Faglig råd for teknikk og industriell produksjon
Utviklingsredegjørelse 2015 del 1 Faglig rad for teknikk og industriell produksjon November 2015 1 Innhold Innledning ................................................................................................................................................ 6 Kort oppsummering av hva som er gjort etter forrige utviklingsgjørelse 2013 ...................................... 6 Revidert læreplan på Vg1 .................................................................................................................... 6 Grafiske fag.......................................................................................................................................... 6 Teoriprøve i lærefagene ...................................................................................................................... 7 Begrunnelse fra Faglig råd for teknikk og industriell produksjon for en egen teoriprøve i lærefagene ...................................................................................................................................... 7 Forsøk nytt Vg2 plast- og kompositt ................................................................................................... 8 Bilfag og møbel- og tekstilfagene ........................................................................................................ 8 Samarbeidsmøter med andre Faglige råd ........................................................................................... 8 Sykmelding og friskmelding av fag .......................................................................................................... 9 Industriens endringsønsker for utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon ................. 12 Anleggsmaskinmekanikerfaget ............................................................................................................. 16 Landbruksmaskinmekanikerfaget ......................................................................................................... 20 Billakkererfaget ..................................................................................................................................... 24 Bilskadefaget ......................................................................................................................................... 28 Chassispåbyggerfaget ............................................................................................................................ 32 Brønnfagene .......................................................................................................................................... 37 Søkertall............................................................................................................................................. 37 Læreplasser ....................................................................................................................................... 37 Vg3 Lærefag ....................................................................................................................................... 38 Boreoperatørfaget................................................................................................................................. 39 Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner .............................................................................................. 41 Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner ..................................................................................................... 43 Brønnfaget, komplettering .................................................................................................................... 45 Brønnfaget, sementering ...................................................................................................................... 47 Brønnfaget, kveilerøroperasjoner ......................................................................................................... 49 Brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner ............................................................................................ 51 Dette svaret gjelder alle de 7 Brønnfagene: ..................................................................................... 53 Industrisnekkerfaget ............................................................................................................................. 54 Industritapetsererfaget ......................................................................................................................... 59 Industritekstilfagene: ............................................................................................................................ 63 Kjemiprosessfaget ................................................................................................................................. 65 2 Bakgrunn ........................................................................................................................................... 65 Behov for færre fagarbeidere i industrien ........................................................................................ 65 Ønsker mer teoristerke ungdommer ................................................................................................ 65 Forslag til endringer i læreplanene ................................................................................................... 66 Mer automatisering og elektro ......................................................................................................... 66 Tverrfaglige prosessoperatører ......................................................................................................... 66 Annet ................................................................................................................................................. 66 Veien videre....................................................................................................................................... 67 Bilfaget, lette kjøretøy ........................................................................................................................... 72 Bilfaget, tunge kjøretøy ......................................................................................................................... 76 Hjulutrustningsfaget .............................................................................................................................. 80 Motormekanikerfaget ........................................................................................................................... 84 Motorsykkelfaget .................................................................................................................................. 88 Reservedelsfaget ................................................................................................................................... 92 Laboratoriefaget .................................................................................................................................... 96 Maritime fag .......................................................................................................................................... 99 Matrosfaget ......................................................................................................................................... 101 Motormannfaget ................................................................................................................................. 106 Aluminiumskonstruksjonsfaget ........................................................................................................... 110 Bokbinderfaget .................................................................................................................................... 115 Cnc-maskineringsfaget ........................................................................................................................ 120 Dimensjonskontrollfaget ..................................................................................................................... 126 Finmekanikerfaget............................................................................................................................... 131 Grafisk emballasjefaget ....................................................................................................................... 136 Industriell overflatebehandling ........................................................................................................... 141 Industrimekanikerfaget ....................................................................................................................... 146 Industrimontørfaget ............................................................................................................................ 151 Industrirørleggerfaget ......................................................................................................................... 156 Kran- og løfteoperasjonsfaget ............................................................................................................. 161 Modellbyggerfaget .............................................................................................................................. 166 NDT-kontrollfaget ................................................................................................................................ 171 Plastmekanikerfaget ............................................................................................................................ 176 Platearbeiderfaget............................................................................................................................... 181 Polymerkomposittfaget ....................................................................................................................... 186 3 Produksjonsteknikkfaget ..................................................................................................................... 191 Serigrafifaget ....................................................................................................................................... 196 Støperifaget ......................................................................................................................................... 201 Sveisefaget .......................................................................................................................................... 206 Termoplastfaget .................................................................................................................................. 211 Trykkerfaget ........................................................................................................................................ 216 Verktøymakerfaget.............................................................................................................................. 221 Garverifaget - Særløp .......................................................................................................................... 224 Gjenvinningsfaget - Særløp ................................................................................................................. 227 Industriell Skotøyproduksjon - Særløp ................................................................................................ 230 Låsesmedfaget - Særløp ...................................................................................................................... 234 Tekstilrensfaget - Særløp..................................................................................................................... 238 Vaskerifaget - Særløp .......................................................................................................................... 242 Vedlegg 1 Innspill fra Espen Schønfeldt ........................................................................................... 246 Vedlegg 2 Innspill fra Norsk Industri ................................................................................................ 251 Tilbudsstrukturen innenfor teknikk og industriell produksjon. De første innspillene fra industrien. ......................................................................................................................................................... 251 Bakgrunn ..................................................................................................................................... 251 En trend mot færre fagarbeidere i industrien ............................................................................. 251 Den flinke lærlingen .................................................................................................................... 251 Tverrfaglighet – to fagbrev .......................................................................................................... 252 Yrkesfag som inngang til ingeniørstudiet .................................................................................... 252 Ferdigheter og kompetanse for fremtidens fagarbeider ............................................................ 252 Bredde- og spisskompetanse ...................................................................................................... 252 Automatisering ............................................................................................................................ 253 Digitale verktøy og teknikker....................................................................................................... 253 Kvalitet og produktivitet.............................................................................................................. 253 Generelle ferdigheter .................................................................................................................. 253 Annen kompetanse ..................................................................................................................... 253 Kvalitet i skolen ........................................................................................................................... 254 Mer fleksibilitet i fagopplæringen ............................................................................................... 254 Moduler i fagopplæringen? ......................................................................................................... 254 Fordypninger/spesialiseringer ..................................................................................................... 255 Sertifisering.................................................................................................................................. 255 4 Organisering av opplæringen ...................................................................................................... 255 Vedlegg 3 Etablering av et nytt lærefag i grafisk produksjonsteknikk - Rapport fra en behovskartlegging ............................................................................................................................... 256 5 Innledning Faglig råd for teknikk og industriell produksjon har gått gjennom de 59 lærefagene i utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon, i tillegg til å se på programområdene på Vg2 og på læreplanen for Vg1|1 TIP. De følgende skjemaene viser situasjonen for hvert enkelt av fagene. Dette vil danne grunnlag for det videre arbeidet med tilbudsstrukturen. I arbeidet med utviklingsredegjørelsene har det kommet frem at det er utfordringer i mange av fagene, og et videre arbeid vil kunne resultere i forslag om endringer. Slike endringer kan bestå av å legge ned fag, slå sammen fag eller å innføre fordypninger i fag. Den teknologiske utviklingen har ført til at produksjonsteknikkfaget kan være aktuelt lærefag for noen av de arbeidsområdene som i dag har eget fag. Rådet har kommet til at særløpsfagene ikke fungerer godt i denne opplæringsmodellen. Det kan bli aktuelt å foreslå å omgjøre til 2+2-fag som bygger på Vg2 industriteknologi eller et nytt Vg2 produksjon. Et par av disse fagene kan bli del av produksjonsteknikkfaget. FRTIP har sett spesielt på Vg1 TIP, og vil fortsette arbeidet med å tilpasse læreplanen til behovet i bransjene. Kort oppsummering av hva som er gjort etter forrige utviklingsgjørelse 2013 I den forrige utviklingsredegjørelsen gjennomførte Faglig råd for teknikk og industriell produksjon (TIP) en grundig vurdering av lærefagene i utdanningsprogrammet. Denne korte oppsummeringer er ment å være en oppdatering av noen av de temaene som ble nevnt og foreslått å arbeide videre med. Revidert læreplan på Vg1 Faglig råd for teknikk og industriell produksjon nedsatte en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å gjennomgå hele Vg1 TIP-programmet og komme med forslag til endringer innen fristen for levering av utviklingsredegjørelse 2 del 1. Arbeidsgruppen har hatt flere møter og vært på besøk på Strømmen videregående skole for å kunne sette seg nok inn i de problemstillinger som vi følte var nødvendig for å kunne foreslå endringer. Til dette besøket inviterte vi også Espen Schønfeldt som har god erfaring fra dette programmet og har gjennomført flere spørreundersøkelser i bedrifter, skoler og gjennomført intervjuer og samtaler med fagpersoner innenfor alle nivå. Arbeidsgruppen følte at den ikke hadde det nødvendige grunnlagsmaterialet for å kunne foreslå endringer i læreplanen på Vg1. Saken ble tatt opp i TIP og det var enighet om å søke Utdanningsdirektoratet om midler til å engasjere Espen Schønfeldt til å utarbeide et grunnlagsdokument og komme med konkrete forslag som arbeidsgruppen kan diskutere og anbefale videre til faglig råd. Det ble gitt tilsagn om økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet og grunnlagsdokumentet med anbefalinger fra Espen Schønfeldt og Faglig råd foreligger nå som til utviklingsredegjørelsen. (Se vedlegg 1.) Grafiske fag Faglig råd har fått henvendelse fra Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon i Oslo om deres oppfatning av framtida for de grafiske fagene. De har utredet mulighetene for å etablere et nytt lærefag grafisk produksjonsteknikk for å erstatte de eksisterende lærefagene, trykker, bokbinder, 6 grafisk emballasje og eventuelt serigrafi. Det er utarbeidet en grundig rapport om saken, som ligger vedlagt som bransjen stiller seg bak. Vi har hatt en gjennomgang av Opplæringssenterets planer i faglig råd og i Au møte, og synspunktene fra disse møtene er positive og vi oppfatter at det jobbes aktivt med en søknad som vil foreligge innen kort tid. Faglig råd støtter etableringen av et nytt grafisk fag fra de tre første nevnt ovenfor. Leder i faglig råd har også mottatt en henvendelse fra Fespa (bransjeorganisasjon for Serigrafifaget) om hvilken løsning de kunne tenke seg dersom de blir foreslått inn i det nye faget. De ønsker da at det legges til rette for å kunne definere håndverksdelen i Serigrafifaget som verneverdig fag. Det er gitt en tilbakemelding til Fespa om at vi ikke oppfatter at Serigrafifaget er en del av arbeidet med et nytt grafisk fag foreløpig. Vi oppfatter at dersom det blir avklart og enighet om at Serigrafi skal inn i det nye faget, så må det diskuteres om de som trykker digitalt blir en del av Grafisk Produksjonsteknikk og at de som trykker med tradisjonell serigrafisk teknikk blir et eget fag som legges inn under faglig råd for Design og Håndverk. Dette er ting vi må komme tilbake til. Teoriprøve i lærefagene Dette er en sak som har pågått over lang tid og startet med en felles henvendelse til Utdanningsdirektoratet i februar 2008 fra TIP og Bygg- og anleggsteknikk (BA) med et ønske om en særskilt eksamen (les teori) for noen lærefag. Bakgrunnen var at disse rådene oppfattet at de yrkesteoretiske kompetansemålene ble flyttet fra Vg2 til Vg3 ved innføringen av Kunnskapsløftet. Det ble nedsatt arbeidsgrupper som etter hvert kom med sine anbefalinger og arbeidsgruppen foreslo også at de foreslåtte 2 modeller ble prøvd ut for å få erfaring som kunne være grunnlag for endelig vedtak. 1. Todelt fag- og svenneprøve etter ønske fra Faglig råd for teknikk og industriell produksjon og BA. 2. Fag- og svenneprøve etter LK06 (slik den er p.t.) Utdanningsdirektoratet valgte å ikke følge anbefalingene om utprøving av begge modellene, men kun modell 2. Etter dette skjedde det lite, inntil vi i 2014 fikk en sak på høring som omhandlet innføring av en sentralt gitt skriftlig eksamen på Vg3 for lærlinger som går på utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk og som har fullført ordinært Vg1 og Vg2 i skole. Det er ikke å legge skjul på at dette gjorde oss svært forundret, men FRTIP avga sitt høringssvar innen fristen 1. mars 2015 og vi oppfatter at saken fortsatt er under behandling. Faglig råd for teknikk og industriell produksjon vil følge opp denne saken fremover. For at norske industribedrifter skal overleve og være konkurransedyktige i Norge er tilgang på rett kompetanse avgjørende. Da er det viktig at utdanningen har en nasjonal standard. Faglig råd for teknikk og industriell produksjon ber om at det settes i gang en utprøving for utvalgte fag innen Vg2 industriteknologi. Begrunnelse fra Faglig råd for teknikk og industriell produksjon for en egen teoriprøve i lærefagene Det er stor metodefrihet for skoleeier/bedrift i gjennomføringen av opplæringen fram til fag/svennebrev. Flere av Vg2-løpene innen utdanningsprogrammet TIP, spesielt Vg2 Industriteknologi, er bredt og leder ut til 23 fag. Det er derfor ikke mulig med spesifikk yrkesteori i de ulike lærefagene på Vg2 Industriteknologi. Dette må komme i Vg3. For å kvalitetssikre fag- og svenneprøven er det behov for en nasjonal standard også på fag-/svenneprøven ved at det innføres en todelt prøve, for de fag som har behov for det, slik at teorispørsmålene blir de samme over hele landet. Praksiskandidater har en egen teoriprøve i lærefaget. Lærlinger kan ha den samme prøven. 7 Forsøk nytt Vg2 plast- og kompositt Faglig råd og den nedsatte arbeidsgruppen Industriteknologi har vært informert om prosessen for å få til et forsøk for en søkbar utdanning på Vg2 nivå som ivaretar plastfagenes egenart. Med plastfagene menes Polymerkompositt, Termoplastfaget og Plastmekanikerfaget på Vg3 nivå. Arbeidsgruppen har deltatt i møter med initiativtakerne og har satt seg godt inn i argumentasjonen og planene for å kunne søke om et slikt forsøk. FRTIP behandlet søknaden på sitt møte 3. og 4. september 20115 og vedtok å gi sin tilslutning til et slikt forsøk under forutsetning av at søker garanterer for lærlingeplassene i forsøket. Bilfag og møbel- og tekstilfagene Disse fagene blir behandlet i den ordinære utviklingsredegjørelsen Samarbeidsmøter med andre Faglige råd FRTIP har invitert Faglig råd for design og håndverk og Faglig råd for bygg og anlegg til et møte og samarbeid om Vg2 møbel- og treteknikk. Vi har ikke fått respons på invitasjonen og har purret denne. Faglig råd for restaurant- og matfag og FRTIP har hatt et møte om Industriteknologifaget og behov for fordypninger i faget etter produkt, for eksempel mat, kompositt, olje osv. Enighet om å diskutere videre. Planlagt fellesmøte mellom Faglig råd Elektro og FRTIP 26.oktober om felles problemstillinger innenfor følgende, automatikerfaget, bilfagene, låsesmed, kryssløpsproblematikk og sikkerhetsspørsmål. 8 Sykmelding og friskmelding av fag Pr. 30.10.2015 Oversikt alle Vg3 fag ut fra Vg2 Industriteknologi Fag som må sykmeldes Fag CNC Maskineringsfaget Dimensjonskontroll Verktøymakerfaget Finmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Plastmekanikerfaget Termoplastfaget Aluminiumskonstruksjonsfaget Grafisk emballasjefag Trykkerfaget Kort begrunnelse Nye tema inn (blant annet robot, automasjon) Utrede om faget kan være en del av CNC-faget (med fordypning/spesialisering dimensjonskontroll), se faget også opp mot Industrioppmålingsfaget. Utrede om det kan slåes sammen med CNCfaget (med fordypning/spesialisering verktøymaker). Utrede også mulig sammenslåing: Finmekaniker-, modellbyggerog verktøymakerfaget Utrede om faget kan inngå i CNC maskineringsfaget eller industrimekanikerfaget. Utrede også mulig sammenslåing: Finmekaniker-, modellbygger- og verktøymakerfaget. Utrede om de tre plastfagene (polymerkompositt, termoplast og plastmekaniker) bør slåes sammen eller om de kan være en del av produksjonsteknikkfaget (for eksempel med fordypning/spesialisering) Utrede om de tre plastfagene (polymerkompositt, termoplast og plastmekaniker) bør slåes sammen eller om de kan være en del av produksjonsteknikkfaget (for eksempel med fordypning/spesialisering) Utrede om de tre plastfagene (polymerkompositt, termoplast og plastmekaniker) bør slåes sammen eller om de kan være en del av produksjonsteknikkfaget (for eksempel med fordypning/spesialisering) Utrede om faget kan være en del av produksjonsteknikkfaget (med for eksempel fordypning/spesialiseringen innen aluminiumskonstruksjon) Utrede om de grafiske fagene bør slåes sammen, eller om de eventuelt kan inngå i produksjonsteknikkfaget med fordypning/spesialisering Utrede om de grafiske fagene bør slåes sammen, eller om de eventuelt kan inngå i 9 Bokbinderfaget Serigrafifaget Industriell overflatebehandling NDT kontrollaget Støperifaget Modellbyggerfaget Produksjonsteknikkfaget Industrimekanikerfaget Industrimontørfaget produksjonsteknikkfaget med fordypning/spesialisering Utrede om de grafiske fagene bør slåes sammen, eller om de eventuelt kan inngå i produksjonsteknikkfaget med fordypning/spesialisering Utrede om de grafiske fagene bør slåes sammen, eller om de eventuelt kan inngå i produksjonsteknikkfaget med fordypning/spesialisering. Utrede om det er aktuelt å splitte faget slik at de som "trykker digitalt" blir en del av et evt. nytt fag og at de som trykker med tradisjonell serigrafisk teknikk blir et eget fag som muligens kan legges til Design og Håndverk. Det er vanskelig å oppfylle alle læreplanmål for en bedrift slik læreplanen er utformet i dag. Må sees i sammenheng med industrimalerfaget på BA. Utøvelse av faget krever sertifisering i tillegg til fagbrev, dvs. kan ikke utføre faget med «kun» fagbrev. Legges ned, og blir en del av produksjonsteknikkfaget (etter anbefaling fra støperibedriftene) Utrede om faget kan bli en del av CNC-faget, med fordypning modellbygging. Utrede mulig sammenslåing: Finmekaniker-, modellbyggerog verktøymakerfaget. Utrede innholdet i faget ved at eventuelt flere fag inngår i Produksjonsteknikkfaget Nye tema inn (blant annet automasjon, liming) samt utrede om faget bør slåes sammen med industrimontørfaget Utrede om faget kan slåes sammen med industrimekanikerfaget Fag som kan friskmeldes innen Vg2 Industriteknologi Fag Industrirørleggerfaget Kran- og løfteoperasjonsfaget Platearbeiderfaget Sveisefaget Industrioppmålingsfaget Særløpene – Sykmelding av fag (alle fag sykmeldes) 10 Fag Gjenvinningsfaget Tekstilrensfaget Vaskerifaget Garverifaget Låsesmedfaget Industriell skotøyproduksjon Kort begrunnelse 1+3 fungerer ikke, bransjen ønsker 2+2, ved å bli en del av et allerede eksisterende vg2 fag (industriteknologi eller et nytt vg2 produksjon) 1+3 fungerer ikke, bransjen ønsker 2+2, ved å bli en del av et allerede eksisterende vg2 fag (industriteknologi eller et nytt vg2 produksjon) 1+3 fungerer ikke, bransjen ønsker 2+2, ved å bli en del av et allerede eksisterende vg2 fag (industriteknologi eller et nytt vg2 produksjon) Få eller ingen lærlinger, legges ned/bli en del av produksjonsteknikkfaget? Vurdere om faget fortsatt skal være særløp? Blir det eneste særløpet. Eventuelt bli en del av vg2 industriteknologi med 2+2? Få eller ingen lærlinger, legges ned/bli en del av produksjonsteknikkfaget? Vg2-fag og tilhørende Vg3-fag - sykmelding Fag Industriell møbelproduksjon inkludert de 2 tilhørende Vg3-fagene Industritekstil og design inkludert de 6 tilhørende vg3 fagene VG2 Kjemiprosessfag og Vg3 kjemiprosessfag Vg2 Laboratoriefag og Vg3 Laboratoriefag Kort begrunnelse Vg2 har for lav søking til å fortsette som eget vg2-løp Vg2 har for lav søking til å fortsette som eget vg2-løp Læreplanmålene på vg2 og vg3 må sorteres slik at de ikke gjentas på begge, samt et ønske om mer grunnleggende matematikk, kjemi og fysikk TIP fungerer dårlig som rekrutteringsvei for faget, samt få søkere på vg2. Bør vurdere nytt løp. 11 Industriens endringsønsker for utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Fagområde/bransje Industrien generelt Fag/trinn VG1 TIP og VG2 Industriteknologi Endringsønsker Endringer i læreplanen ønskes. Mer fokus på: Elektro, Automasjon og robot Digitale verktøy og teknikker Kvalitet og produktivitet Optimalisering av produksjonsprosesser Omstillingsevne, innovasjonsevne Kommunikasjon og språk Sikker atferd og risikovurdering Mindre fokus på de tradisjonelle mekaniske fagene som dreiing, fresing, sveising osv. Industrien generelt Vg2 Industriteknologi En bør utrede muligheten for å splitte vg2 Industriteknologi i to fag, der de typiske produksjonsfagene samles. Kjemiprosessfaget Vg2 kjemiprosess Vg3 Kjemiprosess Læreplanene på vg2 og vg3 er for like. Fokus på vg2 bør være på kjemisk teknologi og grunnleggende matematikk. Resten på vg3 læreplanen. Mer elektro og automasjon inn i faget. Laboratoriefaget Vg2 Laboratoriefag Bør laboratoriefaget legges inn under Vg2 kjemiprosess? Andre løsninger? Begrunnelse for endringsønsker Industrien blir stadig mer høyteknologisk og automatisert, og flere og flere produksjonslinjer inneholder en eller flere roboter. Industrien har de siste årene investert i mye nytt og dyrt utstyr som det er viktig at fagarbeideren har kompetanse til å utnytte fullt ut. En ser stadig mer bruk av datastyrte- og digitale verktøy i industriproduksjonen. Fagarbeiderens forståelse for en virksomhets verdikjede og produktivitet er viktig uansett fag. Bevissthet rundt riktig og god kvalitet i hvert produksjonsledd samt kostnad knyttet til feil, avvik og nedetid er da viktig. En fagarbeider skal kunne kommunisere godt med både kunder og leverandører, i tillegg til andre faggrupper i bedriften. Å beherske engelsk både muntlig og skriftlig er viktig. Det blir opp mot 30 fag ut fra vg2 industriteknologi og produksjonsfagene/produksjonsteknikk har for lite fokus i undervisningen i dagens industriteknologi - Lærlingene er for dårlig i grunnleggende kjemi, matte, fysikk når de kommer ut i bedrift. - Bedriftene vet ikke hva eleven har vært igjennom på skolen og hva som forventes at bedriften gir opplæring i når læreplanene er så like (dobbelt opp med læreplanmål) - Mange skoler mangler utstyr til å gi tilfredsstillende opplæring i prosessanlegg - Få søkere, få steder i landet som har vg2 tilbud - Vg1 TIP ingen god rekrutteringsvei - Usikkerhet rundt behov for faglært arbeidskraft - arbeidsoppgavene dekkes delvis av prosessoperatøren og ingeniøren i industrien (muligens ikke i matindustrien?) 12 Fagområde/bransje Særløp Fag/trinn Vg3 Gjenvinningsfaget Endringsønsker Omdannes til ordinært løp 2+2 og legges inn under vg2 Industriteknologi. Helst ville en hatt et mer spisset vg2 produksjonsfag Særløp Vg3 Vaskerifaget Vg3 Tekstilrensfaget Omdannes til ordinært løp 2+2 og legges inn under vg2 Industriteknologi. Helst ville en hatt et mer spisset vg2 produksjonsfag Særløp Legges ned/bli en del av produksjonsteknikkfaget? Særløp Vg3 Industriell skotøyproduksjon Vg3 Garverifaget Begrunnelse for endringsønsker Meget få som søker dette faget. Det er stadig høyere krav til kompetanse blant operatørene i bransjen og lærlinger kan tilføre viktig kompetanse. Bransjen ønsker flere lærlinger og trenger et bredere rekrutteringsgrunnlag. Meget få som søker disse fagene. Det er stadig høyere krav til kompetanse blant operatørene i bransjen og lærlinger kan tilføre viktig kompetanse. Bransjen ønsker flere lærlinger og trenger et bredere rekrutteringsgrunnlag. Få eller ingen lærlinger i faget Legges ned/bli en del av produksjonsteknikkfaget? Få eller ingen lærlinger i faget Særløp Vg3 Låsesmedfaget Møbel VG2 industriell møbelproduksjon Omdanne til 2+2 og legges inn under vg2 industriteknologi??? Legges ned Møbel Vg3 Industrisnekkerfaget vg3 Industritapetsererfaget Tekstil VG2 Industritekstil og design Flyttes til Vg2 Industriteknologi og tillegg kryssløp til industrisnekker fra vg2 treteknikk (bygg) og kryssløp til industritapetserer fra vg2 Design og tekstil (DH) Legges ned - Få søkere (6-10 de siste år) - kun en skole i hele landet som har denne linjen - Gjennomføringsevnen på elevene på denne linjen er varierende, med stor andel «ikke formidlingsbare» elever - vanskelig å rekruttere ungdom til dette vg2 løpet - Industrien mener at å rekruttere fra vg2 Industriteknologi i stedet ikke vil gi noe dårligere relevans for fagene. - vil få et mye bredere rekrutteringsgrunnlag (flere elever å velge mellom når en skal ta inn lærling). - Elevene vil få mange flere muligheter (kan velge blant over 20 fag i stedet for 2). Vg2 industriell møbelproduksjon legges ned. Fagene er nært beslektet med produksjonsteknikkfaget. Kryssløp for å gjøre utdanningene mer fleksible/øke rekrutteringen. - Få (tilnærmet ingen) søkere siden 2007 - Ingen skoler tilbyr/har tilbudt linjen - Bedriften får ikke tak i lærlinger 13 Fagområde/bransje Tekstil Tekstil Fag/trinn Vg3 industritekstilfag farging Vg3 industritekstil garnframstilling Vg3 industritekstil trikotasje Vg3 industritekstil - veving Vg3 industritekstil – fiskeredskap Endringsønsker Fagene flyttes til Vg2 Industriteknologi. Begrunnelse for endringsønsker Vg2 Industritekstil og design legges ned. En bør i tillegg vurdere å slås de sammen til ett fag «Industritekstilfaget» Få bedrifter som bruker disse fagene, ikke behov for veldig mangel lærlinger. Bransjekunnskapen kan beholdes ved å opprette bransjespesifikk videreutdanning ved siden av fagbrev. Produksjonsteknikkfaget være et minst like aktuelt fag for denne bransjen. Kryssløp fra vg2 Design og tekstil (DH) Kryssløp for å gjøre utdanningene mer fleksible/øke rekrutteringen. Dette faget bør ikke slåes sammen med resten av industritekstilfagene da det er en god del læreplasser innen faget. Men dagens læreplan dekker både den industrielle delen av faget og håndverksdelen av faget. Dette er lite hensiktsmessig, ingen fagarbeidere arbeider med begge. Den industrielle delen dekkes bedre opp i Produksjonsteknikkfaget, mens håndverksdelen må fortsetter som eget fag, Industritekstil fiskeredskap. Faget beholdes som eget fag men læreplanen må endres Flytte faget til programområdet Design og håndverk – Vg2 Design og tekstil Tekstil Industrisømfaget Flyttes til Vg2 Industriteknologi og får kryssløp fra vg2 design og tekstil (Programområdet DH) Chassispåbyggerfaget – Påbyggergruppen i Norsk Industri Fra Vg2 Bilskade, lakk og karosseri. Ønsker å utrede to alternativer: 1. Bruk av Industrimekanikerfaget som erstatning for Chassispåbyggerfaget. Forutsetter at det gis mulighet for spissing mot faget. 2. Opprettholdelse av dagens Chassispåbyggerfag. Forutsetter endring av dagens læreplan. Ettersom en tar ut industridelen blir dette da et håndverksfag Vg2 Industritekstil og design legges ned. Kryssløp for å gjøre utdanningene mer fleksible/øke rekrutteringen. Bransjen er avhengig av tilgang på rett kompetanse. Det er få ungdom som velger faget og ønsker å være lærling i faget. 14 Fagområde/bransje Støperifaget Fag/trinn Vg3 Støperifaget Endringsønsker Legges ned Grafisk bransje Vg3 trykkerfaget, VG3 grafisk emballasjefag Utrede muligheten til å slå sammen disse fagene eller eventuelt la de erstattes av produksjonsteknikkfaget. Begrunnelse for endringsønsker Bransjen ønsker i stedet å bruke produksjonsteknikkfaget. Denne læreplanen stemmer bedre overens med dagens moderne støperibransje, og en får et mye bredere rekrutteringsgrunnlag. Små fag med få søkere 15 Anleggsmaskinmekanikerfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Arbeidsmaskiner Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 200 150 163 Gjennomsnitt Endring (antall) 139 142 137 134 3,4% -18 119 Endring (%) 100 -13,1% 50 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 150 100 90 Gjennomsnitt 120 117 104 97 -15 2014 Endring (antall) 106 30 Endring (%) 33,3% 50 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 3 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 74% 74% 73% 72% -1 73% 72% 71% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere 71% 129 70% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 Lærekontrakter 92 2014 2013/2014 86 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 16 Anleggsmaskinmekanikerfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med landbruksmaskinmekanikerfaget. Det er derfor samme tekstutdrag for disse to fagene. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor anleggsmaskinmekanikerfaget For anleggsmaskinmekanikerfaget er det et stort og økende behov, grunnet blant annet øking i bevilgninger (50%) til vei og bane, og på grunn av Stortingsmelding 26 – Nasjonal transportplan 2014-2023 Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for anleggsmaskinmekanikerfaget Mer avansert teknologi i form av mer elektronisk styring, PLS styring, automatisering og forbrenningsteknologi (EURO steg 4 for anleggsmaskiner). Endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som har eller kan få betydning for arbeidsmaskinfagene Det vil om kort tid tre i kraft vesentlige endringer i krav til utslipp av NOx fra forbrenningsmotorer, dette i tillegg til dagens strenge krav til sotutslipp. Dette vil skjerpe kravene til kontroll og vedlikehold. Dette vil i større grad aktualisere bruk av bl.a. hybrid og mulig annen teknologi. Endringsforslag Det er ikke nødvendigvis behov for å endre noe, men gjennomføre en revisjon og tilpasse faget mer til dagens teknologi. Basisopplæringen må ivaretas som i dag. Rådet vil ved senere anledning gjennomgå læreplanen. ANLEGGSMASKINMEKANIKERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 3 Verken enig eller uenig 7 Nokså enig 7 Helt enig (=5) 1 Snitt Nokså enig 7 Helt enig (=5) 2 Snitt Nokså enig 10 Helt enig (=5) 9 Snitt 3,33 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 2 Nokså uenig 2 Verken enig eller uenig 5 3,28 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 0 Verken enig eller uenig 1 4,4 17 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Bransjen tar inn lærlinger Uklart Nei Uklart Nei Uklart x Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Ja. Både i forhandlernett og på verksteder Nei x Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Det finnes ufaglærte i bransjen x Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? x (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Ja. Økte krav til avansert utstyr og HMS området bidrar til større andel faglærte. De som vil starte autoriserte verksteder må ha fagbrev → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse 18 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 19 Landbruksmaskinmekanikerfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Arbeidsmaskiner Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 115 111 Gjennomsnitt 111 111 Endring (antall) 106 110 -9 102 105 100 Endring (%) -8,1 % 95 95 Endring (siste år) 90 85 2010 2011 2012 2013 200 171 137 Gjennomsnitt 156 139 -9 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 150 3,4% 146 Endring (antall) 150 9 Endring (%) 100 6,6 % 50 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 -10 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 68% 70% 1 66% 65% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 65% 60% Søkere 60% 110 55% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 Lærekontrakter 72 2014 2013/2014 91 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 20 Landbruksmaskinmekanikerfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med anleggsmaskinmekanikerfaget. Det er derfor samme tekstutdrag for disse to fagene. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for landbruksmaskinmekanikerfaget Mer avansert teknologi i form av mer elektronisk styring, PLS styring, automatisering og forbrenningsteknologi (EURO steg 4 for anleggsmaskiner). Endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som har eller kan få betydning for arbeidsmaskinfagene Det vil om kort tid tre i kraft vesentlige endringer i krav til utslipp av NO x fra forbrenningsmotorer, dette i tillegg til dagens strenge krav til sotutslipp. Dette vil skjerpe kravene til kontroll og vedlikehold. Dette vil i større grad aktualisere bruk av bl.a. hybrid og mulig annen teknologi. Endringsforslag Det er ikke nødvendigvis behov for å endre noe, men gjennomføre en revisjon og tilpasse faget mer til dagens teknologi. Basisopplæringen må ivaretas som i dag. Rådet vil ved senere anledning gjennomgå læreplanen. LANDBRUKSMASKINMEKANIKERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 3 Verken enig eller uenig 14 Nokså enig 14 Helt enig (=5) 8 Snitt Helt enig (=5) Snitt 3,69 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 2 Verken enig eller uenig 10 Nokså enig 15 12 3,95 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 1 Verken enig eller uenig 11 Nokså enig 16 Helt enig (=5) 11 Snitt 3,95 21 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev x i dette faget? Begrunnelse for svaret: Rimelig forhold mellom søkere og tilgjengelige læreplasser Ja Nei Uklart b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller x svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Det er etterspørsel etter personer som har kompetanse til å vedlikeholde maskiner og utstyr Ja Nei c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Det benyttes også ufaglærte. Uklart x Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? x (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Den dekker behovet for å kunne vedlikeholde den avanserte teknologien og HMS krav → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse 22 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 23 Billakkererfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Bilskade, lakk og karosseri Overgang fra vg2 til påbygg 7,1 % Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 145 Gjennomsnitt 143 139 Endring (antall) 133 -14 140 Endring (%) 132 135 127 130 -10,1 % 125 125 Endring (siste år) 120 115 2010 2011 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 250 194 200 -2 2014 Gjennomsnitt Endring (antall) 164 175 161 146 144 -48 Endring (%) 150 -24,7 % 100 50 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 2 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 54% 52% 50% 48% 46% 44% 42% 40% -2 52% 49% 45% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 45% Søkere 150 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 Lærekontrakter 74 2014 2013/2014 78 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 24 Billakkererfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 bilskade og Vg2 kjøretøy. Det er derfor samme tekstutdrag i alle disse fagene. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning Chassipåbyggerfaget er sterkt redusert i Norge, og aktuelle oppgaver blir overtatt av industrimekanikere. Dette må ligge til grunn for vurdering av plassering av faget. Bilskadefaget er også noe redusert som følge av flere endringer innen faget, som vi ser som varige og kanskje økende: Dette medfører at bilskadereparatørene bruker mindre tid pr bil og det er færre ‘større skader som utbedres. Dette har ikke vesentlig betydning for innholdet i faget. Det vil imidlertid sannsynligvis medføre noe lavere behov for antall fagarbeidere i tiden fremover. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor billakkererfaget Bilfagene har ifølge Norges Bilbransjeforbunds medlemsundersøkelse gjennomført i 2012 et økende behov av lærlinger. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for billakkererfaget Data/elektronikkutviklingen av styringssystemer innen lette og tunge kjøretøy. Utviklingen av el-hybrid og hydrogen kjøretøy. Smartrepair innen bilskade/lakk-faget. Endringsforslag Innføre nye fagbrev som bilpleie- eller bilklargjører. BILLAKKERERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 2 Nokså uenig 6 Verken enig eller uenig 16 Nokså enig 10 Helt enig (=5) 6 Snitt Nokså enig 15 Helt enig (=5) 13 Snitt Nokså enig 15 Helt enig (=5) 6 Snitt 3,3 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 2 Nokså uenig 2 Verken enig eller uenig 8 3,88 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 2 Nokså uenig 4 Verken enig eller uenig 16 3,44 25 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Uklart Nei Uklart Nei Uklart x Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei x Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: x Ja d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Nei Uklart x → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Ja b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart x Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? x Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler x Ja e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse Nei x x 26 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 27 Bilskadefaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Bilskade, lakk og karosseri Overgang fra vg2 til påbygg 7,1 % Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 200 150 130 Endring (antall) 125 149 123 111 -18 Endring (%) 112 100 -13,8 % 50 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 300 247 263 240 Gjennomsnitt Endring (antall) 232 211 250 -11 2014 200 -47 200 Endring (%) 150 -19,0 % 100 Endring (siste år) 50 0 2010 2011 2012 2013 2014 -11 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 80% 66% 72% -2 64% 59% 60% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 40% Søkere 20% 138 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 Lærekontrakter 88 2014 2013/2014 125 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 28 Billakkererfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 bilskade og Vg2 kjøretøy. Det er derfor samme tekstutdrag i alle disse fagene. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning Chassipåbyggerfaget er sterkt redusert i Norge, og aktuelle oppgaver blir overtatt av industrimekanikere. Dette må ligge til grunn for vurdering av plassering av faget. Bilskadefaget er også noe redusert som følge av flere endringer innen faget, som vi ser som varige og kanskje økende: Dette medfører at bilskadereparatørene bruker mindre tid pr bil og det er færre større skader som utbedres. Dette har ikke vesentlig betydning for innholdet i faget. Det vil imidlertid sannsynligvis medføre noe lavere behov for antall fagarbeidere i tiden fremover. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor bilskadefaget Bilfagene har ifølge Norges Bilbransjeforbunds medlemsundersøkelse gjennomført i 2012 et økende behov av lærlinger. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for bilskadefaget Data/elektronikkutviklingen av styringssystemer innen lette og tunge kjøretøy. Utviklingen av el-hybrid og hydrogen kjøretøy. Smartrepair innen bilskade/lakk-faget. Endringsforslag Innføre nye fagbrev som bilpleie- eller bilklargjører. BILSKADEFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 6 Verken enig eller uenig 17 Nokså enig 27 Helt enig (=5) 10 Snitt Nokså enig 22 Helt enig (=5) 21 Snitt Nokså enig Helt enig (=5) Snitt 3,68 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 1 Nokså uenig 3 Verken enig eller uenig 13 3,98 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 3 Nokså uenig 2 Verken enig eller uenig 29 18 9 3,46 29 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Uklart Nei Uklart Nei Uklart x Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei x Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: x Ja d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Nei Uklart x → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Ja b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart x Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? x Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler x Ja e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse Nei x x 30 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 31 Chassispåbyggerfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Bilskade, lakk og karosseri Overgang fra vg2 til påbygg 7,1% Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 5 Gjennomsnitt Endring (antall) 2 4 4 3 3 -4 Endring (%) 3 2 -100,0 % 2 1 Endring (siste år) 0 0 2010 2011 2012 2013 -2 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) Gjennomsnitt 7 8 Endring (antall) 4 6 6 5 Endring (%) 3 4 3 250,0 % 2 2 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 1 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 120% -100 100% 100% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 80% 60% Søkere 40% 20% 0% 0% 0% 2012 2013 2014 0% 2011 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) Lærekontrakter Ingen registrerte 2013/2014 4 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 32 Chassispåbyggerfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 bilskade og Vg2 kjøretøy. Det er derfor samme tekstutdrag i alle disse fagene. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning Chassipåbyggerfaget er sterkt redusert i Norge, og aktuelle oppgaver blir overtatt av industrimekanikere. Dette må ligge til grunn for vurdering av plassering av faget. Bilskadefaget er også noe redusert som følge av flere endringer innen faget, som vi ser som varige og kanskje økende: Dette medfører at bilskadereparatørene bruker mindre tid pr bil og det er færre større skader som utbedres. Dette har ikke vesentlig betydning for innholdet i faget. Det vil imidlertid sannsynligvis medføre noe lavere behov for antall fagarbeidere i tiden fremover. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor bilskadefaget Bilfagene har ifølge Norges Bilbransjeforbunds medlemsundersøkelse gjennomført i 2012 et økende behov av lærlinger. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for bilskadefaget Data/elektronikkutviklingen av styringssystemer innen lette og tunge kjøretøy. Utviklingen av el-hybrid og hydrogen kjøretøy. Smartrepair innen bilskade/lakk-faget. • • • Endringsforslag Innføre nye fagbrev som bilpleie- eller bilklargjører. CHASSISPÅBYGGERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - 33 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev X i dette faget? Begrunnelse for svaret: Det finnes etter all sannsynlighet flere plasser enn behov, da bransjen tar inn til andre fag også. Industrimek, sveisefaget industrimontør Ja Nei Uklart b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller X svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Ja man er attraktiv også i andre bransjer, som oljebransjen etc Ja Nei c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Mange tar fagbrev som praksiskandidater, uklart hvilken bakgrunn de har. Ja Nei d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? X (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Læreplaner er omfattende og mulig overoppfyller bedriftenes behov. Det foreslås revidering/forenkling av læreplanen i faget. Uklart X Uklart → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Ja, som nevnt over Nei Uklart x Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? X Hvis ja: Hvilke fag? Kan mulig overflyttes til Industrimekanikerfaget under forutsetning av mulighet for fordypning. Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? X d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller X navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler. VG2 kjøretøy, arbeidsmaskiner og industriteknologi. e. Legge ned faget? X Hvis ja: Hvis faget flyttes over til industrimekanikerfaget vil dagens chassispåbyggerfag utgå fra tilbudsstrukturen. 34 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: Praksis i dag er at faget i stor grad rekrutterer voksne og fra andre fag enn fra skade og lakk. 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 1. Generelle kommentarer: Opplæringskontoret i Møre og Romsdal har fem bedrifter som driver med chassis. Det forekommer også rekruttering fra båtbyggerbransjen. Veldig mange som utøver faget uten å ha fagbrev. Bedriftene gir tilbakemelding om at de bør kunne mer plate -og sveisearbeider. Det er behov for kunnskapen og de har gode framtidsutsikter med muligheter for jobb i andre bransjer. Bransjen opplever konkurranse på mindre kranbiler fra utlandet. Mer og mer kommer ferdig bestilt. Deler av transportnæringen er for liten i Norge, så bilene må være tilpasset ulike typer transport for sesongkjøring. Faget bør ha en god bredde, vi kommer til å ha behov for både de som kan jobbe med nybygg, reparasjon og vedlikehold. Faget er ettertraktet i bransjen. Man bør beholde faget, men vi må krympe læreplanen. Ønskelig at det opprettholdes som et bilfag, og det viktigste er at de har arbeidsmuligheter. Tone Belsby, Norsk Industri: Påbyggergruppen er opptatt av rekruttering til bransjen. Allsidig kompetanse. Bransjen må ha tilgang til faglært kompetanse. De som kommer inn må ha en bred bakgrunn, så må de spisses i bedriften. Bransjen anbefaler å utrede alternativ for Chassispåggerfaget som bransjen kan ta stilling til: 2. 3. 4. Bruk av Industrimekanikerfaget som erstatning for Chassispåbyggerfaget forutsatt at det gis mulighet for spissing (modul(er)) mot Chassispåbyggerfaget. Opprettholdelse av dagens Chassispåbyggerfag – Det krever imidlertid endring av dagens læreplan. Kan faget legges under et annet fag? I tillegg til VG2 bilskade/lakk kan faget tenkes å legges inn under alternative VG2 løp. Alt. 1: Industrimekaniker med chassisspesialisering, alt. 2: arbeidsmaskiner, alt. 3: kjøretøy. Kan det tenkes kryssløp? Faget rekrutteres i utgangspunktet fra skade/lakk. Det kan tenkes kryssløp fra VG2 Kjøretøy, Industriteknologi og Anleggsmaskiner. Argumentasjon for kryssløp må være faglig forsvarlig. Det er ikke tilstrekkelig å argumentere med arbeidskraftsbehov. Det stiller krav til opplæringskontorer og fagopplæringsavdelinger hvis det kan være kryssløp fra tre forskjellige VG2 i forhold til innholdet i de forskjellige læreplaner fra de forskjellige VG2. Det er ikke aktuelt å foreslå de ulike kryssløp før revidering av læreplanen er gjennomført. Læreplanen: Læreplanmålene er for omfattende sammenlignet med andre fag. Påbyggere driver eksempelvis ikke særlig med bremser, styring og motor. Det kan se ut til at man får kunnskaper på et høyere nivå enn ordinært fagbrev i chassispåbyggerfaget. Dette gjør den lettere utdatert. Vurdere å få til en modul tenking i opplæringen, tilsvarende kranopplæringen. Viktig også at det er mulig for bedriftene å være opplæringsbedrifter og at de skal kunne tilby oppgaver i hele læreplanen. Det er vanskelig å få bedrifter til å være lærebedrifter og ta inn elever i PTF for at de skal få opplæring i faget gjennom VG2. Spissing til chassispåbygg må gjøres gjennom PTF. Det er anledning nå til 35 at FRTIP kan foreslå at det skal endres i læreplan på forskjellige VG3 (inkludert i pilot). Det er normalt tre personer i en læreplangruppe, og arbeidsgruppen stiller seg positive til å delta i slikt arbeid. Konklusjon: Faget kan foreslås lagt inn under VG2 industrimekaniker med chassisfordypning med mulighet med kryssløp fra VG2 skade/lakk. Dette begrunnes blant annet i muligheter på arbeidsmarkedet. Det er større behov for ansatte med fagbrev som industrimekaniker i industrien for øvrig. Alternativt utvides muligheten for flere kryssløp, aktuelle fag kan være VG2 Kjøretøy, Industriteknologi og Anleggsmaskiner Læreplanen bør gjennomgås. 36 Brønnfagene Søkertall Søkertallene til Vg2 Brønnteknikk har historisk sett vært svært høye, noe som har gjort at vi har fått gode og motiverte elever. Opprinnelig var Brønnteknikk et fag som ble tilbudt i to fylkeskommuner, Rogaland og Hordaland. Tilbudet gjaldt for elever fra hele landet og det innebar en lærlingegaranti, alle elevene som begynte på Brønnteknikk var garantert læreplass. Etterhvert har 4 nye fylkeskommuner startet opp med Brønnteknikkfaget, og de siste årene har det vært et tilbud med totalt 162 elevplasser. Samtidig med dette har også garantien om læreplass bortfalt. Søkertall Vg2 Brønnteknikk 1000 800 600 400 200 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Konjunkturendringer i bransjen med påfølgende oppsigelser og permittering viser igjen i årets søkertall. De viser et kraftig fall i søknader noe som bekrefter at ungdom har merket seg endringene i arbeidsmarkedet. Som en konsekvens av dette er nå antall elevplasser redusert med totalt 18 plasser. Men, vi har fremdeles flere søkere enn skoleplasser og interessen for industrien er fremdeles stor. Olje og gassbransjen er en næring som er viktig også i fremtiden. I arbeidsstokken står vi overfor et generasjonsskifte, et høyt investeringsnivå og flere store utbyggingsprosjekter. Kompetanse og kompetansebygging er utfordrende og særlig i perioder med oppsigelser. I det langsiktige perspektivet vil vi kunne få et udekket kompetansebehov dersom ungdommene ikke lenger anser Brønnteknikk som et attraktivt valg og velger andre studieløp. Læreplasser Fagopplæring og læreplasser må løses på måter hvor disse to faktorene ikke blandes sammen. Læreplasser er ikke sysselsetting, men arbeidslivets bidrag i å sikre kompetanse for eget arbeidsmarkedet. Tildeling av læreplasser er en godt innarbeidet ordning i bransjen, men i en tid hvor selskapene gjennomfører en nedbemanningsprosess har det i år vært utfordrende å få dekket behovet. Flere av riggene ligger nå uten oppdrag og uten oppdrag er det vanskelig å følge læreplanen. I 2015 har to tredjedeler av elevene fått lærlingekontrakter. For å avhjelpe situasjonen noe oppretter også Rogaland Fylkeskommune en klasse med Vg3 i skole innenfor borefaget. Alle de resterende elevene har fått et tilbud og flere har valgt nytt Vg2 løp. Et fåtall har valgt Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Bransjeorganisasjonene er opptatt av tilgang på kvalifisert arbeidskraft som holder et høyt faglig nivå, og vi ønsker at elever som får skoleplass på Vg2 Brønnteknikk får fullført utdanningen sin med fagbrev innenfor et bore- eller brønnteknikk fag. En konjunkturstyrt næring er en utfordring, også når det gjelder antallet læreplasser. Norsk olje og gass er derfor i oppstarten av et prosjekt som skal vurdere muligheten for å etablere et landbasert læresenter som et tilbud for alle lærefagene. Landbasert opplæring kombinert med turer offshore vil ha en forutsigbarhet i 37 seg som sikrer elevene læreplass i de fagene de søker seg til. En kombinasjon av land og praksis vil sikre fagligheten i opplæringen og det vil da være konjunktur uavhengig. Vg3 Lærefag Bransjen ønsker å opprettholde de sju eksisterende lærefagene som følger Vg2 Brønnteknikk. I tillegg er det et ønske om en fordypning innen Brønntesting, uten at dette pr i dag er formalisert på noe vis. Det vil ikke utløse noen endring i Vg2 læreplanen, da området allerede er dekket med kompetansemål. 38 Boreoperatørfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Brønnteknikk Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 150 100 84 39 102 92 78 Endring (antall) 96 123 0,6% Endring (%) 46,4 % 50 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 250 200 Gjennomsnitt 208 177 180 170 155 21 2014 Endring (antall) 178 3 Endring (%) 150 1,7 % 100 50 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 -28 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 100% 94% 83% 88% -23 71% 80% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 60% 40% Søkere Lærekontrakter 20% 103 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 73 2014 2013/2014 109 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 39 Boreoperatørfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 brønnteknikk. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 brønnteknikk. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor boreoperatørfaget Behovet for faglært arbeidskraft innen bore- og brønnfagene vil være omtrent som i dag, kanskje med en svak økning. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for boreoperatørfaget I olje- og gassindustrien blir det stadig implementert ny teknologi. I fremtiden vil boreoperasjonene på norsk sokkel bli mer automatisert enn det vi ser i dag. Endringsforslag FRTIP vil sende forslag om at det settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere om faget HMS skal endres og implementeres eller integreres i andre programfag eller i prosjekt til fordypning. BOREOPERATØRFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 6 Verken enig eller uenig Nokså enig 11 37 Helt enig (=5) Snitt 17 3,92 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 2 Nokså uenig 14 Verken enig eller uenig 18 Nokså enig 26 Helt enig (=5) 11 Snitt Nokså enig 12 Helt enig (=5) 0 Snitt 3,42 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 6 Nokså uenig 12 Verken enig eller uenig 42 2,83 40 Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Brønnteknikk Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 6 5 Endring (antall) 2 5 0,6% 2 Endring (%) 4 3 2 2 1 1 0 0 2010 2011 Endring (siste år) 0 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 15 -3 2014 Gjennomsnitt 12 Endring (antall) 9 12 8 10 5 Endring (%) 8 10 200,0 % 4 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 0 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 120% 100% 100% 100% 0 100% 100% 60% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 40% Søkere 80% Lærekontrakter 20% 6 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 6 2014 2013/2014 6 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 41 Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 brønnteknikk. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 brønnteknikk. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor boreoperatørfaget Behovet for faglært arbeidskraft innen bore- og brønnfagene vil være omtrent som i dag, kanskje med en svak økning. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for boreoperatørfaget I olje- og gassindustrien blir det stadig implementert ny teknologi. I fremtiden vil boreoperasjonene på norsk sokkel bli mer automatisert enn det vi ser i dag. Endringsforslag FRTIP vil sende forslag om at det settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere om faget HMS skal endres og implementeres eller integreres i andre programfag eller i prosjekt til fordypning. BRØNNFAGET, ELEKTRISKE KABELOPERASJONER Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - 42 Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Brønnteknikk Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 30 27 26 Gjennomsnitt 25 Endring (antall) 22 25 -14 19 20 Endring (%) 13 15 -51,9 % 10 Endring (siste år) 5 0 2010 2011 2012 2013 33 -6 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) Gjennomsnitt 31 Endring (antall) 31 32 32 1 31 31 30 0,6% Endring (%) 30 29 3,4 % 29 Endring (siste år) 28 27 2010 2011 2012 2013 2014 -2 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 93% 95% 2 90% 90% 85% 83% 81% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere 80% Lærekontrakter 18 75% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 15 2014 2013/2014 19 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 43 Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 brønnteknikk. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 brønnteknikk. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor brønnfaget, havbunnsinstallasjoner Behovet for faglært arbeidskraft innen bore- og brønnfagene vil være omtrent som i dag, kanskje med en svak økning. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for brønnfaget, havbunnsinstallasjoner I olje- og gassindustrien blir det stadig implementert ny teknologi. I fremtiden vil boreoperasjonene på norsk sokkel bli mer automatisert enn det vi ser i dag. Endringsforslag FRTIP vil sende forslag om at det settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere om faget HMS skal endres og implementeres eller integreres i andre programfag eller i prosjekt til fordypning. BRØNNFAGET, HAVBUNNSINSTALLASJONER Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 1 Verken enig eller uenig 3 Nokså enig 3 Helt enig (=5) 4 Snitt Nokså enig 2 Helt enig (=5) 6 Snitt Nokså enig Helt enig (=5) Snitt 3,91 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 1 Nokså uenig 0 Verken enig eller uenig 2 4,09 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 1 Nokså uenig 0 Verken enig eller uenig 2 6 2 3,73 44 Brønnfaget, komplettering Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Brønnteknikk Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 25 21 Endring (antall) 12 11 20 15 10 Endring (%) 12 10 9 10 110,0 % Endring (siste år) 5 0 2010 2011 2012 2013 9 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 36 0,6% Gjennomsnitt 35 34 Endring (antall) 33 34 -1 33 34 Endring (%) 31 32 -2,9 % 30 Endring (siste år) 28 2010 2011 2012 2013 2014 0 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 120% 100% 100% 1 100% 82% 81% 60% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 40% Søkere 80% Lærekontrakter 20% 17 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 14 2014 2013/2014 19 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 45 Brønnfaget, komplettering er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 brønnteknikk. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 brønnteknikk. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor brønnfaget, komplettering Behovet for faglært arbeidskraft innen bore- og brønnfagene vil være omtrent som i dag, kanskje med en svak økning. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for brønnfaget, komplettering I olje- og gassindustrien blir det stadig implementert ny teknologi. I fremtiden vil boreoperasjonene på norsk sokkel bli mer automatisert enn det vi ser i dag. Endringsforslag FRTIP vil sende forslag om at det settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere om faget HMS skal endres og implementeres eller integreres i andre programfag eller i prosjekt til fordypning. BRØNNFAGET, KOMPLETTERING Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 3 Verken enig eller uenig 3 Nokså enig 4 Helt enig (=5) 3 Snitt Nokså enig 3 Helt enig (=5) 4 Snitt Nokså enig Helt enig (=5) Snitt 3,54 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 1 Nokså uenig 1 Verken enig eller uenig 4 3,62 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 0 Verken enig eller uenig 10 4 0 3,29 46 Brønnfaget, sementering Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Brønnteknikk Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 7 8 Endring (antall) 4 -2 6 4 Endring (%) 4 3 4 0,6% -50,0 % 2 Endring (siste år) 2 0 2010 2011 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) Gjennomsnitt 20 15 -2 2014 12 16 12 11 11 Endring (antall) 5 Endring (%) 11 10 45,5 % 5 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 5 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 120% 100% 100% -8 92% 100% 67% 60% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 40% Søkere 80% Lærekontrakter 20% 13 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 12 2014 2013/2014 7 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 47 Brønnfaget, sementering er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 brønnteknikk. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 brønnteknikk. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor brønnfaget, sementering Behovet for faglært arbeidskraft innen bore- og brønnfagene vil være omtrent som i dag, kanskje med en svak økning. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for brønnfaget, sementering I olje- og gassindustrien blir det stadig implementert ny teknologi. I fremtiden vil boreoperasjonene porsk sokkel bli mer automatisert enn det vi ser i dag. Endringsforslag FRTIP vil sende forslag om at det settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere om faget HMS skal endres og implementeres eller integreres i andre programfag eller i prosjekt til fordypning. BRØNNFAGET, SEMENTERING Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 0 Verken enig eller uenig 1 Nokså enig 3 Helt enig (=5) 1 Snitt Nokså enig 1 Helt enig (=5) 2 Snitt Nokså enig Helt enig (=5) Snitt 4 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 1 Verken enig eller uenig 1 3,8 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 0 Verken enig eller uenig 4 1 0 3,2 48 Brønnfaget, kveilerøroperasjoner Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Brønnteknikk Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 10 9 Gjennomsnitt Endring (antall) 4 8 8 -7 Endring (%) 6 4 1 1 2012 2013 2 -77,8 % 2 Endring (siste år) 0 2010 2011 14 1 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 15 0,6% Gjennomsnitt 13 Endring (antall) 10 9 10 7 -5 Endring (%) 7 -35,7 % 5 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 2 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 120% 100% 100% -17 100% 83% 100% 60% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 40% Søkere 80% Lærekontrakter 20% -17 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 12 2014 2013/2014 10 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 49 Brønnfaget, kveilerøroperasjoner er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 brønnteknikk. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 brønnteknikk. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor brønnfaget, kveilerøroperasjoner Behovet for faglært arbeidskraft innen bore- og brønnfagene vil være omtrent som i dag, kanskje med en svak økning. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for brønnfaget, kveilerøroperasjoner I olje- og gassindustrien blir det stadig implementert ny teknologi. I fremtiden vil boreoperasjonene på norsk sokkel bli mer automatisert enn det vi ser i dag. Endringsforslag FRTIP vil sende forslag om at det settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere om faget HMS skal endres og implementeres eller integreres i andre programfag eller i prosjekt til fordypning. BRØNNFAGET, KVEILERØROPERASJONER Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - 50 Brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Brønnteknikk Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 27 30 25 Endring (antall) 18 22 20 20 11 Endring (%) 15 15 10 275,0 % 4 Endring (siste år) 5 0 2010 2011 2012 2013 43 50 -12 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) Gjennomsnitt 43 Endring (antall) 30 40 30 15 Endring (%) 25 30 20 0,6% 150,0 % 10 10 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 -5 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 120% -18 100% 86% 100% 82% 69% 60% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 40% Søkere 80% Lærekontrakter 20% 17 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 14 2014 2013/2014 28 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 51 Brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 brønnteknikk. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 brønnteknikk. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner Behovet for faglært arbeidskraft innen bore- og brønnfagene vil være omtrent som i dag, kanskje med en svak økning. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner I olje- og gassindustrien blir det stadig implementert ny teknologi. I fremtiden vil boreoperasjonene på norsk sokkel bli mer automatisert enn det vi ser i dag. Endringsforslag FRTIP vil sende forslag om at det settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere om faget HMS skal endres og implementeres eller integreres i andre programfag eller i prosjekt til fordypning. BRØNNFAGET, MEKANISKE KABELOPERASJONER Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 1 Nokså uenig 0 Verken enig eller uenig 3 Nokså enig 4 Helt enig (=5) 3 Snitt Helt enig (=5) Snitt 3,73 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 2 Nokså uenig 2 Verken enig eller uenig 3 Nokså enig 2 2 3 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 0 Verken enig eller uenig 3 Nokså enig 6 Helt enig (=5) 2 Snitt 3,91 52 Dette svaret gjelder alle de 7 Brønnfagene: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Boreoperatør Elektriske kabeloperasjoner Mekaniske kabler Havbunnsinstallasjoner Komplettering Kveilerørsoperasjoner Sementering UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Uklart Nei Uklart Nei Uklart x Ja d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Nei x Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Uklart x Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei x Fagområdene innen brønnteknikk er attraktive valg for ungdommene og bransjen er helt avhengig av kvalifisert arbeidskraft. Næringen er særlig sårbar i forhold til konjunkturene og den reduserte aktiviteten på norsk sokkel med påfølgende nedbanning i bedriftene har i 2015 fått konsekvenser for inntak av lærlinger innen bore- og brønnfagene. 53 Industrisnekkerfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriell møbelproduksjon Overgang fra vg2 til påbygg Kan tas som kryssløp fra Vg1 Design og håndverk og Vg1 Bygg og anleggsteknikk Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 10 8 6 5 Endring (%) 6 4 Endring (antall) 5 8 7 166,7 % 3 Endring (siste år) 1 2 0 2010 2011 2012 2013 1 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 20 8,3% Gjennomsnitt Endring (antall) 10 16 15 12 10 Endring (%) 9 7 6 -7 -43,8 % 5 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 2 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 80% 71% 67% -21 50% 60% 40% 20% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere 20% Lærekontrakter 10 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 5 2014 2013/2014 1 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 54 Industrisnekkerfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med øvrige møbel- og tekstilfag. Det er derfor samme tekstutdrag i alle møbel- og tekstilfagene. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industrisnekkerfaget Vi har ikke oversikt over disse tallene, men fremtidig behov er større enn det som gjennomføres. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industrisnekkerfaget Industrien er i større og større grad blitt automatisert. Denne utviklingen vil bare fortsette. Viser i den forbindelse til sømprosjekt ved J E Ekornes AS. Endringsforslag Faglig råd for teknikk og industriell produksjon anbefaler at det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra utdanningsprogrammene teknikk og industriell produksjon (TIP), bygg- og anleggsteknikk (BA) og design og håndverk (DH) som får i oppdrag å vurdere om det er mulig å utarbeide et felles Vg2 møbel- og treteknikk som kan rekruttere fra alle de tre utdanningsprogrammene. Det vil også medføre at det må søkes om kryssløp fra de tre utdanningsprogrammene inn til et felles Vg2 møbel- og treteknikk. Vi vil se på om det er hensiktsmessig å gjøre de nevnte tekofagene om til særløp, evt. foreslå andre modeller, all den tid det ikke har vært en eneste søker og da heller ikke opprettet noe Vg2 Industritekstil og design noe sted i Norge siden Kunnskapsløftet ble etablert i 2006. INDUSTRISNEKKERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - 55 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev x i dette faget? Begrunnelse for svaret: Industrien ønsker å ta inn lærlinger i industrisnekkerfaget, men rekrutteringsgrunnlaget i dag er for dårlig (kun ½ klasse på landsbasis). Dersom en får til et bedre rekrutteringsgrunnlag vil en kunne ta inn flere lærlinger. Ja Nei Uklart b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller x svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: JA, men Produksjonsteknikkfaget er vel så interessant som industrisnekkerfaget for bedriftene fremover. Ekornes har allerede hatt mange opp til fagprøve i produksjonsteknikkfaget. CNC-faget og automatiseringsfaget er også et voksende fag i produksjonen i møbelindustrien (som et alternativ til industrisnekkerfaget). Ja Nei Uklart c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller x ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Fordi det i dag er vanskelig å få tak i lærlinger innen faget, ansetter bedriftene gjerne ufaglærte eller faglærte med andre aktuelle fagbrev. Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? x (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Ja. Men et alternativ til Industrisnekkerfaget er å ta inn lærlinger i produksjonsteknikkfaget. En må da gi litt mer opplæring i tremateriale og behandling/produksjon med tre, men grunnkompetansen er mye den samme. → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) x Hvis ja: På hvilke måte? Det må gjøres noen små justeringer i læreplanen. Det går på modernisering i forhold til dagens automatiserte produksjon. For eksempel fjerne læreplanmålet som går på å utarbeide skisser og maler…. (manuell tegning). I tillegg endre opplæringsløpet slik at en rekruttere fra Vg2 Industriteknologi i stedet for Vg2 industriell møbelproduksjon, se 2e. Ja Nei b. Slå faget sammen med andre fag? x Hvis ja: Hvilke fag? Ja c. Splitte faget? Nei Uklart Uklart x 56 Hvis ja: I hvilke deler? Ja Nei Uklart d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler For å gjøre utdanningene mer fleksible ønsker bransjen i tillegg et kryssløp fra vg2 treteknikk (bygg) til Industrisnekkerfaget Ja Nei Uklart e. Legge ned faget? x Hvis ja: Begrunnelse En ønsker ikke å legge ned faget, men en ønsker å legge ned Vg2 industriell møbelproduksjon, og heller la faget høre til Vg2 Industriteknologi. → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: Det er vanskelig å rekruttere ungdom til VG2 Industriell møbelproduksjon. VG2 Industriell møbelproduksjon har få søkere (mellom 5-10 stk de siste årene) og det er kun en skole i hele landet som har denne linjen (En halv klasse). Man kan kun velge mellom to fag fra denne linjen, Industrisnekkerfaget og Industritapetsererfaget. Gjennomføringsevnen på elevene på denne linjen er varierende, med stor andel «ikke formidlingsbare» elever (stryk i ett eller flere fag). Industrien mener at å rekruttere fra vg2 Industriteknologi i stedet ikke vil gi noe dårligere relevans for fagene, da møbelindustrien har høy grad av automatisering og har mange likhetstrekk med produksjonsteknikkfaget. Dessuten vil en få et mye bredere rekrutteringsgrunnlag (flere elever å velge mellom når en skal tilby lærlingeplass). Elevene vil også få mange flere muligheter (kan velge blant over 20 fag i stedet for 2). På bakgrunn av dette foreslår vi å legge ned vg2 Industriell møbelproduksjon og flytte de to vg3 fagene Industrisnekkerfaget og Industritapetsererfaget til vg2 Industriteknologi. Forslaget fra forrige utviklingsredgjørelse med felles vg2 møbel- og treteknikk trekkes tilbake da en ønsker løsningen skissert over. Det er viktig at innholdet i undervisningen i vg2 industriteknologi moderniseres slik at det undervises i flere typer materialer (for eksempel tre, tekstil), mer fokus på produksjonsprosesser osv. 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: Industrisnekkerfaget har i dag 8 dager fagprøve, det er for lenge. Det bør holde med 3-5 dager, som de fleste andre fag har. Prøvenemdene har for mye fokus på håndverksfag (møbelsnekker) som er en annen læreplan. Har vært samme prøvdenemd siden reform 94 og de henger ikke med i utviklingen i faget, bør fornyes. 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 57 58 Industritapetsererfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriell møbelproduksjon Overgang fra vg2 til påbygg Kan tas som kryssløp fra Vg1 Design og håndverk og Vg1 Bygg og anleggsteknikk Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 3 Gjennomsnitt Endring (antall) 1 2 2 8,3% -2 Endring (%) 2 1 1 -100,0 % 1 1 0 0 2013 2014 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 15 0 Gjennomsnitt Endring (antall) 5 12 -3 Endring (%) 10 5 5 3 -100,0 % 3 Endring (siste år) 0 0 2010 2011 2012 2013 2014 -3 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 100% 90% 80% -90 60% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 60% 40% Søkere 20% 0% 0% 2013 2014 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) Lærekontrakter Ingen registrerte søkere og ingen registrerte lærekontrakter 2013/2014 2 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 59 Industritapetsererfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med øvrige møbel- og tekstilfag. Det er derfor samme tekstutdrag i alle møbel- og tekstilfagene. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industritapetsererfaget Vi har ikke oversikt over disse tallene, men fremtidig behov er større enn det som gjennomføres. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industritapetsererfaget Industrien er i større og større grad blitt automatisert. Denne utviklingen vil bare fortsette. Viser i den forbindelse til sømprosjekt ved J E Ekornes AS. Endringsforslag Faglig råd for teknikk og industriell produksjon anbefaler at det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra utdanningsprogrammene teknikk og industriell produksjon (TIP), bygg- og anleggsteknikk (BA) og design og håndverk (DH) som får i oppdrag å vurdere om det er mulig å utarbeide et felles Vg2 møbel- og treteknikk som kan rekruttere fra alle de tre utdanningsprogrammene. Det vil også medføre at det må søkes om kryssløp fra de tre utdanningsprogrammene inn til et felles Vg2 møbel- og treteknikk. Vi vil se på om det er hensiktsmessig å gjøre de nevnte tekofagene om til særløp, evt. foreslå andre modeller, all den tid det ikke har vært en eneste søker og da heller ikke opprettet noe Vg2 Industritekstil og design noe sted i Norge siden Kunnskapsløftet ble etablert i 2006. INDUSTRITAPETSERERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - 60 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev x i dette faget? Begrunnelse for svaret: Industrien ønsker å ta inn lærlinger i Industritapetsererfaget, men rekrutteringsgrunnlaget i dag er for dårlig. Se over. Dersom en får til et bedre rekrutteringsgrunnlag vil en kunne ta inn flere lærlinger. Ja Nei Uklart b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller x svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Ja, men Produksjonsteknikkfaget er vel så interessant som industritapetsererfaget for bedriftene fremover. Ja Nei Uklart c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller x ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Fordi det i dag er vanskelig å få tak i lærlinger innen faget, ansetter bedriftene gjerne ufaglærte eller faglærte med andre aktuelle fagbrev. Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? x (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Ja. Men et alternativ til Industritapetsererfaget er å ta inn lærlinger i produksjonsteknikkfaget. En må da gi litt mer bransjespesifikk opplæring, men grunnkompetansen er mye den samme. → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) x Hvis ja: På hvilke måte? Det må gjøres noen små justeringer i læreplanen. Det går på modernisering i forhold til dagens automatiserte produksjon. For eksempel fjerne læreplanmålet som går på å utarbeide skisser og maler…. (manuell tegning). I tillegg endre opplæringsløpet slik at en rekruttere fra Vg2 Industriteknologi i stedet for Vg2 industriell møbelproduksjon, se 2e. Ja Nei b. Slå faget sammen med andre fag? x Hvis ja: Hvilke fag? Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Nei Uklart Uklart x 61 Ja Nei Uklart d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller x navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler For å gjøre utdanningene mer fleksible ønsker bransjen i tillegg et kryssløp fra vg2 Design og tekstil (DH) til Industritapetsererfaget Ja Nei Uklart e. Legge ned faget? x Hvis ja: Begrunnelse En ønsker ikke å legge ned faget, men en ønsker å legge ned Vg2 industriell møbelproduksjon, og heller la faget høre til Vg2 Industriteknologi. → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: Det er vanskelig å rekruttere ungdom til VG2 Industriell møbelproduksjon. VG2 Industriell møbelproduksjon har få søkere (mellom 5-10 stk de siste årene) og det er kun en skole i hele landet som har denne linjen (En halv klasse). Man kan kun velge mellom to fag fra denne linjen, Industrisnekkerfaget og Industritapetsererfaget. Gjennomføringsevnen på elevene på denne linjen er varierende, med stor andel «ikke formidlingsbare» elever (stryk i ett eller flere fag). Industrien mener at å rekruttere fra vg2 Industriteknologi i stedet ikke vil gi noe dårligere relevans for fagene, da møbelindustrien har høy grad av automatisering og har mange likhetstrekk med produksjonsteknikkfaget. Dessuten vil en få et mye bredere rekrutteringsgrunnlag (flere elever å velge mellom når en skal tilby lærlingeplass). Elevene vil også få mange flere muligheter (kan velge blant over 20 fag i stedet for 2). På bakgrunn av dette foreslår vi å legge ned vg2 Industriell møbelproduksjon og flytte de to vg3 fagene Industrisnekkerfaget og Industritapetsererfaget til vg2 Industriteknologi. Forslaget fra forrige utviklingsredgjørelse med felles vg2 møbel- og treteknikk trekkes tilbake da en ønsker løsningen skissert over. Det er viktig at innholdet i undervisningen i vg2 industriteknologi moderniseres slik at det undervises i flere typer materialer (for eksempel tre, tekstil), mer fokus på produksjonsprosesser osv. 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: Ref2e 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? 62 Industritekstilfagene: - Industritekstilfaget Farging, trykking og etterbehandling Industritekstilfaget Trikotasje Industritekstilfaget Veving Industritekstilfaget Garnfremstilling Industrisømfaget UTFYLLES FOR HVERT FAG 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev X i dette faget? Begrunnelse for svaret: Det er flere bedrifter som har behov for kompetanse innen et eller flere av disse fagene. Det er i dag meget vanskelig å få tak i lærlinger, da Vg2 Industritekstil og design til nå (i Kunnskapsløftet) ikke har blitt tilbudt på noen skoler . Mange bedrifter i bransjen utdanner egne ansatte i dag etter praksiskandidatordningen. Ja Nei Uklart b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller X svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Ja, innenfor tekoindustrien er det et stort behov for fagkompetanse i tekofagene. Spesielt er praksiskandidater viktig idet det ofte rekrutteres voksne uten den nødvendige fagkompetansen. Ja Nei Uklart c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller X ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Siden det er liten tilgang på fagkompetanse i lokalmiljøene hvor bedriftene ligger rekrutteres egnede personer og gis nødvendig tekofaglig opplæring i regi av bedriften. Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? X (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Tekstilbedriftene er helt avhengig av medarbeidere med tekstilfaglig kompetanse. En bør samtidig utrede/vurdere muligheten for om de 5 industritekstilfagene kan slåes sammen da disse er veldig smale/små, og det er få bedrifter igjen i Norge som bruker fagene. → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Nei Uklart X 63 Det kan være behov for mindre endringer. F.eks. kan det være vanskelig for bedriftene som har prosessene farging og etterbehandling å gi opplæring i trykking siden dette ikke er en prosess som finnes på disse bedriftene. Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? X Hvis ja: Hvilke fag? Bransjen vil vurdere om det er mulig å slå sammen fagene industritekstilfagene Farging, trykking, etterbehandling, Trikotasje, Veving, Industrisøm, Garnfremstilling til ett industritekstilfag. Dette forutsetter mulighet for fordypning. Bransjen ser også nytten av å benytte produksjonsteknikkfaget, da stadig mer av produksjonen automatiseres. En utredning rundt dette er nødvendig. Industrisøm har fått kryssløp fra Vg2 Design og håndverk og det er ønskelig at et eventuelt sammenslått Industritekstilfag får tilsvarende kryssløp. Ja Nei Uklart c. Splitte faget? X Hvis ja: I hvilke deler? Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller X navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler Det er ønskelig med kryssløp fra Vg2 Design og håndverk hvis Industritekstilfaget blir ett fag. Ja e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse Ref sammenslåing i 2b over. Nei Uklart Nei Uklart x I tillegg ønsker bransjen å legge ned Vg2 Industritekstil og design og rekruttere fra vg2 Industriteknologi (ref punkt 4). → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: Siden det har vært vanskelig å rekruttere elever til fagene vil Tekobransjen vurdere om det er mulig å slå sammen fagene Farging, trykking og etterbehandling, Trikotasje, Veving, Industrisøm, Garnfremstilling til ett industritekstilfag, forutsatt mulighet for fordypning og for kryssløp. Bransjen vil også vurdere mulighetene for å bruke produksjonsteknikkfaget. 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: Når tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet ble etablert ble det for tekofagene (industrifagene) enighet om følgende struktur: Vg1 TIP – Vg2 Industritekstil og design – Opplæring i bedrift. Bransjen erkjenner at dette ikke har gitt rekruttering av ungdom til bransjen. Vg2 Industritekstil og design har ikke blitt søkt av ungdom og derfor heller ikke opprettet noe sted. Før Kunnskapsløftet, Reform 94 var tekofagene særløp. Det er ikke ønske om å gå tilbake til ordningen med særløp da dette heller ikke fungerte. Ordningen ga ingen søkere til industrien. 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser På bakgrunn av punkt 4 og den teknologiske utviklingen som har skjedd i tekoindustrien de siste årene ser bransjen det som naturlig og riktig å legge ned Vg2 Industritekstil og design å legge fagene under Vg2 Industriteknologi. 64 Kjemiprosessfaget Bakgrunn Når Kunnskapsdepartementet nå skal utrede en ny fagopplæring er formålet å få en tilbudsstruktur og et innhold som i størst mulig grad reflekterer kompetansebehovet i arbeidslivet. Målsettingen er en styrket relevans av fag- og yrkesopplæringen. Det vil si at industrien må sette premissene. Overordnede spørsmål i denne sammenheng er: «Hvilke arbeidsoppgaver skal fremtidens fagarbeider løse?», «Hvilke ferdigheter og kompetanse trenger fremtidens fagarbeider for å kunne løse disse arbeidsoppgavene på en best mulig måte?» og «Hvordan organiserer vi utdanningen for å støtte oppunder dette?» For å kunne gi gode innspill på dette har Norsk Industri opprettet en rekke arbeidsgrupper. De ulike arbeidsgruppene består av fagpersoner og/eller fagpersoner fra industrien. Det er en egen arbeidsgruppe for kjemiprosessfaget, og det ble avholdt møte i denne 26. august. Gruppen består av følgende: Shell Nyhamna - Atle Hammerbukt (Ansvar for lærlinger samt tidligere lærer på kjemiprosess) Norske Skog Saugbrugs - Henrik Bjorneby (HR-direktør) Esso Slagentangen - Bjørn Arild Hansen (Medlem i prøvenemda og ansvar for lærlinger) Ineos – Vera Hansen (Medlem i prøvenemda og ansvar for lærlinger) Liv Kristiansen, Fellesforbundet, var invitert til møte men kunne ikke delta. I det følgende oppsummeres innspillene som ble diskutert på møte og forslagene til endring som gruppen foreslo. Dette vil bli tatt med videre inn i faglig råd for TIP sitt arbeid med tilbudsstrukturen. Behov for færre fagarbeidere i industrien I utviklingsredegjørelsen for kjemiprosessfaget for 2013/2014 rapporterte man i mange bransjer om mangel på fagarbeidere og lærlinger, og en så totalt sett for seg et bilde der behovet for fagarbeidere og lærlinger ville være relativt stabilt fremover. I dag er dette bilde endret. For å være konkurransedyktige i dag blir mange bedrifter tvunget til å ha færre og mer effektive industriarbeidsplasser. Industrien melder at vi nå står ved et veiskille der en må ta stilling til hvordan og hvor produksjonen skal foregå. Man har de siste årene investert i mye nytt automatisert utstyr og en har nå behov for økt effektivisering med dette utstyr. Dette fører til et synkende behov for fagarbeidere innen kjemiprosess. En til dels høy gjennomsnittsalder på prosessoperatører ute i industrien vil utsette denne trenden noe, men i et langsiktig perspektiv ser det ut til at behovet for lærlinger innen kjemiprosess er noe synkende. Ønsker mer teoristerke ungdommer En god fagarbeider i dagens høyteknologiske og omstillingshyppige arbeidsliv trenger også gode teoretiske ferdigheter, i tillegg til det praktiske. Attraktiviteten til fagbrevet må økes slik at flere flinke ungdom med bedre teoretiske grunnkompetanse velger yrkesfag. I dag er det for få av elevene og lærlingene som er så dyktige og motiverte som industrien ønsker og trenger. For å tiltrekke de flinke og motiverte ungdommene til yrkesfag må en tørre å sette høye krav til lærlingen/fagarbeideren, samt å kommunisere disse kravene til omverdenen. Både industrien og skoleverket rapporterer at elevene etter Vg2 kjemiprosess ikke har den grunnleggende prosessforståelsen som bedriftene forventer. Og de mangler spesielt grunnleggende ferdigheter i matematikk, kjemi og fysikk. En må kunne forvente at elevene har et godt nok realfagsnivå når de starter som lærlinger, det kan ikke forvente at bedriftene har den pedagogiske kompetanse til å drive undervisning i realfagene. 65 Forslag til endringer i læreplanene En årsak til manglende grunnleggende ferdigheter i prosessforståelse, matematikk, kjemi og fysikk kan være at læreplanen for Vg2 Kjemiprosess prøver å dekke over for mye. Læreplanene for vg2 kjemiprosess og vg3 kjemiprosess er relativt like, veldig mange av læreplanmålene går igjen i de to læreplanene. Dette bør endres slik at de grunnleggende, teoretiske kompetansekravene ligger på vg2, mens de mer praktiske læreplanmålene knyttet til prosessanlegget og prosessutstyr ligger i Vg3 læreplanen. I vg2 læreplanen er faktisk avsnittet rundt de grunnleggende ferdighetene vel så viktig som kompetansemålene. I tillegg er de fleste kompetansemålene under programområdet kjemisk teknologi aktuelle, mens programområdet produksjon og vedlikehold bør hører til VG3 læreplanen. Mange av kompetansemålene i læreplanen for vg2 er vanskelig å dekke på en tilfredsstillende måte i skolen da man mangler utstyret som skal til. Dette er nok et argument til å legge mest mulig av dette til Vg3 læreplanen (som også skal brukes i prosjekt til fordypning). Ved å skille de to læreplanene bedre vil det være mer forutsigbart for bedriftene hva elevene kan når de starter som lærlinger, og hva bedriften har ansvar for å ha opplæring innen i løpet av læretiden. Det vil også variere mindre fra skole til skole hva det faktisk undervises i. En annen utfordring er at de fleste elvene har lite eller ingen kjemiprosess-opplæring på Vg1 TIP, og det blir da veldig mye pensum å komme igjennom på Vg2 kjemiprosessfag. En endring av innholdet i VG1 TIP med mindre fokus på tradisjonelle mekaniske fag og mer fokus på produksjonsfag er derfor nødvendig. For at opplæring i matematikk, fysikk og kjemi ikke skal blir for teoritung og «kjedelig» er det viktig at denne opplæringen gjøres praktisk, helst ved hjelp av laboratorier. Dersom skolene ikke har tilgang til lab selv bør det være store muligheter til å kunne benytte seg av lokale bedrifters laboratorier. Mer automatisering og elektro Innen kjemiprosessfaget etterlyser man også bedre kompetanse rundt elektro og automatisering. Industrien blir stadig mer høyteknologisk og automatisert, og industrien har de siste årene investert i mye nytt og dyrt utstyr som det er viktig at fagarbeideren har kompetanse til å utnytte fullt ut. Dette gjelder også VG1 TIP, det er stor enighet i industrien om at hele TIP-utdanningsområdet trenger økt fokus på elektro, automatisering og robot/robotisering. Tverrfaglige prosessoperatører På grunn av raske endringer og krav til mer effektive industriarbeidsplasser ønsker mange bedrifter r en prosessoperatør som er mer allsidig. Det vil si en prosessoperatør med god kompetanse både innenfor automasjon og vedlikehold. Annet - Elever som har brukt opp sin rett til videregående skole må bli bedre fanget opp i utdanningssystemet. Disse er ofte mer motiverte enn vanlig elever. Vekslingsmodellen kan egne seg godt for kjemiprosessfaget. Prosessindustrien har meget gode erfaringer med TAF-elever. Dette er motiverte og teoristerke elever. Det er viktig at alle bedrifter som tar inn lærlinger gir en god nok opplæring og oppfølging. En må frigjøre ressurser til læreren slik at de har mulighet til å følge opp elevene når de er ute i bedrift på en mye bedre måte. Det kan være et godt alternativ med kryssløp til Vg2 kjemiprosess fra vg1 elektro. 66 Veien videre Det må opprettes en læreplangruppe som gjennomgår og endrer læreplanen både på VG2 og Vg3 i henhold til ovennevnte. Det er viktig at prosessindustrien er godt representert i denne læreplangruppen. Kjemiprosessfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Kjemiprosess Overgang fra vg2 til påbygg 10,2 % Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 360 351 338 340 320 Gjennomsnitt 355 Endring (antall) 332 54 318 Endring (%) 297 300 18,2 % 280 Endring (siste år) 260 2010 2011 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 800 700 650 Gjennomsnitt 760 750 Endring (antall) 698 120 719 694 677 -4 2014 Endring (%) 640 18,8 % 600 Endring (siste år) 550 2010 2011 2012 2013 2014 41 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 88% 90% 85% 83% 85% 5 Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 80% Søkere 80% 449 75% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 Lærekontrakter 396 2014 2013/2014 487 67 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Statistikken en positiv trend for kjemiprosessfaget da det er en økning i antall elever fra år til år og også økning i antall lærekontrakter. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor kjemiprosessfaget Innenfor kjemiprosessfaget er det fremtidige behovet litt varierende, noen melder om økning i behovet (spesielt knyttet til offshore-industrien), mens andre melder om en nedgang i behov (tradisjonell industri som treforedling og metallurgisk). Totalt sett ser en for seg at behovet er ganske stabilt. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for kjemiprosessfaget Økende internasjonal konkurranse forsterker behovet for effektivisering og omstrukturering i prosessindustrien. Det er derfor godt mulig en trenger færre medarbeidere i fremtiden, men de må være mer fleksible og bedre i stand til å ta kvalifiserte beslutninger. Endringsbehov Både industrien og skoleverket rapporterer at elevene etter Vg2 kjemiprosess har for lite grunnleggende kunnskaper i kjemi og fysikk. KJEMIPROSESSFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 3 Nokså uenig 19 Verken enig eller uenig Nokså enig 45 82 Helt enig (=5) Snitt 40 3,72 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 5 Nokså uenig 16 Verken enig eller uenig 34 Nokså enig 70 Helt enig (=5) 62 Snitt Nokså enig 68 Helt enig (=5) 37 Snitt 3,9 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 4 Nokså uenig 24 Verken enig eller uenig 73 3,53 68 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev x i dette faget? Begrunnelse for svaret: Ja, men antall fagarbeidere in industrien går ned. For å være konkurransedyktige i dag blir mange bedrifter tvunget til å ha færre og mer effektive industriarbeidsplasser. En til dels høy gjennomsnittsalder på prosessoperatører ute i industrien vil utsette denne trenden noe, men i et langsiktig perspektiv ser det ut til at behovet for lærlinger innen kjemiprosess er noe synkende. Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei Uklart Nei Uklart x Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? x x (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Ja, men bedriftene mener de lærer alt for lite matematikk, kjemi og fysikk på skolen og at undervisningen rundt dette må forbedres. En må kunne forvente at elevene har et godt nok realfagsnivå når de starter som lærlinger, det kan ikke forvente at bedriftene har den pedagogiske kompetanse til å drive undervisning i realfagene. En god fagarbeider kjemiprosessfaget trenger også gode teoretiske ferdigheter, i matematikk, fysikk og kjemi. Attraktiviteten til fagbrevet må økes slik at flere flinke ungdom med bedre teoretiske grunnkompetanse velger yrkesfag. I dag er det for få av elevene og lærlingene som er så dyktige og motiverte som industrien ønsker og trenger. For å tiltrekke de flinke og motiverte ungdommene til yrkesfag må en tørre å sette høye krav til lærlingen/fagarbeideren, samt å kommunisere disse kravene til omverdenen. → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) x Hvis ja: På hvilke måte? Veldig mange av læreplanmålene på Vg2 og Vg3 er tilnærmet like/betyr det samme men med ulik formulering. En bør rydde opp i dette slik at det blir klarere hva som skal læres på Vg2 og hva som skal læres på vg3 (i bedrift). På den måten er det også klarere for bedriftene hva de kan forvente at lærlingene kan etter 2 år på skole. Det etterlyses også bedre kompetanse rundt elektro og automatisering i kjemiprosessfaget. Elevene har alt for lite matematikk, kjemi og fysikk kompetanse til å forstå faget og kunne utføre faget på en tilstrekkelig måte. Mange bedrifter rapporterer også om at den grunnleggende prosessforståelsen er også for dårlig. 69 En årsak til manglende grunnleggende ferdigheter i realfag og prosessforståelse kan være at læreplanen for Vg2 Kjemiprosess prøver å dekke over for mye, ref forrige avsnitt. Ja b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart x Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? x Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller x navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler En ønsker kryssløp fra Vg1 elektro til vg2 kjemiprosessfaget og fra studiespesialisering til Vg2 kjemiprosessfag. Ja e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse Nei Uklart x → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: En årsak til manglende grunnleggende ferdigheter i prosessforståelse, matematikk, kjemi og fysikk kan være at læreplanen for Vg2 Kjemiprosess prøver å dekke over for mye. Læreplanene for vg2 kjemiprosess og vg3 kjemiprosess er relativt like, veldig mange av læreplanmålene går igjen i de to læreplanene. Dette bør endres slik at de grunnleggende, teoretiske kompetansekravene ligger på vg2, mens de mer praktiske læreplanmålene knyttet til prosessanlegget og prosessutstyr ligger i Vg3 læreplanen. I vg2 læreplanen er faktisk avsnittet rundt de grunnleggende ferdighetene vel så viktig som kompetansemålene. I tillegg er de fleste kompetansemålene under programområdet kjemisk teknologi aktuelle, mens programområdet produksjon og vedlikehold bør hører til VG3 læreplanen. Mange av kompetansemålene i læreplanen for vg2 er vanskelig å dekke på en tilfredsstillende måte i skolen da man mangler utstyret som skal til. Dette er nok et argument til å legge mest mulig av dette til Vg3 læreplanen (som også skal brukes i prosjekt til fordypning). Ved å skille de to læreplanene bedre vil det være mer forutsigbart for bedriftene hva elevene kan når de starter som lærlinger, og hva bedriften har ansvar for å ha opplæring innen i løpet av læretiden. Det vil også variere mindre fra skole til skole hva det faktisk undervises i. En annen utfordring er at de fleste elvene har lite eller ingen kjemiprosess-opplæring på Vg1 TIP, og det blir da veldig mye pensum å komme igjennom på Vg2 kjemiprosessfag. En endring av innholdet i VG1 TIP med mindre fokus på tradisjonelle mekaniske fag og mer fokus på produksjonsfag er derfor nødvendig. For at opplæring i matematikk, fysikk og kjemi ikke skal blir for teoritung og «kjedelig» er det viktig at denne opplæringen gjøres praktisk, helst ved hjelp av laboratorier. Dersom skolene ikke har tilgang til lab selv bør det være store muligheter til å kunne benytte seg av lokale bedrifters laboratorier. 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 70 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 71 Bilfaget, lette kjøretøy Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Kjøretøy Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 960 940 Gjennomsnitt 946 940 931 7,0 % Endring (antall) 921 15 Endring (%) 920 900 1,6 % 886 900 Endring (siste år) 880 860 60 840 2010 2011 2012 2013 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) Gjennomsnitt 1350 1300 1250 1303 1296 1287 1281 Endring (antall) 1279 77 Endring (%) 1226 6,3 % 1200 Endring (siste år) 1150 2010 2011 2012 2013 2014 7 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 63% 62% 0 62% 61% 60% 61% 60% 60% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere Lærekontrakter 59% 1109 58% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 670 2014 2013/2014 685 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 72 Bilfaget, lette kjøretøy er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 bilskade og Vg2 kjøretøy. Det er derfor samme tekstutdrag i alle disse fagene. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning Chassipåbyggerfaget er sterkt redusert i Norge, og aktuelle oppgaver blir overtatt av industrimekanikere. Dette må ligge til grunn for vurdering av plassering av faget. Bilskadefaget er også noe redusert som følge av flere endringer innen faget, som vi ser som varige og kanskje økende: Dette medfører at bilskadereparatørene bruker mindre tid pr bil og det er færre større skader som utbedres. Dette har ikke vesentlig betydning for innholdet i faget. Det vil imidlertid sannsynligvis medføre noe lavere behov for antall fagarbeidere i tiden fremover. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor bilfaget, lette kjøretøy Bilfagene har ifølge Norges Bilbransjeforbunds medlemsundersøkelse gjennomført i 2012 et økende behov av lærlinger. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for bilfaget, lette kjøretøy Data/elektronikkutviklingen av styringssystemer innen lette og tunge kjøretøy. Utviklingen av el-hybrid og hydrogen kjøretøy. Smartrepair innen bilskade/lakk-faget. Endringsforslag Innføre nye fagbrev som bilpleie- eller bilklargjører. Bilfaget, lette kjøretøy Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 12 Nokså uenig 23 Verken enig eller uenig 83 Nokså enig 165 Helt enig (=5) 50 Snitt Nokså enig 158 Helt enig (=5) 75 Snitt Nokså enig Helt enig (=5) Snitt 3,65 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 11 Nokså uenig 21 Verken enig eller uenig 70 3,79 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 8 Nokså uenig 14 Verken enig eller uenig 98 160 88 3,83 73 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart X Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: X Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: X Ja d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: X → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) X Hvis ja: På hvilke måte? Behov for økt elektrokompetanse VG2? Må utredes. Ja b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? X Ja Nei c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Mulig eget bilelektrofag d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse Uklart X Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart X X 74 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: Læreplanen må gjenspeile den bilparken vi til enhver tid har. Bilbransjen er blant verdensledende på utvikling av ny teknologi, og det er viktig at læreplanene er formulert slik at det er raskt mulig å inkludere ny utvikling. 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: Opplæringsmodellen med hovedregel 2+2 med muligheter for alternative vekslingsløp fungerer. 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 75 Bilfaget, tunge kjøretøy Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Kjøretøy Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 200 150 163 Gjennomsnitt 168 160 141 123 7,0 % Endring (antall) 151 45 Endring (%) 100 36,6 % 50 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) Gjennomsnitt 360 340 320 300 334 325 27 2014 339 334 Endring (antall) 325 44 Endring (%) 295 14,9 % 280 Endring (siste år) 260 2010 2011 2012 2013 2014 5 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 82% 80% 81% -4 79% 78% 76% 75% 74% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere 74% Lærekontrakter 72% 221 70% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 166 2014 2013/2014 191 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 76 Bilfaget, tunge kjøretøy er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 bilskade og Vg2 kjøretøy. Det er derfor samme tekstutdrag i alle disse fagene. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning Chassipåbyggerfaget er sterkt redusert i Norge, og aktuelle oppgaver blir overtatt av industrimekanikere. Dette må ligge til grunn for vurdering av plassering av faget. Bilskadefaget er også noe redusert som følge av flere endringer innen faget, som vi ser som varige og kanskje økende: Dette medfører at bilskadereparatørene bruker mindre tid pr bil og det er færre større skader som utbedres. Dette har ikke vesentlig betydning for innholdet i faget. Det vil imidlertid sannsynligvis medføre noe lavere behov for antall fagarbeidere i tiden fremover. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor bilfaget, tunge kjøretøy Bilfagene har ifølge Norges Bilbransjeforbunds medlemsundersøkelse gjennomført i 2012 et økende behov av lærlinger. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for bilfaget, tunge kjøretøy Data/elektronikkutviklingen av styringssystemer innen lette og tunge kjøretøy. Utviklingen av el-hybrid og hydrogen kjøretøy. Smartrepair innen bilskade/lakk-faget. Endringsforslag Innføre nye fagbrev som bilpleie- eller bilklargjører. Bilfaget, tunge kjøretøy Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 2 Nokså uenig 19 Verken enig eller uenig 27 Nokså enig 23 Helt enig (=5) 5 Snitt Nokså enig 31 Helt enig (=5) 15 Snitt Nokså enig Helt enig (=5) Snitt 3,13 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 2 Nokså uenig 9 Verken enig eller uenig 19 3,63 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 2 Nokså uenig 3 Verken enig eller uenig 29 43 10 3,64 77 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Uklart Nei Uklart Nei Uklart x Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei x Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller x ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Det kan antas at det er flere bedrifter som benytter seg av utenlandsk arbeidskraft, og disses kompetanse er ikke alltid dokumentert. Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? x (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Uklart x Ja Nei Uklart Nei Uklart Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? x Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? x d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller x navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler. Det foreslås et kryssløp fra VG2 Arbeidsmaskiner e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse x 78 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: Kryssløp fra VG2 Arbeidsmaskiner er aktuelt. Bransjen sliter i enkelte geografiske områder med rekruttering, og benytter seg i dag av ansatte med denne kompetansen. 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 79 Hjulutrustningsfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Kjøretøy Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 20 15 Gjennomsnitt 18 17 Endring (antall) 14 15 11 7,0% 0 Endring (%) 11 10 0,0 % 5 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) Gjennomsnitt 40 20 16 Endring (%) 23 20 Endring (antall) 24 31 29 30 -7 2014 15 106,7 % 10 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 2 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 53% 60% 22 47% 50% 30% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 20% Søkere 40% 31% 30% Lærekontrakter 10% 30 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 16 2014 2013/2014 27 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 80 Hjulutrustningsfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 bilskade og Vg2 kjøretøy. Det er derfor samme tekstutdrag i alle disse fagene. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning Chassipåbyggerfaget er sterkt redusert i Norge, og aktuelle oppgaver blir overtatt av industrimekanikere. Dette må ligge til grunn for vurdering av plassering av faget. Bilskadefaget er også noe redusert som følge av flere endringer innen faget, som vi ser som varige og kanskje økende: Dette medfører at bilskadereparatørene bruker mindre tid pr bil og det er færre større skader som utbedres. Dette har ikke vesentlig betydning for innholdet i faget. Det vil imidlertid sannsynligvis medføre noe lavere behov for antall fagarbeidere i tiden fremover. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor hjulutrustningsfaget Bilfagene har ifølge Norges Bilbransjeforbunds medlemsundersøkelse gjennomført i 2012 et økende behov av lærlinger. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for hjulutrustningsfaget Data/elektronikkutviklingen av styringssystemer innen lette og tunge kjøretøy. Utviklingen av el-hybrid og hydrogen kjøretøy. Smartrepair innen bilskade/lakk-faget. Endringsforslag Innføre nye fagbrev som bilpleie- eller bilklargjører. HJULUTRUSTNINGSFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 0 Verken enig eller uenig 3 Nokså enig 4 Helt enig (=5) 1 Snitt Nokså enig 2 Helt enig (=5) 5 Snitt Nokså enig Helt enig (=5) Snitt 3,75 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 0 Verken enig eller uenig 1 4,5 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 2 Verken enig eller uenig 4 5 0 3,27 81 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Uklart Nei Uklart Nei Uklart x Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei x Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: x Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: x → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Nei Ja b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? Nei x Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Uklart x Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart x Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler x Ja e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse Uklart x x 82 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 83 Motormekanikerfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Kjøretøy Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 40 35 31 Gjennomsnitt Endring (antall) 28 31 -17 27 30 Endring (%) 20 14 -54,8 % Endring (siste år) 10 0 2010 2011 2012 2013 80 49 Gjennomsnitt Endring (antall) 55 63 56 -13 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 60 7,0% 55 54 5 Endring (%) 40 10,2 % 20 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 -1 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 80% 60% 67% 74% 65% 22 52% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 40% Søkere 20% Lærekontrakter 39 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 29 2014 2013/2014 33 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 84 Motormekanikerfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 bilskade og Vg2 kjøretøy. Det er derfor samme tekstutdrag i alle disse fagene. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning Chassipåbyggerfaget er sterkt redusert i Norge, og aktuelle oppgaver blir overtatt av industrimekanikere. Dette må ligge til grunn for vurdering av plassering av faget. Bilskadefaget er også noe redusert som følge av flere endringer innen faget, som vi ser som varige og kanskje økende: Dette medfører at bilskadereparatørene bruker mindre tid pr bil og det er færre større skader som utbedres. Dette har ikke vesentlig betydning for innholdet i faget. Det vil imidlertid sannsynligvis medføre noe lavere behov for antall fagarbeidere i tiden fremover. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor motormekanikerfaget Bilfagene har ifølge Norges Bilbransjeforbunds medlemsundersøkelse gjennomført i 2012 et økende behov av lærlinger. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for motormekanikerfaget Data/elektronikkutviklingen av styringssystemer innen lette og tunge kjøretøy. Utviklingen av el-hybrid og hydrogen kjøretøy. Smartrepair innen bilsakde/lakk-faget. Endringsforslag Innføre nye fagbrev som bilpleie- eller bilklargjører. MOTORMEKANIKERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 5 Verken enig eller uenig 3 Nokså enig 5 Helt enig (=5) 5 Snitt Helt enig (=5) Snitt 3,56 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 2 Nokså uenig 2 Verken enig eller uenig 5 Nokså enig 5 4 3,39 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 3 Nokså uenig 1 Verken enig eller uenig 5 Nokså enig 9 Helt enig (=5) 1 Snitt 3,21 85 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Uklart Nei Uklart Nei Uklart x Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei x Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: x Ja d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Nei Uklart x → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Ja b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart x Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? x Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler x Ja e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse Nei x x 86 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 87 Motorsykkelfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Kjøretøy Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 30 24 Gjennomsnitt Endring (antall) 19 23 25 19 20 17 14 -7 Endring (%) 15 -29,2 % 10 Endring (siste år) 5 0 2010 2011 2012 2013 3 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 40 7,0% Gjennomsnitt 32 25 32 30 21 19 Endring (antall) 0 Endring (%) 21 20 0,0 % 10 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 11 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 80% 67% 60% 40% 31 57% 48% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 36% Søkere 20% Lærekontrakter 33 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 22 2014 2013/2014 19 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 88 Motorsykkelfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 bilskade og Vg2 kjøretøy. Det er derfor samme tekstutdrag i alle disse fagene. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning Chassipåbyggerfaget er sterkt redusert i Norge, og aktuelle oppgaver blir overtatt av industrimekanikere. Dette må ligge til grunn for vurdering av plassering av faget. Bilskadefaget er også noe redusert som følge av flere endringer innen faget, som vi ser som varige og kanskje økende: Dette medfører at bilskadereparatørene bruker mindre tid pr bil og det er færre større skader som utbedres. Dette har ikke vesentlig betydning for innholdet i faget. Det vil imidlertid sannsynligvis medføre noe lavere behov for antall fagarbeidere i tiden fremover. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor motorsykkelfaget Bilfagene har ifølge Norges Bilbransjeforbunds medlemsundersøkelse gjennomført i 2012 et økende behov av lærlinger. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for motorsykkelfaget Data/elektronikkutviklingen av styringssystemer innen lette og tunge kjøretøy. Utviklingen av el-hybrid og hydrogen kjøretøy. Smartrepair innen bilskade/lakk-faget. Endringsforslag Innføre nye fagbrev som bilpleie- eller bilklargjører. MOTORSYKKELFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 1 Nokså uenig 1 Verken enig eller uenig 2 Nokså enig 1 Helt enig (=5) 0 Snitt 2,6 89 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Uklart Nei Uklart Nei Uklart x Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei x Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: x Ja d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Nei Uklart x → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Ja b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart x Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? x Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler x Ja e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse Nei x x 90 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 91 Reservedelsfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Kjøretøy Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 48 46 46 44 Gjennomsnitt 47 Endring (antall) 45 46 7,0% 4 44 Endring (%) 42 42 9,5 % 40 Endring (siste år) 38 2010 2011 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 180 172 Gjennomsnitt 150 Endring (antall) 161 172 170 160 -1 2014 14 162 148 Endring (%) 151 9,5 % 140 Endring (siste år) 130 2010 2011 2012 2013 2014 -10 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 84% 85% 80% 75% 4 76% 75% 71% 70% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere Lærekontrakter 65% 107 60% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 80 2014 2013/2014 109 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 92 Reservedelsfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 bilskade og Vg2 kjøretøy. Det er derfor samme tekstutdrag i alle disse fagene. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning Chassipåbyggerfaget er sterkt redusert i Norge, og aktuelle oppgaver blir overtatt av industrimekanikere. Dette må ligge til grunn for vurdering av plassering av faget. Bilskadefaget er også noe redusert som følge av flere endringer innen faget, som vi ser som varige og kanskje økende: Dette medfører at bilskadereparatørene bruker mindre tid pr bil og det er færre større skader som utbedres. Dette har ikke vesentlig betydning for innholdet i faget. Det vil imidlertid sannsynligvis medføre noe lavere behov for antall fagarbeidere i tiden fremover. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor reservedelsfaget Bilfagene har ifølge Norges Bilbransjeforbunds medlemsundersøkelse gjennomført i 2012 et økende behov av lærlinger. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for reservedelsfaget Data/elektronikkutviklingen av styringssystemer innen lette og tunge kjøretøy. Utviklingen av el-hybrid og hydrogen kjøretøy. Smartrepair innen bilskade/lakk-faget. Endringsforslag Innføre nye fagbrev som bilpleie- eller bilklargjører. RESERVEDELSFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 5 Nokså uenig 7 Verken enig eller uenig 19 Nokså enig 10 Helt enig (=5) 3 Snitt Nokså enig 10 Helt enig (=5) 11 Snitt Nokså enig Helt enig (=5) Snitt 2,98 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 3 Nokså uenig 7 Verken enig eller uenig 13 3,43 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 4 Nokså uenig 6 Verken enig eller uenig 18 16 9 3,38 93 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart x Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: x Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: x Ja d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Nei Uklart x → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Læreplanen bør revideres, se vedlegg Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart x Ja b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? x Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? x d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler Det kan vurderes kryssløp fra skade/lakk. Det foreslås navneendring e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse x 94 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: Navneendring vil kunne gjøre faget mer attraktivt og mer beskrivende i forhold til fagets innhold. Læreplanen oppfattes som svar omfattende og vanskelig tilgjengelig språklig 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 5. 6. 7. 8. Generelle kommentarer: Det er vanskelig å få lærlinger i faget. Det er ikke mange som vet hva det innebærer. Positiv utvikling i innsøking til faget. Manglende informasjon ute i bransjen også om at dette faget eksisterer. Opplæringen på VG2 inneholder ingen av begrepene som gjelder for faget. Navneendring? Sentrale begreper knyttet til selve utførelsen av yrket? Ettermarked, rådgivning, inneholder mye data, kjøretøy (eller annet dekkende begrep motorisert fremkomst) for logistikk, lagerstyring, skal også omfatte de som jobber utenfor forhandlernettverket eks Biltema, Mekonomen etc. Kan faget krysse fra transport og logistikk til reserveldelsfaget? Ikke aktuelt, det er en stor fordel om man kjenner til kjøretøy. Spesifikk produktkjennskap. Det er ikke aktuelt med kryssløp fra transport og logistikk. Mer aktuelt med kryssløp fra skade/ lakk. Er læreplanen relevant? Læreplanen er tung, den kan språklig forbedres. Men innholdet er adekvat i forhold til behovet. Det kan være behov for å anbefale at læreplanen gjennomgås (læreplangruppe). Det er enkelte deler av læreplanen som ligger på et for høyt faglig nivå i forhold til hva det er behov for på fagarbeidernivå. Må formuleres opp mot kompetansemål, ikke nødvendigvis redegjørelse. Elementer må inn i læreplanen i VG2. Konklusjon: Læreplanen bør gjennomgås. Det bør vurderes kryssløp bra VG2 bilskade og lakk. Faget bør bytte navn. Læreplanen på VG2 kjøretøy bør i større grad inkludere reservedelsfaget. 95 Laboratoriefaget Dagens modell med eget Vg2 Laboratoriefag fungerer dårlig. Det er kun 40-50 søkere på landsbasis, og få skoler som klarer å opprettholde tilbudet. Det fungerer også dårlig å rekruttere til laboratoriefaget fra VG1 TIP slik VG1 TIP er i dag. Laboratoriearbeid, kjemi, fysikk, prosess osv er nesten fraværende på VG1 TIP på de fleste skoler og innholdet på Vg1 TIP føles lite relevant for de som ønsker å bli laboranter. En bør utrede andre modeller. Hvis laboratoriefaget skal bestå, må en muligens finne en annen løsning enn rekruttering gjennom TIP. Et smalere Vg1-løp sammen med prosessfag og andre produksjonsfag hadde vært å foretrekke. Kryssløp fra studiespesialisering er en god løsning, men det fungerer ikke i praksis da skolene motarbeider dette (de trenger alle realfagselever de kan få for å få store nok grupper i fysikk, kjemi og biologi). Laboratoriefaget blir veldig usynlig i utdanningsløpet, og dette er et stort problem for rekruttering av elever til dette faget. Rådgivingen bør styrkes, og den bør være uavhengig av skolens og skolens læreres ønsker og behov. Trenger vi fagbrev i laboratoriefaget? I mange bedrifter kan prosessoperatøren gjøre de samme arbeidsoppgavene som laboranten. I mange bedrifter brukes også ingeniører til denne jobben som laboranten gjør. En må utrede om fagbrev i laboratoriefaget skal opprettholdes da grensen mot andre faggrupper er til dels uklar, faget ikke hører naturlig hjemme i TIP-fagene, og det er vanskelig å opprettholde eget Vg2 laboratoriefag. Kan laboratoriefaget være en videreutdanning og/eller fagskoleutdanning for prosessoperatører i stedet for et fagbrev? UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev x i dette faget? Begrunnelse for svaret: Det er rikelig med læreplasser i laboratoriefag, men det er mer usikkert hvor lett det er å finne arbeid etter læretida. Det blir færre og færre Vg2 laboratoriefag-linjer, og dermed vanskelig å dekke lærlingebehovet. Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei Uklart x Ja Nei Uklart c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller x ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: I mange bedrifter kan prosessoperatøren gjøre de samme arbeidsoppgavene (ta prøver). I mange bedrifter brukes også ingeniører til denne jobben. Ja d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) x Nei Uklart x 96 Begrunnelse for svaret:ja, men i mange bedrifter kan prosessoperatøren gjøre de samme arbeidsoppgavene (ta prøver). I mange bedrifter brukes også ingeniører til denne jobben. → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Nei Uklart x Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? x Hvis ja: Hvilke fag? En kan vurdere å slå Vg2 laboratoriefaget med vg2 kjemiprosessfaget (vanskelig å rekruttere nok elever til å starte en klasse i vg2 laboratoriefaget). Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler En ønsker kryssløp fra studiespesialisering til vg2 laboratoriefag x x e. Legge ned faget? x Hvis ja: Begrunnelse En må utrede om fagbrev i laboratoriefaget skal opprettholdes da grensen mot andre faggrupper er til dels uklar, faget ikke hører naturlig hjemme i TIP-fagene, og det er vanskelig å opprettholde eget Vg2 laboratoriefag. Kan laboratoriefaget være en videreutdanning/fagskoleutdanning for prosessoperatører i stedet for et fagbrev? → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: Det fungerer dårlig med eget Vg2 Laboratoriefag. Det er kun 40-50 søkere på landsbasis, og få skoler som klarer å opprettholde tilbudet. Det fungerer også dårlig å rekruttere til laboratoriefaget fra VG1 TIP slik VG1 TIP er i dag. Laboratoriearbeid, kjemi, fysikk, prosess osv er nesten fraværende på VG1 TIP på de fleste skoler og innholdet på Vg1 TIP føles lite relevant for de som ønsker å bli laboranter. En bør utrede andre modeller. 97 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser Hvis laboratoriefaget skal bestå, må en muligens finne en annen løsning enn rekruttering gjennom TIP. Et smalere Vg1løp sammen med prosessfag og andre produksjonsfag hadde vært å foretrekke. Kryssløp fra studiespesialisering er en god løsning, men det fungerer ikke i praksis da skolene motarbeider dette (de trenger alle realfagselever de kan få for å få store nok grupper i fysikk, kjemi og biologi). Laboratoriefaget blir veldig usynlig i utdanningsløpet, og dette er et stort problem for rekruttering av elever til dette faget. Rådgivingen bør styrkes, og den bør være uavhengig av skolens og skolens læreres ønsker og behov. Kan fagskole være et alternativ? Eller en videreutdanning/påbygning på kjemiprosessfaget? 98 UTVIKLINGSREDEGJØRELSE 2015 Maritime fag 1. Oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse – 2013/2014 Et hovedpunkt ved forrige redegjørelse var at STCW konvensjonen måtte innføres som programfag på VG 2. Vi kan ikke registrere at dette har skjedd, og ønsker derfor en oppdatering hvor denne saken står. En annen sak var gjennomgang av læreplaner, oppdatering av disse, slik at de er i tråd med dagens situasjon. Vi mente også det var behov for gjennomgang på hvilken måte eksamen gjennomføres, og ikke minst gjennomføring av fagprøver. Vi kan ikke registrere at noe har skjedd med disse forslagene. En uthevet mening fra vår side sist var Tidsriktig utstyr til skolene, samt tettere samarbeid mellom maritime skoler med VG 2 og fagskoler/høyskoler. 2. Oppfølging av momenter og nye momenter Det registreres forslag om reduksjon av antall fagskoler. Samtidig registreres også at der hvor samarbeid mellom skoler er etablert, blir dette pulverisert, ved flytting av skoler til forskjellige steder (for eksempel Trondheim). Vi ønsker å forsterke behovet for større samarbeid mellom maritime skoler og fagskoler/høyskoler. Flere steder dannes det campus, for nettopp å skape bedre fagmiljøer, benytte samme lokaliteter, materiell og utstyr, samt bedre utnyttelse og samordning av lærekreftene. Til sammen vil dette medføre forutsigbart og bedret økonomi, bedre utnyttelse av alle resurser, høynet kompetanse på utdanning, og sterke fagmiljøer. Det bør fra sentralt hold styres slik at dette kan komme inn i tilfredsstillende former, som vil være til det beste for maritim utdanning. Et annet forhold som har blitt mer aktuelt er utenlandske skip og opplæring på engelsk. Avklaring om utenlandske skip kan være opplæringssted, eller om det må være norskeid rederi. Etter hva vi kjenner til er det forskjellig praksis med bruk av språk, ved at det både praktiseres opplæring på norsk og på engelsk. Læreplanen i fagene er på norsk. Innenfor skipsfart er det et fåtall kvinnelige arbeidstakere. Det burde ses på hva skal til for å få flere jenter til å søke denne type utdanning. Mange har hatt rekrutteringskampanjer, men resultatet har vel ikke vært tilsvarende som innsatsen. Et forhold som er diskutert over tid, er at det stilles krav til elevenes helse. Det er spesielt to forhold, BMI (Body Mass Index) som gjelder både matros- og motormannlærling, og Farvesyn som gjelder vesentlig matroslærlinger. Sistnevnte både om de skal være brovakt, og om de skal utdanne seg videre til navigatør. Tidspunktet elevene blir gjort oppmerksom på dette, og at det blir kontrollert varierer nok fra skole til skole. I verste fall blir de først oppmerksom på det/kontrollert når de skal ut på fartøy og ha legegodkjenning. For at elevene ikke skal «kaste bort» skoleår, bør de som minimum gjøres oppmerksom på dette mens VG 1 gjennomføres. Rådgivere i ungdomsskolen bør gjøre elevene oppmerksom på det, under de samtaler rådgiver har med elevene. Tradisjonelt har det vært benyttet marin diesel som drivstoff på skipene. De senere årene er det kommet mange skip med LNG gass, hvor Norge ligger lengst fremme i bruken av slik 99 gass. Det er også skip med hybridløsninger i dag, biogass og hydrogen, og rene elektriske skip også. Utviklingen her skjer i et stort tempo, og det vil være nødvendig med en omstilling av læreplanene. Samtidig som det er viktig at elevene har en bred faglig plattform, er det like viktig at de er oppdatert på den utvikling som skjer, for at de ikke skal begynne på nytt når de kommer ut i læretiden. 100 3. Matrosfaget, sett fra Lærlingeundersøkelsen Matrosfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Maritime fag Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 500 400 400 382 295 325 Endring (antall) 342 310 5,0% 105 Endring (%) 300 200 35,6 % 100 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 750 650 600 Gjennomsnitt 666 659 647 Endring (antall) 654 706 700 18 2014 75 Endring (%) 591 12,7 % 550 Endring (siste år) 500 2010 2011 2012 2013 2014 -40 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 90% -12 85% 82% 85% 82% 80% 73% 75% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere Lærekontrakter 70% 453 65% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 332 2014 2013/2014 386 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 101 Matrosfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med motormannfaget. Det er derfor samme tekstutdrag i disse to maritime fagene. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Ut fra samtaler med forskjellige skoler på Vg2-nivå, er det et behov for bedre samordning av læreplanene. Det nevnes at de er uoversiktlige, det er behov for samarbeid mellom skolene, og man savner helhetlig plan for å få en jevn produksjon på skolen hele året igjennom. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor maritime fag Det årlige behov innenfor maritim sektor er utdanning av 4000-5000 sjøfolk, for å vedlikeholde næringen med 100.000 arbeidstakere. Det fremtidige behov må være i forhold til antall klasser som opprettes, som igjen må ses i sammenheng med tilgjengelige læreplasser. Samordning må skje nasjonalt, slik at det ikke er den enkelte fylkeskommune som «tilfeldig» oppretter eller legger ned klasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for maritime fag Uforutsigbarhet i den maritime politikk er en faktor som gjør seg gjeldende. Stabile og forutsigbare rammebetingelser er nødvendig. Videre har innføringen av anbud, sammen med ny forvaltningsreform i 2010 medført større usikkerhet med hensyn til antall læreplasser. Også endringer av fartsområdebegrensing hvor fartøyer går fra NOR til NIS vil få betydning. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for maritime fag Det kan nevnes bruk av LNG (Liquefied Natural Gas) som drivstoff, innføringen av hybridløsninger, samt utvikling av batteridrevne fartøyer. For navigasjon er innføringen av AIS (Automatic Identification System), alarmer for navigering, intern og ekstern kommunikasjon, fortøyningsarrangementer eksempler på utvikling. Endringsforslag Vi ser ikke behov for nye fag, men mener dagens fag må rettes mer mot den utvikling som har vært og kommer til å skje. Behov for å endre noe i eksisterende fag: o STCW konvensjonen må komme som et programfag på Vg2. Ut fra den brede enighet i skole, næringsliv og Sjøfartsdirektorat, bør dette gjennomføres fra skoleåret 2014/2015. o En gjennomgang av læreplanene er nødvendig, ut fra uttalelser fra skoler. Samtidig må en se på oppdatering, samt gjennomføring av læreplaner, og gjennomføring av eksamen og fagprøver. MATROSFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 4 Nokså uenig 16 Verken enig eller uenig 46 Nokså enig 87 Helt enig (=5) 36 Snitt Nokså enig 77 Helt enig (=5) 54 Snitt Nokså enig Helt enig (=5) Snitt 3,71 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 9 Nokså uenig 10 Verken enig eller uenig 38 3,84 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 20 Nokså uenig 26 Verken enig eller uenig 65 50 29 3,22 102 Det etableres for mange skoleplasser i forhold til antall læreplasser. Reduksjon av antall læreplasser i 2014, ser ut til å fortsette i 2015. Dette skyldes sannsynligvis anbud innenfor norsk innenriksfart, noe utflagging og antall skip i opplag. Utfordring blir å skaffe nye læreplasser, og hvilke tiltak som skal til for dette. Undersøkelsen viser at faget er interessant, antall søkere øker, mye på bakgrunn av mye ny teknologi, og utdannelsen gir god kompetanse. Omdømmet for faget er godt. Grunnet skjevheten i forholdet mellom skoleplasser og læreplasser, er det helt nødvendig å ha et godt VG 3 tilbud til de som ikke får læreplass. Elevene er godt fornøyd med undervisningen, og mener det er relevant for det man senere i læretiden skal gjennomføre i praksis. Det bør legges vekt på at praktisk erfaring får de gjennom Program til fordypning (PTF), som bør gjennomføres både på VG 1 og VG 2. Dette er nok prøvd noen steder, men her er det nok forskjell fra skole til skole. Fremtidsutsiktene er elevene mer usikker på. Dette skyldes nok først og fremst de svingninger man har innenfor skipsfarten. Det som er relevant for fremtiden er at det kan bli flere nye skip, både i forhold til endring av fartøy, med spissing av oppgaver, samt miljøkrav som stilles til skip. UTFYLLES AV FAGLIG RÅD - MATROS 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev x i dette faget? Begrunnelse for svaret: Ja, men ikke nok antall plasser. Utfordring, hvordan skaffe nok læreplasser, hvilke tiltak skal til. Inn i alle offentlige anbud, forbedret økonomisk støtteordning til rederier som tar inn lærlinger utenom anbud. Ja Nei Uklart Nei Uklart b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller x svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Ja, de fleste vil få arbeid. Tilspissing av kompetanse kan være en fordel. Ja 103 c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller x x ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: For de fleste stillinger må man ha fagbrev/ferdighetssertifikat. For fartsområde 1 og 2 er det ikke nødvendig. Rederiene ønsker kompetanse i alle ledd, og vil derfor se etter fagbrev, ved siden av øvrige faglige kvalifikasjoner og livserfaring. Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? x (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Det dekker for så vidt faget i dag, men vesentlig at den teknologiske utvikling videreutvikles kontinuerlig i faget. → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. Vi har valgt å besvar de følgende spørsmål, selv om det ikke er krav til det. Kommentarer er nødvendig, slik spørsmålene er stilt. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) x Hvis ja: På hvilke måte? Nødvendig å oppdaterefaget i forhold til utvikling av materiell og utstyr. Nye krav til sikkerhet og større internasjonalisering er stikkord her. Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? x Hvis ja: Hvilke fag? Enkelte emner kan tas sammen med motormannfaget, for eksempel sikkerhet. Vurdere om det kan være aktuelt med noe felles med aquakultur. Ja Nei x Uklart Ja Nei d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller x navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler Det bør ses på mulighet for veksling mellom skole og rederi, i VG 2. Uklart c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Ja e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse Nei x Uklart → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: Det er nødvendig med oppfølging av utviklingen, se fremtidens behov. 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: Det er 2+2 i dag. Det ser ut til å fungere godt. Der det er mulig bør man gi en oppfordring til veksling skole og rederi. Det krever et godt samarbeid. 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? 104 Vi er kjent med at noen skole kan tenke seg andre modeller, men dette vil sannsynligvis kreve lovendring, og er ikke fremlagt dyptgående nok, til at vi kan foreslå endringer. Men som tidligere nevnt, der veksling kan medføre økt kompetanse og forståelse innenfor dagens modell, bør dette prøves. 105 4. Motormann, sett fra lærlingeundersøkelsen. Motormannfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Maritime fag Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 340 320 320 300 Endring (antall) 293 36 297 284 285 5,0% Endring (%) 277 280 12,7 % 260 Endring (siste år) 240 2010 2011 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 540 520 500 480 460 440 420 400 Gjennomsnitt 526 511 504 495 23 2014 Endring (antall) 498 59 Endring (%) 452 13,1 % Endring (siste år) 2010 2011 2012 2013 2014 7 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 85% 82% -5 80% 80% 77% 75% 72% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere 70% 364 65% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 Lærekontrakter 280 2014 2013/2014 261 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 106 Motormannfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med matrosfaget. Det er derfor samme tekstutdrag i disse to maritime fagene. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Ut fra samtaler med forskjellige skoler på Vg2-nivå, er det et behov for bedre samordning av læreplanene. Det nevnes at de er uoversiktlige, det er behov for samarbeid mellom skolene, og man savner helhetlig plan for å få en jevn produksjon på skolen hele året igjennom. Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor maritime fag Det årlige behov innenfor maritim sektor er utdanning av 4000-5000 sjøfolk, for å vedlikeholde næringen med 100.000 arbeidstakere. Det fremtidige behov må være i forhold til antall klasser som opprettes, som igjen må ses i sammenheng med tilgjengelige læreplasser. Samordning må skje nasjonalt, slik at det ikke er den enkelte fylkeskommune som «tilfeldig» oppretter eller legger ned klasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for maritime fag Uforutsigbarhet i den maritime politikk er en faktor som gjør seg gjeldende. Stabile og forutsigbare rammebetingelser er nødvendig. Videre har innføringen av anbud, sammen med ny forvaltningsreform i 2010 medført større usikkerhet med hensyn til antall læreplasser. Også endringer av fartsområdebegrensing hvor fartøyer går fra NOR til NIS vil få betydning. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for maritime fag Det kan nevnes bruk av LNG (Liquefied Natural Gas) som drivstoff, innføringen av hybridløsninger, samt utvikling av batteridrevne fartøyer. For navigasjon er innføringen av AIS (Automatic Identification System), alarmer for navigering, intern og ekstern kommunikasjon, fortøyningsarrangementer eksempler på utvikling. Endringsforslag Vi ser ikke behov for nye fag, men mener dagens fag må rettes mer mot den utvikling som har vært og kommer til å skje. Behov for å endre noe i eksisterende fag: o STCW konvensjonen må komme som et programfag på Vg2. Ut fra den brede enighet i skole, næringsliv og Sjøfartsdirektorat, bør dette gjennomføres fra skoleåret 2014/2015. o En gjennomgang av læreplanene er nødvendig, ut fra uttalelser fra skoler. Samtidig må en se på oppdatering, samt gjennomføring av læreplaner, og gjennomføring av eksamen og fagprøver. MOTORMANNFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 4 Nokså uenig 13 Verken enig eller uenig 28 Nokså enig 49 Helt enig (=5) 24 Snitt Nokså enig 44 Helt enig (=5) 37 Snitt Nokså enig Helt enig (=5) Snitt 3,64 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 9 Nokså uenig 7 Verken enig eller uenig 21 3,79 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 6 Nokså uenig 11 Verken enig eller uenig 40 30 31 3,58 107 Utviklingen av antall søkere er positiv. Det viser at motormannfaget er attraktivt, kanskje på grunn av mye ny teknologi og miljøkrav. Antall læreplasser har stort sett holdt seg, kanskje de vet at maskinsjefer er den kategori sjøfolk det er minst tilgang på. Rekrutteringsbehovet har vært størst flere år på rad. Søkerne er dermed kjent med at det er god tilgang på læreplasser. Elevene er godt fornøyd med undervisningen, og mener det er relevant for det man senere i læretiden skal gjennomføre i praksis. Det bør legges vekt på at praktisk erfaring får de gjennom Program til fordypning (PTF), som bør gjennomføres både på VG 1 og VG 2. Dette er nok prøvd noen steder, men her er det nok forskjell fra skole til skole. Motormann har større forhåpninger til fremtiden enn matrosen, noe også illustrasjonene med grafer viser. Det henger nok også sammen med at de er mer sikre på arbeid etter endt utdanning. Et forhold som er diskutert i faglig råd, er å gjøre tittelen på faget kjønnsnøytral. Vi har tidligere i redegjørelse gjort oppmerksom på at det er få jenter som søker denne utdanning, noe vi gjerne skulle sett mere av. Motormann er dermed misvisende, og faget kan kalles noe annet. Et forslag er motoroperatør. En stillingsbenevnelse som benyttes på skip i dag er for øvrig maskinpasser. UTFYLLES AV FAGLIG RÅD - MOTORMANN 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev x i dette faget? Begrunnelse for svaret: Det ser ut som om antall læreplasser finnes. Men her må det også stilles krav til alle offentlige anbud, samt øke tilskudd til de som tar inn lærlinger utenom anbud. Ja Nei Uklart b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller x svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Det er store muligheter for arbeid i dette faget. Ja Nei Uklart c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller x ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Med dette faget bør man ha fagbrev, kompetanse er viktig. Det kan ansettes motormenn i fartsområde 1 og 2 uten fagbrev, men de skal i så fall ha kompetanse som kreves i forhold til Kvalifikasjonsforskriften. Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? x (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. Vi har valgt å besvar de følgende spørsmål, selv om det ikke er krav til det. Kommentarer er nødvendig, slik spørsmålene er stilt. 108 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) x Hvis ja: På hvilke måte? Oppdatering i forhold til den teknologiske utvikling. I tillegg kommer krav til sikkerhet og økt internasjonalisering. Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? x Hvis ja: Hvilke fag? Enkelte emner kan slås sammen med matros faget, for eksempel sikkerhet. Ja Nei Uklart c. Splitte faget? x Hvis ja: I hvilke deler? Ja Nei Uklart d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller x navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler Navneendring kan være nødvendig, i og med at det er ønskelig med flere kvinner inn i yrket. For eksempel maskinromoperatør, eller maskinpasser som allerede er i bruk. Ja Nei Uklart e. Legge ned faget? x Hvis ja: Begrunnelse → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: Det er nødvendig med oppfølging av utviklingen, se fremtidens behov. 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: Begrunnelse: Det er 2+2 i dag. Det ser ut til å fungere godt. Der det er mulig bør man gi en oppfordring til veksling skole og rederi. Det krever et godt samarbeid. 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser Vi er kjent med at noen skole kan tenke seg andre modeller, men dette vil sannsynligvis kreve lovendring, og er ikke fremlagt dyptgående nok, til at vi kan foreslå endringer. Men som tidligere nevnt, der veksling kan medføre økt kompetanse og forståelse innenfor dagens modell, bør dette prøves 5. Andre forhold Når det gjelder eksamener bør det legges større vekt på eksterne sensorer. Foruten å få uhildet vurdering, vil man også få utvekslet nivå mellom regionene. Tilbudsstrukturen - endringene her vil ikke berøre de maritime fag. Med tanke på mye ny teknologi, bør en se på om det er mulig å få mer av arbeidslivet inn i skolen. Nytt utstyr er kostbart, og der hvor det ikke er mulig å anskaffe nytt materiell, bør en se på muligheten til et samarbeid med for eksempel maritime utstyrsleverandører. Her er det ikke snakk om promotering av eget utstyr, men orientere om hva som finnes på markedet, og som installeres om bord. 109 Aluminiumskonstruksjonsfaget Utdanningsprogra m Elektrofag Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) 2 4 3 7,4% -1 Endring (%) 3 2 2 2 -33,3 % 2 1 Endring (siste år) 1 1 0 2010 2011 2012 2013 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) Gjennomsnitt 30 Endring (antall) 16 24 15 25 16 20 15 16 Endring (%) 15 166,7 % 9 10 Endring (siste år) 5 0 2010 2011 2012 2013 2014 9 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 120% 100% 92% 100% 8 100% 82% 60% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 40% Søkere 80% Lærekontrakter 20% 12 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 12 2014 2013/2014 6 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 110 Aluminiumskonstruksjonsfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 111 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi ALUMINIUMSKONSTRUKSJONSFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - 112 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev X i dette faget? Begrunnelse for svaret:Det finnes læreplasser i noen bedrifter. Men det er svært få som søker faget. Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei Uklart Nei Uklart X Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller X ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret:Ssiden det er få søkere til faget, antar vi at bedrifter, ved evt. ansettelse, foretrekker personer med andre fagbrev for så å lære de opp i faget selv. Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? X (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Vi har ikke fått tilbakemelding om at fagets innhold ikke er relevant. Men andre fag innenfor Vg2 Industriteknologi kan være aktuelle å vurdere for en evt. sammenslåing. → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Se pkt. 1 d. Uklart X Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? X Hvis ja: Hvilke fag? Det er få lærlinger i faget og det bør vurderes og slås sammen med andre fag. Produksjonsteknikk har vært nevnt, men mulig det blir et for omfattende fag. Bør også se på andre alternativ. Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Nei Uklart Nei Uklart X Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler X Ja Nei Uklart 113 e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse – Ref. punkt b om muligheten for å slå sammen faget. X → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: Bedriftene ønsker at dagens og fremtidens fagarbeider har en allsidig basiskompetanse, tverrfaglighet og er omstillingsdyktig. Dette passer dårlig med smale fag basert på materialer. En sammenslåing av fag vil derfor kunne møte bedriftenes behov. 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 114 Bokbinderfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 3 Gjennomsnitt Endring (antall) 1 2 7,4% -1 2 Endring (%) 2 1 -100,0 % 1 1 0 0 0 2013 2014 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 5 4 0 Gjennomsnitt Endring (antall) 2 4 -3 4 Endring (%) 3 2 2 1 -75,0 % 1 1 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 0 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 120% 100% 0 100% 100% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 80% 50% 60% Søkere 40% 20% Lærekontrakter 0% 1 0% 2011 2012 Antall som tok svennebrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 1 2014 2013/2014 1 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 115 Bokbinderfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 116 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi BOKBINDERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - 117 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev X i dette faget? Begrunnelse for svaret: Grafisk bransje har opplevd store omstillingsprosesser i lang tid og Bokbinderfaget er et svært lite fag. Ja Nei b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Uklart X Ja Nei c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Grunnet lite søkning til faget ansetter bedrifter ufaglærte og lærer de opp selv. Ja Nei d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Uklart X Uklart X → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Nei Uklart X Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? X Hvis ja: Hvilke fag? Bransjen selv foreslår å slå sammen fagene: Bokbinder, Grafisk emballasje og Trykkerfaget. Utrede samtidig om faget kan inngå i Produksjonsteknikkfaget med fordypning/spesialisering. Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart X Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler X Ja e. Legge ned faget? X Hvis ja: Begrunnelse: Bransjen foreslår å legge ned faget og slå det sammen med Grafisk emballasje og Trykkerfaget til ett grafisk fag. 118 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: Foreslår fortsatt hovedmodellen for ett nytt grafisk fag 2+2: Vg1 TIP og Vg2 Industriteknologi 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 119 Cnc-maskineringsfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 250 200 148 196 178 167 159 7,4% Endring (antall) 170 48 Endring (%) 150 100 32,4 % 50 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 400 Gjennomsnitt 451 500 322 456 387 358 18 2014 Endring (antall) 395 134 Endring (%) 300 41,6 % 200 100 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 5 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 88% 86% 84% 82% 80% 78% 76% 74% 0 86% 79% 80% 79% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere 270 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 2014 Lærekontrakter 213 2013/2014 212 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 120 Maskineringsfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 121 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi CNC-MASKINERINGSFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 7 Nokså uenig 23 Verken enig eller uenig Nokså enig 37 44 Helt enig (=5) Snitt 12 3,25 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 5 Nokså uenig 14 Verken enig eller uenig 27 Nokså enig 45 Helt enig (=5) 31 Snitt Nokså enig 66 Helt enig (=5) 37 Snitt 3,68 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 1 Nokså uenig 8 Verken enig eller uenig 40 3,86 122 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev x i dette faget? Begrunnelse for svaret: CNC-Maskineringsfaget er et viktig fag på tvers av landet. Eksempelvis tar Kongsbergmiljøet inn ca. 6-7 nye lærlinger i faget hvert år. Ja Nei Uklart b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller x svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Ja, men det er fortsatt nokså stor variasjon i kompleksitet i de ulike virksomhetene. Grad av krav til robotisering og automatiserte prosesser er forskjellige. Det er imidlertid sannsynlig at kommende produksjonsprosesser blir mer komplekse og at dette vil kreve mer av fagarbeideren i årene som kommer. Enkelte bedrifter vil fremdeles ha fokus på basis-kunnskaper i CNC-faget – som anses å være mer tradisjonell. Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Nei Uklart x Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Ja, se svar b). → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) x Hvis ja: På hvilke måte? Økt forståelse av automasjon og robot, herunder kjennskap/innsyn til trender Økt kunnskap om data-drevne produksjonsprosesser og nettverk Økt kunnskap om bedriftsøkonomi Bør også inngå på Vg1 og Vg2 Økt språkkunnskap (engelsk) – Bør også inngå på Vg1 og Vg2 Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? x Hvis ja: Hvilke fag? 1. Verktøymakerfaget og Finmekanikerfaget er fag som har mange likhetstrekk med CNC-faget og flere bedrifter bruker sluttkompetansen til CNC og verktøymakerne og finmekanikerfaget på samme arbeidsoppgaver, dog er det spisskompetanse som er forskjellig. 123 2. 3. CNC-faget kan også relateres til dimensjonskontrollfaget. Vi foreslår derfor en videre utredning om det er aktuelt med sammenslåing av fag. Ja c. Splitte faget? x Hvis ja: I hvilke deler? Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler Se svar b). Mulig utredning om det er formålstjenlig å ha kryssløp mellom CNC og Automasjon Uklart Nei Uklart x Ja e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse Nei Nei Uklart x → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: Økt språkkunnskap (engelsk): Økt globalisering, utalandsk kunder, produksjonsunder på engelsk Som nevnt over bør punktet inngå på Vg1 og Vg2 - Økt forståelse av automasjon og robot, herunder kjennskap/innsyn til trender Økt krav til effektivisering vil fornye produksjonsprosessene i kommende år ( vurdere om dette i tillegg til Vg3 også bør inngå på Vg2) - Økt kunnskap om data-drevne produksjonsprosesser og nettverk Arbeidsprosessene blir mer elektronisk styrt, via app/kontrollenheter, som understøtter 24/7-drift. Som et alternativ til fysisk tilstedeværelse vil arbeidet i større grad overvåkes. Kunnskap om data og elektroniske prosesser er da nødvendig ( Utrede om dette punktet også bør inngå på Vg1 og Vg2) - Økt kunnskap om bedriftsøkonomi Omstillingshastigheten øker som igjen vil kreve mer av den enkelte. I omstillingsprosessene er bedriftene avhengig av at fagarbeiderne i stor grad kan identifisere tiltak som forbedrer produksjonen. Vi legger her vekt på at CNC-maskinisten står for en betydelig del av selskapets verdiskapning og alle bidrag i denne sammenheng vil påvirke bedriftsøkonomien. Økt forståelse for økonomi og utfordringer tilknyttet denne vil også øke forståelse for omstillingene som må gjennomføres. Som nevnt over bør punktet inngå på Vg1 og Vg2 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 2+2 fungerer optimalt 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? 124 Begrunnelser 125 Dimensjonskontrollfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 5 4 Gjennomsnitt Endring (antall) 2 4 4 7,4% 0 Endring (%) 3 2 1 1 1 2013 2014 0,0 % Endring (siste år) 1 0 2010 2011 2012 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 0 Gjennomsnitt 13 15 9 11 10 Endring (antall) Endring (%) 8 7 1 5 14,3 % 5 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 -3 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 120% 100% 23 100% 83% 100% 60% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 40% Søkere 80% 60% Lærekontrakter 20% 6 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 2014 5 2013/2014 9 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 126 Dimensjonskontrollfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 127 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi. DIMENSJONSKONTROLLFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - 128 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev X i dette faget? Begrunnelse for svaret: Vi ser en økning i læreplasser i faget (eksempelvis Rogaland melder om en betydelig økning). Kravene til kvalitet og dokumentasjon blir større og større, så det er viktig å holde faget i gang. Kongsberg-industrien sier også at faget er svært viktig for bedriftene. Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei Uklart Nei Uklart X Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller X ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: I tilfeller der en ikke finner kandidater med fagbrev bruker bedriftene CNC-operatører Ja Nei d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? X (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret:Ja, Industrien påpeker at det er krevende å finne kandidater med gode nok realfagskunnskaper. Uklart → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Ref. punktet 1 d. Viktig at kandidater har god tall og figurforståelse. Ja Uklart X Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? X Hvis ja: Hvilke fag? Vurdere om faget kan inngå i CNC-faget med fordypning/spesialisering, evt. andre fag eksempelvis: Industrioppmåling Ja Nei Uklart Ja Nei d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller X navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler:Behov for informasjon om hva faget kan tilby. Bør navnet endres? Uklart c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? X Ja Nei Uklart 129 e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse X → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: Viktig at kandidatene har god tall- og figurforståelse. Her foreligger det et informasjonsbehov til yngre elever om hva faget kan tilby. Bedrifter sliter pt med å finne "gode" nok elever fra Vg2 som ønsker å bli lærling i faget. 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 130 Finmekanikerfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 9 10 6 Endring (antall) 4 8 4 Endring (%) 5 4 4 80,0 % 2 Endring (siste år) 1 2 0 2010 2011 2012 2013 8 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 12 7,4% Gjennomsnitt 11 Endring (antall) 5 -8 10 Endring (%) 8 5 6 5 3 4 -72,7 % 3 Endring (siste år) 2 0 2010 2011 2012 2013 2014 0 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 80% 67% 75% -17 50% 60% 40% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere 20% Lærekontrakter 0% 6 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 2014 3 2013/2014 2 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 131 Finmekanikerfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 132 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi FINMEKANIKERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - 133 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Det er et lite lærefag med få søkere og få læreplasser X Ja Nei Uklart b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: X Ja Nei Uklart c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: X Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? X (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret:Faget er nært beslektet med CNC-faget, verktøymakerfaget og Modellbyggerfaget og bør derfor utredes med tanke på sammenslåing. → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Uklart X Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? X Hvis ja: Hvilke fag? Utrede om faget kan inngå i CNC-Maskineringsfaget.. Et annet alternativ vil kunne være å utrede muligheten for en sammenslåing av Finmekaniker-, verktøymaker- og modellbyggerfaget. En tredje mulighet er å utrede en sammenslåing med Industrimekanikerfaget. Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Nei Uklart Nei Uklart X Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler X Ja e. Legge ned faget? Nei Uklart X 134 Hvis ja: Begrunnelse: Må ses i sammenheng med punkt 2 b: En eventuell sammenslåing. → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: Faget vil bli mer attraktivt og vil kunne tiltrekke seg flere søkere. 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 2+2 modellen fungerer greit 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 135 Grafisk emballasjefaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 6 Gjennomsnitt 5 Endring (antall) 2 5 4 -3 Endring (%) 3 3 -60,0 % 2 2 1 1 Endring (siste år) 0 0 2010 2011 2012 2013 2 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) Gjennomsnitt 7 8 6 Endring (antall) 5 6 6 3 Endring (%) 4 3 4 7,4% 100,0 % 2 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 2 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 120% 100% 100% 33 100% 100% 67% 60% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 40% Søkere 80% Lærekontrakter 20% 3 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 3 2014 2013/2014 3 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 136 Grafisk Emballasjefaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 137 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi GRAFISK EMBALLASJEFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - 138 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Uklart X Ja Nei b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Uklart X Ja Nei c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: P.g.a. liten søkning til faget må bedriftene selv lære opp ansatte. Uklart X Ja Nei d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Uklart X → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Ja b. Slå faget sammen med andre fag? Nei Uklart Nei Uklart X X Hvis ja: Hvilke fag? Bransjen selv foreslår å slå faget sammen med de andre grafiske fagene: Bokbinder og Trykkerfaget. Utrede samtidig om faget eventuelt kan inngå i Produksjonsteknikkfaget med fordypning/spesialisering. Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Uklart Nei Uklart Nei Uklart X Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler: X Ja e. Legge ned faget? Nei X 139 Hvis ja: Begrunnelse: Bransjen foreslår å legge ned faget å la det inngå i et nytt grafisk fag. → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: Foreslår å beholde 2+2 modellen for et nytt grafisk fag: Vg1 TIP og Vg2 Industriteknologi 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 140 Industriell overflatebehandling Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 11 12 6 Endring (%) 8 6 Endring (antall) 5 10 7,4% 5 120,0 % 4 4 2 2 2011 2012 Endring (siste år) 2 0 2010 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 12 7 2014 Gjennomsnitt 10 Endring (antall) 6 10 7 10 Endring (%) 8 6 4 5 4 3 233,3 % Endring (siste år) 2 0 2010 2011 2012 2013 2014 0 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 80% 75% 67% -33 55% 60% 42% 40% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere 20% Lærekontrakter 12 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 2014 5 2013/2014 7 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 141 Industriell Overflatebehandlingsfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 142 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi INDUSTRIELL OVERFLATEBEHANDLING Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - 143 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Det er få søkere og få læreplasser i faget. X Ja Nei Uklart b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: X Ja Nei Uklart c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: X Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: X → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) X Hvis ja: På hvilke måte? Signaler fra bransjen tyder på at det er vanskelig å oppfylle alle læreplanmålene for en bedrift slik læreplanen er utformet i dag. Ja Nei b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? Utrede om faget kan sees i sammenheng med Industrimalerfaget som ligger på utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk Ja Nei c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Utrede om det er aktuelt å splitte/ta ut deler av faget. Ja Uklart X Uklart X Nei d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler Uklart X Ja Nei Uklart e. Legge ned faget? X Hvis ja: Begrunnelse: Må ses i sammenheng med evt. Industrimalerfaget eller en evt. splitting av faget som nevnt over. 144 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 145 Industrimekanikerfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 1 049 1 200 1 000 800 668 900 820 726 Endring (antall) 833 381 Endring (%) 600 57,0 % 400 Endring (siste år) 200 0 2010 2011 2012 2013 Gjennomsnitt 1500 822 930 1180 1080 1021 149 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 1000 7,4 % Endring (antall) 1007 358 Endring (%) 43,6 % 500 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 100 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 64% 64% 63% -5 62% 62% 59% 60% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere 58% 1073 56% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 Lærekontrakter 632 2014 2013/2014 635 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 146 Industrimekanikerfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 147 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi INDUSTRIMEKANIKERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 7 Nokså uenig 37 Verken enig eller uenig Nokså enig 55 106 Helt enig (=5) Snitt 55 3,63 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 16 Nokså uenig 24 Verken enig eller uenig 47 Nokså enig 110 Helt enig (=5) 62 Snitt Nokså enig 104 Helt enig (=5) 66 Snitt 3,69 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 11 Nokså uenig 27 Verken enig eller uenig 82 3,64 148 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev X i dette faget? Begrunnelse for svaret: Dog skal det bemerkes at det er stor oversøkning til faget i forhold til antall læreplasser. Dimensjonering i forhold til dette faget er en utfordring. Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei Uklart Nei Uklart X Ja d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Se behov for endringer i punktet under Uklart X Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Fagbrevet er en viktig forutsetning for å få jobb i faget. Nei X → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) X Hvis ja: På hvilke måte? Nye tema må inn i læreplanen, bl.a. automasjon, liming, testing og operatørkontroll. Språk, økt forståelse for bedriftsøkonomi og prosjektgjennomføring samt opplæring i effektiviseringsprinsipper er temaer bransjen melder en lærling bør kunne mer av. Utredes videre og om det i tillegg bør inn på Vg1 og Vg2. Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? X Hvis ja: Hvilke fag? Utrede om faget bør slås sammen med Industrimontørfaget. Her er det uenighet i bransjen. Utrede også om det er formålstjenlig at Finmekanikerfaget blir en del av Industrimekanikerfaget. Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart X Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler X Ja 149 e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse X → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 2+2 modellen fungerer bra. 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 150 Industrimontørfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 133 150 Endring (antall) 82 85 94 100 70 Endring (%) 67 177,1 % 48 50 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 Gjennomsnitt 300 257 215 250 200 118 39 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 150 7,4% Endring (antall) 177 139 Endring (%) 158 137 117,8 % 100 Endring (siste år) 50 0 2010 2011 2012 2013 2014 42 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 77% 80% 75% 70% 0 74% 66% 65% 65% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere Lærekontrakter 60% 204 55% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 2014 134 2013/2014 149 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 151 Industrimontørfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 152 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi INDUSTRIMONTØRFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 4 Nokså uenig 4 Verken enig eller uenig Nokså enig 11 19 Helt enig (=5) Snitt 5 3,4 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 4 Verken enig eller uenig 12 Nokså enig 17 Helt enig (=5) 10 Snitt Nokså enig 17 Helt enig (=5) 13 Snitt 3,77 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 1 Nokså uenig 7 Verken enig eller uenig 18 3,61 153 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Nei Uklart Nei Uklart X Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Uklart X Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei X Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? X (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Her er det nok delte meninger. Mange vil hevde at faget dekker et reelt kompetansebehov, mens andre mener faget bør kunne inngå i Industrimekanikerfaget → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Uklart X Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? X Hvis ja: Hvilke fag? Utrede om faget kan slås sammen med Industrimekanikerfaget.Her er det uenighet i bransjen, Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler Uklart Nei Uklart Nei Uklart X Ja e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse Må ses i sammenheng med punkt 2 b en eventuell sammenslåing. Nei X X 154 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 2+2 fungerer fint. 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 155 Industrirørleggerfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 100 84 80 60 51 65 58 Endring (antall) 66 72 7,4% 33 Endring (%) 40 64,7 % 20 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 250 200 174 Gjennomsnitt 212 198 177 172 12 2014 Endring (antall) 187 38 Endring (%) 150 21,8 % 100 50 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 14 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 90% 87% 83% 85% -12 81% 80% 75% 75% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere Lærekontrakter 70% 137 65% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 2014 102 2013/2014 121 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 156 Industrirørleggerfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 157 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi INDUSTRIRØRLEGGERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 5 Nokså uenig 11 Verken enig eller uenig Nokså enig 12 19 Helt enig (=5) Snitt 3 3,08 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 1 Nokså uenig 7 Verken enig eller uenig 19 Nokså enig 17 Helt enig (=5) 6 Snitt Nokså enig 18 Helt enig (=5) 6 Snitt 3,4 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 1 Verken enig eller uenig 27 3,56 158 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Uklart Nei Uklart Nei Uklart X Ja d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Nei X Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Uklart X Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei X → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Ja b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart X Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? X Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler X Ja e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse Nei X X 159 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 160 Kran- og løfteoperasjonsfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 54 55 Endring (antall) 48 49 50 0 Endring (%) 45 45 0,0 % 45 45 Endring (siste år) 40 2010 2011 2012 2013 50 Gjennomsnitt 42 8 Endring (%) 27 30 Endring (antall) 35 40 35 32 -9 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 40 7,4% 25,0 % 20 10 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 -2 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 60% 50% 51% 49% 13 41% 38% 30% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 20% Søkere 40% Lærekontrakter 10% 37 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 2014 19 2013/2014 110 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 161 Kran- og løfteopperasjonsfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 162 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi KRAN- OG LØFTEOPERASJONSFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 1 Nokså uenig 3 Verken enig eller uenig Nokså enig 4 3 Helt enig (=5) Snitt 2 3,15 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 1 Nokså uenig 3 Verken enig eller uenig 6 Nokså enig 2 Helt enig (=5) 1 Snitt Nokså enig 4 Helt enig (=5) 1 Snitt 2,92 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 3 Verken enig eller uenig 5 3,23 163 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Uklart Nei Uklart Nei Uklart X Ja d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Nei X Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Uklart X Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei X → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Ja b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart X Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? X Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler X Ja e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse Nei X X 164 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 165 Modellbyggerfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 1 1 Gjennomsnitt 1 1 Endring (antall) 1 1 7,4% 0 Endring (%) 1 1 0,0 % 0 0 0 Endring (siste år) 0 0 2010 2011 2012 2013 1 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) Gjennomsnitt 4 Endring (antall) 1 3 3 3 Endring (%) 2 1 1 0 0 0 2010 2011 2012 Endring (siste år) 0 2013 2014 2 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 120% 100 100% 100% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 80% 50% 60% Søkere 40% 20% 0% Lærekontrakter 0% 2 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 2014 2 2013/2014 0 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 166 Modellbyggerfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 167 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi MODELLBYGGERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - 168 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Meget få læreplasser og søkere X Ja Nei Uklart b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: X Ja Nei Uklart c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: X Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: X → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? 3-D printing bør inn i opplæringen i faget. Uklart X Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? X Hvis ja: Hvilke fag? Utrede om faget kan bli en del av CNC-maskineringsfaget med fordypning Modellbygging. Et annet alternativ er å utrede muligheten for sammenslåing av Finmekaniker-, verktøymaker og modellbyggerfaget med spesialisering/fordypning modellbygging.. Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Nei Uklart Nei Uklart X Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler X Ja e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse Nei Uklart X 169 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: ………… 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 2+2 modellen antas å fungere greit. 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 170 NDT-kontrollfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 40 Gjennomsnitt 32 Endring (antall) 20 30 24 30 20 10 Endring (%) 18 16 400,0% 6 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 Gjennomsnitt 44 50 36 40 20 12 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 30 7,4% Endring (antall) 32 26 35 Endring (%) 25 18 144,4% 10 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 9 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 75% -3 71% 70% 68% 67% 65% 62% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere 60% Lærekontrakter 31 55% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 21 2014 2013/2014 8 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 171 NDT-kontrollfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 172 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi NDT-KONTROLLFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 2 Nokså uenig 2 Verken enig eller uenig Nokså enig 2 2 Helt enig (=5) Snitt 0 2,5 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 2 Nokså uenig 1 Verken enig eller uenig 4 Nokså enig 0 Helt enig (=5) 1 Snitt Nokså enig 4 Helt enig (=5) 6 Snitt 2,63 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 0 Verken enig eller uenig 2 4,33 173 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev X i dette faget? Begrunnelse for svaret: I Rogaland er det flere miljøer som tar inn lærlinger i faget, bl.a. Aker Solutions. Ja Nei Uklart b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller X svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Bransjen, (Rogaland) melder at bedriftene er inne i en vanskelig periode akkurat nå (høst 2015), men det er relativt høy gjennomsnittsalder på NDT-personellet. Ja Nei Uklart c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller X ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Fagbrev er ikke et absolutt krav, men det er sertifikatet. Hvis en kandidat har fagbrev vil han være å foretrekke. Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? X (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Utøvelse av faget krever sertifisering i tillegg til fagbrev. Dvs. at en operatør ikke kan utøve faget med "kun" fagbrevet. → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Ref. punktet over om sertifisering. Det må utredes. X Ja b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart X Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? X Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler X Ja e. Legge ned faget? Uklart X 174 Hvis ja: Begrunnelse → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: Behovet for sertifisering i faget må utredes. Likeledes hva som skal være i skole og hva som skal gjennomføres i bedrift. 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 2+2 modellen fungerer greit. 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 175 Plastmekanikerfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 8 6 5 6 -3 Endring (%) 3 4 Endring (antall) 5 6 7,4% 3 -50,0 % Endring (siste år) 2 0 2010 2011 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 9 10 6 Gjennomsnitt 11 12 8 -2 2014 Endring (antall) 8 9 7 4 Endring (%) 5 80,0% 4 Endring (siste år) 2 0 2010 2011 2012 2013 2014 2 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 120% -40 100% 100% 80% 60% 60% 38% 40% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere 20% Lærekontrakter 20% 10 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 2014 6 2013/2014 13 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 176 Plastmekanikerfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 177 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi PLASTMEKANIKERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - - 178 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Det er et lite fag med få søkere og få læreplasser Uklart X Ja Nei b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Uklart X Ja Nei c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Uklart X Ja Nei d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Man bør se Plastmekanikerfaget i sammenheng med de 2 andre plastfagene: Polymerkompositt og termoplast. Uklart X → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) X Hvis ja: På hvilke måte? Bransjen påpeker imidlertid behov for å tilby plast og komposittfaget på Vg2-nivå. Faglig råd viser i den anledning til forsøket med Vg2 Polymerkompositt som starter opp på Kongsberg høsten 2016. Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? X Hvis ja: Hvilke fag? Utrede om de tre plastfagene Polymerkompositt, termoplast og plastmekaniker bør slås sammen, eller om de kan være en del av Produksjonsteknikkfaget for eksempel med fordypning/spesialisering. Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Nei Uklart X Ja Nei Uklart d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller X navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler: Utrede evt. kryssløp fra Produksjonsteknikkfaget – evt. også om plastmekanikerfaget og de andre plastfagene kan være en del av produksjonsteknikkfaget med for eksempel fordypning/spesialisering som nevnt i pkt. 2 b. 179 Ja Nei Uklart e. Legge ned faget? X Hvis ja: Begrunnelse: Ses i sammenheng med en eventuell sammenslåing som nevnt i punkt 2 b. → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: Ett plastfag vil gjøre faget mer attraktivt for bedriftene og også mer attraktivt å velge for elever. 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 2+2 fungerer greit. Viser i denne forbindelse til forsøket med et eget Vg2 Polymerkompositt som starter opp høsten 2016. Faglig råd vil følge forsøket tett med tanke på evaluering og en anbefaling videre. 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 180 Platearbeiderfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 104 120 100 Gjennomsnitt 77 Endring (antall) 87 90 84 4 81 Endring (%) 80 60 5,2 % 40 Endring (siste år) 20 0 2010 2011 2012 2013 Gjennomsnitt 371 349 400 -9 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 300 7,4% 358 303 Endring (antall) 327 102 256 Endring (%) 200 39,8 % 100 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 -13 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 85% 82% 80% 75% 7 81% 80% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 73% Søkere 70% 215 65% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 Lærekontrakter 173 2014 2013/2014 206 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 181 Platearbeiderfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 182 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi PLATEARBEIDERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 2 Nokså uenig 12 Verken enig eller uenig 18 Nokså enig 34 Helt enig (=5) 7 Snitt Helt enig (=5) Snitt 3,44 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 2 Nokså uenig 9 Verken enig eller uenig 16 Nokså enig 35 11 3,6 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 3 Nokså uenig 8 Verken enig eller uenig 36 Nokså enig 30 Helt enig (=5) 7 Snitt 3,36 183 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Uklart Nei Uklart Nei Uklart X Ja d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Nei X Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Trenger personell med fagbrev. Uklart X Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei X → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Ja b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart X Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? X Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler X Ja e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse Nei X X 184 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 2+2 modellen fungerer greit. 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 185 Polymerkomposittfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 4 3 2 Endring (antall) 2 3 7,4% 1 Endring (%) 2 2 1 50,0 % 1 Endring (siste år) 1 0 2010 2011 2012 2013 2 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) Gjennomsnitt 8 3 6 6 4 Endring (antall) 2 Endring (%) 4 4 50,0 % 2 1 2 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 4 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 120% 100% 50 100% 100% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 80% 60% 50% Søkere 40% 20% Lærekontrakter 0% 1 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 1 2014 2013/2014 0 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 186 Polymerkomposittfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 187 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi POLYMERKOMPOSITTFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - 188 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart X Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: X Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller X ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Søkere med fagbrev vil bil foretrukket foran øvrige søkere. Ja d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? X (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Man bør se Polymerkomposittfaget et i sammenheng med de 2 andre plastfagene:Plastmekaniker og termoplast. → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) X Hvis ja: På hvilke måte? Ikke behov for endringer pt på Vg3 læreplanen. Bransjen påpeker imidlertid behov for å tilby plast og polymerkomposittfaget på Vg2-nivå. Faglig råd viser i den anledning til forsøket med Vg2 Polymerkompositt som starter opp på Kongsberg høsten 2016. Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? X Hvis ja: Hvilke fag? Utrede om de tre plastfagene Polymerkompositt, termoplast og plastmekaniker bør slås sammen, eller om de kan være en del av Produksjonsteknikkfaget for eksempel med fordypning/spesialisering. Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Uklart Nei Uklart X Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Nei X 189 Hvis ja: Kom med eksempler: Utrede kryssløp fra Produksjonsteknikkfaget – evt. også om Polymerkompositt og de andre plastfagene kan være en del av produksjonsteknikkfaget med for eksempel fordypning/spesialisering, som nevnt i pkt. 2 b. Ja Nei Uklart e. Legge ned faget? X Hvis ja: Begrunnelse: Polymerkomposittfaget er et forholdsvis nytt fag, men må ses i sammenheng med en eventuell sammenslåing som nevnt i punkt 2 b. → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: En sammenslåing av de 3 plastfagene vil gi et bredere rekrutteringsgrunnlag. 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 2+2 fungerer greit. Viser i denne forbindelse til forsøket med et eget Vg2 Polymerkompositt som starter opp høsten 2016. Faglig råd vil følge forsøket tett med tanke på evaluering og en anbefaling videre. 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 190 Produksjonsteknikkfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 53 60 45 50 40 33 Endring (antall) 41 20 41 Endring (%) 33 30 60,6 % 20 Endring (siste år) 10 0 2010 2011 2012 2013 250 185 Gjennomsnitt 208 196 179 161 12 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 200 7,4% Endring (antall) 186 23 Endring (%) 150 12,4 % 100 50 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 29 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 88% 87% 86% -5 84% 84% 83% 82% 82% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere Lærekontrakter 80% 152 78% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 124 2014 2013/2014 266 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 191 Produksjonsteknikkfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 192 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi PRODUKSJONSTEKNIKKFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 4 Nokså uenig 8 Verken enig eller uenig Nokså enig 16 6 Helt enig (=5) Snitt 4 2,95 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 2 Nokså uenig 5 Verken enig eller uenig 12 Nokså enig 11 Helt enig (=5) 8 Snitt Nokså enig 23 Helt enig (=5) 7 Snitt 3,47 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 1 Nokså uenig 2 Verken enig eller uenig 18 3,65 193 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Kvalitet på elevene er en utfordring. Uklart Nei Uklart Nei Uklart X Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei X Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller X ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret:Bedrifter foretrekker produksjonsteknikkfaget, men kan også bruke operatører med annen fagbakgrunn, f.eks.elektro og så lærer de opp kandidatene selv i det bedriftsspesifikke. Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? X (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Det oppleves at faget dekker et reelt kompetansebehov i dag. Det er imidlertid flere eksisterende fag som vurderer bruk av Produksjonsteknikkfaget som erstatning for eksisterende fag. Det vil kunne få betydning for Produksjonsteknikkfaget.Faget har et større potensiale. → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) X Hvis ja: På hvilke måte? Utrede en revidering/oppdatering av læreplanen med sikte på at flere fag kan ta i bruk Produksjonsteknikkfaget.Og innføre mer elektro og muligens noe av den moderne teknologien som robot. Ja Nei b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? Utrede om andre mindre fag kan bli enn del av Produksjonsteknikkfaget. Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Uklart X Nei Uklart Nei Uklart X Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler. Utrede kryssløp fra Vg2 Automatisering og Vg2 Kjemiprosess Ja X Nei Uklart 194 e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse X → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: Vil gjøre faget mer attraktivt for flere bedrifter og vil også være et større rekrutteringsgrunnlag. Vil også kunne føre til en "moderne mekaniker/operatør " som blir en allsidig fagarbeider som flere bedrifter vil ha bruk for i fremtiden. 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 2+2 modellen fungerer bra. 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 195 Serigrafifaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 2 Endring (antall) 1 1 1 7,4% 0 Endring (%) 1 1 0,0 % 0 0 2011 2012 Endring (siste år) 0 2010 2013 0 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) Gjennomsnitt 3 Endring (antall) 1 2 2 1 Endring (%) 2 1 1 0 0 2010 2011 Endring (siste år) 0 2012 2013 2014 -1 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 120% 100% 100% -100 100% 100% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 80% 60% Søkere 40% 20% Lærekontrakter 0% 1 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 0 2014 2013/2014 0 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 196 Serigrafifaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 197 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi SERIGRAFIFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - 198 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: X Ja Nei Uklart b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: X Ja Nei Uklart c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: X Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: X → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Uklart X Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? X Hvis ja: Hvilke fag? Dette er et lite utbredt fag. Bransjen selv mener imidlertid det er behov for faget. På bakgrunn av innspill fra den grafiske bransjen og det at faget er "lite i bruk" bør det utredes om dette faget også bør slås sammen med de andre grafiske fagene: Grafisk emballasje, Trykkerfaget og Bokbinderfaget, eller om faget eventuelt kan inngå i Produksjonsteknikkfaget med fordypning/spesialisering. Ja Nei Uklart c. Splitte faget? X Hvis ja: I hvilke deler? Ved en eventuell sammenslåing vurdere om det er aktuelt å skille ut det som trykkes digitalt og det som trykkes med tradisjonell serigrafisk teknikk og om den delen evt. skal legges til Design og Håndverk. Ja Nei d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler Uklart X Ja Nei Uklart 199 e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse: Må evt. ses i sammenheng med punkt 2 b. X → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 200 Støperifaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 3 7,4% Endring (antall) 1 1 2 Endring (%) 2 1 100,0 % 1 1 0 0 2011 2012 Endring (siste år) 0 2010 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 4 1 2014 Gjennomsnitt Endring (antall) 1 3 1 3 Endring (%) 2 1 1 0 0 2010 2011 1 Endring (siste år) 0 2012 2013 2014 -2 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 120% 0 100% 100% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 80% 50% 60% Søkere 40% 20% 0% Lærekontrakter 0% 1 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 0 2014 2013/2014 0 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 201 Støperifaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 202 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi STØPERIFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 203 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev x i dette faget? Begrunnelse for svaret: Det har vært få lærlinger i faget de siste 10 årene, men bransjen ønsker å ta inn flere lærlinger dersom det er flere søkere til lærlingeplasser. I dag ansetter en like gjerne personer med andre fagbrev eller ufaglærte, og gir bedriftsinternopplæring eller praksiskandidatopplæring (pga lav søknad til faget) Ja Nei Uklart b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller x svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Ja, men bransjen er i endring og en ser også en endring i krav til kompetanse. Det har skjedd store endringer i faget de siste årene, teknologiutvikling og automatisering gjør at det er behov for endringer i læreplan, og at en ser på produksjonsteknikkfaget som vel så aktuelt som dagens støperifag. Ja Nei Uklart c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller x ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Bransjen ansetter i dag like gjerne ufaglærte eller personer med et annet industrifagbrev. Det er få søkere til læreplasser innen støperifaget. Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? x (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Ja, men bransjen er i endring og en ser også en endring i krav til kompetanse. Det har skjedd store endringer i faget de siste årene, teknologiutvikling og automatisering gjør at det er behov for endringer i læreplan, og at en ser på produksjonsteknikkfaget som vel så aktuelt som dagens støperifag. → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Se 2b Nei Uklart x Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? x Hvis ja: Hvilke fag? Bransjen er positiv til å la støperifaget bli en del av produksjonsteknikkfaget. Dette vil gi bransjen et mye bredere og bedre rekrutteringsgrunnlag (mange flere som vil bli produksjonsteknikker enn støperioperatør), samt at utviklingen i bransjen gjør at produksjonsteknikkfaget er relevant Ja Nei Uklart c. Splitte faget? x Hvis ja: I hvilke deler? Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler Nei Uklart x 204 Ja Nei Uklart e. Legge ned faget? x Hvis ja: Begrunnelse Bransjen er positiv til å la støperifaget bli en del av produksjonsteknikkfaget. Dette vil gi bransjen et mye bredere og bedre rekrutteringsgrunnlag (mange flere som vil bli produksjonsteknikker enn støperioperatør), samt at utviklingen i bransjen gjør at produksjonsteknikkfaget er relevant → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: Det har blitt få støperier igjen i Norge, og bransjen er i endring med mer automatisering og teknologiutvikling. Dette tilsier at produksjonsteknikkfaget er et like relevant fagbrev som støperifaget, der fokus på optimalisering, produksjonsprosessen, avvik, kvalitet osv. står i sentrum. Dessuten er det vanskelig å rekruttere lærlinger til støperifaget i dag. Det vil være vesentlig lettere å få tak i lærlinger til bransjen dersom man bruker produksjonsteknikkfaget. 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: Fungerer fint med 2+2 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 205 Sveisefaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 250 200 167 183 191 180 7,4% Endring (antall) 175 24 153 Endring (%) 150 100 14,4 % 50 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 300 250 200 187 Gjennomsnitt 249 234 207 38 2014 241 Endring (antall) 224 54 Endring (%) 150 28,9 % 100 Endring (siste år) 50 0 2010 2011 2012 2013 2014 -8 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 62% 60% 2 60% 58% 58% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 57% 56% 56% Søkere Lærekontrakter 54% 238 52% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 142 2014 2013/2014 160 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 206 Sveisefaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 207 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi SVEISEFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 1 Nokså uenig 5 Verken enig eller uenig Nokså enig 18 23 Helt enig (=5) Snitt 6 3,53 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 3 Nokså uenig 9 Verken enig eller uenig 10 Nokså enig 23 Helt enig (=5) 8 Snitt Nokså enig 19 Helt enig (=5) 9 Snitt 3,45 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 8 Verken enig eller uenig 20 3,52 208 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev X i dette faget? Begrunnelse for svaret: Det varierer fra år til år og geografi spiller en stor rolle i faget. Ja Nei Uklart b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller X svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Under forutsetning av nok læreplasser og at lærlingen har "skikket" seg godt i løpet av læretiden i bedrift. Ja Nei c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Litt avhengig av hvor i landet det er. Av og til blir det kjørt NAV-kurs. Ja d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Uklart X Nei Uklart X → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart X Ja b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? X Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? X Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler X Ja e. Legge ned faget? Nei X 209 Hvis ja: Begrunnelse → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 2+2 modellen fungerer bra. 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 210 Termoplastfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 2 Endring (antall) 0 1 7,4% 1 Endring (%) 1 1 0 0 0 2012 2013 Endring (siste år) 0 2010 2011 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 4 1 2014 Gjennomsnitt Endring (antall) 2 3 3 -2 Endring (%) 2 2 1 1 -66,7 % 1 1 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 -1 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 120% 0 100% 100% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 80% 60% Søkere 40% 20% 0% 0% 0% 2013 2014 Lærekontrakter 1 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 0 2013/2014 1 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 211 Termoplastfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 212 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi TERMOPLASTFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - 213 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: Uklart X Ja Nei b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Uklart X Ja Nei c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Uklart X Ja Nei d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Man bør se Termoplastfaget i sammenheng med de to andre plastfagene: Plastmekaniker- og Polymerkomposittfaget. Uklart X → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) X Hvis ja: På hvilke måte? Bransjen påpeker imidlertid behov for å tilby plast og polymerkomposittfaget på Vg2-nivå. Faglig råd viser i den anledning til forsøket med Vg2 Polymerkompositt som starter opp på Kongsberg høsten 2016. Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? X Hvis ja: Hvilke fag? Utrede om de tre plastfagene Polymerkompositt, termoplast og plastmekaniker bør slås sammen, eller om de kan være en del av Produksjonsteknikkfaget for eksempel med fordypning/spesialisering. Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Nei Uklart Nei Uklart X Ja 214 d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller X navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler: Utrede kryssløp fra Produksjonsteknikkfaget, evt. også om termoplast og de andre plastfagene kan være en del av produksjonsteknikkfaget med for eksempel fordypning/spesialisering som nevnt i pkt. 2 b. Ja Nei Uklart e. Legge ned faget? X Hvis ja: Begrunnelse: Ses i sammenheng med en eventuell sammenslåing som nevnt i punkt 2 b. → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: : Ett plastfag vil gjøre faget mer attraktivt for bedriftene og også mer attraktivt å velge for elever. 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 2+2 fungerer greit. Viser i denne forbindelse til forsøket med et eget Vg2 Polymerkompositt som starter opp høsten 2016. Faglig råd vil følge forsøket tett med tanke på evaluering og en anbefaling videre. 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 215 Trykkerfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 12 Gjennomsnitt 11 Endring (antall) 5 10 -8 8 Endring (%) 8 6 4 -72,7 % 3 4 2 Endring (siste år) 0 0 2010 2011 2012 2013 3 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 40 7,4% Gjennomsnitt 34 Endring (antall) 22 -19 28 30 Endring (%) 16 20 15 15 -55,9 % 10 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 0 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 120% 100% 80% -19 100% 75% 56% 54% 60% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere 40% Lærekontrakter 20% 9 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 5 2014 2013/2014 10 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 216 Trykkerfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 217 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi TRYKKERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - 218 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: X Ja Nei Uklart b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: X Ja Nei Uklart c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: P.g.a. liten søkning til faget må bedriftene selv lære opp ansatte. X Ja Nei Uklart d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: X → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Nei Uklart X Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? X Hvis ja: Hvilke fag? Bransjen selv foreslår å slå faget sammen med de andre grafiske fagene: Bokbinder- og Grafisk emballasjefaget. Utrede samtidig om faget eventuelt kan inngå i Produksjonsteknikkfaget med fordypning/spesialisering. Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Nei Uklart Nei Uklart X Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler X Ja Nei Uklart e. Legge ned faget? X Hvis ja: Begrunnelse: Bransjen foreslår å legge ned faget å la det inngå i et nytt grafisk fag. 219 → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: Foreslår å beholde 2+2 modellen for et nytt grafisk fag: Vg1 TIP og Vg2 Industriteknologi. 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 220 Verktøymakerfaget Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Industriteknologi Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 15 10 Gjennomsnitt 12 9 Endring (antall) 10 11 7,4% 1 10 Endring (%) 8 11,1 % 5 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 -1 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) Gjennomsnitt 40 29 30 Endring (antall) 26 29 26 23 25 2 Endring (%) 20 8,7 % 10 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 -1 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 95% 94% 93% 90% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 86% 82% 85% -1 Søkere 80% Lærekontrakter 14 75% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 13 2014 2013/2014 18 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 221 Verktøysmakerfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med de øvrige lærefagene i Vg2 Industriteknologi. Det er derfor samme tekstutdrag i alle fagene i Vg2 Industriteknologi. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag Stort sett ser det ut til at antallet som starter på Vg1 TIP og som går videre til Vg2 industriteknologi er tilstrekkelig i forhold til antall læreplasser. Imidlertid er det en stor utfordring at så mange faller fra etter Vg2. En annen utfordring er om "vi får de "riktige" søkerne, med det menes de som viser interesse og har motivasjon til å gjennomføre opplæringen, både praktisk og teoretisk (…) Tilbakemelding fra Agder: Ordretilgangen til bedrifter svinger i de forskjellige bransjene og det merkes at en del typer arbeid outsources, noe som gir seg utslag i bl.a. at markedet for platearbeidere og sveisere er synkende. Fra Telemark: Meldes det om mismatch mellom tilbud og behov i næringslivet i Industrimekanikerfaget. Det er 90 søkere til 30 læreplasser. Fag med få søkere: Hva angår de enkelte lærefagene etter Vg2 industriteknologi er det mange fag med få eller ingen søkere til læreplass. Skal fagene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Eller kan man tenke seg at noen fag er typiske "voksenløp mot fagbrev"? I den sammenheng er det viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert, og som en følge av det kan vi oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Når vi tilbyr fag i skolestrukturen som kanskje bare 1 eller 2 søker år etter år, er det et spørsmål om vi ikke heller kan sluse dem gjennom faget som en 4-årig bedriftsopplæring og at fylkeskommunen bidrar med teori parallelt i løpet etter nærmere avtale. (…) Lærefagene innenfor dette programområdet er veldig forskjellige og området oppfattes som veldig bredt av mange. FRTIP er likevel av den oppfatning at alle fagene fortsatt skal være en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det er uansett viktig at muligheten til å ta fagbrev (for alle) i alle fag er tilstede. I den sammenheng er det også viktig at voksnes rett blir utviklet og prioritert og som en følge av det oppheve begrensningen som ligger i retten til videregående opplæring. Større fleksibilitet i fagopplæringen er helt grunnleggende for å få til dette. Mange hevder i dag at det ligger alle muligheter for variasjoner i dagens regelverk, men at for få benytter seg av det. Det er viktig å få til en gjennomgang og diskusjon innen TIP-området, og et videre arbeid i den sammenheng forutsetter et samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante miljøer, både lokalt og nasjonalt. Viktige tema å diskutere og vurdere i den sammenheng er: En vurdering av læreplanen på Vg1, eventuelt knyttet til fordypningsområder og en kombinasjon av brede læreplaner og innføring av gjennomgående dokumentasjon. Fag med få eller ingen søkere til læreplass etter Vg2 industriteknologi: • • • • • • • • • • • Bokbinder Finmekaniker Grafisk emballasje Industriell overflatebehandling Modellbyggerfaget Serigrafifaget Trykkerfaget Verktøymakerfaget Termoplastfaget Plastmekanikerfaget Polymerkomposittfaget Fremtidig behov for faglært arbeidskraft innenfor industriteknologifagene (…) Det er store fylkesvise forskjeller om hvilke fag som mangler søkere og i fag hvor det er for få, eller for mange læreplasser. Endringer i bedriftsstruktur og lignende som har eller kan få betydning for industriteknologifagene (…) Dette er viktig i norsk industri og i et miljøperspektiv. For å gi ungdom opplæring tilpasset disse forholdene, bør vi vurdere å ta begrep som "Kvalitet og produktivitetssystem" inn i læreplanen først og fremst på Vg3 produksjonsteknikkfaget, men også vurdere om det bør innføres på Vg1 TIP og Vg2 industriteknologi. Teknologiske nyvinninger som har eller kan få betydning for industriteknologifagene 222 (…) Krav til sertifikater og kostnader forbundet med dette er en annen sak som er og vil bli svært aktuelt også i fremtiden (Kran- og løfteoperasjonsfaget, Sveisefaget, NDT kontrollørfaget for å nevne noen). Henvendelser om robotisering som eget fag er kommet som forslag fra flere i faglig råd, bedrifter og skoler. Endringsforslag Industrioppmålingsfaget er et nytt fag som kommer på høring i disse dager. Ut over det har vi ikke kjennskap til ønske om etablering av nye fag. Robotisering er et annet fag som det har vært interesse for å etablere og utvikle som nytt fag. Dette er nevnt tidligere. Dette er ikke et konkret forslag nå, men vil være et av viktige tema som rådet vil sette på dagsorden i tiden fremover. Behov for endringer i eksisterende fag: • • Vurdere læreplanen Vg2 Industriteknologi i forhold til materialbruk og fremtidige utfordringer. Vurdere om de "tre plastfagene": termoplastfaget, polymerkomposittfaget og plastmekanikerfaget kan slås sammen til ett fag. FRTIP har mottatt signaler fra K-Tech på Kongsberg om at Polymerkomposittfaget er et fag det vil bli satset mye på i fremtiden. Behov for å legge ned fag: • FRTIP vil vurdere om det er aktuelt med fag som er kun "voksenløp mot fagbrev". Andre endringsbehov: • • Kryssløp: Forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til industrimalerfaget (i bygg og anlegg) Forslag om kryssløp fra Vg2 klima, energi og miljø (på bygg- og anlegg) til Vg3 industrirørlegger. Dette er et forslag fra faglig råd bygg og anlegg. FRTIP slutter seg til forslaget. FRTIP vil fremme forslag om kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker Det er kommet inn flere forslag på sistnevnte kryssløp. Argumentasjonen fra flere opplæringskontor og Norsk Industris bedrifter er som følger: Det er ønskelig at det gis mulighet for å tegne lærekontrakt i dette faget etter Vg2 industriteknologi 223 Garverifaget - Særløp Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Særløp Overgang fra vg2 til påbygg Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 1 Gjennomsnitt 1 0 1 Endring (antall) -1 1 Endring (%) 1 -100,0 % 0 0 0 0 0 0 2011 2012 2013 2014 Endring (siste år) 0 2010 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 0 Gjennomsnitt Endring (antall) Endring (%) Ingen registrert statistikk Endring (siste år) ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Ingen registrert statistikk Søkere Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) Lærekontrakter 2013/2014 0 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 Faget er ikke omtalt i forrige utviklingsredegjørelse 224 GARVERIFAGET - SÆRLØP Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - - UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev X i dette faget? Begrunnelse for svaret: Svært få som i det hele tatt har hatt og er usikker på om det eksisterer bedrifter i Norge i dag som har behov for denne opplæringen – Må undersøkes. Ja Nei b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Uklart X Ja Nei c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Ja Nei d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Må utredes om det er behov for faget eller om det kan inngå i eksempelvis produksjonsteknikkfaget. Uklart X Uklart X → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 225 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse: Utrede om faget kan legges ned. X → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 226 Gjenvinningsfaget - Særløp Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Særløp Overgang fra vg2 til påbygg Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 12 Gjennomsnitt 10 10 10 Endring (antall) 7 0 8 Endring (%) 8 5 6 0,0 % 3 4 Endring (siste år) 2 0 2010 2011 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) Gjennomsnitt 20 13 12 Endring (antall) 12 16 15 10 5 2014 9 Endring (%) 10 7 128,6 % 5 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 3 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 80% -12 60% 60% 48% 30% 40% 33% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Søkere 20% Lærekontrakter 21 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 10 2014 2013/2014 64 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 227 GJENVINNINGSFAGET - SÆRLØP Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 1 Nokså uenig 1 Verken enig eller uenig Nokså enig 2 Helt enig (=5) 1 Snitt 1 3 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 1 Nokså uenig 1 Verken enig eller uenig 1 Nokså enig 2 Helt enig (=5) 1 Snitt Nokså enig 2 Helt enig (=5) 5 Snitt 3,17 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 0 Verken enig eller uenig 0 4,71 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev x i dette faget? Begrunnelse for svaret: Det har vært få lærlinger i faget de siste 10 årene, men bransjen ønsker å ta inn flere lærlinger dersom det er flere søkere til lærlingeplasser. Det er liten tradisjon for lærlinger i dette faget (i forhold til industri generelt), men bransjen ønsker å bli flinkere til å ta inn lærlinger (sette press på egne virksomheter for å ta inn lærlinger). Mange bedrifter i bransjen utdanner egne ansatte i dag etter praksiskandidatordningen. Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller x svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei Uklart Ja Nei Uklart c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller x ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Bransjen ansetter i dag like gjerne ufaglærte. Grunnen til at man tar inn ufaglærte er at det er få/ingen søkere til faget. En ufaglært og en lærling må ha stort sett samme opplæring, da en lærling fra VG1 TIP ikke har lært noe om gjenvinningsfaget spesielt. Ja d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Nei Uklart x 228 Begrunnelse for svaret:Ja, men det kan gjerne moderniseres litt, med mer fokus på prosess- og helhetsforståelse, bedriftsøkonomi, HMS, avvik osv – jmf Produksjonsteknikkfaget. → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) x Hvis ja: På hvilke måte? Faget bør ikke være særløp, det gir få/ingen søkere. Faget bør bli en del av Vg2 Industriteknologi, eventuelt et vg2 produksjonsteknikk e.l. Enkelte av læreplanmålene bør også fornyes noe. Det er viktigere med breddekunnskap i Vg1 og Vg2 i skole, den anleggsspesifikke opplæringen/bransjeopplæringen må de gi dem når de kommer ut i bedrift uansett (på vg3). Ja Nei Uklart b. Slå faget sammen med andre fag? x Hvis ja: Hvilke fag? Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart Ja Nei Uklart c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler Ref 2a (fra særløp til 2+2) e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse x x x → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: Dette er et særløp, og det fungerer ikke. Få (tilnærmet ingen) kjenner til faget og søker seg til faget. I tillegg gir 1+3 mye ansvar for opplæringen til bedriften, og de er usikre på hvordan de skal gjøre dette (bransjen har liten tradisjon for lærlinger). 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser Bransjen ønsker 2+2 der faget blir en del av Vg2 Industriteknologi, eller kanskje enda bedre en del av et litt smalere Vg2 produksjon/prosess. En ønsker ikke et eget Vg2, til det er bransjen for liten. En ser fordelen med et bredere rekrutteringsgrunnlag, og det er viktigere med breddekunnskap i Vg1 og Vg2 i skole, den anleggsspesifikke opplæringen/bransjeopplæringen må de gi dem når de kommer ut i bedrift uansett (på vg3). Men en ønsker seg noen læreplanmål rundt gjenvinning og avfall på Vg1 TIP og Vg2 Industriteknologi. 229 Industriell Skotøyproduksjon - Særløp Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Særløp Overgang fra vg2 til påbygg Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 1 1 0 1 Endring (antall) 0 Endring (%) 1 1 0 0 0 0 0 2010 2011 2012 Endring (siste år) 0 0 2013 -1 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) Endring (%) Ingen registrert statistikk Endring (siste år) ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Ingen registrert statistikk Søkere Lærekontrakter 2013/2014 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) Ingen registrert statistikk Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 230 INDUSTRIELL SKOTØYPRODUKSJON - SÆRLØP Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - - UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev X i dette faget? Begrunnelse for svaret:2 av de fremste fabrikkene som var med på etableringen av faget har ikke lenger produksjon i Norge (Alfa Skofabrikk på Brandbu og Klaveness Skofabrikk i Sandefjord). Utrede om Aurland sko har behov for faget. Ja Nei b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: X Ja Nei c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Uklart X Ja d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? Uklart Nei Uklart X 231 (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Hvis ja: På hvilke måte? Uklart X Ja Nei b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? Uklart X Ja c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Nei Uklart Nei Uklart X Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler X Ja Nei Uklart e. Legge ned faget? X Hvis ja: Begrunnelse: Utrede om faget kan legges ned. Utrede om faget kan bli en del av Produksjonsteknikkfaget. → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? 232 Begrunnelser 233 Låsesmedfaget - Særløp Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Særløp Kryssløp fra Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag Overgang fra vg2 til påbygg SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) 30 Gjennomsnitt 28 Endring (antall) 19 25 20 20 18 17 14 -11 Endring (%) 15 -39,3 % 10 Endring (siste år) 5 0 2010 2011 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) Gjennomsnitt 43 50 40 30 -1 2014 27 31 30 27 26 Endring (antall) 16 Endring (%) 59,3 % 20 10 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 2014 13 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 69% 80% 12 58% 60% 48% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 35% 40% Søkere 20% Lærekontrakter 36 0% 2011 2012 Antall som tok svennebrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 25 2014 2013/2014 18 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 234 LÅSESMEDFAGET - SÆRLØP Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 4 Verken enig eller uenig Nokså enig 8 Helt enig (=5) 2 Snitt 0 2,86 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) 3 Nokså uenig 4 Verken enig eller uenig 4 Nokså enig 1 Helt enig (=5) 2 Snitt Nokså enig 5 Helt enig (=5) 10 Snitt 2,64 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) 0 Nokså uenig 0 Verken enig eller uenig 2 4,47 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? Begrunnelse for svaret: X Ja Nei b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Uklart X Ja Nei c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Uklart X Ja d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Uklart Nei Uklart X 235 → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) X Hvis ja: På hvilke måte? Har pr. 30. okt 2015 ikke fått uttalelse fra bransjeorganisasjonen. Må utredes om det skal gjøres endringer i læreplanen og om faget skal fortsette å være særløp, evt. endre struktur. Ja Nei b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? Uklart X Ja Nei c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Uklart X Ja Nei d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler Uklart X Ja Nei Uklart e. Legge ned faget? X Hvis ja: Begrunnelse: Se pkt. 2 a. Bransjen må uttale seg om fagets eksistens og om det er behov for en revidering av dagens læreplan, etc. etc. → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser 236 237 Tekstilrensfaget - Særløp Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Særløp Overgang fra vg2 til påbygg Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 1 1 0 1 Endring (antall) 1 Endring (%) 1 1 0 0 0 0 0 0 2010 2011 2012 2013 Endring (siste år) 0 1 2014 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) Endring (%) Ingen registrert statistikk Endring (siste år) ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 Ingen registrert statistikk Søkere Antall som tok svennebrev (læreplass og praksiskandidater) Lærekontrakter 2013/2014 2 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 238 TEKSTILRENSFAGET - SÆRLØP Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig Helt enig (=5) - Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig Helt enig (=5) - Snitt - - UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev x i dette faget? Begrunnelse for svaret: Det er/har vært få lærlinger i faget de siste 10 årene, men bransjen ønsker å ta inn flere lærlinger dersom det er flere søkere til lærlingeplasser. Det er liten tradisjon for lærlinger i dette faget (i forhold til industri generelt), men bransjen ønsker å bli flinkere til å ta inn lærlinger (sette press på egne virksomheter for å ta inn lærlinger).Mange bedrifter utdanner medarbeidere i dag på eget initiativ etter blant annet praksiskandidatordningen Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei Uklart x Ja Nei Uklart c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller x ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Bransjen ansetter i dag like gjerne ufaglærte. Grunnen til at man tar inn ufaglærte er at det er få/ingen søkere til faget, men en ønsker å ta inn faglærte fremfor ufaglærte dersom det finnes et rekrutteringsgrunnlag. En ufaglært og en lærling må ha stort sett samme opplæring, da en lærling fra VG1 TIP ikke har lært noe om gjenvinningsfaget spesielt. Ja d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? Nei Uklart x 239 (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Ja, men faget moderniseres mer og mer og utvikler seg mer og mer mot produksjonsteknikkfaget og prosessoperatørfaget. → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) x Hvis ja: På hvilke måte? Faget bør ikke være særløp, det gir få/ingen søkere. Faget bør bli en del av Vg2 Industriteknologi, eventuelt et vg2 produksjonsteknikk e.l. Enkelte av læreplanmålene bør også fornyes noe. Det er viktigere med breddekunnskap i Vg1 og Vg2 i skole, den anleggsspesifikke opplæringen/bransjeopplæringen må de gi dem når de kommer ut i bedrift uansett (på vg3). Læreplanen bør også moderniseres noe, mer fokus på prosess- og helhetsforståelse, lean, bedriftsøkonomi osv, mer mot produksjonsteknikkfaget. Ja b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? Nei Uklart Nei Uklart Nei Uklart x Ja x Ja e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse Uklart x Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler Ref 2a Nei x → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: Dette er et særløp, og det fungerer ikke. Få (tilnærmet ingen) kjenner til faget og søker seg til faget. I tillegg gir 1+3 mye ansvar for opplæringen til bedriften, og de er usikre på hvordan de skal gjøre dette (bransjen har liten tradisjon for lærlinger). 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? 240 Begrunnelser Bransjen ønsker 2+2 der faget blir en del av Vg2 Industriteknologi, eller kanskje enda bedre en del av et litt smalere Vg2 produksjon/prosess. En ønsker ikke et eget Vg2, til det er bransjen for liten. En ser fordelen med et bredere rekrutteringsgrunnlag, og det er viktigere med breddekunnskap i Vg1 og Vg2 i skole, den anleggsspesifikke opplæringen/bransjeopplæringen må de gi dem når de kommer ut i bedrift uansett (på vg3). 241 Vaskerifaget - Særløp Utdanningsprogra m Teknikk og industriell produksjon Vg2 Særløp Overgang fra vg2 til påbygg Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt 3 Endring (antall) 1 2 1 2 Endring (%) 2 1 1 1 1 1 100,0 % 1 Endring (siste år) 0 2010 2011 2012 2013 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 10. oktober) 1,2 1 2014 Gjennomsnitt Endring (antall) 0 1 0 1 Endring (%) 0,8 0,6 0,4 0,2 0 0 2010 2011 0 0 2013 2014 Endring (siste år) 0 2012 0 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Endring i %-poeng fra 2010 til 2014 Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 40% 0 33% 25% 30% Søkere høsten 2014 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 2015 20% Søkere 10% 0% Lærekontrakter 0% 3 0% 2011 2012 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2013 0 2014 2013/2014 21 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 2013/2014 242 VASKERIFAGET - SÆRLØP Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2014 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig Nokså enig - - Helt enig (=5) Snitt - - 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) Snitt - - 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) - Nokså uenig - Verken enig eller uenig - Nokså enig - Helt enig (=5) - Snitt - 243 UTFYLLES AV FAGLIG RÅD 1. Er faget relevant i arbeidslivet? Ja Nei Uklart a. Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev x i dette faget? Begrunnelse for svaret: Det er/har vært få lærlinger i faget de siste 10 årene, men bransjen ønsker å ta inn flere lærlinger dersom det er flere søkere til lærlingeplasser. Det er liten tradisjon for lærlinger i dette faget (i forhold til industri generelt), men bransjen ønsker å bli flinkere til å ta inn lærlinger (sette press på egne virksomheter for å ta inn lærlinger). Ja b. Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærlinger eller praksiskandidat) Begrunnelse for svaret: Nei Uklart Nei Uklart x Ja c. Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller x ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? Begrunnelse for svaret: Bransjen ansetter i dag like gjerne ufaglærte. Grunnen til at man tar inn ufaglærte er at det er få/ingen søkere til faget, men en ønsker å ta inn faglærte fremfor ufaglærte dersom det finnes et rekrutteringsgrunnlag. En ufaglært og en lærling må ha stort sett samme opplæring, da en lærling fra VG1 TIP ikke har lært noe om gjenvinningsfaget spesielt. Ja Nei d. Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? x (fokus på innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet) Begrunnelse for svaret: Ja, men faget moderniseres mer og mer og utvikler seg mer og mer mot produksjonsteknikkfaget og prosessoperatørfaget. Uklart → Hvis dere har svart ja på 1a)-1d), trenger dere ikke å besvare spørsmål 2-5. 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? Ja Nei Uklart a. Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) x Hvis ja: På hvilke måte? Faget bør ikke være særløp, det gir få/ingen søkere. Faget bør bli en del av Vg2 Industriteknologi, eventuelt et vg2 produksjonsteknikk e.l. Enkelte av læreplanmålene bør også fornyes noe. Det er viktigere med breddekunnskap i Vg1 og Vg2 i skole, den anleggsspesifikke opplæringen/bransjeopplæringen må de gi dem når de kommer ut i bedrift uansett (på vg3). Læreplanen bør også moderniseres noe, mer fokus på prosess- og helhetsforståelse, lean, bedriftsøkonomi osv, mer mot produksjonsteknikkfaget. Ja b. Slå faget sammen med andre fag? Hvis ja: Hvilke fag? Nei Uklart Nei Uklart x Ja 244 c. Splitte faget? Hvis ja: I hvilke deler? x Ja d. Annet, mindre justeringer (for eksempel kryssløp eller navneendringer) Hvis ja: Kom med eksempler Ref 2a Uklart Nei Uklart x Ja e. Legge ned faget? Hvis ja: Begrunnelse Nei x → Er svaret ja på spørsmål 2e, avslutt her. Hvis ikke, fortsett. 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? Begrunnelse: 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) Begrunnelse: Dette er et særløp, og det fungerer ikke. Få (tilnærmet ingen) kjenner til faget og søker seg til faget. I tillegg gir 1+3 mye ansvar for opplæringen til bedriften, og de er usikre på hvordan de skal gjøre dette (bransjen har liten tradisjon for lærlinger). 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? Begrunnelser Bransjen ønsker 2+2 der faget blir en del av Vg2 Industriteknologi, eller kanskje enda bedre en del av et litt smalere Vg2 produksjon/prosess. En ønsker ikke et eget Vg2, til det er bransjen for liten. En ser fordelen med et bredere rekrutteringsgrunnlag, og det er viktigere med breddekunnskap i Vg1 og Vg2 i skole, den anleggsspesifikke opplæringen/bransjeopplæringen må de gi dem når de kommer ut i bedrift uansett (på vg3). 245 Vedlegg 1 Innspill fra Espen Schønfeldt Faglig Råd bedt meg komme med innspill til arbeidet med revidert Læreplan i Vg1 teknikk og industriell produksjon (TIP). Det er et beklagelig faktum at altfor mange industribedrifter mener at TIP-elevene de tar imot som lærlinger, mangler helt relevant kunnskap og basisferdigheter. Spørsmålet er om det er læreplanen som skaper problemet, eller om den brukes på feil måte. Målet med læreplanen må være å gi kompetanse innenfor det yrket eleven sikter seg inn mot, samtidig som kompetansen er så fleksibel at den også er relevant for elever som enten endrer yrkesønske underveis, eller ikke får lærlingeplass i sitt ønskede yrke. Det må også være et overordnet mål å bidra til økt yrkesstolthet. Jeg har gjennom spørreundersøkelser i bedrifter og skoler, samt gjennom diverse intervjuer og samtaler med fagpersoner i skoler, Utdanningsdirektoratet, opplæringskontorer og bedrifter, avdekket at problemet er svært sammensatt. Men jeg har endt opp med fem hovedforslag til endringer av læreplanen. Jeg mener at de både vil gi mer motiverte elever, mindre frafall, bedre og mer relevant læringsutbytte, og bidra til å gjenreise yrkesstoltheten. 1) Læreplanen inneholder i dag tre fag: Produksjon. Tekniske tjenester. Dokumentasjon og kvalitet. I læreplanen heter det at ”programfagene utfyller hverandre og må ses i sammenheng”. Skolene innrømmer imidlertid at dette i liten grad skjer i praksis. Som regel underviser de separat i dokumentasjon og kvalitet i klasserommet. Jeg mener at dette bør fjernes som eget fag, integreres i produksjon og i tekniske tjenester, og knyttes opp mot konkrete arbeidsoppgaver, slik det er integrert i alle deler av yrkene elevene skal ut i. 2) Den teoretiske undervisningen må integreres langt tettere i den praktiske. Mine undersøkelser viser at læring gjennom praksis fungerer best både for de teoristerke og de teorisvake elevene. Dette gjelder både i teoretiske og praktiske fag. Slik du ikke kan lese deg til å bli en god tangodanser, kan du ikke lese deg til feilsøking på en motor. Lærerne erkjenner at de burde brukt langt flere av undervisningstimene i verkstedet. 3) Under hvert programfag lister læreplanen opp en rekke kompetansemål. 14 i produksjon, 11 i tekniske tjenester og 9 i Dokumentasjon og kvalitet. Kompetansemålene er så vide at lærerne nesten uansett vil kunne si at de har vært gjennom dem. Uten å vende tilbake til en sentral læreplan med detaljnivået fra Reform 94 , mener jeg det er både mulig og nødvendig å gi en mye mer konkret og mer konkret rådgivende veileder til læreplanen som beskriver hvilken kunnskaper og ferdigheter som etterspørres i hver av fagene og på tvers de ulike fagene. Denne rådgivende veilederen vil også kunne åpne for lokale tilpasninger – behovene i Rogaland er eksempelvis andre enn på Østlandet. I dag forteller industrien at elevene har fått undervisning i helt irrelevante – og ofte tungt tilgjengelige – emner. 246 4) Samarbeidet mellom skole og industri må styrkes betraktelig allerede på VG1. I dag er skottene for tette. Som en del av deres nødvendige kompetanseløft, bør lærerne stimuleres til å hospitere i bedriftene. De lærlingeansvarlige i bedriftene må også i større grad hentes inn i skolen, for å inspirere, gi og få innspill. PTF er en god ordning som bør opprettholdes. 5) Fellesfagene skaper i dag unødvendige snubletråder for elevene. Opplæringen må i større grad ta hensyn til hvilke kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å fungere i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Mange av elevene på VG1 TIP er teorisvake. De har ikke forutsetninger for å forstå undervisningen i fellesfagene, og hektes umiddelbart av. Læringsutbyttet blir dårlig og skaper problemer for elevene både i arbeidslivet og som samfunnsdeltagere. DISKUSJON: En hovedårsak til at kompetansemålene i VG1 TIP er så omtrentlig og fleksibelt beskrevet, er at de etter Kunnskapsløftet skal kunne lede fram til 65 fag (82 med kryssløp). Det antas at kompetansekravene i disse fagene spriker så mye at det er vanskelig å finne faglige fellesnevnere, og at det er utfordrende å gi en fellesundervisning som er relevant for alle fagene. Det er en oppfatning som deles av lærerne. Undersøkelser jeg har foretatt blant lærere på TIP viser at 71 prosent av dem er helt eller delvis enige i at det er vanskelig å vite hvilke faglige emner som skal prioriteres. Bare 10 prosent av dem mener at industriens behov er tilstrekkelig beskrevet i dagens læreplan. 33% mener at industriens industrienes behov burde vært mer presist beskrevet i læreplanen og 57 prosent av dem savner en beskrivelse av hvilken kompetanse industrien faktisk etterspør i en rådgivende veileder til læreplanen. Tall i fra utdanningsdirektoratet viser at det er få store TIP fag og mange små. 10 av fagene representerer 75 prosent av lærlingeplassene i TIP. Til sammenligning sender 38 av TIP-fagene bare fra seg 2 prosent av lærlingene. Man kan spørre seg hvor mye disse få yrkenes spesielle behov skal hensyntas på VG 1. I følge en vitenskapelig artikkel jeg var medforfatter på fjor1ett etterspørres mange av de samme konkrete kunnskapene og ferdighetene, blant de store TIP fagene. Disse er blant annet kobling, demontering, feilsøking på elektriske anlegg og maskinering etter arbeidstegninger. Det er sannsynlig at disse grunnleggende ferdighetene vil være nyttige også i de små yrkene TIP-elevene rekrutteres til. Jeg fant også ut at det er fint mulig å konkretisere faglig relevante øvingsoppgaver for de fleste av fagene, uten at undervisningen dermed oppfattes som abstrakt og teoretisk. 1 Finnes det en faglig felleskomponent for TIP-fagene, publisert i Nordic Journal of Vocational Education and Training, Publisert i 2014 247 I bedriftene oppleves det i dag altfor ofte at elevene kommer fra skolen helt uten grunnleggende ferdigheter og kunnskaper. Caspar Hille, opplæringsansvarlig i Møller Bil, forteller eksempelvis at de gjerne skulle tatt inn mange flere lærlinger, men at elevene rett og slett er for faglig svake til at det er forsvarlig. I stedet må han også rekruttere fra andre steder enn det normale TIP løpet fra videregående. Han mener at læreplanen isolert sett ikke er så halvgæren, og at den er anvendelig for de fleste yrkesvalgene i TIP. –Hadde vi en dag fått inn en elev som kan det som står i læreplanen, ville det vært stort! Han har ingenting imot at læreplanen er generell, og er ikke blant dem som ønsker en mye mer praktisk skole. –Hvis medisinen mot frafall, er å endre undervisningen bare for å hindre frafall, blir det fritidsklubb. Det vil ikke vi ha noen glede av. Vi behøver lærlinger som har med seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De behøver ikke å ha det mest moderne utstyret på skolene. De behøver ingen el-bil, elevene kan like gjerne mekke på en 30 år gammel bil for å tilegne seg grunnleggende systemforståelse. Spissingen av kompetansen kan skje hos oss. Han mener at teorien, også innen fellesfag som matematikk og norsk, bør yrkesrettes sterkere. –Dropp diktanalysen og algebra, flytt lærerne ut i verkstedet. Det vil gjøre enormt med motivasjonen. Problemet er at elevene mangler interesse. Før fikk vi gutter som hadde mekka på mopeden og likte å skru. Nå får vi elever uten interesse for faget. De kan verken teori eller praksis, sier han. I dag går de aller, aller fleste elever videre til videregående skole etter grunnskolen. TIP-fagene rekrutterer mange av de mest skolesvake. En stor andel har skåret på nivå 1 på nasjonale prøver i 9. trinn. Men det skjelnes ikke mellom dem som befinner seg på 6. klassenivå og dem som befinner seg på 2. klassenivå. Akkurat hvor lite mange av elevene kan, illustreres på urovekkende vis i en matteprøve gitt til TIP-elever på Vg1 ved en skole i Akershus:2 42 prosent svarte riktig på hvor mye de må betale for en moped til 20.000 kroner hvis de får 10 prosent avslag. 32 prosent visste hvor langt man kommer på en halvtime om man kjører i 40 km/t. Bare litt over halvparten visste hvor mange kilometer det er i en mil. 2 Matteåprøver gitt til vg 1 TIP elever ved 2 videregående skoler i Akershus. 248 Disse elevene har falt av lasset lenge før de kommer til videregående, bekrefter rektor i fra en ungdomsskole i Oslo . 49 prosent av elevene på skolen ligger på nivå 1 og 2. De er så svake at de ikke klarer å lese lærebøkene. De færreste av dem får han opp til et høyere nivå i løpet av de tre årene han har dem. –Vi må vekk fra læreboka. Nå går lærerne gjennom et kapittel, og krysser av for oppnådde kompetansemål, mens mange av elevene for lengst er hektet av. Og så kommer de til TIP på videregående og opplever mer av det samme, sier rektoren ved Oslo skolen Det stiller Vg1 TIP overfor et dilemma. Hvis de underviser som om elevene allerede mestrer det som sto i læreplanen for 10. klasse, er de sjakkmatt. Men de kan heller ikke legge seg på et så lavt nivå at elevene lærer så lite at de er ubrukelige i en stadig mer kompleks industri, og ikke blir satt i stand til å fungere i det alminnelige samfunnslivet. Løsningen ligger i å knytte undervisningen mye tettere opp mot det praktiske arbeidet. En undersøkelse jeg har gjort blant 75 TIP-lærere i Rogaland og Østfold, viser at de i snitt mener at 80 prosent av undervisningen i programfagene bør skje i verkstedene. I dag skjer bare ca halvparten der. 84 prosent av lærerne er helt eller delvis enig i at TIP-elevene best tilegner seg også teori gjennom praktisk arbeid. Og det gjelder for både de teoristerke og de teorisvake. Læringseffekten er omtrent like stor for begge gruppene. Per Linge, lærlingekoordinator ved Strømmen videregående skole, sier det sånn: –Nøkkelordet er motivasjon. Men i stedet for å gi en undervisning som gjennom praksis stimulerer til interesse for yrkesfag, setter vi elevene på stoler foran tavlen. Slik fjerner vi på kort tid den gløden de har. Han mener at det må satses mye hardere på PTF – prosjekt til fordypning – tidlig i skoleåret, slik at elevene får prøve seg i forskjellige fag og skjønner hva de har lyst til å jobbe videre med. – I dag er det sånn at når jeg mot slutten av Vg1 spør elevene om hvilket programfag de har søkt seg til på Vg2, er det mange av dem som ikke engang husker det. Å svekke eller fjerne PTF, slik det er foreslått, vil være en katastrofe. Han etterlyser også en mye mer presis læreplan, med vekt på helt grunnleggende ferdigheter. 249 –I realiteten er det jo bare tøys at VG1 leder til 82 fag. Det dreier seg egentlig om åtte-ti. Nå kommer elever som ikke kan noe, og så skal de plutselig lære 100 ting på en gang, mange av dem kompliserte og uten at eleven forstår relevans eller sammenheng. Oppgavene vi gir dem, oppleves ikke som meningsfulle. De forstår ikke relevansen. Han etterlyser en læreplan som legger langt større vekt på praktisk opplæring. –Vi må flytte også teorifagene mest mulig ut i verkstedet. Det er lettere for elevene å lære praktisk matte der enn teoretisk matte i klasserommet, sier han. Linge mener at ”Dokumentasjon og kvalitet” absolutt bør fjernes som eget kompetansemål. Det er John Arve Eide, fylkesdirektør for videregående opplæring i Akershus, enig i. Han mener egentlig at også en todeling mellom” produksjon” og ”tekniske tjenester” er overflødig. –Det hadde holdt med ett fag. Kall det gjerne yrkesfag. Vi har konstruert helt kunstige skiller, sier han. Hans erfaring er at hver skole tolker læreplanen på sitt vis, og at alle er like overbevist om at de har tolket den riktig. Noen gir undervisning som er relevant for bransjene, noen gir irrelevant undervisning, men begge kan si at de holder seg til læreplanen. Min overordnete konklusjon er at det i langt større grad enn i dag bør indentifiseres hvilke kunnskaper og ferdigheter som er relevante i det arbeidslivet elevene skal ut i. Jeg er overbevist om at en konkret veileder til den mer generelle læreplanen, vil være et svært nyttig verktøy for å nå dette målet. 250 Vedlegg 2 Innspill fra Norsk Industri Tilbudsstrukturen innenfor teknikk og industriell produksjon. De første innspillene fra industrien. Bakgrunn Når Kunnskapsdepartementet nå skal utrede en ny fagopplæring er formålet å få en tilbudsstruktur og et innhold som i størst mulig grad reflekterer kompetansebehovet i arbeidslivet. Målsettingen er en styrket relevans av fag- og yrkesopplæringen. For Teknikk og Industriell Produksjon (TIP) vil det si at industrien må sette premissene. Overordnede spørsmål i denne sammenheng er: «Hvilke arbeidsoppgaver skal fremtidens fagarbeider løse?», «Hvilke ferdigheter og kompetanse trenger fremtidens fagarbeider for å kunne løse disse arbeidsoppgavene på en best mulig måte?» og «Hvordan organiserer vi utdanningen for å støtte oppunder dette?» For å kunne gi gode innspill på dette har Norsk Industri opprettet en rekke arbeidsgrupper. De ulike arbeidsgruppene består av 5-10 fagpersoner og/eller fagpersoner fra industrien. Deltagerne i arbeidsgruppen er nøye utvalgt på bakgrunn av bedriftens bransjetilhørighet, fagområde, geografi, størrelse, lærlingetradisjon mm. Det har hittil blitt avholdt ett møte i alle arbeidsgruppene. I tillegg er det gjennomført møter med ulike bransjestyrer. I det følgende presenteres temaer som har blitt diskutert i disse møtene og innspill som har kommet. En trend mot færre fagarbeidere i industrien Dagens usikre situasjon med store svingninger for virksomheter innen olje&gass og tilstøtende industri har betydning for denne utredningen om fremtidens fagopplæring i Norge. Tildeling av kontrakter og konkurranseutsetting av produksjon vil få betydning for inntak av lærlinger. Heldigvis har lav oljepris gitt en lav kronekurs som styrke konkurranseevnen til fastlandsindustrien. For å være konkurransedyktige og i det hele tatt kunne ha produksjon i Norge blir mange bedrifter tvunget til å ha færre og mer effektive industriarbeidsplasser. Satt på spissen kan en si at det har ingen betydning å ha en god lærlingeordning dersom vi ikke har produksjon i Norge. Industrien melder at vi nå står ved et veiskille der en må ta stilling til hvordan og hvor produksjonen skal foregå. Man har de siste årene investert i mye nytt automatisert utstyr og en har nå behov for økt effektivisering med dette utstyr. For mindre enn ett år siden var situasjonen en annen, industrien rapporterte om mangel på fagarbeidere og mangel på lærlinger. I dag derimot er bedriftene nødt til å sikre effektive industriarbeidsplasser. Det vil være færre fagarbeidere som produserer mer enn tidligere, blant annet ved større grad av robotisering. Dette innebærer for mange bedrifter både å kutte antall fagarbeidere, samt å være mye mer selektive i forhold til inntak av lærlinger. På bakgrunn av dette er det enda viktigere for industrien at fagarbeideren i fremtiden blir enda mer allsidig, selvstendig og effektiv. Den flinke lærlingen Ovennevnte betyr både at fagbrevets innhold må styrkes og at statusen for yrkesfag må løftes. Industrien melder at de er til dels bekymret for etterveksten av fagarbeidere. En er i fremtiden nødt til å kunne tilby en mer komplett fagarbeider til kunder og prosjekter. 251 En god fagarbeider i dagens høyteknologiske og omstillingshyppige arbeidsliv trenger også gode teoretiske ferdigheter, i tillegg til det praktiske. Attraktiviteten til fagbrevet må økes slik at flere flinke ungdom med bedre teoretiske grunnkompetanse velger yrkesfag. I dag er det for få av elevene og lærlingene som er så dyktige og motiverte som industrien ønsker og trenger. For å tiltrekke de flinke og motiverte ungdommene til yrkesfag må en tørre å sette høye krav til lærlingen/fagarbeideren, samt å kommunisere disse kravene til omverdenen. Når dette er sagt mener de fleste bedrifter at kvaliteten på lærlingene generelt har gått opp. Man stiller bare enda høyere krav til den fremtidige fagarbeideren. Mange bedrifter sliter også med å beholde kompetansen i bedriften, de gode fagarbeiderne forsvinner ut. Tverrfaglighet – to fagbrev Tverrfaglighet blir sett på som en nødvendighet for fagarbeideren i dag og fremover, og industrien ønsker seg fagarbeidere med to fagbrev. Et fagbrev innenfor eksempel Produksjonsteknikk, CNC-teknikk eller et annet produksjonsfag kombinert med et fagbrev innenfor eksempel Industrimekanikerfaget eller Automasjonsfaget blir sett på som meget verdifullt og gir en mer komplett fagarbeider. Kanskje bør muligheten for å ta to fagbrev i løpet av tre års læretid utredes? I hvert fall må veien til to fagbrev gjøres enklere enn i dag. Yrkesfag som inngang til ingeniørstudiet Industrien ønsker at langt flere av fremtidens ingeniører har yrkesfagbakgrunn. Yrkesfag bør være den foretrukne veien til et ingeniørstudie. Dersom yrkesfag blir en mer kjent karrierevei for ungdomsskoleelever som vil bli ingeniører, vil det bidra til å gjøre yrkesfag attraktivt. Dette vil også bidra til å bygge ned "elitestempelet" til dagens TAF-elever. Industrien er meget fornøyd med TAF-elever, de rapporteres som motiverte og flinke lærlinger. Ferdigheter og kompetanse for fremtidens fagarbeider Det har skjedd store endringer i moderne industriproduksjon i de siste årene og endringene vil kanskje skje enda raskere fremover. Teknologiutviklingen er stor. Omstillingstakten er stor. Dette gjør at en stiller andre krav til ferdigheter for fagarbeiderne i dag enn når Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Og i hvert fall dersom en tenker 10 år frem i tid. Bredde- og spisskompetanse Et viktig element i denne sammenheng er å se på spisskompetanse innenfor hvert fag i forhold til breddekompetanse. Hva er viktigst? Og hva skal læres i skole og hva skal læres i bedrift? Vi opplever en tendens mot at industrien ønsker at lærlingene de ansetter skal ha en allsidige og bred grunnkompetanse med ferdigheter nevnt over, og at den fagspesifikke opplæringen i større og større grad kan tilegnes i bedrift. Bedriften må uansett gi opplæring i bransjens- og bedriftens spesifikke materialer, maskiner, produksjonsområder osv. Dette vil gi omstillingsdyktige fagarbeidere som er flinke til å ta i bruk nye teknikker og nytt utstyr. I denne forbindelsen kan en stille seg spørsmålet om en er tjent med en struktur der en har over 20 fag som leder ut fra vg2 Industriteknologi, der mange av fagene er meget små og begrenset til noen få bedrifter/en bransje. Kanskje bør en del av fagene vurderes å konverteres til bransjespesifikk etter- og videreutdanning? Et eksempel på dette er grafisk emballasjefag. Kanskje er bedriften mer tjent med å benytte produksjonsteknikkfaget, med en bransjespesifikk yrkesopplæring utover et generelt fagbrev. Rekrutteringsgrunnlaget for bedriftene hadde i hvert fall blitt mye større. I det neste nevnes de ferdigheter og kompetanser som ble nevnt som spesielt viktig i industrien. 252 Automatisering Det er stor enighet om at elever på TIP og de tilhørende vg2-fag trenger økt kompetanse innen elektro, automatisering og robot/robotisering. Dette gjelder uansett fag, og må inn i større grad allerede på VG1. Industrien blir stadig mer høyteknologisk og automatisert, og flere og flere produksjonslinjer inneholder en eller flere roboter. Industrien har de siste årene investert i mye nytt og dyrt utstyr som det er viktig at fagarbeideren har kompetanse til å utnytte fullt ut. I tillegg til at det må undervises mer i elektro og automasjon på VG1 TIP og VG2 Industriteknologi er det flere vg3-fag som trenger mer og mer automasjonsforståelse. CNC er en viktigere og viktigere spisskompetanse i mange bedrifter. Men det vil også innen CNC være behov for styrket automasjonskompetanse. Industrimekanikeren får stadig mer moderniserte verktøy og trenger mer automasjonskompetanse. Produksjonsteknikkfaget trenger også enda mer fokus på automatisering og PLS. Digitale verktøy og teknikker En ser stadig mer bruk av datastyrte- og digitale verktøy i industriproduksjonen. Det vil si at det i skolen må tilrettelegges for en undervisning der elevene blir mye mer kompetente til å jobbe på digitale plattformer. Evne og interesse til å ta i bruk ny teknologi blir sett på som verdifull av industrien. Additive teknikker som 3D-printing kan også nevnes som en fremtidig kompetanse som kan bli viktig. Kvalitet og produktivitet Fagarbeiderens forståelse for en virksomhets verdikjede og produktivitet er viktig uansett fag. Kvalitetsbegrepet er da sentralt. Bevissthet rundt riktig og god kvalitet i hvert produksjonsledd samt kostnad knyttet til feil, avvik og nedetid er da viktig. Det handler om fagarbeiderens ansvar for bedriftens bunnlinje. I den sammenheng ligger også det å kunne se og foreslå forbedringstiltak. Dette omhandler også fagarbeiderens rolle i forhold til optimalisering av produksjonsprosesser og produksjonsanlegg. Dette er kjernen i produksjonsteknikkfaget og noen andre produksjonsfag, men i stedet for å begrenses til et fåtall fag, bør dette være viktige læringsmål i både Vg1 TIP, de ulike Vg2-fagene og de aller fleste Vg3 fag. Med overgang fra manuelle prosesser til automatiserte- og robotiserte prosesser er dette sentrale ferdigheter. Generelle ferdigheter Gode kommunikasjonsevner og god språkforståelse blir verdsatt høyt. En fagarbeider skal kunne kommunisere godt med både kunder og leverandører, i tillegg til andre faggrupper i bedriften. Å beherske engelsk både muntlig og skriftlig er viktig. Andre generelle ferdigheter som nevnes er ledelse (å kunne lede for eksempel et prosjekt eller et skift), kulturforståelse, etikk og bærekraft. Ferdigheter knyttet til vurdering av risiko, sikker atferd og regelverk er også ferdigheter det forventes at alle fagarbeidere har. En kan hevde at alle disse generelle ferdighetene en ønsker gir mer teori på yrkesfagene. Men en kan også se på det som at det er viktig å gi RIKTIG teori. I den forbindelse må også nevnes viktigheten av yrkesretting av fellesfagene. Annen kompetanse Annen kompetanse en ønsker mer av i industrifagene er mer kompetanse rundt materialer som kompositt og plast. Feilsøking er i mange bedrifter en viktig kompetanse for fagarbeideren. Konstruksjonskompetanse oppleves som viktig hos fagarbeidere. 253 Må en fagarbeider virkelig kunne alt dette? Hvis vi kommuniserer disse kravene til ferdigheter øker i hvert fall attraktiviteten rundt yrkesfag. Så kanskje bør vi i større grad tørre å si at; ja, en fagarbeider må kunne alt dette. Kvalitet i skolen For at industrien skal få de allsidige, selvstendige og effektive fagarbeiderne de er helt avhengig av for å kunne overleve, må kvaliteten i skolen heves. Dette gjelder både lærernes kompetanse, skolens tilgang til utstyr og maskiner og læremateriell. Slik situasjonen er i dag forberedes ikke elevene godt nok i skolene for å komme ut i en moderne og høyteknologisk industri. Det kanskje største problemet er utdaterte maskiner og utstyr i skolens verksteder. Dessverre er det også slik at innholdet i skolen preges i for stor grad av lærerens bakgrunn og kompetanse i stedet for av læreplanen og næringslivet. Det er i mange fylker veldig vanskelig å rekruttere yrkesfaglærere. Vi har eksempler på ansatte i industrien som er lærere i 50% av stillingen sin, og dette har en meget gode erfaringer med. Er det mulig å få til flere slike ordninger? Mer fleksibilitet i fagopplæringen Organiseringen av opplæringen er et like stort og viktig spørsmål som spørsmålet om hva opplæringen skal inneholde. Industrien er opptatt av fleksibilitet i fagutdanningen. Det vil si at avvik fra den ordinære opplæringsmodellen bør enkelt kunne inngås i samarbeid mellom skole og næringsliv der det er hensiktsmessig. For eksempel vil vekslingsløp være aktuelt for en del fag og elever, men ikke for alle. Alt som presenteres i det videre er ikke ferdigtygd men er ment som grunnlag for diskusjon og videre utredning. Moduler i fagopplæringen? Kan en se for seg en fagopplæring som har likhetstrekk med høyere utdanning når det gjelder å bygge opp en grad/utdanning ved å ta moduler og kortere kurs? I høyere utdanning kan en ta ett og ett fag som gir et visst antall studiepoeng. En kan i stor grad sette sammen moduler/Studiepoeng etter eget ønske til en fullstendig grad. Industrien synes det er spennende å utrede om dette er en nytting tankegangen og oppbyggingen å overføres til fagopplæringen i videregående skole. En kan se for seg å dele fagene/læreplanene inn i mindre moduler/kurs, for eksempel med varighet i 1-3 mnd. Noen slike moduler kan være grunnleggende og felles for alle fag mens andre kan være valgbare. En felles moduler kan for eksempel være HMS. Kanskje kan en slik modul også være felles for elever både på TIP, Bygg og Elektro. Andre fag-/emne spesifikke moduler kan for eksempel være elektro, hydraulikk, PLS, CNC, sveising osv. En modul/kurs kan/bør avsluttes med en prøve eller lignende som gir et sertifikat. En kan se for seg at et vg1 eller vg2 fag (for eksempel Vg2 Industriteknologi) kan bygges opp av noen obligatoriske moduler som alle må ta og noen valgbare moduler der elevene kan velge mellom ulike fag/temaer. En kan også se for seg ulike nivåer innen de ulike modulene, for eksempel når det gjelder elektro skal autmatikeren opp til nivå 5, produksjonsteknikeren til nivå 3 mens Industrimontøren kun trenger å oppnå nivå 2 innenfor temaet elektro. En kan tenke seg at dette vil kunne føre til bedre og mer effektiv undervisning på skolene, med lærere som er spesialisert i ulike temaer og mer spesialisert utstyr. 254 Fordypninger/spesialiseringer Som en videreføring av modul tankegangen kan en også se for seg at elevene kan få mulighet til å spesialisere seg innenfor for eksempel ulike materialer eller ulike bransjer. En elev som ønsker å blir fagarbeider i møbelindustrien kan spesialisere seg på trebaserte materialer, eller en elev som ønsker å begynne i matindustrien kan spesialisere seg i hygiene. Disse fordypningene kan kanskje også sees på tvers av TIP/Elektro/Bygg da det er mye fellestrekk innenfor disse programområdene. Industrien ser fordeler med dette i forhold til å kunne ta inn lærlinger med skreddersydd kompetanse, og tverrfaglig kompetanse. Sertifisering Hvis en ser videre på dette kan en stille spørsmålstegn rundt om en kunne ha færre fagbrev, men med ulike fordypninger eller sertifiseringer ut fra hvilke moduler eleven har tatt. Trenger man for eksempel et fagbrev i sveising? Kunne det være et generelt fagbrev (for eksempel produksjonsteknikk) med fordypningsmoduler/sertifikater innen sveising? Ref diskusjonen ovenfor rundt industriens behov for færre og mer allsidige fagarbeidere. Et annet spørsmål som da melder seg er; trenger alle å ta et fagbrev? Kunne en se for seg at man kan fullføre enkeltmoduler som gir en spisset og kvalifisert opplæring et arbeidsområde? Dersom en ønsker kan en bygge på dette ved å ta alle modulene/oppnå sertifikat i alle tema slik at en får fullt fagbrev? Moduler og delsertifisering ville også kunne gjøre veien til fagbrev nummer to enklere ved at eleven allerede har tatt en rekke moduler som inngår i det andre faget. Det samme gjelder elever som ønsker å gjøre omvalg. Med de raske skiftene som skjer i industrien i dag ville det være enklere for elever/lærlinger å justere seg eller omskolere seg i et utdanningsløp på bakgrunn av endringer som skjer. Organisering av opplæringen En utfordring ved å bygge opp fagopplæringen i et slags modulsystem er at på langt nær alle skoler kan tilby alle moduler/kurs/sertifiseringer. En må derfor se for seg at ulike skoler skal spesialisere seg i ulike temaer. Dette vil bidra til ytterligere kvalitet på innhold, lærerkompetanse og utstyrssituasjonen. For eksempel kan en skole pr fylke være et læringssenter på CNC, dvs ha flere CNC-maskiner (som lærerne har kompetanse til å bruke) og CNC-undervisning med høy kvalitet. Det samme med robot osv. Dette vil føre til læringssentre med gode fagmiljøer og bør absolutt gjøre det mer attraktivt å være lærer på yrkesfag. Industrien ser store fordeler ved at den videregående skolen spisses ut fra lokal industri, et eksempel på dette er samarbeidet mellom Kongsbergindustrien og den videregående skolen om å opprette eget komposittfag på vg2. Det er mulig dette er en helt nødvendig vei å gå for å gi industrien den kompetansen den trenger for å overleve i dagens konkurranseutsatte hverdag da det er kapitalkrevende å drive en yrkesskole med godt nok utstyr innenfor et fagområde. En utfordring ved dette er at mange elever vil måtte flytte på seg i en kortere eller lengre periode. Men sammenligner en med idrettsfag er det mange ungdommer som flytter på tvers av landet for å bli best i sin idrett. Så hvorfor ikke i yrkesfag? Kanskje kan en se for seg en hybridløsning der en på de fleste skoler kan tilby både en generell linje og en spesialisering. 255 Vedlegg 3 Etablering av et nytt lærefag i grafisk produksjonsteknikk Rapport fra en behovskartlegging 256 Etablering av et nytt lærefag i grafisk produksjonsteknikk -‐Rapport fra en behovskartlegging Oslo, 23.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. 2. 3. 4. Bakgrunn .......................................................................................... 3 Metode/datakilder ........................................................................... 4 Beskrivelse av nytt lærefag – basis for behovskartleggingen ........... 5 Hva sier bedriftene? ......................................................................... 5 4.1 Oppsummering/konklusjon ........................................................ 5 4.2 Spørreundersøkelsen ................................................................. 6 4.3 Andre innspill .............................................................................. 9 5. Veien videre: Hva bør faget inneholde og hvordan bør utdanningen organiseres? ....................................................... 10 5.1 Innhold i faget og plassering i skoletilbudet .............................. 10 5.2 Hvordan etablere et undervisningstilbud i praksis .................... 10 Vedlegg Vedlegg 1: Beskrivelse av utdanningen som Grafisk Tekniker ved Københavns Tekniske skole ............................................ 11 Vedlegg 2: Oppsummering av besøk på Københavns tekniske skole ........................................................................................ 12 Vedlegg 3: Mail fra Roland vedrørende Roland Academy ....................... 13 Vedlegg 4: Beskrivelse av den grafiske utdanningen Broby Grafiska ......................................................................... 14 Vedlegg 5: Oppsummering av svar fra spørreundersøkelsen ................... 16 2 1. Bakgrunn I 2006 ble de siste grafiske linjene på videregående skole avviklet. Ungdom som ønsker å utdanne seg til arbeid innen grafisk produksjon er i dag henvist til det brede studieprogrammet «Teknologi og industriell produksjon» (TIP), hvor de grafiske fagene konkurrerer med ca. 45 andre fag. Ingen av TIP-‐ skolene har grafisk produksjonsutstyr som kan brukes til opplæring. Samtidig har etterspørselen fra bedriftene etter unge, nyutdannede kandidater gått kraftig ned. Nyrekruttering har i stor grad foregått gjennom ansettelse av produksjonsmedarbeidere som har blitt overflødige ved nedleggelser og innskrenkninger i bransjen. Resultatet av dette er at tilgangen på både nye lærlingekandidater og læreplasser innen disse fagene er redusert til et minimum. Konsekvensen er at nyrekruttering av unge, faglærte produksjonsmedarbeidere er kraftig redusert de senere årene. Samtidig blir kompetansen hos de etablerte fagarbeiderne gradvis mindre tilpasset dagens og fremtidens teknologi. Mye tyder derfor på at vi vil få en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetent produksjonspersonell i årene fremover. Det skyldes dels at tilgangen på ledig arbeidskraft som følge av nedbygging vil avta fremover, men spesielt at kravene til kompetanse vil være annerledes. Digitalisering, automatisering og integrering av produksjonsprosesser har endret kompetansebehovene. Bedrifter som ønsker å utnytte teknologien for å skape konkurransefordeler har behov for en annen type kompetanse hos grafiske fagarbeidere som er mer tilpasset fremtidens teknologi og produksjonsmåter. På bakgrunn av dette er det fra flere hold fremsatt et ønske om etablering av en utdanning for å møte morgendagens behov for grafisk produksjonspersonell. En vei å gå er å slå sammen flere små lærefag for å etablere et bredere fag med større potensiale, og som dekker bransjens behov på en bedre måte enn eksisterende fag. Spesielt viktig er det at et nytt, eller endret, fag favner over hele verdikjeden i en produksjon siden moderne produksjonsteknikker er integrerte og krever et helhetsperspektiv. Bransjeorganisasjonene på arbeidsgiver-‐ og arbeidstakersiden, sammen med Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon, har derfor tatt initiativ til å gjennomføre en kartlegging av behovet for en ny utdanningsmodell basert på de krav som er skissert ovenfor. Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon har stått for gjennomføringen, og prosjektet er finansiert av Grafisk Utdanningsfond. Den foreliggende rapporten er en oppsummering av de tilbakemeldinger, innspill og fakta som Opplæringssenteret har samlet og systematisert omkring behovet for en fremtidsrettet fagutdanning innen grafisk produksjonsteknikk. 3 2. Metode/datakilder Kartleggingen er basert på en rekke forskjellige kilder og metoder, alt fra uformelle samtaler med bransjefolk til en strukturert spørreskjemaundersøkelse blant bedrifter i relevante bransjer. Det er også informert om ideen og tankene bak etableringen av et nytt fag gjennom AGI og informasjonsskriv til medlemmer i NHO, Norsk Industri, Grafisk bransjeforening – print og kommunikasjon (heretter kalt Grafisk bransjeforening). Dette siste ga opphav til flere spontane tilbakemeldinger i form av mailer og telefonsamtaler fra bransjefolk som er opptatt av problemstillingen. Vi har også deltatt på diverse bransjemøter for bedrifter og arbeidstakere, og fått feedback på ideen gjennom dette. I tillegg er det gjennomført et studiebesøk til den Tekniske Høyskolen i København, kombinert med to bedriftsbesøk der nede i tilknytning til dette. Oppsummering fra dette er lagt ved som vedlegg. Det er også gjennomført samtale på telefon med representant for den grafiske utdanningen på Broby Grafiska. Prosjektet er dessuten presentert for Faglig Råd for TIP i en innledende fase. Det er gjennomført personlige samtaler/intervjuer med representanter for toneangivende bedrifter og bransjeorganisasjoner innen følgende delbransjer: Emballasjeforeningen Fespa Skilt-‐ og dekorforeningen Mediebedriftene NHO, Norsk Industri, grafisk bransjeforening print og kommunikasjon Hele ledergruppen i 07 Oslo ble presentert for prosjektet i et eget møte og ga tilbakemeldinger både muntlig i møtet, og i etterkant via et eget spørreskjema. Alle disse aktivitetene ble brukt som grunnlag for å utarbeide et spørreskjema som er sendt ut til bedrifter i relevante bransjer. Arbeidstakersiden er også inkludert i dette gjennom presentasjoner på bransjemøter, samt dialog med Fellesforbundet, som er oppdragsgiver for prosjektet via Grafisk Utdanningsfond. Disse aktivitetene omfatter også presentasjon av forslaget for styret i Trykkernes landssammenslutning, årsmøtet i Oslo Grafiske trykkerklubb, samt aviskonferansen for tillitsvalgte i avisproduksjon. 4 3. Beskrivelse av et nytt lærefag – basis for behovskartleggingen Hovedtanken bak etablering av et nytt lærefag er at dette skal erstatte flere av de eksisterende lærefagene som Trykker, Bokbinder, Grafisk emballasje, og eventuelt Serigrafi. Med basis i signaler fra bransjen er det foreslått å utrede et nytt fag med følgende elementer/innhold: • • • • • • Dekke mest mulig av verdikjeden fra ordre til ferdig produsert produkt. Bygge på fagene Trykker og Bokbinder (maskinell innbinding og ferdiggjøring), Grafisk Emballasje og eventuelt Serigrafi, og ta opp i seg digitale produksjonsteknologier. Være attraktivt for potensielle søkere. Være attraktivt for bedriftene, dvs. det dekker et kompetansebehov. Være relevant for flest mulig bransjer som bl.a. trykkerier/grafisk industri, emballasjeproduksjon, print/hurtigtrykk, printsentraler og andre som driver med grafisk mangfoldiggjøring. Bør kunne rekrutteres fra flere studieprogram som TIP-‐Vg2 Industriteknologi, IKT-‐servicefag (kryssløp fra alle Vg1) og Design og håndverk. Denne skissen er presentert for ulike målgrupper, og har vært basis for en behovskartlegging ved hjelp ulike aktiviteter for informasjonsinnhenting. 4. Hva sier bedriftene? 4.1. Oppsummering/konklusjon Det er en gjennomgående svært positiv holdning til ideen om å etablere et nytt fag, særlig blant bedrifter i det vi kan kalle kjernemålgruppen for kartleggingen; virksomheter som driver grafisk produksjon i en eller annen form (offset, digitaltrykk, flexotrykk). Det er enighet om at de nåværende fagene har gått ut på dato og har blitt irrelevante for både bedrifter og elever. Det er, og vil bli, et stort behov for produksjonspersonell med fremtidsrettet kompetanse hvor stikkordene er IT/datakunnskap, integrert/tverrfaglig kompetanse, men også kompetanse innen produksjonsteknikk, herunder trykkteknologier, papir/materialer, farge m.m. Evne og vilje til å jobbe på tvers av gamle profesjonsgrenser tillegges også stor vekt. Interessen for å ta inn lærlinger i et nytt fag, som beskrevet, er forholdsvis stor, selv om det ikke er noen garanti for at det vil skje i praksis. Undersøkelsen viser imidlertid at det er et spennende potensiale dersom man klarer å etablere et attraktivt tilbud på skolesiden. Utgangspunktet for å gå videre med konkretisering av et nytt fag er godt, og den geografiske konsentrasjonen av interesse indikerer også at grunnlaget for å opprette et undervisningstilbud i Oslo/Østlandsområdet er til stede. 5 4.2. Spørreundersøkelsen En kvantitativ spørreundersøkelse er gjennomført blant medlemsbedrifter i følgende bransjeforeninger: -‐ Grafisk bransjeforening -‐ Skilt-‐ og dekorforeningen -‐ Mediebedriftene -‐ Emballasjeforeningen (Norsk Flexoforum) -‐ Fespa Alle disse foreningene organiserer bedrifter som i større eller mindre grad driver produksjonsvirksomhet som er relevant i forhold til det påtenkte lærefaget. Det er sendt ut et enkelt nettbasert spørreskjema som krevde relativt liten tid å fylle ut. Det er kommet inn 70 svar. Svarene indikerer at vi har fått en god respons fra de bedriftene som er i primærmålgruppen for et nytt fag, og spesielt fra tradisjonelle grafiske virksomheter organisert i NHO, Grafisk bransjeforening. Svarene viser dessuten en konsentrasjon om større bedrifter og med hovedvekt (nesten 60%) i Oslo/Østlandsområdet. Det gjør også dataene mer relevante i forhold til vurdering av å etablere et eventuelt fag i skolen. Jo flere interesserte bedrifter i et begrenset geografisk område, dess større potensiale for et tilstrekkelig antall lærebedrifter og søkere til en slik utdanning. Halvparten av dem som har svart representer bedrifter med 20 ansatte eller mer, hvilket trekker i retning av at vi har fanget opp en større andel av sysselsetting og omsetning enn et fullstendig representativt utvalg ville ha gjort. Oversikt over hvem som har svart er vist nedenfor: 1. Bransje Trykkeri/grafisk produksjon 32 47.1 % Print/digitaltrykk 5 7.4 % Emballasjeproduksjon 4 5.9 % Serigrafi 2 2.9 % Profilering/Skilt & dekor 2 2.9 % Bokbind/ferdiggjøring 5 7.4 % Avis 8 11.8 % Andre 10 14.7 % 2. Beliggenhet Oslo/Akershus 20 28.6 % Østlandet ellers 20 28.6 % Sørlandet 1 1.4 % Vestlandet 15 21.4 % Trøndelag 7 10 % Nord-Norge 7 10 % 6 3. Bedriftsstørrelse: 1-4 ansatte 11 15.7 % 5-9 ansatte 13 18.6 % 10-19 ansatte 11 15.7 % 20 ansatte eller flere 35 50 % En fullstendig oversikt over spørsmål og svarfordeling fra undersøkelsen er lagt ved som vedlegg 5 på side 16. Oppsummering av svarene fra spørreskjemaundersøkelsen: Behovet for grafisk produksjonspersonell er ikke tilfredsstillende dekket i dag ved at ca. halvparten av bedriftene sier at tilgangen på fagpersonell er dårlig/svært dårlig. I tillegg sier nesten 90 % at situasjonen i fremtiden blir som nå, eller vanskeligere (55 %). En lite tilfredsstillende situasjon forventes med andre ord å bli verre. Den viktigste kilden for rekruttering de siste årene har vært rekrutteringer fra andre bedrifter og via lærlinger. En forholdsvis stor gruppe (30 %) oppgir overtallige fagarbeider fra andre bedrifter som kilde, men denne er nok i ferd med å tørke ut som følge av at tiden for de store nedleggelser og nedbemanninger sannsynligvis nærmer seg slutten. Når det gjelder relevansen av nåværende utdanning av fagpersonell, mener ca. 56 % at den ikke er tilpasset bedriftens behov. Ca. 25 % mener den er tilfredsstillende, mens kun en bedrift synes den er svært godt tilpasset behovet deres. På denne bakgrunn er det derfor ingen overraskelse at hele 60 % synes det foreslåtte faget vil være interessant eller meget interessant for sin bedrift. Kun 17 % vurderer det som lite eller ikke interessant for seg. På spørsmål om hvilke kompetanseområder og emner en fremtidig utdannelse bør omfatte fremkom følgende svar: Alle aktuelle trykk- og printmetoder 46 70.8 % Filbehandling/IT/datakunnskap 59 90.8 % Prosjektstyring 22 33.8 % Kunnskap om papir og andre trykkmaterialer 45 69.2 % Fargekunnskap 44 67.7 % Generell teknisk innsikt og ferdigheter 48 73.8 % Kundebehandling 24 36.9 % Helhetsforståelse/"Verdikjedekompetanse" 40 61.5 % Ferdiggjøring 30 46.2 % Pakking, adressering, distribusjon 21 32.3 % Andre 9 13.8 % • 7 Følgende områder peker seg ut med svært høy svarandel: -‐ filbehandling/IT/datakunnskap -‐ generell teknisk innsikt og ferdigheter -‐ trykk og printmetoder -‐ kunnskap om papir og andre trykkmaterialer. Viktig er også fargekunnskaper, helhetsforståelse for verdikjeden og til dels ferdiggjøring. Dette tegner et bilde av en ønsket profesjon hvor datakompetanse og digitale ferdigheter står sentralt, samtidig som kunnskap innen områder som har med trykk og mangfoldiggjøring vektlegges mye. Flere kilder understreker viktigheten av at nye fagfolk ikke bare må beherske IT men i tillegg har kompetanse innen det vi kan kalle de analoge sidene ved produksjon (farge, trykkmaterialer, trykkteknologier). Videre så er det viktig at kandidater har god forståelse for hele verdikjeden, og i tillegg har kompetanse til å gå inn i produksjonsroller i ulike deler av verdikjeden – fra filmottak til ferdiggjøring. Viktigheten av å kunne forstå helheten i en produksjonsprosess avspeiler den faktiske situasjonen i mange produksjonsbedrifter hvor grenser mellom tradisjonelle profesjoner og fag er i ferd med å viskes ut. Man etterspør i stigende grad personell som kan å jobbe på tvers av avdelinger/funksjoner. Her er noen sitater fra intervjuer m.m. fra forskjellige bedrifter som illustrerer dette: «Vår yngste trykker er utdannet offsettrykker, jobber nå mest på digitaltrykk men også på offset ved behov. På digitaltrykk så foretar han også arbeide som skjæring, stifting, limfresing, pakking osv. Tror bedrifter av vår størrelse blir bare mer og mer avhengige av personell med kompetanse fra hele produksjonsprosessen» «Vi rekrutterer fra egen bransje, legger vekt på grafisk kompetanse/fagbrev, samt IT kompetanse De med bredest kompetanse stiller sterkest. Dvs. kompetanse på hele produksjonslinjen fra ferdig PDF til ferdig levert produkt.» «Vår visjon er å få personell som dekker hele kjeden». «Ny teknologi har medført nye funksjoner, mer integrert arbeidsform og utvisking av yrkesgrenser.» «Viktig med produksjonsmedarbeider som kan hele produksjonsløpet» Som arbeidstittel har vi brukt betegnelsen «Grafisk tekniker» på kandidater fra det foreslåtte faget. På spørsmål om hvordan denne yrkestittelen oppfattes svarte ca. 60 % at de syntes det var et bra/svært bra navn. Et sentralt tema for undersøkelsen har vært å kartlegge potensialet for at bedrifter vil ta inn lærlinger i et nytt fag. Nesten halvparten av dem som har besvart undersøkelsen har ikke hatt lærling de sist 5 årene. Til tross for det svarer relativt mange at de ville vurdere å ta inn lærling i det nye faget: Helt sikkert 6 8.7 % Sannsynligvis 22 31.9 % Kanskje 22 31.9 % Lite sannsynlig 15 21.7 % Helt sikkert ikke 4 5.8 % 8 Mer enn 40% av de spurte sier at de sannsynligvis/helt sikkert vil ta inn lærling, mens kun ca. 22 % sier at de ikke vil gjøre det. Med tanke på at målgruppen er forholdsvis sammensatt, så er dette et svært positivt resultat. Nesten en tredjedel vurderer også dette som en mulighet ved å si at de «kanskje» vil ta inn lærling. De viktigste grunnen til å ikke ville ta inn en slik lærling er dels at bedriften ikke har behov for nye medarbeidere og dels at de har behov for en annen type kompetanse. 4.3. Andre innspill Faglig råd for TIP er presentert for tankene omkring nytt lærefag i et møte og tilbakemeldingen herfra var svært positiv. Dette faller også godt sammen med et pågående arbeid som gjøres for å forenkle fagstrukturen innen yrkesfagene ved å slå sammen små fag som det ikke lenger er tilstrekkelig søknad til. Faglig råd hilste initiativet velkomment og var unisont enige i at dette var riktig vei å gå for de grafiske produksjonsfagene. Stein Julius Johansen (mangeårig medlem i prøvenemnder for bokbind/ferdiggjøring, samt leder for bokbindergruppen i Grafisk bransjeforening) har kommentert initiativet på følgende måte: «Alle de fagene det spørres om er blitt veldig små. For industriell bokbind og ferdiggjøring, som jeg kjenner mest til, har det ikke vært mange svenneprøver de siste årene………….Derfor er dette en fin mulighet til å gjøre noen endringer som kanskje kan gi bredere kunnskaper innenfor grunnutdanningen til disse fagene. Så vil det selvsagt bli spesialisering i forhold til den lærebedriften kandidatene velger. Men jeg tror at dette er helt riktig vei å gå for å fremdeles ha en godkjent fagopplæring innenfor disse fagene……… Så for meg som har vært midt i alt, KJØR PÅ! Lag et nytt fag.» Ut over det som er referert til ovenfor, og dokumentert via spørreundersøkelsen, har det kommet en rekke positive, uformelle innspill og reaksjoner fra bransjeaktører som styrker de konklusjonene vi har trukket. Det er et stort behov for en modernisering av skoletilbudet inne dette området, og som er i takt med den teknologiske utviklingen som har funnet sted og den faktiske måten å organisere produksjon på i bedriftene. 9 5. Veien videre: Hva bør faget inneholde og hvordan bør utdanningen organiseres? Dette temaet går ut over vårt mandat, men vi vil allikevel legge ved noen betraktninger og praktiske råd med hensyn hvordan et undervisningsopplegg kan og bør etableres dersom man går videre med tankene om å etablere et nytt lærefag. 5.1 Innhold i faget og plassering i skoletilbudet Når det gjelder fag og emneområder for en tenkt utdanning, så gir undersøkelsen etter vår mening klare indikasjoner på hva bedriftene legger vekt på. Se beskrivelsen over og vedlagte oppsummering av svar. I tillegg er det naturlig å se på hvordan den danske utdanning (Grafisk Tekniker) er organisert og lære av de erfaringer kan har gjort der. Også i Sverige (Broby Grafiska i Sunne) fins det et utdanningstilbud som kan være verdt å se nærmere på for å innhente ideer og erfaringer. Her har man to linjer for grafisk utdanning: Grafisk formgiver/grafisk tekniker, som er mest fokusert på design og prepress, samt forpakningsdesigner, som er rettet inn mot emballasjeindustrien. Se vedlegg for nærmere beskrivelse av disse to skoletilbudene. Ingen videregående skoler har i dag grafisk produksjonsutstyr som kan brukes til relevant opplæring i de grafiske produksjonsfagene. De som ønsker grafisk fagutdanning må derfor eventuelt få slik opplæring gjennom en modell for «Prosjekt til fordypning» (PTF) i en grafisk produksjonsbedrift. Programfagene i TIP er delvis relevante for opplæring av tekniske ferdigheter, og innen produksjonsstyring. Programfagene i Design og håndverk er delvis relevante innen områdene fargekunnskap, papir og grafiske håndverksteknikker. Programfagene innen IKT-‐servicefag er delvis relevante for filhåndtering og datastyrt produksjonsutstyr. På denne bakgrunn vil vi med basis i nåværende fagstruktur anbefale at TIP skal være hovedløpet for det nye faget, men at det i tillegg etableres kryssløp fra Design og håndverk og IKT-‐servicefag. 5.2 Hvordan etablere et undervisningstilbud i praksis? For det første krever en slik utdanning at det er tilgang på fysisk produksjonsutstyr som elevene kan trene på. Den tilsvarende utdanningen i København f. eks. foregår på en skole som er rikt utstyrt med grafisk produksjonsutstyr som dekker hele verdikjeden fra prepress til bokbind/ferdiggjøring, i tillegg til flere ulike trykkteknikker. Dette utstyret er etablert over tid og det vil være urealistisk å tro at noe tilsvarende kunne bygges opp på en skole i Norge ved opprettelsen av et nytt fag. Ett alternativ er å alliere seg med «bransjen» -‐ enten produksjonsbedrifter og/eller utstyrsleverandører. På den tekniske skolen i København er det etablert et samarbeid med Roland ved at det såkalte «Roland Academy» har plassert ut utstyr på skolen, samtidig som de får profilert virksomheten, og brukt utstyret til demonstrasjoner overfor kunder m.m. Dette er en løsning som skolen er svært fornøyd med. Opplæringssenteret har kontaktet Roland i forbindelse med prosjektet og de er interessert i å etablere en avdeling av sitt Academy også i Norge hvis dette blir aktuelt. Se vedlagte mail. Kompetente lærekrefter blir også nødvending å rekruttere. Også her vil det være naturlig å hente bistand fra bedrifter/leverandører, eller andre eksterne aktører, for å etablere dette. Ref. også her mail fra Roland 10 Vedlegg 1: Beskrivelse av utdanningen som Grafisk Tekniker ved Københavns Tekniske skole En grafisk tekniker står for produktion af aviser, bøger, blade/magasiner, plakater, skilte og storprintformat – ja, nærmest alt, hvad vi omgiver os med i hverdagen, som der er farve på. Opbygning Uddannelsen til grafisk tekniker tager i alt 3 ½ år. Det første halve år udgør grundforløbet, hvor du får såvel teoretisk som praktisk undervisning i alle gængse dele af grafisk produktion – det gælder blandt andet grafiske teknikker samt anvendelse af materialer og grafisk udstyr. Det betyder, at du som elev står med det bedst mulige udgangspunkt for de resterende tre år af uddannelsen. Her veksler du mellem en praktisk del i virksomheden, hvor du specialiserer dig inden for praktikstedets fagområde, og tre skoleophold på KTS medieproduktion, som varer 20 uger i alt. Uddannelse med mange muligheder Uddannelsen retter sig mod hele det grafiske område. Som grafisk tekniker opnår du færdigheder inden for såvel traditionelle, digitale og serigrafiske trykmetoder. Du lærer at tage ansvar for at planlægge og producere – lige fra klargøring af produktionsudstyret til det færdige produkt bliver afsendt til kunden. Der er mange typer af virksomheder, som uddanner grafiske teknikere: Trykkerier, bogbindere, print- og digitaltrykkerier, serigrafiske virksomheder samt virksomheder inden for skiltebranchen. Først med det nye udstyr For KTS medieproduktion er det vigtigt at følge med tiden. Derfor dyrker skolen et tæt samarbejde med erhvervsliv og leverandører. Vi råder blandt andet over en topmoderne maskinpark inden for de faglige områder, som grafisk tekniker uddannelsen rummer. Som det sidste skud på stammen har vi investeret i 3D-printteknologi, så vores elever nu kan gøre sig gældende på det område også. 11 Vedlegg 2: Oppsummering av besøk på Københavns tekniske skole Formål: Lære mer om hvordan utdanningen som «Grafisk Tekniker» er organisert i Danmark, samt få erfaringer fra skolen og bedrifter når det gjelder bl.a. nytten av en slik utdanning. Opprettelsen av faget Grafisk tekniker har mye av den samme opprinnelsen som i Norge hvor de eksisterende lærefagene ble for små og uinteressante for bedrifter og elever. Utdanningen går over 3 ½ år og er lagt opp som et vekselsløp mellom teori og praksis/utplassering i bedrift. Elevene starter med et teoretisk «grunnforløp» på 25 uker (20 uker fra 2016). Her får de en generell innføring i ulike grafisk teknikker og produksjonsmetoder. Deretter veksler de mellom lengre praksisopphold og 3 teoretiske «hovedforløp» av 6-‐7 ukers varighet. I de tre teoriperiodene arbeider elevene med henholdsvis trykk/print, produksjonsplanlegging, og til slutt prosjektoppgave og svenneprøve. I løpet av «hovedforløpet» skal elevene dessuten ha 7 ukers fordypning i valgfrie spesialemner og kan velge mellom bl.a. digitaltrykk, storformatprint, offsettrykk, serigrafi og ferdiggjøring. I tillegg til Københavns tekniske skole foregår det en tilsvarende utdanning i Ålborg. Det tas inn 20 elever pr. halvår år i København, hvilket er en kraftig nedgang fra tidligere år hvor inntaket ikke var regulert. Da var også andelen som gikk videre fra grunnforløpet mye mindre. Skolen har en stor og variert utstyrspark som dekker de aller fleste grafiske produksjonsteknikker og som gir elevene mulighet til å prøve ut disse i praksis. Man har over tid hatt muligheten til å foreta slike investeringer i egen regi, men har også fått verdifull støtte fra leverandører i form av utplassert utstyr. Roland har dessuten formalisert denne støtten gjennom opprettelsen av det såkalte «Roland akademiet» som har en avdeling ved KTS. I tillegg til egne elever har skolen også et tilbud om hospiteringsløsninger for elever fra andre skole, også utenlandske. Gjennom Nordisk Råds støtteordninger gis et muligheter for finansiering av dette. Skolen disponerer også studenthybler for utenbys elever. Vi besøkte to vidt forskjellige bedrifter som har tatt inn lærlinger innen «grafisk teknikk». Den ene var en stor og avansert trykkeribedrift som heter Cool Gray. De hadde «alle» funksjoner in-‐ house; design/utforming, prepress, trykk i ulike teknikker, en mangfoldig utstyrt ferdiggjøringsavdeling, samt lager av kundevarer. De hadde to læringer. En som arbeidet med storformatproduksjon (print, skjæring) og noe tekstiltrykk. Den andre jobbet primært innen digitaltrykk. Vi snakket med begge og de syntes få være tilfredse og motiverte. Cool Gray hadde også fast ansatte som hadde begynt som lærlinger, og de ville fortsette å ta inn nye lærlinger i fremtiden. Den andre bedriften var et rent avistrykkeri (Dansk Avis Tryk). Dette er et av Danmarks største avistrykkeier med 6 store rotasjonspresser. De har døgnkontinuerlig drift og en produksjon pr. dag på over 1 mill. aviser, i tillegg til at de tilbyr kommersiell trykk (reklame, Dm etc.). De hadde en lærling (grafisk tekniker) ansatt som hjelpemann på en av de store pressene. Lærlingen hadde spesiell interesse for dette området og derfor søkt seg dit. 12 Vedlegg 3: Mail fra Roland vedrørende Roland Academy Hej Willy, Tak for din henvendelse. Jeg synes bestemt det lyder interessant og vil gerne tale videre om det. Har i noget samarbejde med vores forhandler Schneidler Grafiske? Meget kort fortalt fungerer samarbejdet således: Roland udlåner maskiner og vedligeholder dem (i betaler selv for forbrugsmaterialer og reservedele) Roland sørger for den nødvendige uddannelse af lærere. Vi forventer til gengæld at vi (og vores forhandlere) må bruge lokalet til showroom/undervisning (efter aftale) At i dedikerer et lokale til Roland Academy og det dekoreres af os. At vi får mulighed for at bruge produkter fra vores maskiner i vores markedsføring (kun med accept fra elever) Vi indgår et samarbejde om undervisning af Roland kunder, hvis det er muligt. I første omgang skal i selvfølgelig være klar over om i ønsker et samarbejde og hvis i gør, vil jeg gerne se skolen og mødes med jer. Skal lige sige at jeg har barsel fra 16 April til efter sommerferien, så vi kan skal måske mødes inden. Mvh Carit Rasmussen Academy Manager Email: crasmussen@rolanddg.com Web: www.rolanddg.eu Phone: +45 88 82 20 00 Direct: +45 88 82 20 62 Fax : +45 88 82 20 01 Roland DG North Europe A/S Engholm Parkvej 5 DK-3450 Alleroed 13 Vedlegg 4: Beskrivelse av den grafiske utdannelsen ved Broby Grafiska Förpackningsdesigner Som blivande förpackningsdesigner kommer du att utvecklas i en kreativ studiemiljö med tillgång till de senaste tekniska lösningarna inom förpackningsbranschen. Skolans unika profil, helhetssyn och förståelse för hela produktionsflödet ”från idéskiss till färdig förpackning”, är eftertraktad kompetens i branschen. Den breda basen ger dig oändliga möjligheter. Förpackningsdesign innefattar arbetet med den grafiska formgivningen, förpackningens form och funktion. Begreppet innefattar även kunskaper gällande logistik samt butiksexponering med mera. Utbildningens upplägg Förpackningsdesign är en tvåårig yrkeshögskoleutbildning på 400 p med fokus på kommunikation, design, form och funktion. Utbildningen ger dig kompetenser som täcker kunskapsklyftorna mellan design, konstruktion, repro, tryck och efterbearbetning. Utbildningen utvecklar och utmanar din kreativa förmåga. Genom teori och praktik ges kunskap och förståelse för helheten inom förpacknings-design. Konstruktiv feedback i kombination med personliga möten leder till individuell utveckling. Studierna består av praktisk och teoretisk undervisning, där tonvikten läggs på praktisk problemlösning. Under utbildningen jobbar studenterna med verkliga uppdrag från olika företag och organisationer, allt för att skapa en så verklighetsnära arbetsmiljö som möjligt. Syftet är att förbereda studenten för branschens krav. Utbildningen erbjuder en stimulerande arbetsmiljö med den senaste tekniska utrustningen. Med kompetenta lärare och breda branschkontakter skapas en kreativ studiemiljö och goda framtidsutsikter. Praktik - Lärande i arbete I en yrkeshögskoleutbildning utgörs en stor del av utbildningen av praktik, sk lärande i arbete (LIA). Här har du möjlighet att pröva dina kunskaper i det verkliga arbetslivet. De företagskontakter du knyter under dina praktikperioder leder ofta till jobb direkt efter utbildningen. 14 Grafisk formgivare/tekniker Grafisk formgivare/tekniker är en tvåårig yrkeshögskoleutbildning på 400 poäng. På utbildningen kommer du att utvecklas i en kreativ studiemiljö med tillgång till de senaste tekniska lösningarna. Stort fokus läggs på att kunna skapa men också att på ett professionellt sätt kunna producera det skapade. Utbildningen passar därför dig som är intresserad av grafisk formgivning men samtidigt vill kunna behärska det senaste inom grafiska mjukvaror, maskiner och flöden. Utbildningens upplägg Utbildningen består av praktisk och teoretisk undervisning, där tonvikten läggs på praktisk problemlösning. Under utbildningen jobbar du med verkliga uppdrag från olika företag och organisationer. Syftet är att förbereda studenten för branschens krav. Med kompetenta lärare och breda branschkontakter skapas en kreativ studiemiljö och goda framtidsutsikter. Utbildningens innehåll Utbildningen hanterar de arbetsmetoder och de specifika yrkeskunskaper som förekommer inom yrkesområdena grafisk formgivare, originalare, ADassistent och reprooperatör. Du lär dig typografi, layout, kommunikation, målgruppsanalys, varumärkesanalys och varumärkesstrategi. Du får dessutom gedigna kunskaper i de produktionstekniska delarna, de vanligast förekommande programvarorna inom den grafiska branschen och hur du använder dessa på ett professionellt och produktionsmässigt sätt. Programvarorna rör i första hand områden som illustration, bildhantering, retusch, typografi och layout, filkontroll, administration, kulörstyrning, automatisering av grafiska arbetsflöden, färdigställande för tryck, studiofoto, 3D-modellering och visualisering. 15 Vedlegg 5: Oppsummering av svar fra spørreundersøkelsen Hvordan vurderer du tilgangen på grafisk fagpersonell til produksjon i forhold til bedriftens behov? Veldig god, vi får alltid tak i de folkene vi trenger 6 8.8 % Bra/tilfredsstillende, vi finner stort sett de vi trenger 24 35.3 % Litt vanskelig/dårlig, vi sliter litt med å få tak i folk 21 30.9 % Svært dårlig, vi har store problemer med å finne fagfolk 12 17.6 % 5 7.4 % Vet ikke Tror du at det blir lettere eller vanskeligere å rekruttere kompetent grafisk fagpersonell i fremtiden? Det blir vanskeligere 38 55.1 % Det blir som nå 23 33.3 % Det blir lettere 5 7.2 % Vet ikke 3 4.3 % Fra hvor har bedriften rekruttert nye medarbeidere innen grafisk produksjon de siste 5 årene? Ledige fagarbeidere som er blitt overflødige i andre bedrifter 20 29.9 % Ufaglærte som har blitt lært opp internt 25 37.3 % Tatt inn lærlinger 24 35.8 % 7 10.4 % Fagarbeidere som har hatt jobb i andre bedrifter 28 41.8 % Har ikke rekruttert nye medarbeidere de siste 5 årene 10 14.9 % 0 0% Intern omplassering Vet ikke Har din bedrift hatt lærlinger innen ett eller flere av følgende fag i løpet av de siste 5 årene? Har ikke tatt inn lærlinger 33 47.8 % Bokbind/ferdiggjøring 1 1.4 % Grafisk emballasje 5 7.2 % Serigrafi 1 1.4 % Trykk 17 24.6 % Profileringsdesign 13 18.8 % 1 1.4 % Vet ikke 16 Hvor godt mener du at dagens utdanning av grafisk fagpersonell er tilpasset din bedrifts behov? Svært bra - utdanningen dekker vårt behov 1 1.5 % Tilfredsstillende 17 25.7 % Dårlig - utdanningen er ikke tilpasset våre behov 37 55 % Har ikke behov for nytt personell 6 9.1 % Vet ikke 5 7.6% Det er foreslått å slå sammen eksisterende lærefag innen grafisk produksjonsteknikk på vidergående skole, og opprette et nytt fag som dekker flere elementer i verdikjeden. Hovedtankene bak denne utdanningen vil være følgende: - Skal dekke hele verdikjeden fra ordre til ferdig distribuert produkt - Erstatte de eksisterende fagene trykk, bokbind og grafisk emballasje. - Være relevant for områdene siviltrykk, avistrykk, grafisk emballasje, digitaltrykk, maskinell innbinding, ferdiggjøring, pakkeri og distribusjon. - Kunne rekrutteres fra flere videregående studieprogram, eksempelvis TIP Industriteknologi, IKT-servicefag og Medier og kommunikasjon Hvor interessant vil dette være for din bedrift? Svært interessant 12 17.4 % Interessant 29 42 % Både og 12 17.4 % Lite interessant 9 13 % Helt uinteressant 4 5.8 % Vet ikke 3 4.3 % Dersom et slikt fag blir etablert, hvilke emner/kompetanseområder bør den inneholde? Alle aktuelle trykk- og printmetoder 46 70.8 % Filbehandling/IT/datakunnskap 59 90.8 % Prosjektstyring 22 33.8 % Kunnskap om papir og andre trykkmaterialer 45 69.2 % Fargekunnskap 44 67.7 % Generell teknisk innsikt og ferdigheter 48 73.8 % Kundebehandling 24 36.9 % Helhetsforståelse/ »Verdikjedekompetanse» 40 61.5 % Ferdiggjøring 30 46.2 % Pakking, adressering, distribusjon 21 32.3 % 9 13.8 % Andre 17 7.6 % 9.1 % 25.7 % 55 % Foreslått navn/yrkestittel på det nye faget er Grafisk tekniker. Hva synes du om det? Svært godt navn 10 14.3 % Bra 31 44.3 % Har ingen spesiell mening om det/nøytral 24 34.3 % Dårlig 4 5.7 % Svært dårlig navn 0 0% Vet ikke 1 1.4 % Hvor sannsynlig er det at dere ville tatt inn lærlinger i et slikt fag? Helt sikkert 6 8.7 % Sannsynligvis 22 31.9 % Kanskje 22 31.9 % Lite sannsynlig 15 21.7 % Helt sikker ikke 4 5.8 % Hvis lite, eller ikke sannsynlig at dere ville tatt inn lærling - begrunn svaret Kommer ikke til å ha behov for nye medarbeidere i fremtiden 7 36.8 % Rekrutterer av prinsipp ikke lærlinger 1 5.3 % Vi har behov for annen type fagfolk hos oss 9 47.4 % Andre 4 21.1 % 32 47.1 % Print/digitaltrykk 5 7.4 % Emballasjeproduksjon 4 5.9 % Serigrafi 2 2.9 % Profilering/Skilt & dekor 2 2.9 % Bokbind/ferdiggjøring 5 7.4 % Avis 8 11.8 % 10 14.7 % Hvilken bransje tilhører din bedrift? Trykkeri/grafisk produksjon Andre 18 Hvor mange ansatte har bedriften? 1-4 ansatte 11 15.7 % 5-9 ansatte 13 18.6 % 10-19 ansatte 11 15.7 % 35 50 % Oslo/Akershus 20 28.6 % Østlandet ellers 20 28.6 % 1 1.4 % Vestlandet 15 21.4 % Trøndelag 7 10 % Nord-Norge 7 10 % 20 ansatte eller fler Hvor er bedriften lokalisert? Sørlandet 19
© Copyright 2026