett og fysisk aktivitet Tiltak: Følge opp idrettsplanen. Kulturavdelingen drifter den. Aktivitetsskolen der 60 ungdommer deltar. Bidra til at alle skoleanlegg har gode nærmiljøanlegg. Trysil kommune koordinerer utleie av Side 52 Budsjett 2016 – Trysil kommune Trysilhallen. Saksbehandling av kommunalt tilskudd til idretten kr 150 000, samt Idrettsfond - til investering og kostbart utstyr, kr 400 000. 3830 Trysil kulturskole Mål: Kulturskole er en lovpålagt tjeneste iht opplæringsloven. Trysil kulturskole skal tilby undervisning i kulturfag til barn og unge i barnehagealder til ut videregående skole. Fagene som tilbys er innen musikk, visuell kunst og dans, både individuelt, gruppeundervisning og workshop. Tiltak: Skoleåret 2015/2016 har kulturskolen 243 elevplasser, 114 på musikk, 54 på bilde, 52 på dans og 23 på 2er’n. I tillegg kommer ca. 22 elever på 1er’n etter jul. Kjernetilbudet er ukentlig undervisning etter skoletid eller i SFO-tid, der elevene får opplæring og føler mestring på sitt valgte fagområde. Elevtallet i kulturskolen har vært stabilt på ca 30 % av alle grunnskoleelevene i Trysil. Kulturskolen har totalt 6,7 årsverk fordelt på 10 stillinger. I tillegg til undervisning arrangerer kulturskolen huskonserter, klassiske konserter, rockekonserter, kunstutstillinger og danseforestillinger, og bidrar på prosjekter i skoleverket med Korps i skolen, formidler i barnehager, på pleie-/aldershjem, musikkterapi, Ungdommens kulturmønstring m.m. Trysil kulturskole holder til i Liavegen 22. Her foregår instrumental- og bildeundervisning, samt undervisning i smågrupper. Kulturskolen har vokst ut av sine lokaler og kan ikke gjennomføre danseundervisning på huset, men er på barne- og ungdomsskolen. Moren-salen på biblioteket er en arena for konserter og utstillinger. 3851 Kulturkontor 3750 Museer 3855 Trysiliaden 3856 Fotoarkiv 3850 Andre kult.akt/tilskudd Mål: Trysil kommune skal være en aktiv medspiller for kulturlivet i Trysil og samtidig ta ansvar for arrangementer og aktiviteter som naturlig hører til en kommunal kulturvirksomhet. Trysil kommune skal gjennom samarbeid med offentlige og frivillige virksomheter/organisasjoner ta vare på og formidle vår historie. Tiltak: Arrangere Skjæraasendagene, Trysiliaden, Kulturkonferanse, Grendekamp, fotokonkuranse, kulturprisvinnerfest. Saksbehandling av kulturmidler, spillemidler, tilrettelegging og tilskudd til lag og foreninger. Søkbare kulturmidler er 134 000,- utenom idrett. Planlegge og gjennomføre tiltak for Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Oppfølging og videreføring av Trysilboka, Trysils Skihistorie og forvalte Trysil kommunes fotosamling. Trysil kommune er etter KS vedtak i 2015 blitt eier av Trysil bygdetun, Gammelskula og Støa kanal. ANNO museum har driftsansvar for bygdetunet. Kommunen støtter driften av Trysil Engerdal Museum som er underlagt ANNO museum, samt gir driftstilskudd til Trysil Skimuseum. Trysil kommune har ansvaret for Pilgrimsleden og Finnskogleden som går gjennom kommunen. Side 53 Budsjett 2016 – Trysil kommune 240 – Barnehagene Hovedmål /visjon for virksomhetsområdet/tjenesten Barnehagelovens formålsparagraf: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (…) Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (…). Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Tiltak: 2. Kommuneplan i Trysil, langsiktig del 2009 – 2020: Trysil kommune skal sammen med foreldre/foresatte og lokalsamfunn legge til rette slik at barn og unge får gode oppvekstsvilkår: 1. Satse på tiltak som fremmer språk, aktivitet, sosialisering og kultur 2. Videreutvikle samarbeidet mellom alle som har ansvar for barnas oppvekst fra helsestasjonen til videregående skole slik det er beskrevet i ”byggende barne-og ungdomsarbeid” 3. Se det totale tilbudet på helsestasjon, barnehage, SFO og skole i sammenheng 4. Opprettholde en blanding av offentlige og private barnehager med fleksible åpningstider, og som tar hensyn til brukernes behov 3. Trysil kommunes oppvekstmodell: Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskap og kroppen. Vi vil ha barn og unge som tør, vil og kan i et lekende lokalmiljø og vi vil ha voksne som ser, som viser vei, som rekker ut ei hånd og som skyver de unge fremover. 4. «Lek gir læring» - et flerårig utviklingsarbeid for kvalitet i barnehagene i Sør-Østerdal og Våler Hovedmål: Å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet ved å utvikle barnehagene som lærende organisasjoner og styrke den enkelte barnehage som læringsarena. Delmål: - Kompetente daglige ledere/styrere/enhetsledere som har gode digitale verktøy og engasjement for å drive utviklingsarbeid, og som dermed kan utvikle barnehagen som en lærende organisasjon. - Deltakelse /involvering av alle ansatte i prosessen med virksomhetsanalyse, opplæring og Side 54 Budsjett 2016 – Trysil kommune - etterarbeid. Kompetanseutvikling som løfter hele gruppen av medarbeidere i barnehagen og som fører til en bevisst holdning til praksis som fremmer lek for læring og læring for lek Sikre at barnehageadministrasjonen har et helhetlig planverk og gode systemer for videreutvikling og oppfølging av nasjonale, regionale og lokale føringer. Bedre praksis i det daglige arbeidet i barnehagen – læring gjennom lek. 1. Barnehageplan for Trysil kommune 2011 – 2014: Gjeldende plan er prolongert fram til ny plan vedtas. Ny plan for perioden 2016-2020 legges fram for politisk behandling oktober/desember 2015. Forslag til hovedmål er å utvikle kvaliteten i barnehagens innhold slik at den gjennom lek og læring bidrar til beste for barnets utvikling. Delmålene er: 1. Øke kompetanse og kvalitet på barnehagens faglige innhold 2. Utvikle språklige og sosiale ferdigheter 3. Tidlig innsats og forebygging Gjeldende plan har ulike målsetninger for forhold og arbeid for kvalitet i barnehagene, bl.a. ut fra pedagogiske og personalmessige rammer. 2. Barnehagens årsplan: Hver barnehage har en årsplan med bl.a. mål for sin aktivitet ut fra barnegruppenes sammensetning, alder, modenhet, personalressurser etc. Det er også mål om - å sikre barn god overgang fra barnehage til barnehage, og barnehage til skole. - at barnehagene skal fortsette å synliggjøre seg positivt Evaluering/korrigering av tiltak Særlig i den enkelte barnehage gjennomføres kontinuerlig evaluering av tiltak i forhold til de mål som er satt, i tillegg til brukerundersøkelser og medarbeidersamtaler/-undersøkelser. Beskrivelse av virksomheten Budsjetterte årsverk 2016 Barnehagesjef og lærlinger Østmojordet Nysted Vestre Trysil Søre Trysil Østby Nybergsund Jordet Spes.ped/styrking kommunale/private bhg årsverk 1,9 10,09 10 5,4 3,3 3,3 3,4 5,6 7,5 50,49 Side 55 2016 Stillinger 3 14 12 8 4 5 9 55 Ant barn 44 45 20 11 13 17 24 2015 2014 årsverk årsverk 2 2 10 10 10 10 5,35 5,2 10 5,4 6,3 10 5,4 6,3 49,05 48,9 Budsjett 2016 – Trysil kommune Årsverk etter stillingskategori Styrer Pedagogisk leder Fagarbeider/assistent 2016 4,2 13,3 23,6 2015 4,2 13 23,4 2014 4,2 12 23,4 Mål for medarbeidere 1. Arbeidstakeren skal oppleve trivsel og mestring på arbeidsplassen 2. Arbeidstakeren skal oppleve økt kunnskap på sitt fagfelt 3. Arbeidstakeren skal oppleve yrkesstolthet, og søke å være mulighetsorientert når det oppstår begrensninger 4. Det skal fokuseres på arbeidstakers nærvær framfor fravær, og helsefremmende tiltak med tanke på arbeidstakers jobbsituasjon 5. Sammen med arbeidsgiver se muligheter for bruk av metoder og verktøy for utvikling etter samfunnets krav, som på sikt kan bidra til å øke kvalitet på arbeidet Barnehagesjefen representerer kommunen som barnehageeier og kommunens barnehagemyndighet for alle barnehager i Trysil. Det er 4 private ordinære barnehager. Det gis kommunalt tilskudd til disse ut fra forskrift om likeverdig behandling; dvs i hovedsak ut fra kostnad pr kommunal heltids barnehageplass. Det blir endring i forskrift, sannsynligvis med virkning fra 1.1.2016. Det er kommunal barnehagedrift i 7 bygg¸ derav i leide lokaler i Søre Trysil. Alle barnehagene har åpent alle hverdager kl. 07.00 – 16.45, og er stengt 3 uker om sommeren i tillegg til romjul og påskeuke. I perioder med få barn kan kommunale barnehagetilbud bli samlokalisert. Oppholdsbetaling og årstilbud I budsjettet er det lagt inn økt oppholdsbetaling tilsvarende makspris som er foreslått i statsbudsjettet. I Trysil er barnehagens helårstilbud definert til å være åpent alle hverdager bortsett fra stengt 3 uker i juli i tillegg til påskeuka og romjul. Skolerutetilbudet er i ferd med å avvikles, og gjelder et fåtalls barn som allerede er tildelt et slikt tilbud og som har rett til å ha dette tilbudet fram til skolestart. Dette er i henhold til Vedtekter for de kommunale barnehagene i Trysil. Side 56 Budsjett 2016 – Trysil kommune Beskrivelse av bevilgning – Helse, omsorg- og sosialsektoren (HOS) «Trysil kommune skal utvikle tilbud som ivaretar hele mennesket og gir muligheter for livskvalitet og utvikling på grunnlag av den enkeltes forutsetninger.» (Delmål 1 i punkt 5.6., Langsiktig plan for Trysil kommune, 2009-2020) I løpet av 2014 foretok sektoren den konsolidering som Budsjett 2014 la opp til. I 2015 har «Bygg, forebygging og kvalitet» vært et ledemotiv for virksomheten. Man har fortsatt å tenke helhetlig, både innen sektoren og tverrsektorielt. Renovering av sykehjemmet ble fullført med innflytting i den nye korttidsavdelingen senhøstes 2014. Store andre prosjekt nærmer seg fullføring, så som renoveringen av Nybergsund skole til operativt senter for hjemmetjenestens avdeling 1 og 2 (ferdig primo november 2015) og den store ombyggingen av aldershjemsbygningen, som startet sommeren 2015. Den er nå forespeilet ferdig til innflytning sommeren 2016. Her blir det bofellesskap, dagsenter, hjemmetjenestens 3. avdeling og sektoradministrasjonens kontorer. Økonomisk har sektoren vært preget av kontinuerlig økte behov i hjemmetjenesten, noe som er en landstrend, mens man fortsatt har maktet å øke inntektssiden nok til stort sett å balansere dette. Ved sykehjemmets 5. avdeling har det med bakgrunn i krevende brukerbehov vært nødvendig med en bemanningsøkning tilsvarende 4,1 årsverk gjennom året. Utviklingen er imidlertid fortsatt bekymringsfull med relativt til landet ellers synkende overføringer gjennom inntektsmodellen, som er hovedgrunnlaget for kommunal drift. Konsekvensene av statsbudsjett 2016 er ennå ikke fullt kjent. (Ellers vises det til de innledende betraktninger om utviklingen i sektoren i Økonomiplanens kapittel 3.4.3.) Kommunalsjefens administrasjon inklusive Tjenestekontoret med koordinerende enhet Administrasjonen består av kommunalsjef i 100 % stilling, videre 2 100 % fagkoordinatorstillinger samt 4 administrative støttefunksjoner til alle sektorens ledere (3,5 årsverk) samt Tjenestekontoret (Enhet for forvaltning og koordinering) med 4 100 % stillinger. Omsorgssjef og helsesjef er samlokalisert med kommunalsjefen, mens sosialsjefen holder til i NAV-bygget. Kommuneoverlege i 50 % stilling er i stab til kommunalsjefen og med kontordager i administrasjonens lokaler. Motto for 2016: Hva er viktig for deg ? Mottoet gjenspeiler den nye primærhelsetjenestemeldingens gjennomgående tema og tittel (Nærhet og helhet). Dette er et brukerperspektiv som nå forhåpentligvis blir mer en realitet enn et honnørord i festtalene. At sektoren allerede tar dette på alvor vises bl.a. ved resultatene av prosjekt hverdagsrehabilitering, hvor dette spørsmål er avgjørende for de mål brukeren setter seg. Grunnlaget for driften er lagt i Langsiktig plan for Trysil kommune 2009-2020. Her beskrives både kommunens verdigrunnlag og dens vyer for fremtiden. Delmål 1 som sitert i innledningen, er gjeldende for hele sektorens virke. Det står seg å gjenta kommentaren fra de siste års budsjett: «Det kan ikke herske tvil om at mulighetsrommet for endringer er begrenset som følge av et rettighetsbasert helse- og omsorgsvesen, store teknologiske nyvinninger med dertil hørende økte forventninger i befolkningen samt flere lov- og forskriftsmessige pålegg med ditto tilsynsaktivitet samt en anstrengt kommuneøkonomi. Desto viktigere er det å finne smarte, men faglige adekvate løsninger innen en akseptabel etisk ramme.» Det er denne situasjonsbeskrivelsen sektoren fortsatt arbeider i. Selv om 2015 ikke er over, kan følgende sies om de 5 satsningsområder som ble identifisert for 2015 i tillegg til løpende prosesser som kommenteres lenger ned. Side 57 Budsjett 2016 – Trysil kommune A) Aktiv deltagelse i byggeprosessene vedr aldershjemmet og Nybergsund skole. Dette er delvis fullført og vil bli endelig gjennomført sommeren 2016. B) Gjennomføring av ø-hj.-prosessen. Denne blir fullført i og med oppstart av KAD senger 01.12.2015, hvor man også er vertskommune for Engerdal. C) Langsiktige tiltak knyttet til budsjett 2016 gjennom allerede oppstartede utredninger. Endelig oppsummering fra våre arbeidsgrupper, som ble inkorporert i rådmannens forbedringsprosjekt 2016, ble levert til styringsgruppen i oktober 2015. D) Aktiv medvirkning for å få på plass Boligsosial handlingsplan. Innspill til dette er kommet fra tre arbeidsgrupper og videre arbeid i en tverrsektoriell gruppe vil fortsette i 2016. E) Utredning av flyplassutbyggingens konsekvenser for sektoren og ditto planer. Her gjenstår det fortsatt arbeid, ikke minst i konsekvensutredning for Legesenter og vaktberedskap. Kommentar til flerårige prosesser: Følgende prosesser har vært viktige for sektoren i planperioden og er spesielt nevnt både i budsjett og årsmeldinger. A. Helhetlig tjenestekjede i eldreomsorgen. Som kostra-vedlegget i øk.planen viser er kommunens utgifter til hjemmeboende brukere høyt, samtidig som man ser at dekningsgrad for institusjonsopphold er lavere enn sammenlignbare kommuner. Dette er en villet utvikling. Folk skal kunne bo i eget hjem så lenge det er forsvarlig. Trysil har også en spredt bosetning på et meget stort areal. Med ferdigstillelse av 11 enheter i bofellesskap, samt dagsenter for demente, vil Trysil kommune sommeren 2016 endelig ha en komplett omsorgstrapp. Dette vil forhåpentligvis gjøre det mulig for tjenestekontoret og hele sektoren å gi et bedre differensiert tjenestetilbud tilpasset den enkeltes behov. En komplett omsorgstrapp er ikke synonymt verken med sømløst pasientforløp eller kostnadseffektiv drift. Derfor arbeider sektoren videre meget målrettet med bruk av korttidsplassene ved sykehjemmet, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi i hjemmetjenesten, for å utsette søknader om permanent institusjonalisering. Her er faktisk Trysil kommune stavtaket foran. Side 58 Budsjett 2016 – Trysil kommune Trinn 5:Langtidsopphold Trinn 4:Omsorgsbolig Trinn 3:Korttidsopphold Trinn 2:Tjenestetilbud Nivå Tjenester for eldre 5 Langtidsopphold i sykehjem 4 Omsorgsbolig m/heldøgnsbemanning 3 Korttidsopphold i sykehjem; rullerende, avlastning, rehabilitering til 2 1 Forebygging; forebyggende hjemmebesøk; hjemmeboende Trinn 1:Selvhjulpen m/hjelpemidler Omsorgsbolig u/bemanning eller trygdebolig Praktisk bistand/hjemmehjelp Hjemmesykepleie Dagsenter Dagrehabilitering helsestasjon for eldre; aktivitetskalender; hjelpemiddelformidling; frivillighetssentralen/ besøkstjenesten; trygghetstelefon Omsorgstrappen i Trysil kommune Trysil kommune følger LEON-prinsippet ved tildeling av tjenester. Det vil si at tjenester gis på Laveste Effektive Omsorgs Nivå og at det tas hensyn til brukernes ønske om å kunne fungere lengst mulig i eget hjem og utnytte egne ressurser optimalt. Tilpassede tjenester i eget hjem gir en mer kostnadseffektiv drift for kommunen enn å gi et omfattende og standardisert tilbud i institusjon. B. Kompetansesammensetning og bemanningsplaner. Kompetanseplan for helse og omsorg 2013 – 2016, vedtatt i helse og omsorgsutvalget mai 2013, trenger oppdatering. Rekruttering, spesielt av høyskolepersonell og mellomledere, er blitt tiltagende vanskelig. Fremtidens primærhelsetjeneste er mer kompleks og stiller helt andre krav til kvalitet i tjenesten. Vi må derfor foreta helt spesielle rekrutteringsgrep i 2016 for å kunne konkurrere om den nødvendige kompetansen. Dette er også i tråd med bestillinger fra kommunestyret. C. Integrasjonsaspektet i Trysil kommune. Inntil sommeren 2015 var integreringsarbeidet noe fragmentert. Det er nå blitt konsolidert i og med ansettelse av flyktningekoordinator i 100 % stilling organisert i sosialtjenesten. Det er nedsatt en tverrfaglig og tverrsektoriell referansegruppe som gjennom 2016 vil bidra til faglig forankring og effektiv og koordinert tjenesteyting til målgruppa. D. Folkehelselovens forankring og implementering. En arbeidsgruppe nedsatt av rådmannen i 2014 vil senhøstes 2015 levere forslag til det lovpålagte oversiktsdokument for folkehelsen. Etter politisk behandling blir det spennende i løpet av 2016 å diskutere og forankre ytterligere folkehelsetiltak hos befolkning, folkevalgte og ansatte i Trysil kommune. E. Samhandling innen psykisk helsevern. Psykisk helsevern har de senere årene ikke vært godt nok koordinert i det de forskjellige tjenester har vært organisatorisk spredt. I forbindelse med ferdigstilling av fagplan for psykisk helse og rus blir ledelsen av psykisk helsevern gitt nytt fokus og får en klar organisatorisk forankring. Det er gledelig at man de siste årene har sett et styrket tverrfaglig samarbeid med spesialisthelsetjenester (Distrikt psykiatrisk senter gir ukentlige tilbud i Trysil og akutt ambulant enhet fra SI bistår i akutte saker.). Side 59 Budsjett 2016 – Trysil kommune F. Tverrsektorielt og forebyggende arbeid blant barn og unge. I 2014 ble det produsert en Håndbok for arbeid med sosial kompetanse blant barn og unge, vedtatt av begge hovedutvalg. Byggende Team spilte her en viktig rolle. Gjennom 2015 har man arbeidet for å finne en god samarbeidsstruktur, både på ledelsesnivå og brukernivå mellom sektorene. Senhøstes 2015 blir denne gjennomført og vil være fullt operativ i 2016 med avtalt møtestruktur og årshjul. G. Interkommunale løsninger. Vertskommuneavtaler om barnevern og KAD (Kommunale Akutte Døgnplasser, også kalt Ø.Hj.plasser) er inngått i 2015. Implementeringen starter dette året. Man er i dialog med nabokommuner om ytterligere samarbeid innenfor barnevern, legevaktsformidling, samfunnsmedisin og beredskap. Oversikt over prosjekter. Sektoren er involvert i en rekke prosjekter som er eksternt finansiert og som vil fortsette gjennom 2016. Til tross for at prosjekter er utrykk for utvikling og en proaktiv holdning i sektoren, er en av utfordringene ved dette å inkorporere både resultater og nødvendige økonomi i rammen ved prosjektenes slutt. Hverdagsrehabilitering er et helt klassisk eksempel på dette, da behovet for endret kompetansesammensetning i hjemmetjenestens eldreomsorg ikke er dekket via rammeforslag for driften for 2016, men fremmes som prioritert tiltak. Nedenfor listes de pågående prosjekter opp: Psykisk helse – koordinering Demens og palliasjon Velferdsteknologi Boveileder NAV Folkehelse Psykologstilling Frivillighetssentral Søknader om tilskudd som er under behandling i Direktoratet: Akuttmedisin – kompetanseheving knyttet til operatørplass for legevakt COS – utdanning (helsestasjon) Samlet ressursoversikt (antall budsjetterte årsverk) for hele sektoren Ansvar Adm. 3000 Tildeler og pers.ass 3001 2012 2013 2014 Sum 2015 2016 Årsverk Ant. pers. Årsverk Ant. pers. 5,7 2 2 2,5 3 8 11 8,35 14 5,7 10 13 10,85 17 Adm. 3100 7,63 7,63 0,7 1,54 6 1,54 6 2. avd. 3102 18,48 18,48 21,28 20,75 26 24,05 31 3. avd. 3103 13,01 13,01 14,01 16,05 22 16,5 22 Side 60 Budsjett 2016 – Trysil kommune Ansvar 2012 2013 2014 4. avd. 3104 12,97 12,97 13,07 15 21 16,5 22 5. avd. 3105 21,85 21,99 25,19 28,2 43 32,3 43 6. avd. 3106 7,85 6,85 4,35 7 3,85 7 7. avd. 3107 10,9 9,52 10,4 10,5 15 10,5 15 92,69 90,45 84,65 96,39 140 105,24 146 2012 2013 2014 Sum Ansvar 2015 2016 2015 2016 Årsverk Ant. Pers. Årsverk Ant. Pers 1,5 2 1,5 2 Adm. 3200 2,5 1,5 Bergetunet 3201 26,35 25,15 27 27,85 40 29,85 40 Gamlevegen 3202 12,5 12,5 4,85 3,05 5 3,05 5 Lundevegen 3203 8,8 8,3 9,3 3,95 6 3,95 6 Hagebæk 3204 19,55 19,8 22,45 26,45 39 25,35 38 Avlastn.bol. 3206 6,3 6,3 Pers. ass. 3207 1,8 1,9 1,9 * * * * Tildeleren. 3208 4 4 4 * * * * 81,8 79,45 69,5 62,8 * se 3001 92 * se 3001 63,7 * se 3001 91 * se 3001 Sum Adm. 3300 2,6 2,6 1,5 3,2 4 2,7 3 Lab./eksped. 3301 9,1 9,1 9,1 9,1 12 10,1 13 Rehab./fys. 3302 9 8,6 9,6 11,7 14 8,5 11 Fam. 3303 5 5,18 5,16 5,51 8 5,71 9 Barnevern 3304 4,7 4,55 4,55 4,55 5 6,6 8 Dagsenter 3305 3,2 2,6 3 3,7 6 5,1 9 EM avd. 3308 7 7 6,46 7 8 8 9 40,6 39,63 39,37 44,76 57 46,71 62 Sum Adm. 3400 2,8 2,3 1,3 1,8 3 2,6 4 Avd. 1 3401 22,7 25,96 31,68 27,14 36 28,89 36 Avd. 2 3402 24,29 24,29 27,42 30,82 47 35,96 48 Avd. 3 3403 16,15 23 20,8 27 Nattvakt 3404 1,8 1,8 3,6 3,6 6 3,6 6 Mobekkvg. 3406 6,55 5,8 5,8 5,8 7 5,8 7 58,14 60,15 69,8 85,31 122 97,65 128 9,3 9,3 8,8 8,8 9 9,8 11 282,53 278,98 277,82 308,06 433 333,95 455 Sum NAV - sos. Totalt 3500 Kommentarer til ressursoversikten og utviklingen i sektoren er beskrevet i grunnlagsendringer. Side 61 Budsjett 2016 – Trysil kommune Tjenestekontoret – enhet for forvaltning og koordinering Tjenestekontoret - enhet for forvaltning og koordinering (tidligere Tildelerenheten) ligger i stab under kommunalsjefen. Tjenestekontoret behandler søknader om: helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, ulike institusjonsopphold (langtid-, korttid- og rehabiliteringsopphold), avlastning i og utenfor institusjon, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), støttekontakt, omsorgslønn, trygghetsalarm, omsorgsbolig/trygdebolig. Tjenestekontoret har funksjon som kommunens koordinerende enhet og behandler søknader om IP (individuell plan) og oppnevning av koordinator. Enheten skal legge til rette for tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling for alle med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Søknadene behandles etter Helse- og omsorgstjenesteloven og forvaltningsloven. Målet er at en gjennom dette tilbudet skal sikre alle innbyggere, uavhengig av alder, tjenestebehov og bosted, lik tilgang på helseog omsorgstjenester. Det skal bli en mest mulig lik behandling av søknader og en profesjonell saksbehandling. Tjenestekontoret er bemannet med 4,0 årsverk (sykepleiere/ vernepleier) med videreutdanning innen ledelse, dokumentasjon og helserett. En av stillingene innehar lederrollen som kombineres med saksbehandling. Side 62 Budsjett 2016 – Trysil kommune 310 og 330 - Helse Virksomheten ledes av Helsesjef som har direkte ledelse på 10 avdelingsledere. Merkantil støtte og fagkoordinatorer ligger i stab til Helsesjef. Helsesjefen har ansvar for avtaler med de privatpraktiserende legene og fysioterapeutene, samt et interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern. Det kjøpes 20 % tjeneste som miljøhygieniker, jf. miljørettet helsevern. Sykehuset Innlandet (SI) har desentralisert røntgen i Trysil kommune Fra og med 2011 er det også gitt et ukentlig desentralisert tilbud fra DPS (SI). Tilbudet omhandler pasientkonsultasjoner i Trysil, veiledning av psykisk helseteam og veiledning av fastlegene. Kompetansen fra spesialisthelsetjenesten består av psykiater og psykiatrisk sykepleier. Avdelinger i Helse Trysil sykehjem Korttidsavdeling (2. avd.) Helsestasjon, inkl. skolehelsetjeneste og jordmortjeneste Langtidsavdelingene (3. og 4. avd.) Demensavdeling (5. avd.) Institusjonskjøkken Barnevern Avd. Enslige mindreårige Legesenter, inkl. legevakt og laboratorium/ekspedisjon Avd. Forebygging og rehabilitering: Fysio- og ergoterapitjeneste, samtaletjenester (psykisk helse), dagsenter-/aktivitørtjeneste, frisklivssentral, koordinering kreft og demens Trysil sykehjem Trysil sykehjem omfatter korttidsavdeling (2. etg.), langtidsavdeling (3. og 4. etg.), demensavdeling (Borgtun) og institusjonskjøkken. Avdelingene ledes av hver sin avdelingsleder (3stk). Tilsynslegefunksjonen innehas av Trysils fastleger og utgjør 0,72 % stilling. Tjenestene ytes etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-2, første ledd, nr. 6, bokstav c og d. Det gis også tilbud om avlastning for pårørende ved Trysil sykehjem. Trysil sykehjem har følgende tjenester Tilbud Antall plasser Langtidsopphold - ordinære 36 Langtidsopphold28 demensomsorg Palliasjonsplass 1 Ø- hjelpssenger/KAD 2 Korttidsopphold/avlastning TOTALT 13 80 plasser kommentar Fordelt over to avdelinger Fordelt på fire enheter i demensavdelingen Organisert i korttidsavdelingen KAD etableres 01.12 2015. Organisert i korttidsavdelingen. Trysil kommune er vertskommune for Engerdal kommune mht KAD Demensavdelingen har over flere år benyttet en skjermingsplass til ordinære langtidsopphold. Side 63 Budsjett 2016 – Trysil kommune Legetjenester/hjelpepersonell Trysil Helsesenter har fra 6 stk. fastleger, med til sammen 5,5 driftstilskudd. Kommunen har turnuslegeordning med 6 måneders avtaler. Trysil kommune har en legevakt dimensjonert for å takle de helseutfordringene som reiselivet medfører. I tillegg til kommunens fastleger er ytterligere 15 leger knyttet til kommunens legevakt for å dekke legevaktsbehovet i turistsesong. Hjelpepersonellet er organisert som en egen avdeling og arbeider mot fastlegepraksis og kommunal legevakt. For 2016 finansieres 5,5 årsverk av hjelpepersonellet av fastlegepraksisen i henhold til fastlegeavtalen i Trysil kommune. Trysil kjøper formidlingstjeneste på kveld og natt av Sykehuset innlandet. Helsestasjonen og jordmortjenesten Helsestasjonens virksomhet reguleres av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Loven følges videre opp i forskrift om kommunens helsefremmende og forbyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (av 3. april 2003) og veileder IS-1154. Helsestasjonstilbudet skal utenom helsesøstre også bestå av fysioterapeut og lege. Helsestasjonen har 8 timer lege pr. uke fordelt på helsestasjon 0-2 år og ungdomshelsestasjon. I rapporten IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, utgitt av Helsedirektoratet, angis nasjonal minstenorm for bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er viktig å understreke at normen er veiledende og Trysil kommune har en lavere bemanning enn hva normen tilsier. Det benyttes i dag ca. 1,35 årsverk i skolehelsetjenesten. Statsbudsjett 2016 legger opp til en videreføring av økning innen helsestasjons- og skolehelsetjeneste for 2016. Statsbudsjettet har prioritert tiltaket over særskilt fordeling innenfor innbyggertilskudd for 2016. 1,0 årsverk familieterapeut er organisert i helsestasjonen. Trysil kommune har 0,5 årsverk jordmor. Barneverntjenesten. Barnevernet har 4,55 årsverk, hvor av 0,75 årsverk er finansiert over statlige tilskuddsmidler. Fra 01.08.2015 er barnevernet blitt en interkommunal tjeneste sammen med Engerdal kommune. Det interkommunale samarbeidet innebærer en bemanningsøkning på 1,8 årsverk, altså totalt 6,35 årsverk. Rehabiliteringsavdelingen Trysil kommune har 1,3 årsverk kommunefysioterapeuter og 1 årsverk ergoterapeut. Trysil har to institutter med hjemler organisert som private driftsavtaler Den kommunale fysio- og ergoterapitjenesten har ansvar for formidling av hjelpemidler (syn, hørsel, forflytning, ADL, kognitivt, omgivelseskontroll og søknad om bil gjennom folketrygden). Det er tilknyttet vaktmestertjeneste til vedlikehold, utlevering og montering av hjelpemidler. Psykiatriske sykepleiere er inntil videre organisert sammen med fysio- og ergoterapitjenesten. Det samme gjelder aktivitører ved dagsentertilbud og frisklivskoordinator. Side 64 Budsjett 2016 – Trysil kommune Dagsentertilbud Kommunen har dagsenteraktivitet for eldre psykisk utviklingshemmede og for eldre. For de to første gruppene er tilbudene organisert på Sønsthagen. Innen eldreomsorgen er det organiserte kommunale tilbud i alle grender. Trysil kommune driver en vedsentral som primært er en del av aktivitetstilbudet for psykisk utviklingshemmede Frisklivskoordinator Trysil kommune etablerte i 2013 Frisklivssentral med en 75% stilling som frisklivskoordinator. Det er etablert en frisklivssentral med hovedfokus på de statlige anbefalinger. Dette innebærer bl.a. røykesluttkurs, veiledning i kosthold og fysisk aktivitet, også knyttet opp mot Sønsthagen-bygget. Frivillighetskoordinator Trysil kommune har etablert frivillighetssentral i 2014. Trysil kommune mottar 60 % lønnstilskudd for frivillighetskoordinator. Frivilligsentralen har etter lov eget styre som oppnevnes av hovedutvalget for helse og omsorg i sin funksjon som årsmøte. Avdeling for enslige mindreårige asylsøkere (EM) Trysil kommune har en avdeling for enslige mindreårige som for 2016 bosetter 7 ungdommer. Avdelingen har 8 årsverk Side 65 Budsjett 2016 – Trysil kommune 320 og 340 - Hjemmetjenesten Organisasjonskart: Avdelinger i Omsorg Hjemmetjenesten psykisk helse – avd. Mobekkvegen Hjemmetjenesten Avd. Hagebæk/Gamlevegen, inkl. avlastningsbolig for barn og unge Avd. Bergetunet/Lundevegen 6/8, inkl. avlastningsbolig for barn og unge Hjemmetjenesten – avd. 1 Hjemmetjenesten – avd. 2 Hjemmetjenesten – avd. 3 I avdeling 3 ytes det tjenester til beboere i Antonsbakken Borettslag, trygdeboligene bak sykehjemmet og Villa Sole. Når man etter hvert kommer inn i et nyrenovert aldershjem vil alle disse beboerne ha god tilgang på nattevakt gjennom allerede etablert døgnbemanning ved Villa Sole. Man vil således fylle et hull i tjenestekjeden gjennom etablering av heldøgnsbemannede boliger i eldreomsorgen innenfor den økonomiske ramme som er tildelt. Omsorgssjef har det overordnede ansvaret og er autorisert sykepleier. Beskrivelse av tjenesten Lovpålagte tjenester Hjemmetjenesten yter tjenestene hjemmesykepleie og praktisk bistand. Tjenestene er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3–1, jfr. § 3-2. Det er utarbeidet standarder for tjenesten, se disse for innholdet i tjenestene. I boligtjenesten for mennesker med psykisk utviklingshemming har man tre beboere med vedtak etter tvangsparagrafen i Lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Vedtakene regulerer kompetanse og bemanningskrav rundt disse beboerne. Avlastningsboligen for barn gir pr. september 2015 avlastning til fire familier. Avlastning foregår stort sett på kvelder og helger. I tillegg kommer noe ekstra avlastning i forbindelse med sommerferie. I 2016 blir det gitt tilbud om avlastning på helligdager. Ikke lovpålagte tjenester Trygghetsalarm er ikke en lovpålagt tjeneste. Hvis tjenesten erstatter en tjeneste som brukeren har krav på etter helselovgivningen, kommer det inn under bestemmelsene om egenbetaling i nevnte lovverk. Virksomheten betjener ca. 130 trygghetsalarmer. Trysil kommune har inngått av tale med Telenor Objects om levering av trygghetsalarmer og alarmmottak. Som den første kommunen i landet har man nå et heldigitalt system som kan videreutvikles. Dette jobbes det med og man har nå piloter på flere sensorer knyttet til den digitale trygghetsalarmen. Innfasing av hverdagsrehabilitering – hva er viktig for deg? Side 66 Budsjett 2016 – Trysil kommune Man er i gang med omlegging av tjenestetilbudet i Hjemmetjenestens eldreomsorg slik at fokuset i langt sterkere grad enn i tidligere praksis rettes mot hverdagsrehabilitering. Dersom man skal lykkes med en slik endring av tjenestene trenger man en annen kompetansesammensetning i hjemmebaserte tjenester enn det man har i dag. Teamene må tilføres både ergo og fysioterapikompetanse og ansattes kompetanse må friskes opp for å bli ”hjemmetrenere”. Det er i løpet av 2015 gitt internundervisning til alle fast ansatte i hverdagsmestring som tankesett. Det er fram til 15.09.2015 gitt vedtak til 26 brukere om hverdagsrehabilitering med oppløftende resultat. Inntil 01.01.2016 er hverdagsrehabilitering finansiert av statlige prosjektmidler. Utfordringen for 2016 blir implementering i ordinær drift når prosjektmidlene faller bort fra 01.01.2016. Bofellesskap for eldre Trysil aldershjem vil fra sommeren 2016 være ferdig renovert med 11 heldøgnsbemannede enheter/boliger. Det vil i løpet av 2016 være nødvendig at man fortsetter arbeidet med vurdering av totalbehovet for boliger i kommunen. Virksomheten har utarbeidet virksomhetsplan som styringsdokument. Tiltaksplanen er en del av virksomhetsplanen og beskriver satsingsområdene og tiltakene som skal gjennomføres i budsjettåret. Tiltaksplanen er et dynamisk dokument som evalueres to ganger pr. år. Det rapporteres på drift i henhold til Trysil kommunes rapporteringsrutiner (månedsdialoger med kommunalsjefen, tertialrapporter/årsmelding) Side 67 Budsjett 2016 – Trysil kommune 350 – Sosialtjenesten i NAV Avdelinger/funksjoner i Sosial Sosialtjenesten Gjeldsrådgiver Mottakskonsulent Ruskonsulent Sosialkuratorer KVP Startlån/tilskudd/bostøtte Miljøarbeider i rusteam/STYRK Flyktningkonsulent 242 Råd, veiledning og sosial forbyggende arbeid Sosiale tjenester i Nav Tjenesten skal imøtekomme krav i følge Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Strategisk plan for NAV i Hedmark Koordineringsgruppa for NAV i Hedmark, bestående av NAV Hedmark, Fylkesmannen og KS Hedmark, har med strategisk plan for 2011-2015 foreslått en retning for det videre arbeidet i NAV i Hedmark for denne perioden. Den strategiske planen identifiserer områder som skal prioriteres i planperioden. Dette er at yrkesdeltakelsen, spesielt blant ungdom, skal økes, og at arbeidsgivere får rekruttert og beholdt tilstrekkelig og nødvendig kompetanse. Sør-Østerdal regionen skal fortsette med strategisk plan i en ny planperiode 2015-2019. Planen er under utarbeidelse. 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial Krisesenter Trysil kommune er en av ni samarbeidskommuner som har inngått samarbeidsavtale med Stiftelsen Hamar Krisesenter fra 2001. Trysil kommune oppfyller sine forpliktelser etter den nye loven om kommunale krisesentertilbud. Det arbeides p.t. interkommunalt med en handlingsplan mot «vold i nære relasjoner». Forebyggende edruskapsarbeid Gir økonomisk støtte til ulike tiltak med formål forebyggende rus. Siden 2011 har Ruskonsulent i samarbeid med samtaletjenesten drevet en middagsgruppe for de som sliter med rusproblemer. Miljøarbeider i rusteam deltar også i denne gruppen. Medlemmene i gruppen har gjensidig taushetsplikt. 241 Diagnose, behandling og rehabilitering Støttesenter Mot Incest og Seksuelle Overgrep Hamar (SMISO) Sosialtjenesten gir økonomisk tilskudd til drift av incestsenter slik at dette tiltaket kan opprettholdes. Side 68 Budsjett 2016 – Trysil kommune 243 Tilbud til personer med rusproblemer Rusomsorg Kap 6 Imøtekomme krav i henhold til Lov om sosiale tjenester. Sosialtjenesten skal gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. Er ikke et lokalt tilpasset behandlingsopplegg tilstrekkelig, skal sosialtjenesten sørge for plass i egnet behandlings- eller omsorgsinstitusjon. Sosialtjenesten skal følge opp bruker i behandlingsopplegget gjennom samtaler, hjemmebesøk og nødvendige hjelpetiltak ved avslutning av institusjonsopphold. Ansvarsfull alkoholservering er et prosjekt i samarbeid med KORUS (kompetansesenter, rus avhengighet helse sør-øst) politi, restaurantforeningen i Trysil, næringskonsulent og ruskonsulent. Dette bygges opp etter en svensk modell som går ut på opplæring av ansatte og samarbeid med kommune og politi. Rusmiddel politisk handlingsplan skal rulleres i 2015 og kriterier i forbindelse med ansvarsfull alkoholservering samt nye skjenkebevillinger skal inngå i kommunens plan. Miljøarbeider i rusteam STYRK har vært en prosjektstilling i 3 år som har vært finansiert av øremerkede midler fra Fylkesmannen. Fra 2013 gikk disse midlene gått over i den frie rammen og stillingen ble gjort om til fast stilling som miljøarbeider i rusteam. Fylkesmannen gikk tilbake på sitt vedtak om at midlene skulle inngå i den frie rammen. Det ble søkt om midler til stillingen og dette er blitt innvilget som øremerkede midler. 276 Kvalifiseringsprogram Behandle søknader, lage arbeidsevnevurderinger, lage et hensiktsmessig program, fatte vedtak, individuell plan og aktivitetsplan. Samarbeide med tiltaksarrangører, tiltaksinstitusjoner som TEPAS, Frisk, og arbeidsgivere rundt den enkelte bruker. Tjenesten skal bidra til å sette brukere i stand til å komme ut i arbeidslivet eller eventuelt få innvilget en annen stønad. Stønaden utgjør 2 G i folketrygden. 281 Økonomisk sosialhjelp Økonomisk bidrag kap. 4 Behandle saker og fatte vedtak i forbindelse med økonomisk utbetalinger. Gi økonomisk råd og veiledning. Frivillig og tvungen økonomisk forvaltning. Tjenesten skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og ha en meningsfylt tilværelse med andre. Herunder økonomisk og sosial trygghet for alle. Det er en økning i brukere av sosialtjenesten. Det er flere ungdommer som søker sosialhjelp enn tidligere. Statlige føringer for rettigheter til stønader gir seg utslag i utbetaling av sosialhjelp. Aktivitetsplikt er lovfestet fra høsten 2015. Det er etablert ca 15 praksisplasser i kommunen for å imøtekomme kravet. Flyktninger Imøtekomme krav i.h.t. Lov om sosiale tjenester i NAV. Virkemidler: I samarbeid med Sønsthagen, NAV og flyktningkonsulent kartlegges flyktningenes status og muligheter, ta vare på ressursene de enkelte har med seg, gi individuell tilpasset opplæring og kvalifisering. Flyktningkonsulent i 100% stilling ble lagt under sosialtjenesten i NAV i 2015. Gjeldsrådgiving og økonomisk forvaltning Bistår brukere med å få oversikt over gjeld, kontakte kreditorer for å få til nedbetalingsavtaler, uten rettslig gjeldsordning eller eventuelt overføre saken til namsmann og søke om offentlig gjeldsordning. Det er økning i antall henvendelser til NAV vedrørende gjeld. Sakene er alvorligere og mer sammensatte enn tidligere og krever mer ressurser. Side 69 Budsjett 2016 – Trysil kommune Videre har vi frivillig økonomisk forvaltning på 20 brukere. Det kan søkes om tvungen forvaltning etter Lov om folketrygd på søkere som etter gjentatte ganger på frivillig forvaltning ikke klarer å ivareta egne økonomiske forpliktelser. Frivillig forvaltning er et ressurskrevende tilbud, men gir seg positive utslag i mindre utbetaling av sosialhjelp. 2830 Husbank – bostøtte, startlån og tilskudd 0,3 årsverk er avsatt til å saksbehandle søknader om startlån og tilskudd til etablering, utbedring og behandling av bostøttesøknader hos Husbanken. I tillegg til saksbehandling av nye saker er det oppfølging av eksisterende utlån (ca. 130 stk.). Det har vært økt etterspørsel etter startlån ettersom bankene krever egenkapital ved boligkjøp. NAV innførte fra november 2010 felles målekort i NAV kontorene i Hedmark. Det er månedlig rapportering, som gjennomgås i kontoret hvor det rapporteres til Rådmann og Fylkesdirektør om måloppnåelse og igangsatte tiltak ved avvik. Side 70 Budsjett 2016 – Trysil kommune 400 og 600 – Forvaltning og Teknisk drift Beskrivelse av bevilgning er systematisert ut i fra arbeidsområdet til organisasjonens fire avdelinger og beskrevet på ansvarsområder. ORGANISASJONSKART FORVALTNING OG TEKNISK DRIFT Kommunalsjef Teknisk sjef Veg/VA Eiendomsavd Landbruk Plan/bygg/miljø Teknisk sjef Avd. leder Avd. leder Avd.leder Veg V/A Renhold Vaktmester Jordbruk Byggesak Fagleder Fagleder Fagleder Fagleder Jordbrukssjef Fagansvarlig Stillinger og årsverk 2016 2015 2014 Stillinger Årsverk Årsverk Årsverk Sektorledelse 1,00 1,00 1,00 1,00 Kommunalsjef Plan bygg og miljøavdelingen Planavdeling, byggsak, eiendomsskatt og oppmåling ink.avd.leder Landbruk 1,00 1,00 1,00 1,00 10,00 9,60 9,60 9,60 10 9,60 9,60 9,60 4,00 3,80 3,80 3,90 3,80 3,90 49,00 36,52 36,52 0,00 Renholdere inkl.fagledere 30 19,02 19,02 Vaktmestere/vedlikehold inkl. fagledere 14 13,40 13,40 Bilvedlikehold (flyttet fra veg) 1 0,60 0,60 Prosjekt/byggledelse 1 1,00 1,00 Avdelingledere og merkantile funksjoner 3 2,50 2,50 13 13,00 13,00 5 5,00 5,00 Jord- og skogbruk inkl.avd.leder Bygg og eiendom Veg, vann og avløpsavdelingen Vegvedlikehold Bilvedlikehold (flyttet fra veg) 0,50 0,50 Vann/Avløp, inkl. fagleder 7 7,00 7,00 Avdelingleder/teknisk sjef 1 1,00 1,00 63,92 63,92 77,00 Side 71 15,00 Budsjett 2016 – Trysil kommune SEKTORENS HOVEDMÅL 1. Utøve lovmyndighet innen virksomhetens område på en måte som ivaretar lokalsamfunnets verdier og interesser for framtidige generasjoner, og samtidig legger til rette for og bidrar til en samfunnsutvikling i tråd med vedtatte mål. 2. Gi gode og kvalitetssikrede varer og tjenester ved forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunal infrastruktur og eiendom. Dette skal foregå så kostnadseffektivt som mulig og være til det beste for innbyggerne, tilreisende og øvrige kommunale virksomheter. 3. Korrekt og rask behandling av alle saker. 4. Det skal vektlegges å gi muligheter for godt samarbeid og god kommunikasjon med alle som kommer i kontakt med tjenestene innenfor sektorens område. 5. Det skal vektlegges å skape gode arbeidsmiljøer. Sykefraværet skal holdes lavt gjennom nærværsarbeid. Trivsel, kreativitet og godt samarbeid på hver enkelt avdeling skal være grobunn for utvikling av tjenester til det beste for innbyggere og tilreisende. 400 Forvaltningsavdelingen Forvaltningsavdelingen er opprettet for å ivareta saksområder som i stor grad er regulert av lover og sentrale forskrifter – altså ren forvaltning. Landbruk, byggesak, plan, kart og oppmåling, miljøforvaltning, samt eiendomsskatt er de områdene som for tiden er organisert i denne avdelingen. Oppmåling, plan og byggesak er selvkostområder. Dette innebærer at de kan finansieres av gebyrer. Overordnet planarbeid og kartarbeid kan ikke finansieres etter prinsippet om selvkost. 4000 Kommunalsjef På dette ansvarsområdet ligger lønn med sosiale utgifter til kommunalsjef. I tillegg er det driftspost som bl.a sikrer mulighet til juridisk bistand. 400 - Plan-, bygg- og miljøavdelingen Tjeneste 360 Naturforvaltning og friluftsliv Natur- og miljøforvaltning Saksbehandling etter naturmangfoldloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven, friluftsloven, motorferdselloven, hundeloven og forurensingsloven med tilhørende forskrifter. Enkelte saker er lite tidkrevende, mens enkelte saker knyttet til motorferdsel og forurensning er eksempel på tunge saker som krever omfattende saksbehandling. Naturmangfoldloven er en ny lov som innebærer mer omfattende saksbehandling av en rekke saker. Loven stiller formelle krav om faglige vurderinger knyttet til naturmangfold, både i enkeltsaker og plansaker som omfatter arealbruk. Avdelingsleder/miljøvernsjef har spesialkompetansen på dette området og gjør mye av de faglige vurderingene i mange av enkeltsakene, på samme måte som for miljøinteresser for øvrig. Arbeidet med forvaltningsplaner og tiltaksanalyser for vassdrag, i henhold til Vannforvaltningsforskriften ligger også inn under denne tjenesten. Totalt dreier dette seg om behandling eller vurdering av 80120 enkeltsaker pr. år. Tidligere har miljøavdelingen hatt en sentral rolle i kommunens planarbeid, spesielt på kommuneplannivå, og vært tungt involvert både i arealplanlegging og samfunnsplanlegging. Miljøvernsjefen har fortsatt denne rollen, men gjennom ny organisering er denne rollen i budsjettet nå lagt under ansvar 4003 og tjeneste 301. Det er forutsatt at avdelingsleder fortsatt skal bidra i den strategiske og overordnete planleggingen. Øvrige oppgaver innen tjenesten er: Miljøfyrtårnsertifisering av virksomheter i Trysil kommune. Administrasjon og saksbehandling knyttet til fallviltordningen, kommunalt viltfond, jegerprøven og Side 72 Budsjett 2016 – Trysil kommune det kommunale rovviltfellingslaget er løpende kommunale oppgaver som ligger til denne tjenesten. Trysil er landets største elgkommune og ivaretakelse, bearbeiding og rapportering av elgdata er en tidkrevende oppgave. Videre er kommunen i perioder sekretariat for og har administrasjon av Femund-/Trysilvassdraget fiskefond. For perioden 2016-2019 vil dette tilligge Trysil kommune. I tillegg kommer en rekke henvendelser fra publikum knyttet til saker som berører både avdelingens og andres ansvarsområde. I budsjettet er det avsatt 1,0 årsverk under tjeneste 360 til disse oppgavene. Dette tilsvarer samme ressurs som tidligere år, med unntak av 2015. En har i løpet av året 2015 erfart at det er behov for en full stilling innen området, og gjennom tilsetting i vakant stilling ved kart og oppmåling er også miljøforvaltningen styrket. Byggesak, kart/oppmåling, planarbeid og eiendomsskattekontor Tjenestene 301, 302 og 303: Fysisk tilrettelegning og planlegging Behandling og oppfølging av byggesaker og gjennomføring av tilsyn etter plan- og bygningslovens §10-1 Behandling av utslippstillatelser etter forurensningslovens kap. 12 Etablering og drift av kommunens kartgrunnlag og geodetiske grunnlag. Føring av matrikkelen Kart- og delingsforretninger etter matrikkel loven Adressering Henvendelser fra publikum Eierseksjonering Lede reguleringsplanarbeider og knytte dette til saker som behandles av byggesaksbehandlerne Hovedansvar for kommuneplan/kommunedelplanarbeid Revisjon av reguleringsplaner Tjeneste 301 Plansakbehandling: På avdelingen er det 2 årsverk med arealplanleggere. I tillegg ligger 0,4 årsverk tilknyttet avdelingslederfunksjonen inkludert overordnet planarbeid her. Tjeneste 302 Byggesakbehandling: Omfatter 3,6 årsverk. Totalt skal bevilgningen dekke utgifter til byggesaksbehandling, tilsyn, ulovlighetsoppfølging og utslippstillatelser for spredte avløpsanlegg. Tjeneste 303 Kart og oppmåling: Omfatter 1,6 årsverk. Arbeidet består av kart- og oppmålingsarbeid. 80 % av tjeneste 301, 100 % av tjeneste 302 og 90 % av tjeneste 303 finansieres gjennom gebyrinntekter og bruk av selvkostfond. Gebyrregulativet innen bygge- og plansaker og kart og oppmålingsarbeid Generelt er gebyrene forsøkt tilpasset den faktiske arbeidsmengde og kostnad. Det er vanskelig å forutsi de totale inntektene, da dette vil bero på antall saker og sakstyper. Utgangspunktet for gebyrregulativet baserer seg på sakstyper og antall saker de siste 3 år. Gebyrene tilknyttet selvkostområdene på avdelingen, er budsjettert med formål å kunne dekke utgifter som regnskapsføres innen selvkostområdet. Budsjettmessig inndekning forutsetter at antall saker og sakstyper blir liggende på samme nivå som i 2015. Det må her tas forbehold om at byggeaktiviteten innenfor området ikke endrer seg vesentlig, for at budsjettforutsetningene skal kunne oppfylles. Det er en mindre andel av utgiftene på avdelingen som ikke kan dekkes inn av selvkostmidler i henhold til reglene for beregning av selvkost. Kommunen har bl.a. en generell veiledningsplikt som ikke kan belastes selvkost. I tillegg kommer utgiftene til overordnet planarbeid, og overordnet kartarbeid som ikke er selvkostoppgaver. De utgiftene som ikke dekkes av gebyrer, belastes driftsbudsjettet på Side 73 Budsjett 2016 – Trysil kommune lik linje med andre løpende driftsutgifter. Det er foreslått noen endringer i gebyrregulativet for 2016. Dette på bakgrunn av bortfall av noen sakstyper som tidligere har gitt gebyrinntekter, samt en generell styrking av arbeidet med tilsyn og ulovlighetsoppfølging, samt styrking av internkontrollen i saksbehandlingen. Tjeneste 120 Eiendomsskattekontor Eiendomsskattekontorets konsulent har arbeidsoppgaver innen prosjektledelse ved taksering av eiendomsskatt, saksbehandling, sekretær for takstnemnd og overtaksnemnd, administrasjon og ajourhold av eiendomsskatteregister og svarer på spørsmål om som angår eiendomsskatten. I tillegg avlaster eiendomsskattekontoret ved behov byggesaksavdelingen med matrikkelføring. 4002 Landbruksavdelinga Landbruk Tjeneste 329 Tilrettelegging og bistand for næringslivet Jordbruks- og skogbruksforvaltning. Behandle saker som gjelder alle kommunens landbrukseiendommer, etter oppdatert landbruksregister 1684 eiendommer. Ansvar for forvaltning av lover (bl.a. jord-, konsesjons-, odels- og skoglov med tilhørende forskrifter) og økonomiske virkemidler (tilskudd, lån, skogfond, rentemidler mv) for jord- og skogbruk. Årlig behandles langt over 1000 saker. Ansvar for å nå lokale mål for landbruket. Disse er beskrevet som følger i den nye næringsplanen: Jordbruk. Trysil kommune skal ha et lønnsomt jordbruk bygd på en bærekraftig utnytting av ressursene. Aktive og rasjonelle driftsenheter må utvikles videre. Ressursgrunnlaget må styrkes på aktive landbrukseiendommer ved at eiendomsstørrelsen økes. Rekruttering og kompetanse må sikres gjennom tilgjengelig lokal rådgivingstjeneste. Det store potensialet i lokal foredling og salg må utvikles videre. Skogbruk. Trysil kommune har svært store skogressurser. Disse må utnyttes til bærekraftig verdiskaping til beste for lokalsamfunnet. For å oppnå det må ressursgrunnlaget være kjent gjennom skogbruksplaner, de langsiktige investeringene må holdes på et forsvarlig nivå, det offentlige og private vegnettet må vedlikeholdes og utvikles, det må tas hensyn til miljøet ved alle skogbrukstiltak, og ressursgrunnlaget må styrkes på aktive landbrukseiendommer ved at eiendomsstørrelsen økes. Lovverket som avdelinga har ansvaret for gjelder alt areal i kommunen, med unntak av regulerte områder. Saksmengden har således bare i noen grad sammenheng med antall jord- og skogeiendommer med aktiv drift. Opprettelsen av kommunens landbruksfond medfører økt ressursbehov for å behandle søknader om tilskudd fra fondet. Trysil er landets største skogkommune målt i skogareal. Kommunen har således vesentlig flere oppgaver i skogsektoren enn de fleste andre kommuner. Avdelinga har et stort antall henvendelser fra publikum og er ofte det første stedet folk henvender seg når de skal ta over eller har tatt over en landbrukseiendom. Medvirking og høringer knytta til plansaker, forurensingssaker og saker relatert til naturvern / naturmangfoldloven krever også en del ressurser. I samarbeid med eksterne aktører er landbruks- og næringsavdelinga involvert i et prosjekt som skal bidra til økt satsing på lokal mat. Det er vist stor interesse fra de ulike potensielle aktørene. Det vil kreve mye ressurser å følge opp dette kommende år. Avdelinga er også aktivt involvert i prosjekt «Økt storfekjøttproduksjon i Hedmark». I budsjettet for 2016 er det avsatt 3,8 årsverk i landbruksavdelinga til disse oppgavene. Det blir en stor utfordring å opprettholde aktivitetsnivå og rimelig krav til saksbehandlingstid, sett i forhold til de årsverk som avdelinga besitter og som ligger inne i bevilgninga for 2016. Den omfattende delegeringa av myndighet til avdelinga er en viktig og positiv faktor i denne sammenheng. Side 74 Budsjett 2016 – Trysil kommune Avdelinga er samlokalisert med og har et godt samarbeid med Landbrukstjenester Øst (”avløserlaget”) og Trysil Engerdal Forsøksring, til beste for begge parter og brukerne. Som tidligere år er det budsjettert med kr 50 000 i tilskudd til forsøksringen. 600 og 601 Teknisk drift Området teknisk drift sitt ansvarsfelt ble opprettet for å yte kvalitetssikrede varer og tjenester ved forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunal infrastruktur og eiendom til riktig kostnad til beste for innbyggerne, tilreisende og øvrige kommunale virksomheter. Avdelingsleder eiendom På dette ansvarsområdet ligger lønn med sosiale utgifter til avdelingsleder. I tillegg er det driftsposter som bl.a. sikrer mulighet til teknisk bistand i form av konsulenthjelp. Teknisk sjef På dette ansvarsområdet ligger lønn med sosiale utgifter til teknisk sjef. I tillegg er det driftsposter som bl.a. sikrer mulighet til teknisk bistand i form av konsulenthjelp. I tillegg kommer under ansvar 6011 utgifter til Midt-Hedmark brann- og redningstjeneste med tilhørende husleie og driftsutgifter i Flendalsvegen 4. Teknisk sjef er etter omorganiseringen av forvaltning og teknisk drift kommunalsjefens stedfortreder og kommunens beredskapsansvarlige. Eiendomsavdelingen Eiendomsavdelingen har ansvaret for alle kommunal eiendommer, i grove trekk, innenfor regulert område. Utenfor dette forvaltes eiendommene av Trysil kommuneskoger KF. Med ansvar menes her: Forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service. F - Forvaltningskostnader er kostnader som påløper byggverkene, uansett om de er i bruk eller ikke. Dette er utgifter som f.eks: Forsikringer D - Driftskostnader er til løpende drift slik som: Renhold – daglig og periodisk Vaktmestertjenester for å holde bygget funksjonelt (vann/avløp/ventilasjon etc.) Energi. Utgifter til energien belastes brukerne av byggene Ikke planlagte arbeider som må utføres for å rette opp uforutsette skader/mangler som følge av f.eks. hærverk, innbrudd eller lignende Oppfølging av forbruksdata på energi (vil bli mer aktuelt ettersom vi får dette som følge av de ulike EPC-tiltakene) V - Vedlikeholdskostnader påføres for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og er eksempelvis: Utskiftninger av bygningsdeler og tekniske installasjoner som har kortere levetid enn selve byggverket. Planlagt vedlikehold som har en preventiv virkning og forebygger skader, og er arbeider som må utføres for å hindre forfall som følge av jevn og normal slitasje, eksempelvis: o Ventilasjonsanlegg o Fyringsanlegg o Alarmanlegg (innbrudd, heis og brann) o Elektriske anlegg Side 75 Budsjett 2016 – Trysil kommune o o o o o o Heisanlegg Kjøleanlegg Maling Planlagt lysrørskift Røykluker Brannslukningsapparater og husbrannslanger U - Utviklingskostnader påløper for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere og myndigheter: Tiltak som følge av offentlige krav og pålegg Løpende ombygning pga. aktivitetsendring Oppgradering av eksisterende bygningsdeler til vesentlig høyere kvalitet S - Servicekostnader kommer til service og støttefunksjoner overfor kjernevirksomheten i byggverket og kan være til: Inventar Flytting Åpne/lukke rutiner Nøkkeladministrering Budtjenester Byggene kategoriseres etter kostrafunksjoner og er: 130 – administrasjonslokaler: - Rådhuset - Vaktmesterbygg (nedlagte Innbygda rensenalegg) 202 – PPT - Liavegen 20 B 221 – førskolelokaler - Vestre Trysil barnehage (i skolen) - Jordet barnehage - Nybergsund barnehage (i nedl. skole) - Nysted barnehage - Østmojordet barnehage - Østby barnehage - Lokalene til Søre Trysil barnehage leies av Søre Trysil samfunnshus og innebærer renhold, men begrenset vedlikehold 222 – skolelokaler - Vestre Trysil skole - Jordet skole - Trysil ungdomsskole - Innbygda skole 234 – aktivisering av eldre og funksjonshemmede - Skredderbakken 8a 242 – råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid - Lokalene til NAV, kommune (sosialkontoret) leies av Trysil Industrihus AS og innebærer renhold, men begrenset vedlikehold Side 76 Budsjett 2016 – Trysil kommune 254 – pleie og omsorg i hjemmet - Skredderbakken 8 b og c - Lokalene til hjemmebaserte tjenester leies av Trysil kommuneskoger KF og innebærer renhold, men et begrenset vedlikhold 261 – institusjonslokaler - Trysil sykehjem og helsesenter - Trysil aldershjem – skal i 2015 bygges om jfr. kommunestyresak 14/45 265 – kommunalt disponerte boliger (127 stk) - Buskvegen 1, 3 og 10 - Liavegen 6, 29 og 58 - Storvegen 46 - Vikavegen 9 og 11 - Vestadbakken 12, 14, 16, 17, 19, 21, 28 og 30 - Øverbygda skole - Vestsidevegen 32 - Lundevegen 6, 8, 10, 18, 20, 22, 24, 26, 28, 30, 32 og 34 - Bergevegen 3 - Mobekkvegen 9, 11, 15 og 17 - Storvegen 6 a-m - Hallgeir Brendens veg 30, 32, 34 og 36 (Tørberget) - Støavegen 62 a-d (Ljørdalen) - Gammelvegen 45 a og b og 47 a og b (Jordet) - Landsvegen 18 1-4 (Østby) - Skredderbakken 21 - Kattjernvegen 6 (Søre Osen) - Antonsbakken 1,2,12, 18, 19, 20, 22, 23, 24, 27, 28 og 29 325 – Tilrettelegging for bistand i næringslivet - Butikklokaler i Storvegen 5 386 - Kommunale kulturbygg - Biblioteket - Kulturhuset Hagelund - Kulturskolen - Gammelskola - Solbakken (Bygde museum) - Støa kanal I tillegg belastes oppvarming av kirkene og bårehus funksjon 390 Den norske kirke, og noe lønn til vedlikehold av grøntanlegg på funksjon 335. Grovt sett er det for samtlige bygg satt av kr 2 millioner til vedlikehold og materiell på vaktmesteravdelingens område (ansvar 6005). En har så langt ikke gjort noen eksakt beregning, men mener at om lag kr 450 000 av dette kan benyttes til større vedlikeholdsoppgaver og resten går med til oppståtte skader og løpende drift. Av disse om lag 450 000 foreslås det for 2015 følgende tiltak innenfor budsjettert ramme Utvendig maling av Borgstad Bygningsmessige tiltak barnehagene Trysil Sykehjem(støping av ny platting inngang kjøkken) Side 77 kr 200 000 kr 150 000 kr 100 000 Budsjett 2016 – Trysil kommune Veg, vann- og avløpsavdelingen – ansvar 6012 og 6014 320 - Kommunal næringsvirksomhet Avdelingen driver kjøp og salg av masser fra massetakene på Engemoen og Sagnmoen. 332 - Kommunal veier, nyanlegg, drift og vedlikehold Avdelingen skal forvalte, drifte og vedlikeholde det 223 km lange kommunale kjørevegnettet med tilhørende kryss, snu- og bussplasser, over 1300 veglyspunkter, bruer og over 1050 stikkrenner. I tillegg kommer 11 km gang- og sykkelveger. Avdelingen skal arbeide for å forbedre miljø, sikkerhet og trygghet for myke trafikkanter. Virkemidler er bl.a. oppsetting, vedlikehold og reparasjon av skilt. Maskiner skal ha en driftstid på minimum 1400 timer pr år. En skal ved å drive forebyggende vedlikehold forsøke å unngå vegbrudd som medfører stans i vegtrafikken mer enn 36 timer. Vedlikeholdsplanen skal benyttes og avvik skal rapporteres. Virkemidler er lønn til ansatte, kjøp av tjenester, materiell til vedlikehold, drift av egne maskiner og biler, forsikring og energi, samt renhold ved maskinsentralen. 338 Forebygging av branner og andre ulykker 20% av overføringen til Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) er ført her. I tillegg til utgifter til lokaler, til fri disposisjon til feiervesenet. 339 Beredskap mot branner og andre ulykker 80% av overføringen til MHBR er ført her. I tillegg til utgifter til lokaler til fri disposisjon til brannvesenet og FIG. 340 Produksjon av vann Avdelingen produserer vann for store deler av Trysil kommunes befolkning. Vi har 3 vannverk fordelt på Nybergsund, Innbygda og Jordet. Råvannet hentes i begynnelse av fra 9 borehull i løsmasser. I de 4 vannbehandlingsanleggene justeres pH, samt ligger en beredskap i form av mulighet for kloring. Til sammen forsyner de kommunale vannverkene 4700 fastboende personer, offentlig og privat næringsvirksomhet samt 5000 personer i turistsesongen. 345 Distribusjon av vann Avdelingen sørger for sikker leveranse av drikkevann gjennom et hovedledningsnett på ca. 39 km. Ledningsnettet er av ulik alder, kvalitet og standard. De eldste rørstrekningene ble lagt alt på 1950-tallet og rehabilitering pågår jevnlig. Materialene i hovedledningsnettet er plast (PVC/PEL), støpejern og fortsatt noe asbestsement. I funksjon 345 ligger også en sikkerhet i form av høydebasseng. Virkemidler er lønn til drift og vedlikehold av ledningsnett samt renhold av vannverksbyggene. 350 Avløpsrensing Avdelingen sørger for lovlig og forsvarlig rensing og behandling av slam fra store deler av Trysil kommunes befolkning. Vi har i de senere årene driftet 6 kommunale avløpsrenseanlegg; Innbygda (driftssentralen), Jordet, Nybergsund, Tørberget, Søre Osen og Østby. Disse anleggene renser avløpsvannet fra 4900 fastboende personer med offentlig og privat næringsvirksomhet, i tillegg 17000 personer i turistsesongen. Virkemidler er lønn, drift og vedlikehold samt lønn til renhold av de 6 renseanleggenes personaldeler. 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Avdelingen skal sørge for forsvarlig drift av avløpsledningsnettet med tilhørende installasjoner slik at ikke eiendommer eller miljø påføres skader. Ledningsnettet har over noe tid vært ca. 56 km (spillvann og overvann), bestående av pumpeledninger og selvfallsledninger i PVC, PE og betong. Ledningsnettet ble startet utbygd på 1950-tallet. Den gang ble det i hovedsak lagt fellesledninger for spillvann (kloakk) og overvann med direkte utslipp til Trysilelva. Med unntak av fra Skredderbakken, går i dag alt avløpsvann i ledningsnett, som vi har oversikt over, via renseanleggene, men det gjenstår fortsatt flere strekninger der en må få separert spillvann og overvann. Side 78 Budsjett 2016 – Trysil kommune Etter at flere private utbyggere har ferdigstilt og overlevert sitt nett til kommunen, samt at overføringsledningen fra Fageråsen settes i drift, vil det bli tilført ytterligere strekninger med ledningsnett. Virkemidler er lønn, drift og vedlikehold av ledningsnett og pumpestasjoner. 354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. Trysil kommune har i henhold til forurensingsloven ansvaret for at slamavskillere og tette septiktanker tømmes i en renovasjonsordning. Tømmingen skjer av et privat slamtømmingsfirma og tankens innhold transporteres til driftssentralen på Mosanden for rensing. Virkemiddel er lønn for administrering og mottak av slam, utgifter til rensing, samt i hovedsak kjøp av tjenester til å foreta innhenting og transport av avløpsvannet. SPESIFIKKE MÅLSETTINGER FOR TJENESTENE PÅ SEKTOREN I tillegg til de overordnede målsettingene innledningsvis i beskrivelsen av bevilgning, er det utformet spesifikke målsettinger for noen av tjenestene. De spesifikke målsettingene er todelt. Den ene delen går på brukertilfredshet og blir målt med spørreskjemaer som er utarbeidet av KS. Det ble i 2011 og 2012 gjennomført brukerundersøkelser innen byggesaksbehandling. Svarprosenten var så lav at vi har valgt å ikke gjennomføre undersøkelsen i 2013. Innen vann- og avløpsavdelingen ble det gjennomført en brukerundersøkelse i 2013. Undersøkelsene vil være en del av grunnlagsmaterialet for forbedringer, men det er viktig med en deltakelse som bidrar til at resultatene kan benyttes som et godt grunnlag for å forbedre Det er i tillegg satt opp målsettinger for boligutleie og brøyting av det kommunale vegnettet. Målsetting for byggesaksbehandling MÅL DELMÅL Fornøyde brukere Landsgjennomsnitt Brukerne skal behandles med respekt Landsgjennomsnitt Brukerne skal oppleve at tjenesten er pålitelig Brukerne skal møte en tjeneste som er lett tilgjengelig Landsgjennomsnitt Brukerne skal få god informasjon Landsgjennomsnitt Landsgjennomsnitt KJENNETEGN 1.Forutsigbarhet i saksbehandlingen 2.Kvalitet i saksbehandlingen 3.Saksbehandlingstid/svartid 1. Møtes med høflighet og respekt 2. Møtes med vennlighet 3. Tas på alvor 1. Rettigheter blir ivaretatt 2. Byggesakskontoret holder det som loves 1. Romslige åpningstider 2. Gode muligheter til timeavtale 3. Gode muligheter til å få snakke med saksbehandler på telefon 1.God informasjon om saksgang på sin sak 2. God informasjon om generelle retningslinjer for byggesaker 3. God informasjon om hvilke tjenester byggesakskontoret kan gi Side 79 INDIKATOR Bedre kommune.no Bedre kommune.no Bedre kommune.no Bedre kommune.no Bedre kommune.no Budsjett 2016 – Trysil kommune Målsetting Vann og avløp Område Mål Vannforsyning Abonnentene skal sikres vannforsyning på minimum 99%, der utkopling eller annen svikt skal være maksimalt 8 timer per hendelse, med maksimalt 2 avstenginger pr år. Vannforsyning Transportsystemet skal ha en kvalitet som sikrer minimal risiko for forringelse av vannkvalitet, med en lekkasjeandel på et akseptabelt kost-nytte nivå, dog mindre enn 40 %. Vannforsyning Ledningsnettet for sentrumsbebyggelse, skal ha nødvendig kapasitet for uttak av brannvann på minimum 20 l/s, respektive 50 l/s for bygg med sprinkler anlegg, samtidig som nødvendig forsyningstrykk på minimum 2 bar opprettholdes Vannforsyning Høydebassengene skal ha en lagringskapasitet tilsvarende minimum 1 døgns vannforbruk Avløp Abonnentene som er tilknyttet et kommunalt renseanlegg skal sikres en regularitet i avløpshåndteringen på 100%, d.v.s. tilbakestuving eller avstenging av stikkledninger skal ikke forekomme Avløpsinnsamling Transportsystemet skal ha en kvalitet og kapasitet som tilfredsstiller utslippstillatelsens krav og en innlekking på et akseptabelt kost-nytte nivå, dog mindre enn 40 % av tilrenningen på årsbasis respektive en økning i innlekkingen til inntil det tredoble ved snøsmelting/nedbør. Evaluering Utkoplinger loggføres Kontroll produsert opp mot solgt vann, men betinger flere vannmålere Modellberegnes Beregnes Loggføres Målsettinger for boligutleien Område Mål Evaluering Boligutleie Boligutleien skal samlet sett på årsbasis ligge på 95% Loggføres, beregnes Målsetting for vegavdelingen Område Mål Vegvedlikehold 1. Snømengden skal måles på et sted der snøen verken blåser bort eller samles i fonner. 2. Brøyting iverksettes når det er kommet 8 cm våt eller 10 cm tørr snø eller på et tidspunkt slik at en tilstreber at det ikke på noe sted i roden blir mer enn 8 cm våt snø eller 10 cm tørr snø (gjelder også fonner). 3. Gangveger skal brøytes på et tidspunkt slik at de gående ikke velger å benytte kjørebanen. 4. Ved fotgjengeroverganger og i kryss skal ikke snøfall eller snøopplegg hindre sikten slik at det oppstår trafikkfarlige situasjoner. 5. Ved snøvær om natta skal vegene være gjennombrøytet innen kl 0600. Utbrøyting til full bredde, brøyting av kryss, vender, busslommer osv. utføres umiddelbart etterpå. På søn- og helligdager utsettes tidsfristen for gjennombrøyting til kl 0800. Side 80 Evaluering Loggføre innrapporterte og selvopplevde avvik Budsjett 2016 – Trysil kommune 850 – Øvrig finans – premieavvik mm Ramme 850 - Øvrige finansposter med mer T all i hele tusen 1 2 3 4 Inntekter: Salg av konsesjonskraft Premieavvik Uttrekk - skatteinnkreverfunksjon Sum inntekter 5 6 7 8 9 10 Utgifter Inndekning av premieavvik Tap/nedskriving av fordr./garantier/omkostn. Midler til samhandlingsreform Midler til lønnsoppgjør Demografi og grunnlagsendringer i 2017-2019 Sum utgifter 2015 2016 2017 2018 2019 -1 750 -7 000 -1 750 0 -936 -2 686 -1 750 0 -936 -2 686 -1 750 0 -936 -2 686 -1 750 0 -936 -2 686 7 968 7 968 7 968 150 150 150 0 0 0 7 575 7 575 7 575 -500 -3 500 -4 800 15 193 12 193 10 893 7 968 150 0 7 575 -7 700 7 993 12 507 5 307 -8 750 7 968 150 1 024 6 856 15 997 11 Sum ramme 850: 7 247 9 507 8 207 Kommentar 1. Trysil kommune har to inntektskilder knyttet til kraftproduksjon som følge av konsesjonsvilkår. Konsesjonsavgifter avsettes til kraftfond og er plassert på budsjettskjema 1A. Dette er avgifter som konsesjonær skal betale til kommunen og inntektene er øremerket til bruk for næringsutvikling. I tillegg har kommunen rett på å ta ut kraft, som kommunen selger videre. Dette salget forvaltes for tiden av Ishavskraft, og forvaltes slik at kommunen er garantert en inntekt. Dersom prisene går over garantipris deles denne med 95 % til kommunen og 5 % til forvalter. Total selger kommunen 13,8 GWh. 2. Premieavvik er avviket mellom det kommune faktisk betaler til pensjonsselskapene og en beregnet normalkostnad. Dette har siden ordningen ble innført belastet kommunen driftslikviditet. Nedenfor er en oversikt som viser netto premiekostnad og det akkumulerte premieavviket til kommunen. Likviditetsmessige er dette i ferd med å bli et stort problem. Premieavviket skal dekkes inn igjen over 15, 10 og 7 år. Konto Fast lønn KLP SPK Storebrand Premieavvik Netto premiekostnader Akkumulert premieavvik Amortisering - tidl.års premieavvik Netto pensjonskostnader %-vis av fastlønn 2009 2010 2011 2012 2013 2014 B2015 B2016 215 678 537 222 607 434 226 262 197 226 034 906 226 184 252 248 599 873 258 184 000 281 763 000 4 129 455 3 992 138 4 891 189 5 156 665 3 764 851 28 893 659 45 190 000 40 796 000 4 297 529 5 091 002 4 312 529 4 691 518 4 860 923 5 026 874 28 131 399 31 835 931 28 875 282 37 990 590 39 860 360 -9 581 818 -13 700 005 -8 194 150 -14 286 759 -12 425 790 5 986 220 -7 000 000 0 26 976 565 27 219 067 29 884 850 33 552 014 36 060 344 39 906 753 38 190 000 40 796 000 46 478 807 2 937 587 57 635 196 3 576 375 61 691 962 4 489 709 71 536 640 5 309 124 77 791 634 6 733 800 62 308 653 7 976 379 7 968 000 7 968 000 29 914 152 13,9 % 30 795 442 13,8 % 34 374 559 15,2 % 38 861 138 17,2 % 42 794 144 18,9 % 47 883 132 19,3 % 46 158 000 17,9 % 48 764 000 17,3 % 3. I Regjeringens forslag til statsbudsjett er skatteoppkreverfunksjonen foreslått sentralisert. Rammetilskuddet er redusert med kr 936 000. Dersom dette blir vedtatt vil rammen for sektor 1 – sentraladministrasjon bli redusert. Årsaken til at dette ikke er innarbeidet i sektorens ramme er fortsatt stor usikkerhet om dette blir vedtatt. Før sommerferien vedtok et enstemmig Storting å utsette denne saken og se den sammen med kommunereformen som skal vedtas i Stortinget i vårsesjon 2017. Side 81 Budsjett 2016 – Trysil kommune 4. Viser sum inntekter på ramme 850. 5. Inndekning av premieavvik må sees i sammenheng med pkt 2, og viser hvilket beløp vi tilbakebetaler til oss selv på tidligere års premieavvik.. 6. Det avsettes midler til tapsføring på utestående krav som er uerholdelige, dvs i de tilfeller hvor kommunen ikke kan rettslige innfordre kravene. 7. Midler til samhandlingsreformen er overført til sektor 3 – helse og omsorg. Beløpet gjelder finansiering av utskrivningsklare pasienter som ikke blir utskrevet. 8. Midler til lønnsoppgjør 2016 er budsjettert på ramme 850. Når neste års lønnsoppgjør gjøres gjeldene vil sektorene få tilført sine lønnsbudsjetter midler fra ramme 850. Til grunn for avsetningen ligger det en forventet lønnsøkning på 3,5 % fra 1. mai 2016. I tillegg er det avsatt midler til lokale forhandlinger høsten 2015 og sosiale utgifter. 9. I økonomiplan budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 er «Forbedringsprosjekt 2016» foreslått videreført. Administrasjonen vil at prosjektenes fokus/mål videreføres, men nå som en naturlig del av den daglige driften. Resultatene av dette er innarbeidet i ramme 850, men vil bli fordelt ut på de forskjellige sektorrammene etter hvert som de blir kjent. 10. Viser sum utgifter (netto). 11. Viser netto sum for ramme 850. 851 – Overføringer fra Trysil kommuneskoger KF Budsjettet til Trysil kommuneskoger KF vedtas av kommestyret etter innstilling fra styret i selskapet. For 2016 er det budsjettert med 7,5 millioner kroner i overføringer fra KF’et til eier. I tillegg vil kommuneskogen overføre midler for dekking av renter og avdrag på lånet som ble tatt opp for å innfri garantien til SØIR. Med dagens rente tilsvarer dette 1,15 millioner kroner. Budsjett for Trysil kommuneskoger KF behandles av kommunestyret som egen sak. Side 82 Budsjett 2016 – Trysil kommune 6. Investeringer Investeringer (påkostning) skiller seg fra vedlikehold ved at utgifter til påkostning er av investeringsmessig karakter. I merknadene til regnskapsforskriften § 7 presiserer Kommunal- og regionaldepartementet at løpende vedlikeholdsutgifter skal utgiftsføres i driftsregnskapet, mens påkostninger skal utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres i balanseregnskapet. Det er grunn til å påpeke at avgrensningen mellom vedlikehold og påkostning kun vedrører varige driftsmidler. Kommunal regnskapsstandard (KRS) 4 – Foreløpig standard (F) – Avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet angir hvilke kriterier som må oppfylles for at en utgift kan klassifiseres som investeringsutgift, herunder skillet mellom vedlikehold og påkostning. Skillet mellom påkostning og vedlikehold bygger på definisjonene av vedlikeholdskostnader og utviklingskostnader i Norsk Standard (NS 3454) Livssykluskostnader for byggverk. Utgifter som ikke kan klassifiseres som påkostning (investeringsutgift) etter denne standarden, skal klassifiseres som vedlikehold (driftsutgift). Praktiseringen av skillet mellom påkostning og vedlikehold, vil til en viss utstrekning måtte baseres på faglig skjønn i det enkelte tilfellet. Dette skjønnet må utøves innenfor de rammer lov, forskrift og denne standarden setter. Kravet til at en anskaffelse kan defineres som en investering er at det har en verdi på over kr 100 000,og en økonomisk levetid på mer enn tre år. Investeringsprosjekter i budsjett 2015 ansees alle som investeringer jfr KRS 4. Oversiktene nedenfor viser budsjettskjema 2A og 2B. Skjema 2B vises en spesifisering av linje 1 i skjema 1B. Budsjettskjema 2A - Investeringer 2016 1 2 3 4 5 6 7 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års underskudd Avsetninger Årets finansieringsbehov 8 9 10 11 12 13 14 15 Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering 16 17 18 19 Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidliger års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014 99 184 2 000 76 389 2 000 101 184 78 389 68 904 2 194 3 360 840 510 75 808 -54 604 -2 200 -17 018 -15 135 -54 019 -8 441 -97 398 -7 093 -72 627 -11 515 -40 374 -395 -14 469 -9 867 -1 350 -66 455 -12 20 Udekket/Udisponert Side 83 -3 787 -3 787 -5 762 -5 762 -3 910 -3 922 - - 5 431 Budsjett 2016 – Trysil kommune Budsjettskjema 2B Innmeldte investeringsbehov som ikke er prioritert inn i budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019 er satt opp i egen kolonne som udekket. Investeringer 2016 - 2019 (tall i hele tusen) 8 Sentraladministrasjon Egenkapitaltilskudd KLP - ved flytting fra Storebrand i 2014 Egenkapitaltilskudd KLP - 2016 SÅTE - IKT, Trysil kommunes andel kr 3 565' Brannvarsling/ slukkeanlegg Ljørdalen kirke Ombygging av toalett Trysil kirke tilpasset HC brukere Brannvarsling/ slukkeanlegg Tørberget kirke Bygging av bårehus med HC toalett Søre Osen kirke Brannvarsling/ slukkeanlegg Søre Osen kirke 9 10 11 12 13 Helse og omsorg Startlån Adgangskontroll Sønstehagen Takheis/pasientløftere Vaktrom på Borgtun Nedkjøling 1 2 3 4 5 6 7 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Forvaltning og teknisk drift Vann/avløp Vannledning for rundkjøring mellom eksisterende og nytt boligfelt i Jordet Slambehandlingsanlegg Kabbediket Vikavegen - Sanering av VA-ledningsanlegg Sanering av ledningsnett - Storvegen sør m/avgreining Gamlevegen samt Liavegen mellom Korsbergsvegen og Lundevegen Søndre Moen - oppussing etter VA-anlegg 2015 Sanering av ledningsnett - Løkjavegen - ses i sammenheng med veganlegg (pkt 52) Nødstrømsaggregat - 400 V - mobilt Sanering av VA-ledningsnett - Hagebekkvegen og Krokvegen Ny mannskapsbil Tørberget - nytt renseanlegg Sanering av VA-ledningsnett - Grindbakken og Haugavegen Søre Osen - tilknytning av bebyggelse øst for Vesle-Osen Tørberget - tilknytning av bebyggelse ved Gardavegen Nybergsund - Etablere ringledning vannforsyning mellom Parkvegen - Furuvegen Jordet - Etablere en øvre trykksone - nytt hydroforanlegg Jordet - ny pumpestasjon PA341 Sonevannmålere 2015 2016 2017 2018 2 012 2 012 2 012 2 012 1 750 12 152 1 775 15 008 1 750 1 750 2019 Udekket 1 750 800 400 800 1 500 900 2 000 2 000 350 350 x x 125 5 300 300 2 200 500 11 400 1 100 1 500 12 000 8 500 2 000 1 300 4 000 675 1 500 300 200 6 870 1 000 4 800 1 000 5 100 7 500 7 500 1 000 1 000 1 000 900 Side 84 Budsjett 2016 – Trysil kommune Investeringer 2016 - 2019 (tall i hele tusen) 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Bygg og eiendom Skilting- vegnavn Ombygging Aldershjemmet (totalkostnad 39 472 eks mva) - 11 boenheter Utskifting av biler Trysil ungdomsskole og Innbygda Skole m/bassengbygget Multimaskin snøfreser/plenklipper mm for vaktmestere Kjøp av borettsandeler i Antonsbakken borettslag Salg av Liavn 20B (- 2 200) Salg av Tingstua Salg av Prestegården 2015 500 17 003 1 000 2016 2017 2018 2019 1 000 1 000 Udekket 500 32 340 1 000 1 000 25 500 38 930 350 1 500 -2 750 -2 250 Trafikksikkerhet og vegvedlikehold Fortau langs Bergevegen fra Flendalsvegen 2 300 opp til Korsbergsvegen 41 Ny veghøvel 2 600 42 Brøytestikksetter 600 43 Overgang fra umålte til målte el.-abonnement 500 44 Strøsandtralle/-brett 150 45 Traktor 900 46 Kantklippeaggregat til traktor 400 47 Ny mannskapsbil veg (erstatter for MAN) 500 48 Ny mannskapsbil veg (erstatter for Merchedes 650 - lasteevne 2 t) 49 Vegbelysning langs FV564 - Ljørdalsvegen på Østby - kun deler av dagens strekning 50 Asfaltdekke - Vestre Tørbergsveg, Hallgeir Brendens veg, Korsbergsvegen 51 Lyssignalanlegg - FV563/26 700 52 Løkjavegen - veganlegg 53 Gangveg langs Bygdervegen fra Trysilelva camping til Øråneset 54 Fortau langs deler av Liavegen og Skredderbakken, samt P-plasser ved legesenteret 55 Ny bru over Vestre Grøna 56 Rekkverk langs kommunal gangveg inkl. masseutskifting og asfalt - Bygdervegen 57 Asfaltering av reguleringsveg - Stenmovegen i Jordet, samt ved Jordet renseanlegg Sum investeringer 101 184* 56 692 32 532 11 000 * Sum investeringer eksklusiv formidlingslån er 99 184’, jfr linje 1 i budsjettskjema 2A. 40 6 500 280 1 300 700 3 600 8 000 6 600 2 500 1 250 175 54 705 Kommentarer: 1. Egenkapitaltilskudd KLP – ved innflytting 2014 Trysil kommune byttet leverandør av tjenestepensjon til Kommunal Landspensjonskasse i 2014. Som eier må kommunen inn med egenkapitalinnskudd. Som følge av overgangen var det behov for innbetaling av 10 MNOK i egenkapitalinnskudd. Det er inngått en nedbetalingsavtale over 5 år. For 2016 skal 1/5 av summen innbetales, dvs kr 2 012 093. Beløpet dekkes inn med bruk av disposisjonsfond. Egenkapitalinnskudd utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres i kommunens Side 85 Budsjett 2016 – Trysil kommune balanse. 2. Egenkapitaltilskudd KLP – Årlig Trysil Som eier i Kommunal Landspensjonskasse må kommunen inn med egenkapitalinnskudd, og beløpet beregnes ut fra kommunens premiereserver i selskapet. For 2015 må Trysil kommune påregne å betale 1,75 MNOK i egenkapitalinnskudd. 3. SÅTE – IKT, Trysil Kommunes andel 3 565’ Nedenfor er SÅTE sitt investeringsbudsjett som viser behov for finansiering av brutto investeringer og andel til de enkelte kommunene. 4. Brannvarsling/slukkeanlegg Ljørdalen kirke Se fellesrådet saksutredning i vedlegg 5 i budsjettdokumentet 5. Ombygging av toalett Trysil kirke tilpasset HC-brukere Se fellesrådet saksutredning i vedlegg 5 i budsjettdokumentet 6. Brannvarsling/ Slukkeanlegg Tørberget kirke Se fellesrådet saksutredning i vedlegg 5 i budsjettdokumentet 7. Bygging av bårehus med HC toalett Søre Osen kirke Se fellesrådet saksutredning i vedlegg 5 i budsjettdokumentet 8. Brannvarsling/slukkeanlegg Søre Osen kirke Se fellesrådet saksutredning i vedlegg 5 i budsjettdokumentet Helse og Omsorg 9. Startlån Ordningene med startlån videreføres, noe som igjen vil kunne gi grunnlag for tilskudd fra Husbanken til etablering av utbedringer av boliger. Trysil kommune registrerer en økning i saker hvor innbyggere kommer i økonomiske problemer og må få hjelp til å få orden på økonomien. Et tiltak kommunene da kan gå inn med er å refinansiere, men det under forutsetning om at stilles rimelig sikkerhet for lån. Lån gis etter gjeldene retningslinjer fra Husbanken. De siste årene har utlånsrammen vært på 2 mill kroner, med unntak av 2014 hvor fikk kommunen fikk innvilget 1,6 mill kr fra Husbanken. Behovet for 2 mill kroner er til stedet og dette nivået videreføres for 2016. 10. Adgangskontroll Sønsthagen I forbindelse med vurdering av informasjonssikkerhet på Sønsthagen ble det våren 2014 avdekket store svakheter m.ht til tilgangen til bygget. Dette handler om at det i dag ikke er kontroll over utdelte nøkler både til kommunalt ansatte og leietakere i bygget. Dessuten har Lundevegen 10 og Skredderbakken 8b hatt nøkler med tilgang til bygget, og det er delvis usikkert hvor disse nøklene befinner seg i dag. Informasjonssikkerhetsutfordringen handler om - Manglende sikring av utstyr og lokaler: Mange personer mottar tjenester/tilbud i bygget fra mange og svært ulike tjenester. Dette vanskeliggjør oversikt over hvem som oppholder seg i bygget til enhver tid og med hvilket ærend -Utfordrende å sikre at bygget er stengt etter at daglig aktivitet opphører Det er behov for å etablere et nytt adgangskontrollsystem i bygget. Side 86 Budsjett 2016 – Trysil kommune 11. Takheis/pasientløftere 4.avdeling 4 avdeling er en langtidsavdeling med 18 pasientrom. Av 18 rom er det montert 4 takheiser. Vi ser et behov for flere takheiser på grunn av pasientgruppe som bor i 4 avdeling. Pasientene er langtkommet demente og har stort pleiebehov. Mange pasienter har ikke mulighet for å stå i aktiv personløfter på grunn av forskjellige fysiske begrensninger. Med mulighet for takheis på flere rom, vil det være en mindre arbeidsbelastning for ansatte og en mer skånsom forflytning for pasientene fra seng til bad og fra seng til stol. Vi ønsker utvidelse av takheis til alle rom. Utvidelse med 14 takheiser. Avdelingen samlet får takheiser i alle rom. (Ønsker et minimum med utvidelse av 8 rom.) Dette medfører tekniske og bygningsmessige ombygging. 12. Vaktrom på Borgtun, Nedkjøling Vaktrom på Borgtun ligger mellom enhet Bog C, og er sirka 10 kv. meter stor, og har et lite vindu. Ventilasjonen er dårlig ift. størrelsen og antall personell som oppholder seg der samlet under rapportgiving mm. Vaktrommet skal fungere som personalets arbeidsrom, rapportgiving, dokumentasjon, legevisitt, rom til pårørendesamtale, møter med samarbeidsparter, og undervisning av personal. Borgtun har per dags dato 27,05 årsverk som skal bruke vaktrommet. I tillegg har vi til en hver tid elever(opptil 4 stk. om gangen) og ansatte på forskjellige tiltak. Vaktrommet er altfor lite til dagens personalgruppe ved vaktskifte, daglig dokumentasjon mm. Det er bare plass til 1 datamaskin. Det er ikke mulig å samle alt personalet på Borgtun i løpet av en arbeidsdag annet en i korridorene eller på pasientens fellesrom. Dette er en uakseptabel situasjon. Borgtun har heller ikke areal hvor det er mulig å gjennomføre en pårørende samtale med mer en 2 pårørende tilstede. Også legevisitten byr på utfordringer ift. plassmangel. Vaktrommet på Borgtun oppfyller ikke krav til det fysiske arbeidsmiljø Aml. § 4.4 1 ledd krav om fysisk arbeidsmiljø. Saken er behandlet i Amu 10.09.14 Et nytt vaktrom må ha tilstrekkelig for areal for at 15 personer kan oppholde seg der samtidig. Dagens kontorforhold for avdelingsleder og assisterende leder bør vurderes i denne prosessen. Vaktrommet må etableres med tilstrekkelig PC plasser for gjennomføring av dokumentasjon i avdelingen. I denne prosessen må også medisinrommet på Borgtun utbedres i forhold til ventilasjon og temperatur. Det er foretas kontinuerlig temperaturmåling på medisinrommet, jf. forskrift om internkontroll for medisinrom. Målingene viser ofte temperatur høyere enn grenseverdiene for oppbevaring av medikamenter (25 grader C). Spesielt er det registrert avvik i sommerhalvåret. Temperaturen har konsekvenser for medikamentenes holdbarhet og virkning. Det er forsøkt mindre tiltak uten at det har vært mulig å senke temperaturen 13. Hurtignedkjølingsskap Hurtignedkjølingsskap (blåsekjøler) anslått pris kr 125 000,- + . kr 40 000 dersom vi må ha nytt aggregat ute til den. Begrunnelse for innkjøp: Krav om nedkjøling av næringsmidler etter varmebehandling til en temperatur som ikke innebærer helserisiko. (§EU-forordning 852/2004, vedlegg II, Kapitel IX, pkt 6). Vi har en blåsekjøle fra ca 2000 som må byttes ut i nær framtid ettersom den ikke holder jf. dagens krav til kvalitet. Forvaltning og teknisk drift Vann/Avløp 14. Vannledning for rundkjøring mellom eksisterende og nytt boligfelt i Jordet Da det nye boligfeltet i Jordet ble bygd ble det p.g.a fallforhold og andre tekniske løsninger valgt å kople seg til eksisterende ledningsnett ved Jordet skole. Dette medfører at en får en endeledning på Side 87 Budsjett 2016 – Trysil kommune vannforsyningen dette gjør igjen at vannet bare kan forsynes fra en kant. (dårlig leveransesikkerhet og mangelfull levering ved brann og lekkasjer). Det er også så langt ikke bygd ut mange boliger på feltet slik at det blir brukt forholdsvis lite vann noe som fører til at vannet blir stående rolig i ledningene og blir for «gammelt». For å løse dette må det legges ca 220 meter vannledning mellom kum J247 og J138. Man bør også ta med avløp og overvannsledninger til planlagte områder B21 og B22 ca 125 meter. 15. Slambehandlingsanlegg – Kabbediket Trysil kommune mangler pr i dag et godkjent langsiktig slambehandlingsanlegg. Det avvannede slammet kjøres i dag til Kabbediket for deponering og tildekking av gammel søppelfylling. Vi har tillatelse fra Fylkesmannen til å deponere slammet på Kabbediket til og med 31.12.2018. Prosjektet ligger i hovedplan va i planperiode 1 (2010-2014). Det ble i 2008 utarbeidet 2 forskjellige skisseprosjekter (Kabbediket og Seteråsen). Det er på Seteråsen utført meteorologiske målinger og disse viser at Seteråsen ikke er egnet til formålet. Vi står derfor igjen med Kabbediket som alternativ slambehandlingslokasjon. Høsten 2015 startes et InterReg prosjekt – ecoINSIDE som blant annet omhandler slambehandling fra 4 grensekommuner. 16. Vikavegen – sanering av VA-ledningsnett Ledningsnettet i Vikavegen er gammelt og i dårlig stand det er lagt ca 1955-1960. Vannledninger er i materialet PVC men av dårlig kvalitet må derfor skiftes ut. Avløps/overvannledninger er i betong og er derfor forvitret og lekker avløpsvann til grunnen og må skiftes ut. Det er heller ikke utbygd overvannsystem i området. Overvannet er derfor koplet til avløpsledningen. Dette medfører at pumpestasjoner og renseanlegget blir unødig belastet med store mengder ”rent” vann, dette gir store driftsutgifter på pumping og rensing. Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann og avløp og eventuelt rehabilitere sine private ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av kommunalt ledningsnett. Konklusjon er derfor at alt ledningsnett fra Vestsidevegen og til kumgruppe I623 i Vikavegen må skiftes ut (ca 675 m). Dette ligger i planperiode 2015-2018 i hovedplan for va (I57). Prosjektering er gjennomført og arbeidet ligger inne som opsjon i prosjekt 06209. 25.10. 2014 kom det store mengder overvann inn i avløpsledningsnettet. Mye av dette kom fra Vikavegen / Kjellås. Det ble registrert inn 9504 m3 på RA300. Qmax/d er 8000 m3/d.25.06.2015 ble det konstatert kollaps på fellesledning ved Vikavegen 10. Denne medførte ikke skade på privat eiendom, men vi har mottatt klager på setningsskader på grøntarealer og garasje. Ihht. revidert utslippstillatelse for Innbygda renseanlegg (RA300) skal kommunen utarbeide tiltaksplan mot tilførsel av overvann i avløpssystem innen 31.12.2016. 17. Sanering av ledningsnett - Storvegen sør m/avgreining Gamlevegen samt Liavegen mellom Korsbergsvegen og Lundevegen Ledningsnettet i Storvegen er gammelt og i dårlig stand. Det er lagt ca 1955-1960. Vannledninger er i materialet asbestsement og av dårlig kvalitet må derfor skiftes ut. Avløps/overvannledninger er i betong og er derfor forvitret og lekker avløpsvann til grunnen og må skiftes ut. Det er heller ikke utbygd overvannsystem i området, men det ligger en ledning fra Antonsbakken til Trysilelva gjennom området. Denne er det påvist at det har oppstått feil på. I løpet av få år har det vært 7 brudd på ledningsnettet i dette området. Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann og avløp og eventuelt rehabilitere sine private ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av kommunalt ledningsnett. Konklusjon er derfor at alt ledningsnett i Storvegen (kumgruppe I368 og frem til I428) må skiftes ut. Dette utgjør ca 530 meter. I tillegg en mindre stekning opp i Gamlevegen (ca. 85 m) samt ca 170 i Liavegen mellom Korsbergsvegen og Lundevegen. 785 m til sammen. Det er i området gammelt og unøyaktig kartverk slik at man har ikke full oversikt over hva som befinner seg i bakken. Det er derfor mange usikkerhetsmomenter i dette prosjektet. Det bør derfor iverksettes prosjektering i 2016 slik at en kan få frem reelle kostnader på prosjektet. Side 88 Budsjett 2016 – Trysil kommune 18. Søndre Moen – oppussing etter anlegg 2015 Sensommeren og høsten 2015 ble det skiftet ut store deler av ledningnettet på Søndre Moen og i deler av Østlia. Det er behov for å legge asfalt og foreta sluttoppussing sommeren 2016. 19. Sanering av ledningsnett – Løkjavegen – ses i sammenheng med veganlegg Ledningsnettet i Løkjavegen er gammelt og i dårlig stand det er lagt ca 1950-1955. Vannledninger er i materialet asbest/betong og bør derfor skiftes ut. Avløpsledninger er i betong og er derfor forvitret og lekker i noen grad avløpsvann til grunnen og overvann fra grunnen. Det er heller ikke utbygd overvannsystem i området, men det finnes noe felles overvann og avløp i området. Disse må skilles. Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann og avløp og eventuelt rehabilitere sine private ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av kommunalt ledningsnett. Konklusjon er derfor at alt ledningsnett fra kumgruppe I275 i Løkjavegen og til kumgruppe I294 (ca 225 m) i Storvegen må skiftes ut. Dette ligger i planperiode 2015-2018 i hovedplan for vann og avløp (I-54). Tiltaket er ferdig prosjektert med et kostnadsoverslag på kr 4,54 millioner. De siste ti årene har det ikke vært noen driftsforstyrrelser i Løkjavegen. Det har ikke vært mulig å regne verken årlige besparing eller driftsutgifter i dette prosjektet. Det vil imidlertid øke leveringssikkerheten til abonnentene og bedre drenering av overvann i området. 20. Nødstrømaggregat - 400 V – mobilt For å sikre vannforsyningen ved et strømutfall bedre er det nødvendig å anskaffe et strømaggregat som kan levere 400 volt da våre nyere installasjoner har denne spenningen. Dette gjelder blant annet: Grunnvannsbrønnene ved Djubo (GB004/GB005) som er nye grunnvannsbrønner for Innbygda Trykkøkere i Bjønnåsen (PV212/PV213) HB205/PV207 (høydebasseng og trykkøker) som forsyner hele turistsenteret. I fremtiden bygges alle anlegg med 400 volt strømforsyning. Behovet vil derfor trolig øke. Mattilsynet var innom temaet nødstrømforsyning ved siste tilsynsbesøk. Hvis man går for et stort nok aggregat vil det i en kritisk situasjon også kunne drive 1 pumpe ved overvannspumpestasjonen i flomvollen (PO314). Dette ble det tenkt på i sammenheng med flommen i Trysilelva våren 2014 da Eidsiva Energi AS stilte med et stort nok aggregat i tilfelle energitilførselen skulle bli brutt. Dette momentet er også tatt opp i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen som ble gjennomført sommeren 2015. Investeringen bør, grunnet flomvollen, ikke i sin helhet belastes vann/avløp. 21. Sanering av VA-ledningsnett i Hagebekkvegen og Krokvegen Ledningsnettet i Hagebekk- og Krokvegen er gammelt og i dårlig stand. Det er lagt ca 1960-1965. Vannledninger er i materialet PVC men av dårlig kvalitet bør derfor skiftes ut. Avløps/overvannledninger er i betong og er forvitret og lekker avløpsvann til grunnen og har trolig også en god del innlekk. Det er i store deler av området lagt opp til felles spill-/overvannsledning ved at overvannet er koplet til avløpsledningen. Dette medfører at pumpestasjoner og renseanlegget blir unødig belastet med store mengder ”rent” vann, dette gir store driftsutgifter på pumping og rensing. Sommeren 2015 ble det forsøkt å registrere et eldre overvannsystem i deler av området ved at kummer ble kartlagt. Kvaliteten på ledningsnettet er ukjent. Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann og avløp og eventuelt rehabilitere sine private ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av kommunalt ledningsnett. Konklusjon er derfor at alt ledningsnett fra Liavegen kumgruppe I154/I155 og til (kumgruppe I231/I400) i Bergevegen, samt fra kumgruppe I1694 i Krokvegen frem til kumgruppe I224 i Hagebekkvegen må skiftes ut. Til sammen ca 505 meter. Dette ligger pr i dag ikke i hovedplan for vann og avløp. I henhold til revidert utslippstillatelse for Innbygda renseanlegg (RA300) datert den 05.11.2014, skal kommune utarbeide tiltaksplan mot tilførsel av overvann i avløpssystem innen 31.12.2016. Det gamle Side 89 Budsjett 2016 – Trysil kommune overvannsystem i området må også ses på og oppgraderes i sammenheng med prosjektet. 22. Ny mannskapsbil Dagens VA-bil, Toyota Hiace 2007-modell må snart skiftes ut. Den er rusten. Vet ikke om den går gjennom to EU-kontroller til. 23. Nytt renseanlegg på Tørberget Det eksiterende anlegget på Tørberget har i perioder hatt dårlige renseresultater. Anlegget er forsøkt utbedret, men en ser etter hvert ingen annen utveg enn å prosjektere og bygge et nytt. 24. Sanering av ledningsnett - Grindabakken og Haugavegen Ledningsnettet i Grindbakken er gammelt og i dårlig stand det er lagt ca 1960-1965. Vannledninger er i materialet asbest/sement og av dårlig kvalitet bør derfor skiftes ut. Avløps-/overvannledninger er i betong og er derfor forvitret og lekker avløpsvann til grunnen. Det er heller ikke utbygd overvannsystem i området. Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann og avløp og eventuelt rehabilitere sine private ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av kommunalt hovedledningsnett. Konklusjon er derfor at alt ledningsnett fra Grindbakken (kumgruppe I1283/I1284 i Flendalsvegen) via I137/I138 fram til I237 i Bergevegen må skiftes ut. I tillegg Dette utgjør ca. 480 meter. Prosjektet ligger i hovedplan for vann og avløp i planperiode 2023-2026 og det er derfor ikke startet opp noen form for prosjektering enda. Det bør derfor iverksettes forprosjektering slik at en kan få frem reelle kostnader på prosjektet. 25. Søre Osen – tilknytning av bebyggelse øst for Vesle-Osen Tiltaket iverksettes for å tilknytte samfunnshuset og øvrig bebyggelse ved lille Osen. Området har i dag utslipp til grunn. Prosjektet omfatter nye va ledninger og pumpestasjon. O-02 i hovedplan og ligger i tidsperiode 2015-2018. Renseanlegget i Søre osen ble bygd i 1996 og er i dag dimensjonert for 250 pe. Pr. i dag er det tilknyttet ca 60 pe så det er fortsatt mye kapasitet ledig. Det er behov for å legge ca 610 meter ny ledning. Dette gir da mulighet for tilknytting av ca. 70 hytter, fem hus, Søre Osen skole og samfunnshus. En vil da kunne utnytte kapasiteten på Søre Osen ra fullt ut. Det er privat vannforsyning i området og en bør se på mulighet for samarbeid slik at vann og avløp kan føres frem i samme trase. Kostnadsoverslag fra 2013 var kr 6.9 mill. Rammen er økt med tanke på prisstigning. 26. Tørberget- tilknytning av bebyggelse ved Gardavegen Tiltaket iverksettes for å legge nye avløpsledninger for å koble eksisterende bebyggelse langs Galavegen til offentlig avløpsnett. Bebyggelsen i dag delvis tilknyttet privat vannverk og har utslipp til grunnen. 27. Nybergsund – etablere ringledning – vannforsyning mellom Parkvegen – Furuvegen Det er pr i dag ikke tosidig vannforsyning i Furuvegen. Dette medfører at en får en endeledning på vannforsyningen. Dette gjør igjen at vannet bare kan forsynes fra en kant (dårlig leveranse sikkerhet og mangelfull levering ved brann og lekkasjer). For å løse dette må det legges ca 130 meter vannledning mellom kum N101 og N168. 28. Jordet – etablering av øvre trykksone – nytt hydroforanlegg I dagens boligfelt i Jordet kunne det med fordel vært høyere trykk på vannforsyningen. Saken er vurdert tidligere og en ser at den kan utsettes inntil det kommer høyereliggende tomter i det nye boligfeltet. 29. Jordet – ny pumpestasjon PA341 Pumpestasjonen PA341 er gammel og har ingen overbygg eller overvåkning. Pumpestasjonen har i dag bare en pumpe. Pumpestasjonen fungerer (via en slamavskiller) som overløp for Jordet renseanlegg RA340. Da det ikke er overvåking på stasjonen får man ikke varsel når overløp inntreffer og det blir helt manuell registrering av data. Tiltaket iverksettes for å tilrettelegge for sikker og forskriftsmessig Side 90 Budsjett 2016 – Trysil kommune drift av pumpestasjonen og for forsvarlige driftsforhold for driftspersonalet. Tiltaket kan utgå dersom det monteres en ekstra overløpspumpe i renseanlegget. 30. Sonevannmålere – for overvåkning av vannforbruk i vannledningsnettet Vi har pr i dag ikke oversikt over lekkasjeandelen på vannledningsnettet i kommunene, men bør intensivere dette arbeidet ved å skaffe oss bedre oversikt over det reelle forbruket. For drift av vannforsyningssystemet i Trysil kommune og lokalisering av lekkasjesituasjonen, bør en ha løpende oversikt over vannforbruk fordelt på soner ved hjelp av sonevannmålere. Bygg og eiendom 31. Skilting av vegnavn Trysil kommune jobber med å få gateadresser lagt til alle bolig- og hytteeiendommer i kommunen. Adressering og skilting er foretatt i boligområdene. Stipulert kostnad innebærer ikke oppsetting av rene henvisningsskilt for adressenummer. Skilting av veger/områder for frititidsboliger vil skje i 2016. Budsjettposten ligger inne i 2015, men det gjenstår å lage en skiltplan, og det pågår fortsatt avklaringer i forhold til skilting i Trysilfjellet. Budsjettposten til dette på kr. 500 000 i 2015 vil ikke bli benyttet, men må settes opp igjen i 2016. Skal dekke gjenværende skilting, for det meste i hytteområdene. Det blir skilt som viser veg- og områdenavn. Samt henvisningsskilt til de enkelte hyttene der det benyttes områdeadressering. 32. 06304 - Ombygging av Aldershjemmet Tiltaket gjelder ombygging av Aldershjemmet til 11 omsorgsboliger med tilhørende fellesarealer. Det etableres også en personalbase for hjemmebaserte tjenester og kontorlokaler for helse- og omsorgstjenesten. Lunde 16(Søsterboligen) er revet og det er nye parkeringsplasser på denne tomta. I tillegg er det utført en del oppgradering av infrastruktur ellers, slik som vann-avløp og brannvann. Ferdigstillelse er planlagt okt 2016. 33. 06221 - Utskifting av biler Tiltaket gjelder utskifting av biler, det legges opp til at det byttes ut 7-8 biler pr. år. Trysil kommune har en stor bilpark. De bilene som har gått lengst skiftes ut for å opprettholde driftssikkerhet og unngå for store utgifter til reparasjoner. 34. Utbygging av Innbygda skole, TUS og ombygging bassengbygget Tiltaket gjelder renovering av Innbygda skole, Trysil u-skole og bassengbygget. Det er utarbeidet et eget forprosjekt i denne saken som munner ut i 2 alternativ. Bevilgningssaken blir politisk behandlet i løpet av november 2015. I økonomiplanen for 2016-2019, er tiltaket foreslått innarbeidet allerede med oppstart i 2016. 35. Innkjøp av Multimaskin til vaktmesteravdelingen Det er et stort behov for maskinelt utstyr for snøbrøyting og plenklipping. Det er mange meter med gangveg som skal brøytes på vinterstid og det er store arealer som holdes ved like i form av plenklipping om sommeren. Det er nå ønske om å få midler til å investere i en multimaskin som kan benyttes både sommer og vinter. Dette for å gjøre snøryddingen, feiingen av gangveger og plasser, samt plenklippingen mere effektivt. 36. Kjøp av borettsandeler i Antonsbakken borettslag Tiltaket gjelder innkjøp av leilighet/er i Antonsbakken borettslag. Trysil kommune har forkjøpsrett på leiligheter innen dette borettslaget. Det kan være aktuelt at kommunen benytter seg av denne retten når det private leilighetseiere selger leiligheter. Det er ønske om at det bevilges en sum som kan brukes til kjøp av leiligheter dersom det på aktuelt tidspunkt er behov/ ønske fra kommunens side om å gå til anskaffelse av flere leiligheter. 37. Salg av Liavegen 20 B Side 91 Budsjett 2016 – Trysil kommune Kommunestyret vedtok 12.02.13 at det skulle iverksettes en prosess med å flytte PPT ut fra Liavn 20 B og at bygget etter dette skulle selges. I planene som foreligger med restaurering av Trysil Ungdomsskole, så er det lagt opp til at PPT flytter inn på ungdomsskolen. Noen av de hovedtillitsvalgte og hovedvernombudet har også kontorplasser i Liavn 20 B, selv om noen av de nå midlertidig er flyttet inn på Borgstad. Både hovedtillitsvalgte og hovedvernombud ønsker å samlokaliseres. Dersom det bevilges midler til omgjøring av Trysil ungdomsskole i budsjett 2016, så vil Liavn 20 B kunne bli ledig i løpet av 2016. I prosjektrapport «Salg av kommunale bygg» foreslås det at bygget selges og at dette skjer i 2016/17. 38. Salg av Tingstua Kommunestyret vedtok 12.02.13 at aktiviteten på Tingstua på sikt burde flyttes til andre lokaliteter og at bygget skulle selges eller bygges om til utleieboliger. Den 18.02.14 vedtok kommunestyret at voksenopplæringa skulle flyttes til Tingstua og at aktiviteten på Tingstua skulle flyttes til Sønsthagen. Voksenopplæringa er nå planlagt flyttet til Trysil Ungdomsskole. Bakgrunnen for dette er at det er for lite plass til voksenopplæring på Tingstua. Flytting vil være avhengig av bevilgning til restaurering av ungdomsskolen. Blir dette lagt inn i budsjett for 2016, så kan flytting av voksenopplæringa også skje i 2016. I prosjektrapport «Salg av kommunale bygg» foreslås det at Tingstua selges og at dette skjer i 2017. 39. Salg av Prestegården Kommunestyret vedtok 12.02.13 at administrasjonen får mulighet til å foreta et makeskifte med Opplysningsvesenets fond (OVF) mot presteboligen i Gullarvn 6. Det er forsøkt å gjøre makeskifte med OVF. Både Gullarvn 6 og Prestegården ble taksert. OVF og kommunen kom ikke til enighet om makeskiftet pga mellomlegg i pris. I tillegg ble boplikten for prester opphevet. OVF var etter dette helt tydelig på at de ikke var interessert i å overta Prestegården. I og med at boplikten for prester er opphevet fra 01.09.15, så har heller ikke kommunen lenger noe krav på seg til å holde bolig for prest. I rundskriv fra kulturdepartementet av 29.06.15 gis det mulighet for bidrag til presteboliger i rekrutteringssvake områder. Ellers står det i rundskrivet at det er OVF som skal sørge for tjenestebolig der dette er nødvendig for å rekruttere prester til området. Eier de ikke tjenestebolig selv, så kan det lages leieavtale med eier. OVF vil for øvrig selge boliger som ikke lenger trengs som tjenesteboliger og som de ikke ønsker å beholde pga kulturhistorisk verdi. Trysil ligger ikke inne som et av de rekrutteringssvake områdene. Prestegården er heller ikke satt opp blant de byggene OVF vurderer ifht kulturhistorisk verdi. For Trysil vil bygget være av kulturhistorisk verdi. Prestegården har et relativt stort behov for restaurering før bygget kan benyttes som bolighus eller kontorbygg. Skal bygget benyttes til kontorbygg, så må det også pusses opp og også tilrettelegges med universell utforming. Det må tas stilling til om kommunen skal ta kostnaden med å ruste opp bygget og om det er behov for å benytte dette til kontorbygg eller annet kommunalt formål. Alternativet er å selge bygget slik det står. Uansett så kan ikke dette bygget stå og forfalle. Blir det fortsatt i kommunalt eie, så må det avsettes midler til restaurering. Trafikksikkerhet og vegvedlikehold 40. Fortau langs Bergevegen fra Flendalsvegen og opp til Korsbergsvegen Det vises til kommunestyresak 15/68 behandlet i Kommunestyret 22. september 2015. Fortauet var sist planlagt til å bygges i 2017, men pga en relativt høy prisstigning, skulle dette tiltaket ses i sammenheng med andre investeringsprosjekter i budsjett 2016. Det er lagt til noe midler til ny anbudsrunde samt prisstigning. 41. Ny veghøvel Dagens veghøvel har passert 10000 driftstimer. Av erfaring vil det oppstå behov for å skifte ut større enheter når en passerer dette timetallet. Side 92 Budsjett 2016 – Trysil kommune Med nær 23 mil med kommunale veger har Trysil behov for denne type maskin på sommer så vel som vinterstid. Årlig benyttes veghøvelen om lag 1375 timer. Det er i flere omganger gjort kostnadsberegninger på hva hver høveltime koster ved bruk av egen maskin kontra kjøp av tjenesten. Dersom vi skifter ut maskinen nå, vil vi ventelig spare store utgifter på gearkasse og drivlinje, som vi har erfart med de to siste høvlene. Disse gikk for mange timer før de ble byttet. Hver gang viser tallene at det lønner seg for Trysil kommune å eie framfor å leie. Besparelsen er et større sekssifret beløp. Dersom en hadde kommet til samme timepris ville det allikevel vært en fordel å disponere maskinen selv med tanke på responstid/beredskap sett i relasjon til hvor enkelt det er å skaffe en veghøvel på kort varsel. 42. Brøytestikkesettemaskin Brøytestikksetting pågår i dag på en tradisjonell og manuell måte. Høsten 2014 ble det benyttet 39 dagsverk til dette arbeidet. I de fleste tilfeller er det to som går og setter brøytestikk, mens en kjører bilen. For uten å være tidkrevende, er det også et arbeid hvor man er utsatt for farlige situasjoner ved at arbeidet pågår på/ved trafikkert veg. Ved å benytte en brøytestikkesettemaskin montert på eksisterende traktor, kan en person utføre arbeidet alene ved å kjøre og styre det hele fra inne i traktoren og i så måte i langt tryggere omgivelser. 43. Overgang fra umålte til målte el.abonnement Trysil kommune har i dag over 70 umålte el-anlegg. Noen av disse er varmekabler på fagområdet VA, men de aller fleste er varmekabler i tilknytning til stikkrenner og overvannsledninger samt vegbelysning. Forbruket er for disse anleggene stipulert og avregnes deretter. Det er krav om at samtlige anlegg skal koples opp mot målere, men det skal tas hensyn til samfunnsnytten opp mot investeringskostnaden med å gjøre dette. Trysil kommune har dialog med Eidsiva Energi i saken og kommer til å søke om utsatt frist for sluttføring av arbeidet. Blant annet vil en komme opp i en situasjon der en må vurdere hvorvidt en skal ha så vidt mange gatelyspunkter som en har pr i dag. Beløpet representerer på ingen måte totalkostnaden med å føre opp målere ved samtlige anlegg. 44. Strøsandtralle/-brett Dagens strøsandtralle er slitt og bør skiftes ut. Det tar tid å reparere på eldre utstyr og når det er behov for å strø har man ingen tid å miste. 45. Ny traktor Dagens traktor ved fagområdet veg har straks passert 7500 timer og er 7 år gammel. Det har vært en del problemer med traktoren og større påkostninger kan komme etter hvert som antallet timer øker. Traktoren benyttes både i snøbrøyting, kantklipping, og til skraping av veger og er i så måte et sentralt redskap for vegavdelingens arbeid. 46. Kantklippeaggregat til traktor. Dagens kantklippe aggregat begynner å bli gammelt og slitt og må om få år skiftes ut med et nytt. 47. Ny mannskapsbil veg (erstatter MAN) Vegavdelingen disponerer to mindre lastebiler. Begge bør om få år skiftes ut for å opprettholde driftssikkerhet. 48. Ny mannskapsbil veg (erstatter Merchedes-lateevne2 t) Vegavdelingen disponerer to mindre lastebiler. Begge bør om få år skiftes ut for å opprettholde Side 93 Budsjett 2016 – Trysil kommune driftssikkerhet. 49. Vegbelysning langs Fv564 – Ljørdalsvegen på Østby I sammenheng med oppgradering av fylkesveg 564 på strekningen fra Østby til Skjæhollavegdelet blir en del av vegbelysningen tatt ned da den vil være til hinder for anlegget. Det er Trysil kommune som eier og drifter denne belysningen og vi vil påføres kostnader med å skifte ut punker i sammenheng med anlegget. Det har vært belysning på to partier langs denne vegen. Å skifte ut samtlige koster om lag det dobbelte. Det legges med andre ord opp til å kun sette opp igjen belysning langs den sørvestre strekningen. 50. Asfaltering av Hallgeir Brendens veg og Korsbergsvegen, samt asfalt på et parti av Vestre Tørbergsveg Asfalten på deler av Hallgeir Brendens veg på Tørberget ble for noen år siden revet opp da den og underlaget var i svært dårlig forfatning. Likeledes har det tidligere vært fast dekke i Helstadbakken på Korsbergsvegen. Begge disse partiene bør reasfalteres da dette er veger med relativt mye trafikk og de ligger i hellinger slik at de er utsatt for utgraving ved kraftige regnfall. Det har også vært asfalt på en litt lengre strekning av Vestre Tørbergsveg enn det som er tilfelle pr i dag. Også dette bør på plass igjen. 51. Lyssignalanlegg Fv 563/Fv26 (Innbygda vestside) I samsvar med rekkefølgebestemmelsene i kommuneplanens arealdel er det behov for å etablere et signalanlegg i vegkrysset fv26/563 med regulering også av Vestsidevegen. Dette for å bedre kunne styre trafikkavviklingen i dette krysset slik at man reduserer farlige situasjoner når biler bufrer seg opp mot fylkesveg 26 – Trysilvegen. Trysil kommune har vært i dialog med Statens vegvesen. De skriver bl.a: «Vegvesenet vil kunne yte et tilskudd på kr. 200.000 til tiltaket i 2016. Tiltaket med lysregulering av krysset mellom påkjøringsrampe til Fylkesveg 26 og Fylkesveg 563 er oppført. som marginalprosjekt under programområdet «Trafikksikkerhet» ihandlingsprogrammet 2014-17. I forbindelse med handlingsprogrammet for neste 4-årsperiode gjøres det en ny vurdering av alle aktuelle trafikksikkerhetstiltak, og det er ingen automatikk i at marginalprosjektene blir prioritert. I og med at det er knyttet rekkefølgekrav til Trysil kommune med hensyn til trafikaleproblemer som forårsakes av utbygginger i Trysilfjellet, mener vi at det i prinsippet erutbygger som bør ta hovedandelen av kostnadene til dette tiltaket.» Trysil kommune ser ikke hvordan man kunne få dekket inn utbyggingskostnadene for dette tiltaket uten kommunal finansiering – til det har utbygging kommet så vidt langt at nye tiltak uansett ville fått en helt marginal andel så vidt geografisk langt unna utbyggingsstedet. En merker seg Statens vegvesens forbehold om videreføring av rammen i kommende år. Det er ikke avtalt noe vedrørende eierskap og drift. Trysil kommune har heller ikke erfaringer med driftsutgifter for denne type anlegg. 52. Løkjavegen veganlegg Det har over lengre tid vært et ønske fra næringsdrivende og grunneiere i Løkjavegen om å øke sikkerheten for de myke trafikanter, forbedre vei og trafikksituasjon. Dette prosjekt er ment som et samarbeid mellom Trysil kommune og grunneierne i Løkjavegen hvor også grunneierne bidrar økonomisk. Denne jobben bør gjøres i sammenheng med opprydding etter VA-arbeidene. Ettersom det ikke finnes en byggeplan for dette arbeidet, bør dette prosjekteres og denne være på plass innen en starter opp VA-prosjektet (plassering av sluk, kantsteiner m.m.) Vi vet heller ikke hvor store kostnader dette medfører ettersom det ikke er beskrevet eller prosjektert. I budsjettsammenheng settes det av inntil kr 4,54 millioner. I et samarbeidsprosjekt vil kommunen finansiere det som er nødvendig ifht sitt prosjekt. Side 94 Budsjett 2016 – Trysil kommune 53. Gangveg langs Bygdervegen fra Trysilelva camping til Øråneset Dette er en gangveg som har vært omtalt i en årrekke og som ligger som forutsetning for etablering av boliger på Østgård. Det er mange som går og sykler langs denne strekningen. 54. Fortau langs deler av Liavegen samt etablering av parkeringsplasser ved legesenteret Reguleringsplan for fortau langs deler av Liavegen og Skredderbakken ble behandlet i kommunestyresak 15/67 den 22. september 2015. I prosjektet ligger etablering av fortau langs Liavegen fra Lundevegen og fram til Skredderbakken videre opp Skredderbakken til avkjøring til Sønsthagen. Videre ligger det inne en parkeringsplass vest for dagens parkering ved legesenteret ettersom dagens parkering er for liten. I planen ligger det også midler til etablering av en gangveg mellom Liavegen og ned til «Storvegen» som erstatter dagens trapp. 55. Ny bru over Vestre Grøna Dagens bru over Vestre Grøna på Ny Jord-vegen er så slitt at bæreevnen er redusert. Aksellasten er satt ned i påvente av utskifting. 56. Rekkverk langs kommunal gangveg inkl. masseutskifting og asfalt – Bygdervegen Gangvegen langs fylkesveg 572 gjennom Østmosvingen sør for Innbygda sentrum er i dårlig forfatning. Dels er det setningsskader mange steder. Et godkjent rekkverk mangler og på deler av strekningen bør det foretas masseutskifting i henhold til rapport fra geolog. 57. Asfaltering av reguleringsveg – Stenmovegen i Jordet samt ved Jordet renseanlegg Det mangler noen meter på at hele den kommunale Stenmovegen i Jordet er asfaltert. Det lille partiet som gjenstår har ikke stor belastning, men tar noe tid i form av høvling og kan også bli glemt. Ved å påføre fast dekke blir det i all hovedsak kun snøbrøyting som må utføres fra vår side. Når en asfalterer i samme område bør en asfaltere også ved Jordet renseanlegg for også å slippe å vedlikeholde denne grusvegen, samt lette arbeidet med å holde det rent og ryddig der. Side 95 Budsjett 2016 – Trysil kommune 7. Økonomisk oversikt drift og investering Økonomisk oversikt drift Tabell innarbeides når prioritering og vedtak er gjort av kommunestyret Side 96 Budsjett 2016 – Trysil kommune Økonomisk oversikt investering Tabell innarbeides når prioritering og vedtak er gjort av kommunestyret Side 97 Budsjett 2016 – Trysil kommune 8. Gebyrer og betalingssatser Endringer i gebyrsatser er gjort med bakgrunn i endringer i kommunens kostnadsutvikling (lønns og prisvekst) og endringer i satser gitt av sentrale myndigheter. Gebyrregulativ - Trysil kommune 2015 Endring 2016 Inkl. mva 2015 Endring 2016 Inkl. mva KOPIERING A4 - sort/hvit - ensidig A4 - sort/hvit - tosidig A3 - sort/hvit - ensidig A3 - sort/hvit - tosidig A4 - farge - ensidig A4 - farge - tosidig A3 - farge - ensidig A3 - farge - tosidig 2,00 2,50 3,50 5,00 8,50 12,50 17,00 25,00 100,0 % 124,0 % 60,0 % 60,0 % -5,9 % -4,0 % -5,9 % -20,0 % 4,00 5,60 5,60 8,00 8,00 12,00 16,00 20,00 5,00 7,00 7,00 10,00 10,00 15,00 20,00 25,00 LAMINERING A4 A3 8,40 12,60 42,9 % 58,7 % 12,00 20,00 15,00 25,00 2,50 220,0 % 8,00 10,00 8 0,0 % 8 10,00 600 290 8,3 % 12,1 % 650 325 2015 Endring 2016 500 200 2,9 % 2,9 % 510 210 1 000 2,9 % 1 030 3 000 2,9 % 3 090 Rammeområde 1 - Sentraladministrasjonen ANDRE TJENESTER Rett kopi bekreftes Avgift per billett solgt på Trysil kommunes billettsystem (hvis billettør ønskes leid på arrangement, betales mannskapspris i tillegg, jf leiesatser for kulturhuset Hagelund) Merverdiavgift kommer i tillegg. SALGS- OG SKJENKEAVGIFTER FOR ALKOHOLDIG DRIKK Prisene sette iht. gjeldende lov og forskrift Behandlingsgebyr for enkeltanledning Skjenkebevilling for enkeltanledning Bruk av ambulerende bevilling, per gang Rammeområdet 2 - Oppvekst og kultur LEIE AV LOKALER, MANNSKAP OG UTSTYR KULTURHUSET HAGELUND Kulturhuset Hagelund -Satser pr.gang Husleie inntil 4 timer Kurs, møter – ikke inntektsbr. virksomhet Øvinger, kun scenen (med unntak VO-loven) Ideelle/kultur org. m. billettsalg + 5 % av billettsalget over 10 000 Kommersielle/Næringsvirk. m. billettsalg + 20% av billettsalget over 10 000 Side 98 Inkl. mva Budsjett 2016 – Trysil kommune Gebyrregulativ - Trysil kommune Husleie utover 4 timer, per dag Kurs, møter – ikke inntektsbr.virksomhet Øvinger, kun scenen (med unntak VO-loven) Ideelle/kultur org. m. billettsalg + 5 % av billettsalget over 10 000 Kommersielle/Næringsvirk. m. billettsalg + 20% av billettsalget over 10 000 2015 Endring 2016 Inkl. mva 1 000 400 2,9 % 2,9 % 1 030 410 2 000 2,9 % 2 060 7 000 2,9 % 7 200 2 310 1 155 525 525 160 40 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2 380 1 190 540 540 160 40 2 975 1 488 675 675 200 50 250 350 2,9 % 2,9 % 260 360 325 450 60 83 2,9 % 2,9 % 62 85 68 94 370 370 2,9 % 2,9 % 380 380 470 2,9 % 480 180 2,9 % 190 600 500 500 100 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 620 510 510 100 Særvilkår 1 Gratis lokalleie til: Ikke inntektsgivende aktiviteter for barn og ungdom under 18 år Møter arrangert av lokale politiske partier (ikke inntekstgivende arr.) Møter arrangert av lokale fagforeninger (ikke inntekstgivende arr.) Særvilkår 2 Ved arrangementer der kommunen er arrangør eller medarrangør, kan kulturavdelingen innvilge fritak for eller redusert husleie. Leie av utstyr Lydanlegg i kulturhuset Lysanlegg i kulturhuset Leie av mobilt lydanlegg Leie av mobilt lysanlegg Leie av prosjektor Leie av sceneelementer, stk Leie av mannskap (lyd, lys, billettør): Hverdager kr/time Helg kr/time Kommunale arrangører faktureres ikke for leie av mannskap. KINOBILLETTER Barn og honnør Voksne fra og med 15 år Prisene er inkludert serviceavg på kr 5,50 LEIE AV TRYSILHALLEN Per økt mandag - fredag (1,5 t) Per time helg LEIE AV LESESALEN - TRYSIL FOLKEBIBLIOTEK Lesesalen per kveld/gang Ved utleie til mindre sammenkomster og studiegrupper per kveld/gang Satsene gjelder om ikke annet er avtalt. UTSALGSPRISER TRYSILBOKA Bind 1, 2, 8 og 9 del 1 Bind 3, 5, 6, 7 Bind 9 del 2 Bind 4 del 1 og del 2 Side 99 Budsjett 2016 – Trysil kommune Gebyrregulativ - Trysil kommune 2015 Endring 2016 BIBLOTEK Purregebyr for ikke tilbakelevert låneobjekt på biblioteket 210 4,8 % 220 Papirkopier: A5 A4 A3 160 210 315 2,9 % 2,9 % 2,9 % 160 220 320 200 275 400 55 2,9 % 60 75 130 2,9 % 130 163 525 1 050 1 260 2,9 % 2,9 % 2,9 % 540 1 080 1 300 675 1 350 1 625 2 580 2 271 1 988 1 703 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2 655 2 337 2 046 1 753 13 0,0 % 13 221 3,2 % 228 2 259 1 990 1 742 1 492 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2 325 2 048 1 792 1 535 Digitale bilder : Trykkvalitet ekspedert med e-post Skanning av bilder: Per stykk Arkivavgifter: Til bruk i trykksaker Til bruk på prospektkort/i kalendere Til bruk på plakater Fritak for arkivavgift kan etter avtale gis for ideelle lag og foreninger, vitenskapelig bruk, museumspublikasjoner og lokalhistorisk litteratur. Fotografier tillates ikke offentliggjort uten kildeangivelse. FORELDREBETALING FOR BARNS OPPHOLD I BARNEHAGE Trysil kommune forholder seg til stortingets vedtak om maxpriser til enhvertid. Det kan derfor være avvik mellom vedtatt gebyrregulativ og stortinget vedtak. Det er egen forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Denne hjemler ulike moderasjonsordninger,som f.eks. søskenmoderasjon: 30 % for barn nr. 2 og 50 % for barn nr. 3 og 4 osv. Priser er pr. mnd. / dager er pr. uke Helårstilbud 11 måneder Antall dager i uken Makspris: 5 4 3,5 3 Matpenger pr. dag (ingen moderasjon for søsken) Kjøp av enkeltdag for de som har deltidsplass Skolerutetilbud 5 4 3,5 3 Side 100 Inkl. mva Budsjett 2016 – Trysil kommune Gebyrregulativ - Trysil kommune Matpenger pr. dag (ingen moderasjon for søsken) 2015 13 Endring 0,0 % 2016 13 792 873 957 0,0 % 0,0 % 0,0 % 792 873 957 1 324 1 462 1 604 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1 324 1 462 1 604 1 986 2 188 2 402 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1 986 2 188 2 402 300 2,9 % 310 2 500 1 250 525 0,0 % 0,0 % 0,0 % 2 500 1 250 525 UTLEIEPRISER VED SKOLEANLEGGENE Overnattingsgjester pris pr person pr døgn Svømmehallen, innenbygds (gruppe maks 20 stk i en time) 110 525 2,9 % 2,9 % 110 540 Utleie av div. skolerom Klasserom pr. gang/gruppe Garderobe pr. sett/gang/gruppe Gymnastikksal inkl. garderobe pr. gang/aktivitet Gymnastikksal og andre større rom 130 110 290 230 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 130 110 300 240 Utleie av rom ved Jordet skole Hall Hall + kjøkken 250 490 2,9 % 2,9 % 260 500 250 490 685 2,9 % 2,9 % 2,9 % 260 500 700 2015 Endring 2016 310 170 2,9 % 2,9 % 320 175 Inkl. mva SFO SKOLEFRITIDSORDNINGEN Samme takster for alle skoler Under 9 t/u 39 uker 41 uker 45 uker 9 - 18 t/u 39 uker 41 uker 45 uker over 18 t/u 39 uker 41 uker 45 uker Søskenmoderasjon praktiseres også for SFO: 30 % for barn nr. 2 og 50 % for barn nr. 3 og 4 osv. Utleie av barnehagelokale Pr dag/gang Kulturskolen Årskontingent Bandkontingent for de som har annen elevplass Instrumentleie og materialpenger (Bilde) Utleie av rom ved Sønsthagen SAO Kantine u. kjøkken kveld Kantine m/ kjøkken dag/kveld Svømmehall pr. kveld/gruppe (maks 20 stk i 1 time) Rammeområdet 3 - Helse og omsorg LEIESATSER VED UTLEIE AV LOKALER PÅ TRYSIL SYKEHJEM Arbeidsstua Biblioteket Side 101 Inkl. mva Budsjett 2016 – Trysil kommune Gebyrregulativ - Trysil kommune * PRISER VED LABORATORIET/SKIFTESTUEN/ RØNTGEN SOM PASIENTEN MÅ BETALE I TILLEGG TIL KONSULTASJONSTAKSTER /NORMALTARIFF Regning skrives ut på laboratoriet eller hos lege og betales i kassen. Pris for forbruksmateriell settes til selvkost, som er det samme som innkjøpspris + 10 % i administrasjonskostnad Fakturagebyr 2015 Endring 2016 48 4,2 % 50 18 11,1 % 20 235 235 235 235 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 242 242 242 242 2 010 2,9 % 2 069 EGENBETALINGSSATSER FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER I h.t. forskriftene til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har Trysil kommune vedtatt følgende betalingssatser for pleie- og omsorgstjenester: 1. Vederlag for langtidsopphold på sykehjem settes til det tillatte i h.t. § 2-3 i lov om helsetjenester i kommunene. For tiden beregnes det 75 % av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, og 85 % av de inntekter som overstiger grunnbeløpet. Vederlag for opphold ved 2 Vederlag for korttidsopphold på institusjon settes til det tillatte i. h.t. forskrift om egenandel for helse og omsorgstjenester, vedtatt av Helse og omsorgsdepartementet pr. døgn for dag eller nattopphold 3 Pasienter ved institusjon som benytter seg av kommunens nattundertøy belastes pr. uke for leie av tekstiler. 4 Vederlag for praktisk bistand for personer med nettoinntekt før særfradrag under 2 G settes til det tillatte i h.t. forskrift om egenandeler for kommunale helse og omsorgstjenester 5 Husstander med en samlet nettoinntekt før særfradrag over 2G betaler følgende vederlag for praktisk bistand, pr. time: Inntekt 2 - 3 G Inntekt 3 - 4 G Inntekt 4 - 5 G Inntekt over 5 G Som beregningsgrunnlag legges sist fremlagte ligning til grunn. Det settes et utgiftstak pr. mnd på: 6 Psykisk utviklingshemmede, med en samlet nettoinntekt før særfradrag over 2G, som bor i bolig med heldøgn tilsyn og pleie betaler, gradert etter husstandens samlede nettoinntekt før særfradrag, for tjenestene som følger: Inntekt utgift pr. mnd Side 102 Inkl. mva Budsjett 2016 – Trysil kommune Gebyrregulativ - Trysil kommune 2- 3G 3 - 4G 4 - 5G Over 5G 7 Leie av vaskekluter, håndklær og sengetøy for beboere ved Villa Sole, pr. mnd 2015 397 792 1 188 1 583 Endring 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2016 409 815 1 222 1 629 100 2,90 % 103 52 62 77 20 26 3,8 % 3,2 % 3,9 % 5,0 % 0,0 % 54 64 80 21 26 286 4 400 2,9 % 2,9 % 295 4 532 2015 Endring 2015 2000 2,8 % 2058 3 000 2,9 % 3087 2 172 2 172 2,9 % 2,9 % 2 235 2 235 66 3,0 % 68 Inkl. mva 8 Middag fra kjøkkenet ved Trysil Sykehjem Liten middagsporsjon - kun ved kjøp i kantine Mellom middagsporsjon - kun ved kjøp i kantine Stor middagsporsjon/ kun ved kjøp i kantine Dessert/ Suppe Grøt 9. Leie av Trygghetstelefon pr. mnd 10 Husleie Villa Sole pr mnd Rammeområdet 4 - Forvaltning GEBYRREGULATIV FOR BYGGE-, DELING- OG PLANSAKER Byggesaksgebyret innbefatter saksbehandling og kontroll av byggesaker etter plan og bygningsloven (pbl) med tilhørende forskrifter og behandling av saker etter forurensninglovens kapittel 12. Gebyret sendes tiltakshaver. Byggesaksgebyr beregnes i forhold til de vedtatte satser på det tidspunktet søknaden er komplett. Rådmannen kan vurderes gebyrets størrelse dersom det blir uforholdsmessig dyrt i forhold til omfanget av tiltaket, basert på selvkostprinsippet, eller at tiltaket løser kommunale oppgaver. For alle byggesaker der kommunen må innehente flere opplysninger pga mangelfull søknad fra ansvarlig søker/tiltakshaver økes prisen med 2000 kr. Merverdiavgift beregnes ikke. For behandling av søknader som ikke kommer til utførelse, skal det betales 100 % av satsene for gjeldende behandling. Ved avslag betales 100% av satsene for gjeldende behandling. Ved ulovligheter vil overtredelsesgebyr etter PBL §32-8 bli ilagt. 1 2 a Tiltak etter pbl. § 20-2 I tillegg kommer pris pr. kvm i henhold til type tiltak under punkt 3. 10 m2 BRA inngår i gebyeret. Tiltak etter PBL §20-1 I tillegg kommer pris pr kvm kr 66,- for tiltak som ikke er definert nedenfor. Landbruksbygg I tillegg til grunnbeløpet kommer pris pr kvm (BRA) etter følgende tabell: For de første 1 - 90 kvm: Side 103 Inkl. mva Budsjett 2016 – Trysil kommune Gebyrregulativ - Trysil kommune For de neste 91-140 kvm: For de neste 141-200 kvm: For de neste 201-600 kvm: For de neste 601 kvm og oppover: 2015 50 37 22 16 Endring 3,2 % 2,2 % 1,9 % 2,6 % 2016 52 38 22 16 b Søknad om rammetillatelse 2 172 2,9 % 2 235 c Søknad om igangsettingstillatelse I tillegg kommer pris pr. kvm BRA i henhold til type tiltak under punkt 3. 2 172 2,9 % 2 235 d Enebolig, tomannsboliger og eneboliger med sekundærleilighet. Hybelhus, kjedehus, blokkbebyggelse, for første leilighet (§ 20-1) I tillegg kommer pris pr. kvm 2 172 2,9 % 2 235 66 3,0 % 68 2 172 73 2,9 % 2,7 % 2 235 75 Hytte kategori A (hovedbygning), inntil 90 m2 bruksareal Sidebygning kategori A dersom det søkes samtidig med hovedbygning Sidebygning kategori A dersom det søkes separat 9 000 2,9 % 9 261 Hytte kategori B (hovedbygning), inntil 140 m2 bruksareal Sidebygning kategori B dersom det søkes samtidig med hovedbygning Sidebygning kategori B dersom det søkes separat 14 000 e Hytter/fritidsbebyggelse, inkludert tilhørende sidebygninger som aneks, garasje, uthus m.m. Andre kategorier nybygg, påbygg m.m I tillegg til grunnbeløpet kommer pris pr kvm (BRA) Inneholder bygget mer enn en selvstendig fritidsbolig, betales pr enhet fra og med enhet nr to Hytte kategori C (hovedbygning), inntil 200m2 bruksareal Sidebygning(er) kategori C dersom det søkes samtidig med hovedbygning, pr. bygning Sidebygning(er) kategori C dersom det søkes separat, pr. bygning Inneholder bygget mer enn en selvstendig fritidsbolig, betales pr enhet fra og med enhet nr to Leilighetsbygg fritidsbolig, inkludert sidebygning, mer en 2 bruksenheter Inneholder bygget mer enn en selvstendig fritidsbolig, betales pr enhet fra og med enhet nr to f Næringsbygg For overnattingsbedrifter, hotell, motell m.m. I tillegg kommer pris pr. m² bruksareal Personalbygg, industri, kontor, forretning, forsamlingslokaler, institusjonsbygg (skoler, barnehager, sykehjem). For lokaler der det skal regnes tenkte etasjer, skal disse ikke gebyrlegges. Ved rehabilitering av bygg halveres sats pr m2. Side 104 2 500 5 000 2,9 % 14 406 3 000 6 000 7 000 2,9 % 7 203 18 000 2,9 % 18 522 3 500 7 000 7 000 2,9 % 7 203 18 000 2,9 % 18 522 7 000 2,9 % 7 203 2 172 114 2 172 2,9 % 2,6 % 2,9 % 2 235 117 2 235 Inkl. mva Budsjett 2016 – Trysil kommune g Gebyrregulativ - Trysil kommune I tillegg kommer pris pr. m² bruksareal Frittliggende kaldtlager og lager uten innlagt vann I tillegg kommer pris pr. m² bruksareal Maksgebyr på byggesaker på bygg over 4000m2 BRA. For mindre tiltak enn 4000m2 er maksgebyr kr 150000. 2015 66 2 172 50 250 000 150 000 Endring 0,0 % 0,0 % 2016 68 2 235 52 250 000 150 000 3,0 % 2,9 % 3,8 % 3 Endring av tiltak 3 150 2,9 % 3 241 4 Riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg 2 172 2,9 % 2 235 5 Gebyr for søknad om utslipptillatelser etter pbl § 20-1, forurensningslovens kap 12 pr boenhet / fritidsbolig Gebyr purring på serviceavtaler 4 080 2,9 % 4 198 400 3,0 % 412 6 a b c d 7 8 a b c d 9 10 Tilsyn pbl. Kap. 25 etter pbl § 25. Alle tiltak skal ilegges dette gebyret jfr § 25-1 For tiltak etter pbl. §20-1 For tiltak etter pbl. §20-2 For tiltak etter forurensningslovens kap.12 For tiltak med felles søknad etter forurensningslovens kap.12 og PBL §§ 20-1, 20-2 882 500 630 36,1 % 36,0 % 2,9 % 1 200 680 648 1 100 36,4 % 1 500 Forhåndskonferanse Gjennomføring av forhåndskonferanse-minstesats Deretter kr 800,- pr time ut over 1 - ett- timeverk 1 260 800 2,9 % 2,9 % 1 296 823 948 948 948 2,8 % 2,8 % 2,8 % 975 975 975 2 500 2,9 % 2 572 4 500 11,1 % 5 000 2 000 2,9 % 2 058 2 416 2,9 % 2 486 Ferdigattest Utstedelse av midlertidig brukstillatelse Utstedelse av ferdigattest Purring av ferdigattest Utstedelse av ferdigattest/midlertidig brukstillatelse etter befaring Ulovlig byggearbeid og øvrige brudd på PBL For tiltak som utføres eller er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen, her under tiltak som utføres i strid med ramme- og / eller igangsettingstillatelse, kan det ilegges et behandlingsgebyr for merarbeid . Gebyret skal belastes den ensvarlige. Det forhøyede gebyret skal dekke kommunens gjennomsnittlige merutgifter ved behandling av ulovlighetssaker. Ved ulovligheter vil overtredelsesgebyr etter PBL §32-8 bli ilagt. Henvendelser til Forvaltningsavdelingen: Situasjonskart inngår i byggesaksgebyret. Opplysninger til eiendomsmeglere, takstmenn, generelle eiendomsopplysninger og utfyling av skjema Behandling av søknad om deling av grunneiendom I tillegg kommer egne gebyr knyttet til evt. Oppmålingsforretninger Side 105 Inkl. mva Budsjett 2016 – Trysil kommune 11 a b c d e f 12 a b 13 a b c d Gebyrregulativ - Trysil kommune Plansaker: For reguleringsplaner beregnes et samlet gebyr etter summen av b,c og d, maksimalt kr. 150 000. Gebyret faktureres i sin helhet samtidig med utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn. Dersom planprosessen avsluttes etter oppstartsmøte og før forslag legges ut til offentlig ettersyn, skal det beregnes 50 % av fullt gebyr. Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, eller løser kommunale oppgaver, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Dersom planforslaget ikke er i samsvar med gjeldende standard for oversendelse av digitale planer, rettes dette opp av kommunen. Fastsatt timepris for dette er kr. 1600. Dette kommer i tillegg til ordinært behandlingsgebyr for plansaker, og evt. i tillegg til maksimalgebyret. Behandling av reguleringsspørsmål (pbl. § 12-8) Ny reguleringsplan og endring av reguelringsplan Inntil 5 daa Inntil 10 daa Inntil 20 daa Fra 21 daa og oppover tillegges et gebyr i tillegg, pr. påbegynt daa Behandling av planprogram (pbl. § 4-1) Behandling av konsekvensutredning (pbl. § 4-2) Maksgebyr (eventuelt gebyr iht. pkt. a og f kommer i tillegg) på plansaker Timepris ved nødvendig oppretting (jfr. gjeldende standard) av digitale planer Endring 2016 12 300 2,9 % 12 657 48 600 63 600 79 680 2,9 % 2,9 % 2,9 % 50 009 65 444 81 990 630 6 000 6 000 2,9 % 2,9 % 2,9 % 648 6 174 6 174 144 000 2,9 % 148 176 1 600 2,9 % 1 646 Mindre endring av reguleringsplan (pbl. § 12-14, 2. ledd) Mindre endring av reguleringsplan ved administrativ behandling Mindre endring av reguleringsplan ved politisk behandling Dispensasjonssøknader: Jfr. pbl. Kap. 19 og som krever politisk behandling Etter pbl. Kap. 19 som krever kun administrativ behandling, vanskelige saker, saker med naboprotester, dispensasjon fra formål o.l. Etter pbl. Kap. 19 som krever kun administrativ behandling - boliger i LNF 3 områder /områder for spredt boligbygging, samt helt enkle adminsitrative dispensasjoner med lite saksbehandling. Behandling av dispensasjon for å bruke fritidsbolig til helårsbolig - gebyrfritt GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN (Lovens § 32, forskriftene § 16) for 2010 fastsettes som følger: Erstatter tidligere Gebyrregulativ for Oppmålingsarbeider 1.1 2015 Oppretting av matrikkelenhet Side 106 12 000 20 000 10 710 6 300 5,0 % 5,0 % 11 245 6 615 2 520 2,9 % 2 593 - - Inkl. mva Budsjett 2016 – Trysil kommune Gebyrregulativ - Trysil kommune 1.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra 0 – 250 m² areal fra 251 – 500 m² areal fra 501 – 2000 m² areal fra 2001 - 5000 m² areal fra 5001 - 10000 m² areal fra 10001 m² – økning pr. påbegynt 10 daa 2015 Endring 2016 5 700 8 500 17 000 19 000 21 000 1 000 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 5 863 8 746 17 493 19 551 21 609 1 029 1.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra 0 – 250 m² areal fra 251 – 500 m² areal fra 501 – 2000 m² areal fra 2001 - 5000 m² areal fra 5001 - 10000 m² areal fra 10001 m² – økning pr. påbegynt 10 da. 5 700 8 500 17 000 19 000 21 000 1 000 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 5 865 8 746 17 493 19 551 21 609 1 029 1.1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 – 250 m² areal fra 251 - 500 m² areal fra 501 – 2000 m² areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da. 5 700 8 500 17 000 1 050 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 5 865 8 746 17 493 1 080 1.1.4 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra 0 – 2000 m³ volum fra 2001 m³ – økning pr. påbegynt 1000m3. 17 000 1 050 2,9 % 2,9 % 17 493 1 080 1.2.1 Behandling gav søknad om matrikulering uten fullført oppmålingsforretning I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning etter 1.1.1 - 1.1.5. 3 000 2,9 % 3 087 1.2.2 Fradeling av hel teig etter matrikkelforskriftens §42 3 000 2,9 % 3 087 1.3 Grensejustering 1.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra 0 – 250 m² 5 700 2,9 % 5 865 Mengderabatt på oppmåling av av flere tomter som er samlet i tomtefelt, forutsatt samtidig rekvisisjon av oppmålingen: Fra 20-50 tomter: 20 % rabatt Fra 51 tomter: 30 % rabatt 1.1.5 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Side 107 Inkl. mva Budsjett 2016 – Trysil kommune Gebyrregulativ - Trysil kommune areal fra 251 – 500 m² areal fra 501 - 1000 m² areal fra 1001 - 2000 m² 2015 8 500 Endring 1.3.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra 0 – 250 m³ volum fra 251 – 1000 m³ 5 700 8 500 2,9 % 2,9 % 5 865 8 746 1.4 Arealoverføring 1.4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Det skal betales av rekvirenten. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra 0 – 250 m² areal fra 251 – 500 m² areal fra 501 – 2000 m² areal fra 2001 – 5000 m² areal fra 5001 – 10000 m² areal fra 10001 m² – økning pr. påbegynt 10 da. 5 700 8 500 17 000 19 000 21 000 1 000 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 5 865 8 746 17 493 19 551 21 609 1 029 8 500 17 000 2,9 % 2,9 % 8 746 17 493 1 050 2,9 % 1 080 3 000 1 050 2,9 % 2,9 % 3 087 1 080 5 000 1 050 2,9 % 2,9 % 5 145 1 080 1 050 150 2,9 % 2,7 % 1 080 154 1.4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra 0 – 250 m³ volum fra 251 – 500 m³ volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på . 1.5 1.6 1.7 1.8 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, pr. punkt Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, pr. punkt Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde Billigste alternativ for rekvirent velges. Urimelig gebyr Side 108 2,9 % 2016 8 746 12 000 17 000 Inkl. mva Budsjett 2016 – Trysil kommune Gebyrregulativ - Trysil kommune Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. 1.9 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og 1.2 Timepris Timepris for arbeider etter matrikkelloven 2015 Endring 2016 750 2,9 % 772 216 432 2,8 % 2,8 % 222 444 2 580 1 720 2,9 % 2,9 % 2 654 1 770 136 68 34 17 2,9 % 2,9 % 2,9 % 5,9 % 140 70 35 18 1.10 Betalingstidspunkt m.m. Gebyrene skal kreves inn forskuddsvis. Gebyrene beregnes etter de satser som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Tinglysingsutgifter kommer i tillegg. Tinglysingsgebyret fastsettes av staten, kommunen bruker det som til enhver tid er gjeldende Merverdiavgift beregnes ikke. 1.11 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 1.12 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider Matrikkelbrev over 10 sider Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER LOV OM EIERSEKSJONER 1 lovens §7 femte ledd. Nivå på gebyr reguleres av egen forskrift. Behandling av begjæring om seksjonering/reseksjonering: Tillegg for befaring I tillegg kommer eventuelle kostnader for utarbeidelse av målebrev over uteareal i henhold til gebyrregulativet for arbeider etter matrikkelloven. Tinglysingsutgifter kommer i tillegg. Merverdiavgift beregnes ikke. GEBYR REGULATIV FOR PLOTTING, UTTAK AV DIGITALE DATA OG KOPIERING PÅ STORFORMAT MASKIN Plottingmed og uten farger A0-format A1-format A2-format A-3-format Side 109 Inkl. mva Budsjett 2016 – Trysil kommune Gebyrregulativ - Trysil kommune A-4 format Mva kommer i tillegg. Prisene over gjelder for plotting til eksterne kunder. 2015 8,50 Endring 5,9 % 2016 9,00 1 050 2,9 % 1 080 800 400 2,9 % 2,8 % 823 411 A - Virksomheter med 1 - 9 årsverk. Sertifiseres etter generelt krav og inntil ett bransjekrav * B - Virksomheter med 0 - 29 årsverk. Sertifiseres etter generelt krav og inntil ett bransjekrav * C - Virksomheter med over 30 årsverk. Sertifiseres etter generelt krav og et fritt antall bransjekrav Pkt C - faktureres etter medgått tid og kr 500,- pr time 3 500 2,9 % 3 601 5 000 2,9 % 5 145 500 2,8 % 514 * Tillegg per ekstra bransje eller underkrav (utover generelt krav og ett bransjekrav) for virksomheter inntil 29 årsverk, sertifisering og resertifisering Timepris for medgått tid ut over ovennevnte 1 200 2,9 % 1 235 500 2,8 % 514 5 000 2 000 0,0 % 0,0 % 5 000 2 000 3 500 0,0 % 3 500 5 000 0,0 % 5 000 500 0,0 % 500 1 200 0,0 % 1 200 500 0,0 % 500 Salg av digitale kartdata (FKB-data) Salg av Geovekst-data reguleres gjennom inngåtte geovekstavtaler. Minstepris pr ordre Arealoversikter, grunneierlister, utskrift av bearbeidede kart: Slikt arbeid beregnes etter anvendt tid pr time Minstepris LANDBRUK Konsesjonsloven - Gebyr for saksbehandling Jordloven - Bebyr for søknad om deling av driftsenhet Gebyrene er hjemlet i egne forskrifter til konsesjonsloven. MILJØ Satser for arbeid med miljøsertifisering - Miljøfyrtårn A - Virksomheter med 1 - 9 årsverk. Sertifiseres etter generelt krav og inntil ett bransjekrav * B - Virksomheter med 0 - 29 årsverk. Sertifiseres etter generelt krav og inntil ett bransjekrav * C - Virksomheter med over 30 årsverk. Sertifiseres etter generelt krav og et fritt antall bransjekrav Pkt C - faktureres etter medgått tid og kr 500,- pr time * Tillegg per ekstra bransje eller underkrav (utover generelt krav og ett bransjekrav) for virksomheter inntil 29 årsverk, sertifisering og resertifisering Timepris for medgått tid ut over ovennevnte TJENESTERE KNYTTET TIL INFOLAND Eiendomsinformasjon Grunnkart Ledningskart Ortofoto – farge Målebrevskopi Naboliste Godkjente bygningstegninger Byggevedtak 160 200 200 200 160 160 240 160 Side 110 160 200 200 200 160 160 240 160 Inkl. mva 200 250 250 250 200 200 300 200 Budsjett 2016 – Trysil kommune Gebyrregulativ - Trysil kommune Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest Seksjonering Gjeldene arealplaner med bestemmelser Innsendte arealplaner Tilknytning vann og avløp Adkomst til eiendommen Kommunale avgifter og gebyrer Legalpant 2015 160 112 240 240 160 160 200 160 Endring 2016 160 112 240 240 160 160 200 160 Inkl. mva 200 140 300 300 200 200 250 200 2015 Endring 2016 Inkl. mva 50 2,9 % 51 3-roms 7 141 2,9 % 7 348 2-roms 4 613 2,9 % 4 747 Liavegen 58 - legevikarbolig - inkl. energi, brøyting og rengjøring etter fraflytting - leie pr. uke. 1 846 2,9 % 1 900 Leie pr. md 5 124 2,9 % 5 273 261 2,9 % 268 Liavegen 29 7 556 2,9 % 7 775 Buskvegen 10 7 556 2,9 % 7 775 Storvegen 46 7 556 2,9 % 7 556 Lundev. 18 - 34: 2-roms, inkludert fjernvarme 4 461 2,9 % 4 591 Fjernvarme Lundev.18 - 34, 2 roms Lundev. 18 - 34: 1-roms, inkludert fjernvarme Fjernvarme Lundev.18 - 34, 1 roms 681 2 778 553 2,9 % 2,9 % 2,9 % 701 2 858 569 Skredderbakken 21 Tørberget/Ljørdalen Østby/Jordet Søre Osen - underetg. Søre Osen - 1 etg. 3 491 4 438 5 970 6 369 6 577 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 3 592 4 567 6 143 6 554 6 768 Øverbygda skole - stor Øverbygda skole - liten Vestsidevegen 32: 2-roms Vestsidevegen 32: 3-roms Lundevegen 6A og 6B Liavegen 6A og 6B 4 480 3 746 4 182 6 274 6 274 6 157 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 4 610 3 855 4 304 6 456 6 456 6 335 Rammeområde 6 - Teknisk drift HUSLEIE FOR KOMMUNALE BOLIGER Der ikke annet er angitt gjelder husleiebeløpet pr måned Der ikke annet er angitt - regnes døgnleie som 1/18 av månedsleie for det aktuelle leieobjektet Leiesatser for leieforhold som er inngått i 2012 justeres ikke. Satser for leieforhold inngått før dette justeres opp med tilnærmet 0,5% (KPI). Ved nye leieavtaler settes leien til beløp i hht til oversikten under. Samtlige boenheter blir i tillegg til husleie fakturert for brøyting hver mnd Vikavegen 9 og 11, Buskvegen 1 og 3, Liavegen 58 Leie pr. døgn Eneboliger Side 111 Budsjett 2016 – Trysil kommune Gebyrregulativ - Trysil kommune Mobekkvegen 9 Mobekkvegen 11 Mobekkvegen 15 Mobekkvegen 17 2015 6 274 7 338 7 141 7 338 Endring 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2016 6 456 7 551 7 348 7 551 Vestadbakken 12, 14, 16, 19, 28, 30 Vestadbakken 17, 21 4 842 5 220 2,9 % 2,9 % 4 983 5 371 Antonsbakken: 2-roms Antonsbakken: 3-roms 6 577 7 684 15,0 % 15,0 % 7 563 8 836 Hagebæk Fjernvarme Hagebæk Bergetunet: 2-roms Fjernvarme Bergetunet 2-roms Bergetunet: 3-roms Fjernvarme Bergetunet 3-roms 6 417 681 6 231 681 6 513 745 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 6 603 701 6 412 701 6 702 767 253 2,9 % 260 3 337 1 673 558 837 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 3 433 1 722 574 861 330 2,9 % 340 1 610 1 610 0,0 % 0,0 % 1 610 1 610 130 94 74 275 70 70 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 134 97 77 283 72 72 Der to husholdninger deler leilighet, deles leien i to og det legges til et månedlig beløp pr leietaker Utleie av kommunale arealer Flathagenparken inkl. scene: Leie en dag (et døgn) uten strøm Pr døgn ut over et døgn uten strøm Strøm pr døgn (minimumsats) Leie inntil 3 timer inkludert strøm For ikke-kommersielle arrangementer med målgruppe barn og unge, er det gratis leie av området. Strømpris reduseres ikke. Parkeringsplassen bak rådhuset - samme satser som for Fladhagenparken Parkeringsplass med uttak for motorvarmer - reservering (for ansatte) for perioden f.o.m.novmber t.o.m. april TOMTEPRISER PÅ KOMMUNALE TOMTEFELT Grunnpris pr. m² Tinglysningsgebyr og dokumentavgift kommer i tillegg. I tillegg beregnes avgifter knyttet til selve byggingen eksempelvis byggesaksgebyr, el- tele og data og tilkoblingsavgift for vann og kloakk etter de til enhver tid gjeldende satser. Saksbehandlingsgebyr ved salg av tilleggsareal Saksbehandlingsgebyr ved opprettelse av erklæringer. I tillegg kommer tinglysingsgebyr Vestadbakken Innbygda Jordet (gammelt felt) Jordet (nytt felt) Nybergsund Sjøenden Side 112 Inkl. mva Budsjett 2016 – Trysil kommune Gebyrregulativ - Trysil kommune Østby Kittiliteigen Vestby (Bergliteigen) 2015 74 35 35 Endring 2016 77 36 36 Inkl. mva 2,9 % 2,9 % 2,9 % 1 539 1 539 1 539 65 34 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,4 % 0,0 % 1 539 1 539 1 539 65 34 1 924 1 924 1 924 81,25 42,61 13 000 26 000 21 0,0 % 0,0 % 0,0 % 13 000 26 000 21 16 250 32 500 26,25 - 1 384 1 384 2 350 43,57 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1 384 1 384 2 350 44 1 730 1 730 2 938 54,46 22,93 0,0 % 23 28,66 13 000 26 000 21 0,0 % 0,0 % 0,0 % 13 000 26 000 21 16 250 32 500 26,25 200 0,0 % 200 250 950 1 510 1 188 1 888 VANNAVGIFT (avgiftene er eks. mva) Rådmannen har fullmakt til å bruke skjønn når regulativet utløser urimelige høye avgifter. Det vises til forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Trysil kommune Årsavgift - vann Abonnementgebyr næring - pr abonnent Abonnementgebyr bolig - pr boenhet Abonnementsavgift fritidsbolig - pr boenhet. Stipulert forbruk pr. m² Målt forbruk pr. m3 Omregningsfaktor er 1,9 m3/m2 Tilknytningsavgift - vann Engangsgebyr for tilknytning av en bolig / fritidseiendom pr.boenhet. Engangsgebyr for tilknytning for et næringsbygg Differensiert avgift pr. m² Tilknytningsgebyret skal være betalt før tilknytning skjer , eller senest ved fakturaens forfallsdato. KLOAKKAVGIFT (avgiftene er eks. mva) Rådmannen har fullmakt til å bruke skjønn når regulativet utløser urimelige høye avgifter. Det vises til forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Trysil kommune Årsavgift - kloakk Abonnementgebyr næring - pr. abonnent Abonnementgebyr bolig - pr. boenhet Abonnementgebyr fritidseiendom - pr. boenhet Stipulert forbruk pr. m² 3 Målt forbruk pr. m Omregningsfaktor er 1,9 m3/m2 Tilknytningsavgift - kloakk Engangsgebyr for tilknytning av en bolig / fritidseiendom pr. boenhet Engangsgebyr for tilknytning for et næringsbygg Differensiert avgift pr. m² Målerleie Årlig leie for innstallert vannmåler a b SLAMTØMMING Løpende gebyr - årsgebyr Slamtøm. bolig 0-3 m3, tømming hvert 2. år Slamtøm. bolig 3-6 m3, tømming hvert 2. år Side 113 Budsjett 2016 – Trysil kommune c d e f g h i j k l m n o Gebyrregulativ - Trysil kommune 2015 Slamtøm. bolig pr m3 utover 6m3, tømming hvert 2. år Slamtøm. fritidsbolig 0-3 m3, tømming hvert 4. år Slamtøm. fritidsbolig 3-6 m3, tømming hvert 4. år Slamtøm. fritidsbolig pr m3 utover 6m3, tømming hvert 4. år Tømming av tett tank bolig 0-3 m3, tømming hvert 2. år Tømming av tett tank bolig 3-6 m3, tømming hvert 2. år Tømming av tett tank bolig pr m3 utover 6 m3, tømming hvert 2. år Tømming av tett tank fritidsbolig 0-3 m3, tømming hvert 4. år Tømming av tett tank fritidsbolig 3-6 m3, tømming hvert 4. år Tømming av tett tank fritidsbolig pr m3 utover 6 m3, tømming hvert 4. år Minirenseanlegg 0-3 m3, årlig tømming Minirenseanlegg 3-6 m3, årlig tømming Minirenseanlegg pr m3 utover 6 m3, årlig tømming Endring 2016 150 475 755 75 950 1 510 150 475 755 75 1 890 3 020 290 Inkl. mva 188 594 944 94 1 188 1 888 188 594 944 94 2 363 3 775 363 900 1 350 300 900 1 350 300 1 125 2 100 300 900 1 500 300 3 000 1 500 1 125 1 688 375 1 125 1 688 375 1 406 2 625 375 1 125 1 875 375 3 750 1 875 230 288 288 Årsgebyrene kan bli fordelt over terminer Ekstratømminger m.m. Slamtøm. bolig 0-3 m3 Slamtøm. bolig 3-6 m3 Slamtøm. bolig pr m3 utover 6m3 Slamtøm. fritidsbolig 0-3 m3 Slamtøm. fritidsbolig 3-6 m3 Slamtøm. fritidsbolig pr m3 utover 6m3 Tømming av tett tank 0-3 m3 Tømming av tett tank 3-6 m3 Tømming av tett tank pr m3 utover 6 m3 Minirenseanlegg 0-3 m3 Minirenseanlegg 3-6 m3 Minirenseanlegg pr m3 utover 6 m3 Helge- og helligdagstillegg Gebyr for tømmeoppdrag uten mulighet for tømming 2 041 3 246 313 2 041 3 246 313 2 041 3 246 313 2 041 3 246 313 1 136 1 136 Spyling av akutt kloakkstopp, tømming av fettutskillere, muldtoa, dobøtter, snurredasser, privet eller lignende bestilles hos og betales direkte til private tjenesteleverandør. Mottak av slam ved driftssentralen pr m 3 Eventuelt mottak ved driftssentralen av innhold i muldtoa må avtales på forhånd. (pr enhet) 210 9,5 % 230 2 208 0,0 % 2 208 GEBYR FOR TILKNYTNING TIL MIDT-HEDMARK BRANN- OG REDNINGSVESEN IKS AUTOMATISKE ALARMMOTTAKERE Det fastsettes følgende satser for tilknytning til brannvesenets automatiske alarmmottaker ekskl. merverdiavgift. Ikke avgiftspliktige ytelser er merket særskilt. Forslag til gebyrer. Behandles i representantskapet. Rådmannen tar forbehold om endringer. Samtlige gebyrer er ekskl. mva. A Avgiftsgruppe 1. - Butikk/kontorvirksomhet, lager mv. under 300 m² Tilknytningsgebyr, første alarm Side 114 Budsjett 2016 – Trysil kommune Gebyrregulativ - Trysil kommune Bytte av alarmoverføring Tilknytningsgebyr pr. alarm ved tilkobling av flere alarmer Kvartalsgebyr, første alarm Kvartalsgebyr andre alarmer, pr. alarm B 2016 2 208 1 108 779 391 Avgiftsgruppe 2 - Bedrifter etc. som ikke går under avgiftsgruppe 1. - Store bedrifter - Sykehus, kirker, kapeller etc. - Kjøpesentre, etc. Tilknytningsgebyr, første alarm Bytte av alarnoverføring Tilknytningsgebyr pr. alarm ved tilkobling av flere alarmer Kvartalsgebyr, første alarm Kvartalsgebyr andre alarmer, per. alarm I henhold til avtale med andre kommuner tilknyttet brannfagsentralen, men som er utenfor MHBR IKS, innkrever MHBR IKS ikke årsgebyr for alarmer utført av brannvesenet i gjeldende kommune. Unødige alarmer utover 1 grunnet manglende vedlikehold/ uaktsomhet. Unødige innbruddsalarmer utover 3 grunnet manglende vedlikehold/uaktosomhet C 2015 Endring 2 208 0,0 % 0,0 % 1 108 779 0,0 % 391 0,0 % Heisalarmer Tilknytningsgebyr Kvartalsgebyr, uten andre overføringer til 110-sentralen fra samme objekt Kvartalsgebyr, med andre overføringer fra samme obejekt til 110-sentralen 4 417 2 208 2 208 1 551 779 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 4 417 2 208 2 208 1 551 779 6 226 3,0 % 6 413 612 2,9 % 630 2 208 779 0,0 % 0,0 % 2 208 779 391 0,0 % 391 D Varsling om brann, tyveri mv. fra enebolig 347 0,0 % 347 E Abonnementsgebyr på trygghetsalarmer Med virkning fra 01.01.2016 betales en aboennementsavgift på trygghetsalarmer Fritatt for merverdiavgift Pris pr mnd. 220 0,0 % 220 Leie av bil og mannskap Leie av utrykningskjøretøy pr time Mannskap pr time 608 835 F G H KS satser KS satser Kursavgift for kurs arrangert av brann- og feiervesenet fastsettes i forhold til det enkelte kurs Fritatt for merverdiavgift Gebyr for behandling av søknad om fyrverkeri og tilsyn med utsalgssted Fritatt for merverdiavgift FEIE- OG TILSYNSGEBYR Side 115 2 883 3,0 % 2 970 Inkl. mva Budsjett 2016 – Trysil kommune Gebyrregulativ - Trysil kommune Med virkning fra 01.01.16 fastsettes følgende betalingsregulativ for feiing og tilsyn i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS. Samtlige satser er ekskl. merverdiavgift. Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS (MHBR) innkrever feie- og tilsynsgebyrer på vegne av kommunen, og representerer ved innfordring av kravene Trysil kommune hva gjelder bruk av legalpant i eiendommer. 1 For vanlige røykpiper i bolig- og forretningsbygg inntil 3 etasjer, ekskl. kjeller og uinnredet loft pr. pipe (røykløp) pr. år. 2015 Endring 2016 410 2,9 % 422 205 69 2,9 % 2,9 % 211 71 442 2,9 % 455 442 582 2,9 % 3,1 % 455 600 820 3,4 % 848 936 1 464 1 850 2 776 5 092 32 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % 12,5 % 967 1 512 1 911 2 867 5 258 36 76 132 264 648 5,3 % 6,1 % 6,1 % 6,2 % 80 140 280 688 Det foretas ikke feiing av piper (røykløp) dersom ildsted ikke er tilkoblet, eller i særskilte tilfeller, ildstedet (ene) er plombert av feiervesenet. I disse tilfellene kan det søkes fritak for feieog tilsynsgebyr. 2 3 4 5 Feiing/tilsyn fritidsbolig pr. pipe (røykløp) pr. år For bygninger med flere etasjer enn nevnt under punkt 1 betales et tillegg pr. etasje pr. år på For større røykpiper betales for medgått tid etter sats pr. time på Mannskap pr time. fyrkjele feiing Gebyr for ferdigbefaring/trykkprøving/videofilming pr. røykløp inntil 1 time, pr. påbegynte time nr. 2 er kr 442,- (pkt. 4) RENOVASJONSGEBYR Rådmannen har mottatt følgende forslag til gebyrsatser for Sør- Østerdal Interkommunale renovasjonsselskap IKS, og tar forbehold om endringer. Alle priser er eks. mva. Ved manuell betaling av fakturering/betalinger, vil det tilkomme et behandlingsgebyr på kr. 35,-. Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS (SØIR) innkrever renovasjonsgebyrene på vegne av kommunen, og representerer ved innfordring av kravene Trysil kommune hva gjelder bruk av legalpant i eiendommer. A Grunngebyr pr. år – husstander/husholdningsavfall B Volumgebyr pr år - tømming av restavfallsbeholder 1 gang pr mnd - ordinære husstander: 140 ltr. restavfall 190 ltr. restavfall 240 ltr. restavfall 360 ltr. restavfall 660 ltr. restavfall 160 ltr. ekstrasekk (kjøpes i butikkene - 45 kr inkl mva) Samlet årlig renovasjonsgebyr vil være Grunngebyr + Volumgebyr C Leie av papirbeholder 140 ltr. papir 240 ltr. papir 360 ltr. papir 660 ltr. Papir Side 116 Inkl. mva Budsjett 2016 – Trysil kommune Gebyrregulativ - Trysil kommune D Renovasjonsgebyr pr. år - forenklet renovasjonsordning (kun sekkerenovasjon) - jfr retningslinjer for endring av abonnement: (spredtbygde områder, lang privat gårdsveg, liten avfallsproduksjon) Årsgebyr forenklet ordning E Fradrag i ordinært renovasjonsgebyr pr. år som følge av hjemmekompostering/bruk av egen gjødselkjeller for bioavfall - jfr. retningslinjer for endring av abonnement Fradrag hjemmekompostering F Serviceabonnement pr. år - henting av avfall utover 3 metersregelen. 3-10 meter 11-20 meter over 20 meter - særskilt avtale G Gebyr pr år for renovasjon av hytter og fritidseiendommer Kategori 0 - hytter/fritidseiendommer i områder med høy standard og stor avfallsproduksjon (for eksempel Trysilfjellet) Kategori 1 - hytter/fritidseiendommer i regulerte hytteområder med tilrettelagt infrastruktur (veg, vann, avløp, elektrisitet). Kategori 2 - hytter/fritidseiendommer i eller i tilknytning til regulerte hytteområder. Omfatter også hytter som ligger inntil offentlig vei/privat vei og hvor det delvis er tilrettelagt infrastruktur. De fleste hytter hører inn under denne kategorien. Kategori 3 - omfatter hytter/koier med lav standard utenfor regulerte områder, uten vegforbindelse i rimelig nærhet. H Bringeordning av sortert avfall til ministasjoner - papp/papir, glass og tekstiler Ministasjoner I Bringeordning til gjenvinningsstasjoner - sorterte avfallsfraksjoner som papp/papir, treverk, metall, møbler, farlig avfall, hageavfall, kuldemøbler osv Sortert avfall 3 Restavfall pr. m (minsteavgift. kr. 80,- inkl. mva) 2015 Endring 2016 920 3,3 % 950 -360 3,3 % -372 134 272 3,7 % 3,7 % 139 282 1 640 3,3 % 1 694 1 026 3,3 % 1 060 556 3,4 % 575 222 3,6 % 230 - Inkl. mva - 150 3,3 % 155 861 610 632 6,9 % 2,9 % 2,9 % 920 630 650 Kostnadene for håndtering av sortert avfall inngår i grunngebyret. UTLEIEPRISER FOR MANNSKAP OG MASKINER Alle priser ekskl. mva. Der ikke annet er angitt gjelder prisene pr time, der påbegynt halvtime regnes som en halv time. Der mannskap, sjåfør inngår i leiesatsen, gjelder prisen i ordinær arbeidstid. Utenom ordinær arbeidstid kan tillegg bli beregnet. Veghøvel inkl. utstyr Traktor Traktor med snøplog Side 117 1 150 788 813 Budsjett 2016 – Trysil kommune Gebyrregulativ - Trysil kommune Traktor med skrap Hjullaster Lastebil m/sjåfør Lastebil m/sjåfør og hjelpemann Personbil m/tilhenger inkl. sjåfør Leie av mann Leie av tineapparat, inkludert bil og mann (utført tining) Strøing med traktor inkl utstyr og sand Utarbeidelse av skiltplaner Lift - pr time Lift - pr døgn SALGSPRISER FOR GRUSMASSER M.M. Kaldasfalt, pr tonn Vegsalt, pr 1000 kg (minimum 1000 kg) 2015 Endring 683 2,9 % 702 2,9 % 513 2,9 % 861 2,9 % 439 2,9 % 390 2,9 % 630 2,9 % 661 2,9 % 1 500 2,9 % 216 2,9 % 869 2,9 % 2016 700 720 530 890 450 400 650 680 1 540 220 890 Inkl. mva 875 900 663 1 113 563 500 813 850 1 925 275 1 113 1 133 3 283 2,9 % 2,9 % 1 170 3 380 1 463 4 225 123 44 2,9 % 2,9 % 130 50 163 63 30 4,8 % 31 39 400 2,9 % 410 513 1 250 800 320 78 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 1 290 820 330 80 1 613 1 025 413 100 2014 Endring 2014 Inkl. mva 11 % 0,0 % 11 % 1. Generelle skattesats 0,70 % 0,0 % 0,70 % 2. Verker, bruk og næring 0,70 % 0,0 % 0,70 % 3. Bolig og fritidseiendom 0,70 % 0,0 % 0,70 % 3 Grus, pukk m.m. pr. m eks. mva. fra massetak ved Djupbekkmoen inkludert opplessing Støpsand 0-10 millimeter Fyllmasse II Masser fra Sagnmoen, uten opplessing Fyllmasse I Ved salg av store kvanta fra Sagnmoen, har VVA-avdelingen fullmakt til å avtale andre priser. Gebyrer og refusjon fra andre ved graving på/i kommunale veger og eiendommer Administrasjonsgebyr Engangskostnad - forringelse av veg, fast dekke pr sted. Tiltakshaver bekoster i tillegg reasfatering Kontroll utenom arbeidstid pr time Asfaltering (pr. m²) Istandsetting av grøntareal/plen (pr. m²) Rammeområdet 8 - Finans Marginavsetningen skatteregnskapet, etter forslag fra Skatteoppkreveren Marginprosenten fastsettes av kommunestyret etter forslag fra skatteoppkrever. Prosenten skal være minimum 8 prosent og bør ikke overstige 12 prosent. Grunnlaget for beregningen skal være forholdet mellom overskytende forskudd og totalt utlignet beløp for personlige skattytere i kommunen for de tre nærmest foregående skatteoppgjørene. Eiendomsskatt: 3. Bunnfradrag på allminnelige boligeiendom 0 0 Trysil Kirkelig fellesråd: 200 Festeavgift for gravsteder Side 118 0,0 % 200 Budsjett 2016 – Trysil kommune 9. Satser for tilskudd og godtgjørelser 9.1 Tilskudd til private barnehager Tilskudd 2016 I 2016-kroner Kommunale tilskuddssatser Ordinær barnehager, små barn Ordinær barnehager, store barn Nasjonale satser 2016* Ordinære barnehager, små barn* Ordinære barnehager, store barn* Per heltidsplass Drift, inkl. admin. 208 370 102 054 201 118 97 833 Kapital 2 659 2 815 Totalt 211 029 104 869 9 374 9 374 210 492 107 207 * Forslag til nasjonale satser Tilskudd 2015 I 2015-kroner Kommunale tilskuddssatser Ordinær barnehager, små barn Ordinær barnehager, store barn Familiebarnehager, små barn* Familiebarnehager, store barn* Nasjonale satser 2015 Ordinære barnehager, små barn* Ordinære barnehager, store barn* Per heltidsplass Drift, inkl. admin. 222 544 109 929 152 500 116 300 197 200 95 700 Kapital 2 815 2 815 12 000 12 000 Totalt 225 359 112 744 164 500 128 300 9 500 9 500 206 700 105 200 * Nasjonale satser fastsatt av Utdanningsdirektorerat 9.2 Avlastning pleie og omsorg Satser for funksjonshemmede i avlastnings-/besøkshjem, støttekontakt og omsorgslønn: Satser for funksjonshemmede i avlastnings/besøkshjem ,besøkshjem, støttekontakt og omsorgslønn godtgjøres i henhold til gjeldende tariff. For støttekontakt og omsorgslønn brukes lønnsfastsetting som for assistent med lavest ansiennitet. Utgiftsdekning på støttekontakt settes til kr 15,- per time. Side 119 Budsjett 2016 – Trysil kommune 10 Vedlegg 1.1 Beregning av skatt og rammetilskudd TRYSIL 0428 (faste år 2016-prisnivå i perioden 2016-2019) 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Storbytilskudd Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Endringer saldert budsjett 2014 / 2015 Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB 2012-2015, samt Dok8:135 S (2014-15) Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 2012 140 524 38 193 756 1 746 9 062 2 900 - 2015 147 488 40 555 1 993 412 7 864 2 100 -476 61 196 879 -764 1 828 157 206 021 1 214 201 150 201 926 198 559 196 874 195 553 345 244 34 083 230 963 2,6 123 115 2,5 354 078 33 300 239 322 3,6 123 473 0,3 362 795 34 466 235 615 -1,5 126 471 2,43 362 100 35 105 237 031 0,6 134 600 6,43 371 600 34 742 233 301 -1,6 133 207 -1,04 366 500 34 298 231 172 -0,9 131 505 -1,28 362 700 33 807 229 360 -0,8 129 622 -1,43 359 000 2,5 50 -0,2 400 2,6 -1,4 -1,0 -1,0 850 2,6 0 157 198 3,5 34 524 18 403 1,1287 156 773 -0,3 36 004 18 576 1,1361 160 937 2,7 35 824 19 229 1,1381 169 705 5,4 36 050 20 471 1,1367 167 949 -1,0 35 816 20 450 1,1429 165 803 -1,3 35 650 20 280 1,1486 163 429 -1,4 35 528 20 078 1,1557 31 870 225 167 120 077 - 2016 149 044 41 195 452 695 8 039 2 500 PROGNOSE 2017 145 466 42 150 695 7 998 2 250 2014 151 658 41 269 -409 194 9 588 2 500 116 193 297 2013 145 750 38 972 -62 9 358 2 800 - 2018 143 018 43 144 695 7 992 2 025 - 2019 140 556 44 505 695 7 974 1 823 - - (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % Ekstra skjønn tildelt av fylkesmannen (ufordelt skjønn fra Grønt Hefte - fordelt i løpet av året) Sum skatt (inkl selskaps) og netto inntektsutjevning Sum - endring i % Rammetilsk kr pr innb. (inkl. inntektsutjevning) Skatteinntekter kr pr innb. Kostnadsindeks (utgiftsutjevningen) 151 947 33 467 17 847 1,1275 Tabellen over viser KS sin prognosemodell for rammetilskudd og skatt. Prognosen er basert på Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Når innbyggertall pr 1.1.2016 blir kjent vil tallene endres seg. Kriteriedata IS 2012 med folketall per 1.7.2011 Innbyggere ialt 6 728 Innbyggere 0-1 år (fra 2013), tidligere 0-2 år 172 Innbyggere 2-5 år (fra 2013), tidligere 3-5 år 197 Innbyggere 6-15 år 712 Innbyggere 16-22 år 594 Innbyggere 23-66 år 3 724 Innbyggere 67-79 år 828 Innbyggere 80-89 år 405 Innbyggere 90 år og over 96 IS 2013 med folketall per 1.7.2012 6 690 113 257 682 591 3 713 861 381 92 IS 2014 med folketall per 1.7.2013 6 647 98 252 685 571 3 680 892 385 84 Side 120 IS 2015 med folketall per 1.7.2014 6 577 89 228 700 541 3 611 928 398 82 IS 2016 med folketall per 1.7.2015 6 575 113 227 684 537 3 581 960 389 84 IS 2017 med folketall per 1.7.2016 6 514 114 220 679 517 3 529 985 387 83 IS 2018 med folketall per 1.7.2017 6 485 115 216 676 508 3 503 998 386 82 IS 2019 med folketall per 1.7.2018 6 456 116 213 673 498 3 477 1 011 385 81 Side 121 Sum innlån Korrigering formidl. FL Låneopptak 2015 FL Låneopptak 2016 - eksl. Selvkost FL Låneopptak 2017 FL Summer FA FA FA FA FA FA FA FA Nordea-Sertifikat Nordea-Sertifikat Summer Rentebytteavtaler Nordea rentb I (29.12.16) Nordea rentb II (28.06.19) Nordea rentb III (31.12.21) Nordea rentb IV (30.12.14) Nordea rentb V (30.06.2015) Nordea rentb VI (31.12.14) Summer FL FL FL FL FL FA FL FL Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Summer KLP KLP Summer FL FL FL FL FL FL FL FL FL FL FL FL Rentetype Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Summer Låneinstitusjon 13 054 447 778 750 -70 000 000 -622 433 485 778 750 2 712 095 -125 668 000 -30 000 000 -40 000 000 603 095 924 000 1 185 000 1 916 250 2 970 625 4 886 875 10 427 26 250 36 677 237 028 555 625 943 007 1 443 750 847 656 267 006 4 294 072 4 083 74 606 32 483 39 805 14 488 26 993 14 167 23 145 27 744 30 188 25 506 32 769 345 977 Renter -39 418 000 -36 250 000 -50 000 000 -110 000 000 -171 000 000 -281 000 000 -794 450 -2 000 000 -2 794 450 -14 257 330 -32 000 000 -54 303 840 -83 600 000 -49 083 300 -15 257 500 -248 501 970 -266 664 -4 332 160 -1 886 178 -2 296 747 -838 440 -1 560 146 -857 142 -1 354 836 -1 609 752 -1 750 000 -1 485 000 -1 900 000 -20 137 065 IB 01.01 2016 Bud rente Avdrag 24 155 474 0 -1 000 000 1 000 000 1 833 000 2 500 000 1 500 000 5 000 000 6 500 000 794 450 2 000 000 2 794 450 2 851 440 1 000 000 1 670 880 4 400 000 2 583 340 897 500 13 403 160 133 332 275 731 120 047 88 786 42 180 70 718 190 476 129 032 97 562 100 000 110 000 100 000 1 457 864 1,75 % -631 778 011 -29 000 000 -40 000 000 -35 000 000 -104 000 000 -83 750 000 -33 750 000 -50 000 000 -108 000 000 -166 000 000 -274 000 000 0 0 0 -11 405 890 -31 000 000 -52 632 960 -79 200 000 -46 499 960 -14 360 000 -235 098 810 -133 332 -4 056 429 -1 766 131 -2 207 961 -796 260 -1 489 428 -666 666 -1 225 804 -1 512 190 -1 650 000 -1 375 000 -1 800 000 -18 679 201 IB 01.01 13 219 011 1 845 000 774 000 1 071 000 2 001 750 841 750 1 160 000 1 926 000 2 943 000 4 869 000 0 192 475 553 500 939 874 1 405 800 825 374 258 480 4 175 503 71 746 31 238 39 334 14 138 26 484 11 143 21 484 26 780 29 250 24 255 31 905 327 758 Renter 2017 Bud rente Avdrag 24 874 821 1 000 000 -1 000 000 1 000 000 1 000 000 2 500 000 2 000 000 7 000 000 9 000 000 0 2 851 440 1 000 000 1 670 880 4 400 000 2 583 340 897 500 13 403 160 133 332 282 055 122 800 90 878 43 158 72 368 190 476 129 032 97 562 100 000 110 000 100 000 1 471 661 1,80 % -592 440 690 -28 000 000 -39 000 000 -35 000 000 -102 000 000 -81 250 000 -31 250 000 -50 000 000 -106 000 000 -159 000 000 -265 000 000 0 -8 554 450 -30 000 000 -50 962 080 -74 800 000 -43 916 620 -13 462 500 -208 233 150 -3 774 374 -1 643 331 -2 117 083 -753 102 -1 417 060 -476 190 -1 096 772 -1 414 628 -1 550 000 -1 265 000 -1 700 000 -17 207 540 IB 01.01 13 536 225 830 000 1 160 000 1 041 250 3 031 250 1 777 000 717 000 1 060 000 1 846 250 2 760 625 4 606 875 0 137 228 520 625 884 526 1 289 750 757 239 235 594 3 824 962 0 64 791 28 209 36 643 12 986 24 475 7 500 18 629 24 329 26 688 22 138 29 750 296 138 Renter 2018 Bud rente Avdrag 25 629 612 -1 000 000 1 000 000 1 000 000 875 000 1 875 000 2 500 000 2 500 000 2 000 000 7 000 000 9 000 000 0 2 851 440 1 000 000 1 670 880 4 400 000 2 583 340 897 500 13 403 160 0 288 132 125 446 92 808 44 082 73 914 190 476 129 032 97 562 100 000 110 000 100 000 1 351 452 2,00 % -581 383 578 -27 000 000 -38 000 000 -34 125 000 -99 125 000 -78 750 000 -28 750 000 -50 000 000 -104 000 000 -154 000 000 -258 000 000 0 0 -5 703 010 -29 000 000 -49 291 200 -70 400 000 -41 333 280 -12 565 000 -208 292 490 0 -3 486 242 -1 517 885 -2 024 275 -709 020 -1 343 146 -285 714 -967 740 -1 317 066 -1 450 000 -1 265 000 -1 600 000 -15 966 088 IB 01.01 13 853 664 1 000 000 1 412 500 1 268 750 3 681 250 1 872 250 712 250 1 160 000 1 802 500 2 633 750 4 436 250 0 87 328 503 125 855 286 1 212 750 712 030 219 888 3 590 406 59 775 26 026 35 027 12 219 23 188 4 167 16 371 22 622 24 938 21 656 27 519 273 508 Renter 2019 Bud rente Avdrag 25 759 821 -1 000 000 1 000 000 1 000 000 875 000 1 875 000 2 500 000 2 000 000 7 000 000 9 000 000 0 2 851 440 1 000 000 1 670 880 4 400 000 2 583 340 897 500 13 403 160 133 332 282 055 122 800 90 878 43 158 72 368 190 476 129 032 97 562 100 000 110 000 110 000 1 481 661 2,50 % Budsjett 2016 – Trysil kommune 10.2 Renter og avdrag Budsjett 2016 – Trysil kommune 10.3 Selvkostberegninger Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Formålet med retningslinjene er å bidra til en god og ensartet praksis for beregning av selvkost på et tjenesteområde, samt sikre at gebyrinntekter innen selvkost ikke benyttes til andre formål enn det de er tiltenkt. En generasjon brukere skal ikke subsidiere eller bli subsidiert av neste generasjon. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. I forbindelse med budsjett legges det frem selvkostberegninger som viser hvordan områder hvor gebyrinntekter ikke skal overstige kommunens utgifter. Til grunn for beregning av kalkulatoriske renter det er det lagt 1,75 % til grunn (3-årig swaprente + ½ prosentpoeng). det Nedenfor er beregningene for fem områder. PLAN - OG BYGGESAKSBEHANDLING (301 og 302) KOSTNADER Lønn og sos Kjøp av varer Internfakturering - selvkost Kjøp av varer tj som erstatter kom. egen prod Overføring (tilskudd mm) Avsetning til selvkostfond Avskrivninger + forsinkelsesrenter Kalkulatoriske renter Sum kostnader (kjerneprodukt) INNTEKTER Salgsinntekter Sykelønnsrefusjoner Refusjoner Bruk av fond (kom.plan) Sum inntekter (kjerneprodukt) Budsjett 2016 3 190 000 376 000 622 000 0 38 000 0 54 359 819 3 659 177 -4 195 000 0 -38 000 0 -4 233 000 KART OG OPPMÅLING (303) KOSTNADER Lønn og sos Kjøp av varer Internfakturering - selvkost Kjøp av varer tj som erstatter kom. egen prod Overføring (tilskudd mm) Avsetning til selvkostfond Avskrivninger + forsinkelsesrenter Kalkulatoriske renter Sum kostnader (kjerneprodukt) INNTEKTER Salgsinntekter Sykelønnsrefusjoner Refusjoner Bruk av fond (kom.plan) Sum inntekter (kjerneprodukt) Budsjett 2016 876 000 1 046 000 233 000 0 87 000 193 415 1 934 2 204 348 -2 236 000 0 -87 000 -85 000 -2 408 000 KOSTNADER STØTTEFUNKSJONER (100-200) Lønn og sos Kjøp av varer Sum kostnader støttefunksjoner 710 134 169 546 879 681 KOSTNADER STØTTEFUNKSJONER (100-200) Lønn og sos 158 282 Kjøp av varer 45 703 Sum kostnader støttefunksjoner 203 984 NETTO SELVKOSTBEREGNING 305 858 NETTO SELVKOSTBEREGNING Side 122 332 Budsjett 2016 – Trysil kommune VANN (340 og 345) KOSTNADER Lønn og sos Kjøp av varer Internfakturering - selvkost Kjøp av varer tj som erstatter kom. egen prod Overføring (tilskudd mm) Avsetning til selvkostfond Avskrivninger + forsinkelsesrenter Kalkulatoriske renter Sum kostnader (kjerneprodukt) INNTEKTER Salgsinntekter Refusjoner Bruk av fond Sum inntekter (kjerneprodukt) Budsjett 2016 1 812 000 2 378 000 502 000 0 3 000 536 000 4 391 610 1 829 443 10 950 053 -11 510 000 -3 000 0 -11 513 000 KOSTNADER STØTTEFUNKSJONER (100-200) Lønn og sos Kjøp av varer Sum kostnader støttefunksjoner 478 420 84 791 563 211 NETTO SELVKOSTBEREGNING AVLØP (3500 og 3530) KOSTNADER Lønn og sos Kjøp av varer Internfakturering - selvkost Kjøp av varer tj som erstatter kom. egen prod Overføring (tilskudd mm) Avskrivninger + forsinkelsesrenter Kalkulatoriske renter Sum kostnader (kjerneprodukt) INNTEKTER Salgsinntekter Refusjoner Internsalg - septikk sin andel av 3540 Bruk av fond Sum inntekter (kjerneprodukt) 264 Budsjett 2016 Ra 1 872 000 4 605 000 610 000 1 000 000 2 000 7 996 849 2 237 016 17 712 865 1 088 000 813 000 0 125 000 2 000 000 3 809 662 1 315 726 9 151 388 66 % 34 % 0 -2 000 -1 863 834 0 -1 865 834 -25 005 000 0 KOSTNADER STØTTEFUNKSJONER (100-200) Lønn og sos Kjøp av varer Sum kostnader støttefunksjoner NETTO SELVKOSTBEREGNING Budsjett 2016 Ledn 15 847 031 Side 123 Budsjett 2016 Sum 2 960 000 5 418 000 610 000 1 125 000 2 002 000 11 806 511 3 552 742 26 864 254 -654 000 -25 659 000 -25 005 000 -2 000 -1 863 834 -654 000 -27 524 834 538 732 122 323 661 055 538 732 122 323 661 055 -15 846 557 474 Septik (354) KOSTNADER Lønn og sos Kjøp av varer Internfakturering Kjøp av varer tj som erstatter kom. egen prod Overføring (tilskudd mm) Sum kostnader (kjerneprodukt) Budsjett 2016 422 000 121 000 1 863 834 1 400 000 0 3 991 834 INNTEKTER Salgsinntekter Refusjoner Internfakturering Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum inntekter (kjerneprodukt) -3 990 000 0 0 0 -3 990 000 KOSTNADER STØTTEFUNKSJONER (100-200) Lønn og sos Kjøp av varer Sum kostnader støttefunksjoner NETTO SELVKOSTBEREGNING 0 1 834 Side 124 Budsjett 2016 – Trysil kommune 10.4 Trysil Kirkelige fellesråd – budsjett 2016 Saksfremstilling til møte i fellesrådet: Trysil kirkelige fellesråd sin økonomiske situasjon er stabilisert og merforbruket fra 2012 og 2013 forventes å bli inndekket fullt ut, ved årsavslutningen av 2015. Trysil kirkelige fellesråd har gjennomført kutt tilsvarende 0,4 årsverk i sin struktur, kuttene har redusert trosopplæringsstillingen med 0,2 årsverk og administrasjonen med 0,2 årsverk. Videre har Trysil kirkelige fellesråd tilbakebetalt gjeld til menighetsrådene knyttet til minnekortsalg 2013. Økonomien er nå preget av en stabil likviditet og en kontantstrøm som er i balanse. Budsjett forslaget for 2016 er en videreføring av budsjett 2015, med mindre justeringer. Det lagt vekt på realisme og fullstendighet. Det forutsettes en prisøkning på betalingstjenester tilsvarende 2,5% (prisindeksjustering). Budsjettforslaget har som mål å videreføre balanse mellom tilgjengelige resurser, struktur og mål. Trysil kirkelige fellesråd mener dagens struktur og mål er et minimum, av hva som er forventet. Budsjettet er stramt og innehar kun marginale buffere i de enkelte budsjettposter. Stillinger og lønn Det er pr. i dag 8 årsverk ved Trysil kirkelige fellesråd, disse årsverkene er fordelt på 16 faste stillinger. Det forventes at Hamar bispedømme finansierer diakonistillingen med 50% og trosopplærerstillingen tilsvarende stillingens størrelse på 60%, fullt ut av reelle kostnader knyttet til lønn og sosiale utgifter. Det er fra SSB og KLP varslet et lønnsoppgjør i 2016 med inntil 3,1 % lønnspålegg. Budsjettet tar høyde for en lønnsøkning på 3% fra mai 2016. En lønnsøkning vil føre til økt pensjonspremie og arbeidsgiveravgift. Kirkekontor Det har i lengre tid vært arbeidet for å flytte Trysil kirkekontor fra Prestgården. Budsjettet for 2016, tar ikke høyde for noen flytting i perioden. Kostnader knyttet til en evt. flytting og reetablering på nytt sted, må finansieres utenom budsjettet for 2016. Det forventes at kirkekontoret vil bli flyttet til Skredderbakken primo 2017, jmf vedtak i Trysil kommunestyre. Drift Det tas høyde for å dekke kostnader knyttet til vedlikehold av adkomstvei til Nordre Trysil kirke, samt vedlikehold av veiene inne på kirkegården. Det er tatt høyde for innkjøp av ny bil til kirkegårdsarbeiderne som finansieres igjennom låneopptak (må godkjennes av Hamar bispedømme). Videre må det søkes å få kostnadsberegnet bevaring av altertavla i Tørberget kirke i samråd med fylkesmannen i Hedmark, samt å se på mulige finanser for å få realisert en bevaring. Investeringer 2016 Det er budsjettert med følgende investeringer i 2016; - Luftfukter til Plassen kirke kr 100 000,- Luftfukter til Tørberget kirke kr 100 000,- Luftfukter til Ljørdalen kirke kr 100 000,- Kjøp av egenandel KLP kr 25 000,- Starte prosessen med utvidelse av Trysil- og Søre Osen -kirkegård, dette søkes å får gjort som tjenestyting av Trysil kommune kr 200 000,- Bruk av avsettinger for å dekke udekket beløp på kr 4 016 fra 2014. Side 125 Budsjett 2016 – Trysil kommune Prosjektet med drenering av overflatevann rundt Trysil kirke 2015 vil trolig måtte bli videreført i 2016, dette grunnet at saken er ikke ferdig behandlet hos Riksantikvaren eller hos Trysil kommune. Restbeløp av bevilget beløp på kr 350 000,- fra Trysil kommune, settes på fond og prosjektet videreføres i 2016, hvis ikke prosjektet blir fullført i 2015. Prosjektet vil bli startet i 2015, med tiltak som er ordinært vedlikehold (utskifting av nedløp), uavhengig av godkjenning fra Riksantikvar eller Trysil kommune. En videreføring vil fremtvinge budsjettjustering av budsjett 2016. Økonomiplan 2016- 2020 Driftsbudsjettet er rullerende i perioden og bli videreført år for år, med små justeringer som blir foretatt i det enkelte driftsår. Investeringsbudsjettet legger opp til følgende prioriterte prosjekter i perioden 2017 - 2020: - 2017: Brannvarsling/ slukkeanlegg Ljørdalen kirke kr 800 000,- 2018: Ombygging av toalett Trysil kirke tilpasset HC brukere kr 400 000,- 2018: Brannvarsling/ slukkeanlegg Tørberget kirke kr 800 000,- 2019: Bygging av bårehus med HC toalett Søre Osen kirke kr 1 500 000,- 2020: Brannvarsling/ slukkeanlegg Søre Osen kirke kr 900 000,Prosjektene er prioriterte med bakgrunn i at alle offentlige bygg skal være tilpasset bevegelseshemmede innen 2020 og sikring av kirker mot brann er en svært viktig for Trysil med lange utrykningsavstander. Alle prosjektene må kostnadsberegnes fullt ut, kostnadene er pr nå bare anslått, men synliggjort. Finansieringen av prosjektene skal det søkes å utnytte rentekompensasjonsordningen, hvis det åpnes opp for dette i perioden. Oppsummering av hovedposter 2016 - Dagens struktur på 8 årsverk videreføres. - Kirkekontoret blir værende på Prestegården. - Økning på 2,5% på betalingstjenester. - Videreføring av festeavgift på kr 200 pr. år - Videreføring av egenandel konfirmantleir på kr 935,- Rammeoverføring fra Trysil kommune 5 000.000,- kr, og tjenesteyting tilsvarende 700 000,- kr. - Mnd. overføring fra Trysil kommune kr 416 666,- Statlig tilskudd kr 690.000,- Inntekter salg, husleie, inkludert festeavgift kr 1 247 000,Trysil kirkelige fellesråd ønsker et styrket samarbeid med utnytting av resurser mellom fellesrådet og Trysil kommune. Side 126 Budsjett 2016 – Trysil kommune Trysil Kirkelige fellesråd - Driftsbudsjettet 2016 Budsj. forslag. 2016 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Inntekter Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter Salg av driftsmidler/fast eiendom Refusjoner/Overføringer Kalk. inntekter ved komm.tjenesteytingsavtale Statlige tilskudd Rammeoverføring/tilskudd fra egen kommune Tilskudd fra fellesråd/menighetsråd Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler Sum driftsinntekter 10 11 12 13 14 15 16 Utgifter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Refusjoner/Overføringer Kalk. utgifter ved komm.tjenesteytingsavtale Tilskudd og gaver Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat 17 18 19 20 21 22 Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån, kjøp av aksje, andle o.l. Netto finansinntekter/-utgifter 23 Avskrivninger 24 Motpost avskrivninger 25 Netto driftsresultat Oppr. budsj 2015 Regnskap 2015 -1 247 000 -199 000 -500 000 -690 000 -5 000 000 -15 000 -30 000 -7 681 000 -1 110 000 -270 000 -500 000 -740 000 -5 254 000 -15 000 -25 000 -7 914 000 -818 862 0 -350 656 -406 186 -3 269 316 -61 322 -4 906 342 5 210 000 1 098 000 348 000 500 000 210 000 7 366 000 -315 000 5 140 000 1 626 000 222 000 500 000 141 000 7 629 000 -285 000 4 074 799 1 144 410 370 901 175 974 5 766 084 859 742 -5 000 10 000 50 000 55 000 -10 000 10 000 50 000 50 000 511 10 028 10 539 355 000 -355 000 -260 000 355 000 -355 000 -235 000 870 281 26 27 28 29 Interne finansieringstransaksjoner Bruk av udisponert fra tidligere år Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetnigner -65 000 -65 000 -65 000 -65 000 - 30 31 32 33 34 Avsatt til dekning fra tidligere år Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Overført til Investeringsregnskapet Sum avsetninger 325 000 325 000 300 000 300 000 33 320 33 320 Mindreforbruk Merforbruk - Side 127 - - Budsjett 2016 – Trysil kommune 10.5 SÅTE-ikt – Drifts- og investeringsbudsjett Driftsbudsjett 2016 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 S pesifkasjon tiltak Totale lønnskostnader Abonnementer, litteratur, kontormateriell Bevertning ved møter/utvalg/organisasjoner/råd Datakommunikasjon Kompetanseheving (kurs) Lisenser Utstyr, reparasjoner, ny programvare m.m. ASP-sentralen Service- og vedl.h.avt. utstyr Supportavtale viktige komponenter Konsulentbistand Sum teknisk ASP-drift Kommunenes "andel" av mva-komp. Sum ekskl. lønn 1709 1710 1711 1712 1713 1714 1715 1716 1717 1718 1719 1720 1721 1722 1723 HRM Agresso ePhorte Nettportal Skole GIS Komtek Gemini Profil Velferd Familia Bibliotek Legesystem Ressursstyring DX Sum finansiering Kommunenes "andel" av mva-komp. Sum ekskl. lønn Sum totalt kommunes andel av finansieringen Sum totalt ekskl. lønn Brutto 8 935 000 15 000 32 000 750 000 300 000 4 816 890 800 000 200 000 250 000 250 000 300 000 Beregnet Sum Beregnet finansiert ved finansiering snitt mva-% momskomp. kommunene 0,0 % 0,0 % 0,0 % 25,0 % 3,0 % 24,6 % 24,6 % 24,6 % 24,6 % 24,6 % 24,3 % 16 648 890 150 000 8 738 951 007 157 945 39 486 49 358 49 358 58 648 1 464 541 7 713 890 880 000 1 415 000 815 000 470 000 471 000 820 000 550 000 175 000 360 000 165 000 155 000 235 000 495 000 400 000 75 000 24,6 % 24,6 % 24,6 % 24,6 % 24,6 % 24,6 % 24,6 % 24,6 % 24,6 % 24,6 % 24,6 % 24,3 % 24,3 % 24,3 % 24,3 % 173 740 279 366 160 907 92 793 92 990 161 894 108 587 34 551 71 075 32 576 30 602 45 941 96 770 78 198 14 662 1 474 653 7 481 000 - 2 939 194 - Side 128 S Å T E 1 890 139 3 173 6 769 126 926 61 615 817 801 135 822 33 956 42 444 42 444 51 056 3 212 146 309 814 1 322 007 2 528 458 4 245 9 055 169 790 82 422 1 093 981 181 691 45 423 56 778 56 778 68 299 4 296 921 414 441 1 768 463 2 909 390 4 884 10 420 195 370 94 840 1 258 798 209 064 52 266 65 333 65 333 78 588 4 944 286 476 880 2 034 896 1 607 013 2 698 5 755 107 914 52 385 695 302 115 477 28 869 36 087 36 087 43 409 2 730 996 263 406 1 123 983 6 006 347 149 405 240 236 138 369 79 796 79 965 139 218 93 378 29 711 61 120 28 013 26 316 39 994 84 243 68 075 12 764 1 270 602 311 953 1 270 602 199 860 321 366 185 098 106 743 106 971 186 233 124 912 39 745 81 761 37 474 35 203 53 501 112 693 91 065 17 075 1 699 697 417 303 1 699 697 229 970 369 782 212 984 122 825 123 086 214 291 143 732 45 733 94 079 43 119 40 506 61 561 129 671 104 784 19 647 1 955 770 480 173 1 955 770 127 025 204 251 117 643 67 843 67 987 118 364 79 391 25 261 51 965 23 817 22 374 34 003 71 624 57 878 10 852 1 080 277 265 225 1 080 277 21 190 696 12 255 696 4 482 748 2 592 609 5 996 618 3 468 160 6 900 057 3 990 666 3 811 273 2 204 260 6 249 349 7 481 000 24 129 890 15 194 890 8 935 000 15 000 32 000 600 000 291 262 3 865 883 642 055 160 514 200 642 200 642 241 352 15 184 349 706 260 1 135 634 654 093 377 207 378 010 658 106 441 413 140 449 288 925 132 424 124 398 189 059 398 230 321 802 60 338 6 006 347 Budsjett 2016 – Trysil kommune Investeringsbudsjett 2016 Investeringbudsjett SÅTE-IKT 2016 Alle tall er NETTO - uten mva Proj.nr Stor-Elvdal 21,70 % Åmot Trysil Engerdal Sum Aktivitet Overført fra 2015 Til rådighet 2015 27,83 % 31,48 % 18,99 % 100,00 % Fordeling beløp som brukes i 2016 Bruk i 2015 Budsjett 2016 S Å T E Investeringsprosjekter (overføringer fra 2015) 1710 Prosjekt Agressso aktiviteter Noe gjennstående aktiviterer ifm agresso funksjonlitet 1711 Oppgradering sak/arkiv ePhorte 5 1714 400 000 400 000 86 815 111 309 125 926 75 951 320 000 320 000 320 000 69 452 89 047 100 741 60 760 1 139 236 1 139 236 389 236 84 479 108 313 122 537 73 907 283 866 283 866 283 866 61 609 78 992 89 365 53 899 1 714 286 1 714 286 684 286 228 095 228 095 - 228 095 97 233 124 666 141 037 Prosjekt eBygg2009 Budsjett el plan og byggesaksbehandling 1712 400 000 Prosjekt sak/arkiv 750 000 Prosjekt "Ny nettportal" Prosjekt utredning nye nettsider Prosjekt Lønn og personalsystem SÅE Nytt lønn og personalsystem Prosjekt MS System center Løsning for bla overvåkning av datanett Prosjekt Brannmurer Nye brannmurer og sikring av SÅTE nettverk SUM overføringer til 2015 Investeringsprosjekter (nye i 2016) nytt Prosjekt Nødstrøm Aggregat datasentral Rena nytt Elektronisk arkiv sikker sone Elektronisk arkiv, for Familia, Velferd og Profil nytt Økonomisystem Estimat oppgradering til Milestone 4 nytt BHG-system Nytt felles barnehagesystem SUM nye investeringer 2015 Vertskommune (Overføringer fra 2015) 18170 Prosjektmidler standardisering 18171 Teknisk backup, utbedringer 18172 Internasjonale standarder, kurs 18173 Elektronisk kommunikasjon 18174 Helse 18175 Skole Prosjektmidler utvikling SUM overføringer til 2015 Vertskommune (Nye i 2016) 1721 448 000 448 000 448 000 85 065 448 000 448 000 - 448 000 97 233 124 666 141 037 85 065 2 973 388 724 915 865 087 720 643 662 742 970 000 210 526 269 923 305 370 184 180 800 000 173 630 222 617 251 852 151 901 1 200 000 260 444 333 926 377 778 227 852 480 000 104 178 133 570 151 111 91 141 3 450 000 748 778 960 037 1 086 111 655 074 1 625 000 600 000 1 025 000 222 463 285 228 322 685 194 623 300 000 600 000 -300 000 -65 111 -83 481 -94 444 -56 963 225 000 225 000 - - - - 350 000 350 000 - - - - 1 250 000 750 000 500 000 - 108 519 139 136 157 407 94 938 85 444 450 000 - 450 000 97 667 125 222 141 667 470 000 - 470 000 102 007 130 788 147 963 89 242 2 145 000 465 544 596 893 675 278 407 285 3 437 200 746 000 956 475 1 082 081 652 644 3 437 200 746 000 956 475 1 082 081 652 644 5 118 388 1 190 460 1 461 980 1 395 921 1 070 027 6 887 200 1 494 777 1 916 512 2 168 193 1 307 718 12 005 588 2 685 237 3 378 492 3 564 114 2 377 745 Iht vedtatt KS-sak tidligere ( se ark detaljer vertskommune) SUM nye investeringer 2015 Totalsum overføringer til 2016 Totalsum nye investeringer 2016 Totalt 2016 1 030 000 - Side 129 Budsjett 2016 – Trysil kommune 10.6 Kontrollutvalget – budsjett Konto 108001 108003 108005 109900 109901 110001 110004 111504 115005 115004 116001 129000 Trysil - tilsyn og kontr. Tapt arb. fortjeneste Godgjøring fokevalgte Møtegodgjørelse Arbg.avgift Arbg.avgift av lønns Forbruksmateriell Abonnementer Bevertning Seminar og konferanser Kurs og opplæring skyss - og kostgodtgjørelse Internkjøp Sum politisk virksomhet Revisjon regnskap Bestilte mindre undersøkelser Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Annet (møter KU og KS) Sekreteriat Sum kontrollutvalg Regnskap 2014 50 000 51 667 10 777 3 750 1 320 12 300 4 698 134 511 870 000 164 600 1 169 111 Side 130 Budsjett 2015 5 000 10 000 70 000 12 000 7 000 2 000 5 000 2 000 5 000 12 000 7 000 2 000 139 000 Budsjett 2016 5 000 50 000 60 000 14 000 7 000 2 000 5 000 2 000 5 000 12 000 7 000 2 000 171 000 620 000 38 750 193 750 38 750 38 750 183 250 1 252 250 637 500 42 500 212 500 42 500 42 500 186 500 1 335 000
© Copyright 2026