Fra sort til grønn
NATURVITEREN ET MAGASIN FRA NATURVITERNE Nr. 1/2015 in e d a y m a rw o n PROFILEN / 18 Svalbards miljøvernsjef Guri Tveito STUDENT Bli med på jobbsøkerkurs / 22 Fra sort til grønn / UTGAVE 1/2015 INNHOLD 3LEDER 4AKTUELT 6 TEMA: DET GRØNNE SKIFTET 6 15 16 MIN JOBB NIBIO OPPRETTES 1. JULI Vi møter ny direktør og tillitsvalgte naturvitere 18 PROFILEN: MILJØVERNEREN Miljøvernsjef Guri Tveito forteller om livet på Svalbard 22STUDENT 24 Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. årgang, 2015. ISSN 0801-9290 ILLUSTRASJONSFOTO: STATOIL ASA Verden må ig jennom et grønt skifte. Vil det være mulig? 6-10 Fra sort til grønt 11 Moteriktig fôr 12-14 Alle snakker om bioøkonomi 17 18 22 32 Keysersgt. 5, 0165 Oslo tlf 22 03 34 00 fax 22 03 34 01 post@naturviterne.no www.naturviterne.no | NATURVITEREN NR 1/15 Bli med på jobbsøkerkurs 25 PÅ ARBEIDSPLASSEN Er selvutvikling nødvendig? 26 JURISTEN SVARER 28MEDLEMSSIDER 32 MITT BILDE 26 Ansvarlig redaktør: Torbjørn Hundere th@naturviterne.no Korrektur: Tone Aamodt Stillings- og forretningsannonser: Flisa Trykkeri AS tone@flisatrykkeri.no Produksjonsplan Se www.naturviterne.no 2 REDAKSJONSRÅD: Merete Skaug | Naturviterne Ane Fossum | Naturviterne Per Rønneberg Hauge | Fylkesmannen i Buskerud Sunniva Schjetne | Statens vegvesen Borghild Hillestad | NMBU Finn Erlend Ødegård | Norges Bondelag Layout og trykk: Flisa Trykkeri AS Tlf 62 95 50 60 produksjon@flisatrykkeri.no ILLUSTRASJON: HÅVARD LEGREID LEDER / TAKK for meg! Etter tolv år som forbundsleder i Naturviterne gir jeg stafettpinnen over til nestemann på årets landsmøte 12. mars. Det har vært en flott tid med mange utfordringer. Naturviterne har utviklet seg enormt som fagforening i dette tidsrommet. Vi har økt antall medlemmer betydelig. Vi har fått en tariffavtale i kommunal sektor i tråd med vår tariffpolitikk og vi har utviklet vår samfunnspolitikk og økt vår innflytelse. Medlemstilbudet har aldri vært større i form av kurs, seminarer, nettverk og rådgivning. Naturviterne har økt antall medlemmer fra 4300 i 2003 til 6500 i oktober i 2014. Antall studentmedlemmer har økt fra under 100 til over 1300 i samme periode. Vi har nå lokallag for studenter ved NMBU, NTNU, samt ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. I tillegg har vi studenter ved flere andre universitet og høyskoler. Denne endrede sammensetningen av studier vi rekrutterer fra gjør at medlemsmassen endres. Vi har yrkesaktive medlemmer fra stadig nye bransjer og fagområder. Vi organiserer marinbiologer, mikrobiologer, biokjemikere, geologer, arealplanleggere, landskapsarkitekter, sivilagronomer, forstkandidater, vannspesialister, biologer, naturforvaltere, næringsmiddelseksperter, miljøeksperter. Listen er lang og spenner over bredere fagfelt enn tidligere. Vårt samfunnspolitiske arbeid bærer preg av at vi har fått medlemmer i flere sektorer og bransjer. Vi har politikk på mat i havet og på land, arealpolitikk i by og bygd, naturmangfold, energi, forskning, verdiskapning og folkehelse. Dette er viktige samfunnsoppgaver der naturviterkompetansen er avgjørende for riktig beslutningsgrunnlag og bærekraftig utvikling. Naturviterne fyller viktige områder i akademikernes samfunnspolitikk. Gjennom vår hovedorganisasjon, Akademikerne, får vi viktig informasjon og muligheter til å påvirke prosesser som vi ellers ikke ville fått. Vi leverer skriftlige høringssvar i mange saker, gir innspill til Akademikernes høringsarbeid og møter selv i høringer på Stortinget. Gjennom gode faglige argumenter og vårt bærekraftperspektiv påvirker vi prosesser og beslutninger av betydning for samfunnet og gjennom våre fagfelt. Tariffpolitikken har som hovedmål at lønnsfordelingen i størst mulig grad skal skje lokalt der man kjenner utfordringene hver enkelt virksomhet har. Da får man også en direkte kanal til egen leder i forhold til egen arbeidssituasjon. Naturviterne mener nærmeste leder er best egnet til å vurdere ansattes arbeid og kompetanse. Det vil akademikere tjene på. I staten vil lønnsdannelsen, dvs størrelsen på totalpotten, fortsatt avgjøres ved sentrale forhandlinger. I kommunal sektor har vi fått gjennomslag for vår politikk og forhandlinger av lønn skjer lokalt. Det har våre medlemmer i kommunal sektor tjent på. Derfor vil vi fortsette å argumentere saklig for endring av statens lønnssystem. Det vil staten tjene på. Det blir vemodig, men det er riktig å bytte ledelse i Naturviterne fra tid til annen. Nye øyne og hode vil se annerledes på utfordringene og lansere nye løsninger som vil ta oss videre som fagforening. Tiden i Naturviterne vil alltid stå som den beste i min yrkeskarriere. Jeg har møtt mange hyggelige medlemmer og tillitsvalgte. Det har vært en viktig kilde til inspirasjon i arbeidet som forbundsleder. Skulle jeg ønske meg noe, måtte det vært enda flere engasjerte medlemmer. Jeg vil takke for de årene jeg fikk tilliten som forbundsleder, og ønsker Naturviterne og den nye forbundslederen lykke til videre! FINN ROAR BRUUN Leder i Naturviterne E-post: frb@naturviterne.no NATURVITEREN NR 1/15 | 3 / AKTUELT ER BORRELIOSE YRKESSYKDOM? Nei, sier Trygderetten Trygderetten stadfester NAV sin beslutning om ikke å godkjenne sykdom forårsaket av flåttbitt som yrkessykdom. I Naturviteren nr. 1 2014 fortalte vi om Rolf Stamnestrø (58) som mener han ble smittet av flåttbitt i arbeidstiden. Naturviterne har ført saken for ham i Trygderetten etter at NAV avslo hans søknad om yrkesskadeerstatning. Tema: Er borreliose en yrkessykdom? I kjennelsen fra Trygderetten heter det at Stamnestrø sin sykdom ikke omfattes av forskrift om yrkessykdom, og dermed ikke kan godkjennes som yrkessykdom likestilt med yrkesskade. Retten mener også at norsk skogsterreng ikke er et særskilt smittefarlig miljø. rø Etter over 30 år som skogsarbeider har Rolf Stamnest mener (57) fra Hemne fått sykdommen borreliose. Han han at han er blitt smittet fra flåttbitt i arbeidstiden og dermed har rett på yrkesskadeerstatning. FOTO: COLOURBOX.COM Naturviterne mener det er arbeidstakere som ved sitt yrke er særskilt eksponert for flåttbitt, og dermed øker mulighet for å utvikle borreliose. – Ved å sende brev til myndighetene ønsker vi å rette søkelys på denne problemstillingen for at denne gruppen også skal omfattes av reglene om yrkesskadeerstatning, sier Ingvild Irgens-Jensen, juridisk rådgiver i Naturviterne. rtreårsiden. jeghadde dagklarer jeg oghåper jeg tamnestrø. NATURVITEREN 7 Faksimile fra Naturviteren 1-2014 NATURVITERLØNNINGENE STEG MED 4 PROSENT Ferske tall fra Naturviternes lønnstatistikk viser en for- bedret lønnsøkning for medlemmene i 2014 på 4 prosent. Til sammenligning viser rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppg jørene (TBU) 3,1 prosent lønnsvekst i Norge under ett. Tilsvarende tall i 2013 var på 2,3 prosent. – At det var hovedoppg jør i 2014 er nok noe av forklaringen på dette resultatet, sier Trygve Ulset som er ansvarlig for statistikken hos Naturviterne. kr. 555 000,- Kommune 4,3 % kr. 544.000,- Stat 3,9 % kr. 551.000,- Privat 4,1 % Kr. 578.000,- 4 | NATURVITEREN NR 1/15 Alle Kommune 578 000 Stat 540 000 4,0 % 539 000 Alle medlemmer 551 000 Gjennomsnittlig årslønn 540 000 Økning prosent 544 000 Sektor 539 000 GJENNOMSNITTLIG LØNNSVEKST NATURVITERNE 2014 555 000 Årslønn Median Privat AKTUELT / FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER SLÅS SAMMEN: Glad for samlet fagavdeling! Vi snakker med Per Ketil Omholt hos Fylkesmannen i Aust-Agder. Han har vært med å skrive under omstillingsavtalen med KMD i forbindelse med sammenslåing av fylkesmannsembetene i Aust- og Vest-Agder fra 1. januar 2016. Han sitter også i styringsgruppen for Akademikerne. – Omstillingsavtalen legger rammeverket for prosessen vi skal gjennomføre og styringsgruppen jobber med forslag til et mandat fra KMD. Denne rapporten skal vi levere i mars, og vi får svar fra Jan Tore Sanner rett over påske, forteller Omholt. Etter det starter den lokale prosessen på arbeidsplassene. I forslaget fra regjeringen skulle fagavdelingene samlokaliseres fra nyttår: – Det er sju mil mellom fylkeshusene og det oppstod først bekymring for hvordan vi skulle løse dette. Sanner gikk med på å endre det, og da roet ting seg. Nå er fokuset på hvordan vi kan videreutvikle oss. Om ett år sitter vi høyst sannsynlig på samme kontor som vi sitter i dag, sier Omholt. Våren 2017 skal vedtaket om endelig lokalisering av det nye fylkesmannsembetet bestemmes. FAGMØTE OM “DEN BLÅ SKOGEN” Havet har en nøkkelrolle i kampen mot global oppvarming, men får liten politisk oppmerksomhet. I februar arrangerte Naturviterne faglig frokostmøte i Bergen for å belyse hvordan vi kan få økt bevissthet rundt havets rolle i klimakampen. Den blå skogen er vegetasjon med feste i havbunnen, der vekstene befinner seg både under havoverflaten – som tareskog og sjøgressenger – eller over havoverflaten – som mangroveskog og saltenger. På møtet ble det presentert detaljerte beskrivelser av karbonets kretsløp i de store havområdene, og hvordan den blå skogen produserer stor mengde økosystemtjenester i kystnære områder, hvor bl.a karbonfangst er veldig viktig. – Denne tematikken er ikke i stor nok grad fanget opp av IPCC, og heller ikke av norske myndigheter. Mye kunnskap savnes og det må fokuseres på kompetanse og forskning rundt blå skog, fortalte Sindre Langaas, forskningsleder fra NIVA. Han står bak nettverk for blå skog i Norge. Alle foredragene fra “den blå skogen” og videopresentasjoner kan lastes ned på www.naturviterne.no NATURVITEREN NR 1/15 | 5 / TEMA det grønne skiftet Fra sort til grønn 6 | NATURVITEREN NR 1/15 TEMA det grønne skiftet / Verdenssamfunnet skal gjennom et grønt skifte – en omstilling fra fossil til gjenvinnbar energi. Vil det være mulig? TEKST: INGVILD TELLE – Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Mye tyder på at det har skjedd. Derfor vil det i år være en historisk satsing på forskning, innovasjon og kunnskap, sa Erna Solberg i årets nyttårstale. Norge må rustes for fremtiden, det krever omstilling for å kunne gi næring til et bedre og grønnere samfunn. I desember i år avholdes klimakonferansen i Paris, verden venter spent. – Hvis vi lykkes i Paris, kan det blir den viktigste internasjonale avtalen i vår tid, sier statsministeren. DÅRLIG TID – Det haster, vi har ikke tiden på vår side, sa generalsekretær Ban Ki-moon i november, da FN la frem sluttrapporten fra klimapanelet i København. Konklusjonen var dramatisk: Om vi fortsetter utslippsveksten som i dag, uten å gjøre mottiltak, vil det om 25-30 år være så mye klimagasser i atmosfæren at det vil bli umulig å nå 2-gradersmålet – grensen for hva eksperter mener naturen og klimaet kan tåle før konsekvensene blir for alvorlige og ukontrollerbare. Så mye som 2/3 av verdens reserver av olje, gass og kull må forbli i bakken, mener forskerne. Samtidig må fornybar energi bli konkurransedyktig for at man globalt skal velge det miljøvennlige alternativet. Tidsperioden for et grønt skifte er satt til de kommende 30-50 årene. I tillegg til klimautfordringer er det to ytterligere hovedfaktorer som krever en grønn endring; befolkningsvekst og sikring av jordens matproduksjon. Innen 2050 er det forventet at antall mennesker på jorden vil øke fra dagens 7 milliarder til 9 milliarder, og parallelt vil antall borgere i middelklassen de neste 15 årene NATURVITEREN NR 1/15 | 7 / TEMA det grønne skiftet øke fra 400 millioner til 1,2 milliarder. Økt velstand gir økt forbruk, økt etterspørsel og økt produksjon. En bedre og mer effektiv bruk av naturens ressurser er essensielt for å sikre en bærekraftig fremtid. Det gir grobunn for det grønne skiftet. tømmerstokk eller en oljetønne som det man gjør i dag. – Å få minst fem ganger så mye ut av ressursene er oppnåelig i alle de store sektorene over hele verden, som bygg, industri, transport og mat, forklarer Stoknes. GRØNN KOMBINASJON Med det grønne skiftet følger to termer; bioøkonomi og grønn vekst. Førstelektor ved BI, Per Espen Stoknes, har doktorgrad i klimaøkonomi, og har arbeidet mange år som rådgiver innen feltet. Stoknes forklarer at det er fire drivkrefter bak en grønn vekst. 3. Den tredje drivkraften er etterspørselsdestruksjon, eller sirkulærøkonomi som det også kalles, og det er her bioøkonomien er sentral. – Det handler om å begynne med hva sluttbruker vil ha. Trenger man en bærepose kan det å lage en nedbrytbar bærepose av cellulose erstatte bruken av fossil. Eller ved å ha en litt smartere logistikk på mat og matemballasje, ved å bruke antibakterielle urter som forlenger holdbarheten, kan man redusere matkasting med 50 %, sier Stoknes. En så stor reduksjon i matavfall hos sluttbruker vil påvirke matproduksjonen, landbruket, bruk av gjødsel, produksjon av gjødsel – hele systemet. 1. – Det vil bli stadig mer energikrevende å produsere like mye olje som vi gjør nå. Det betyr at uansett om oljeprisen er høy eller lav så vil det være økende kostnader knyttet til utbygging og utvinning av olje og gass, forklarer Stoknes. 2. Den andre drivkraften kaller han en radikal energieffektivisering. I stedet for å forbedre eksisterende systemer litt og litt, erstatter man energisløsende systemer med svært effektive systemer. Det vil si at man i årene som kommer vil kunne få 100 ganger så mye verdiskapning ut av en 4. – Den fjerde drivkraften er at kostnadskurven for sol og vind vil gå ytterligere ned. Innen 2020 vil vind være rimeligere enn kull og gass mange steder i verden, og det vil bare fortsette, sier Stoknes. INN I GRANSKAUEN Hele 80 milliarder euro er satt av til EU-prosjektet Horizon 2020 – det største forsknings- og innovasjonsprogrammet Europa noen gang har sett. Initiert i 2010 er målet frem mot 2020 blant annet å øke antall mennesker i jobb til minimum 75 %, samt å redusere utslipp med minimum 20 % sammenlignet med 1990. Også ved NMBU satses det på grønn utvikling. Et kraftsenter for bioøkonomi, i følge universitetsrektor Mari Sundli Tveit. Med hele verdikjeden representert på campus, og over 1000 naturvitere som spesialiserer seg innen fornybar energi, er de ekstra godt rigget for å katalysere SLIK UTNYTTES EN TØMMERSTOKK Bioenergi av reststoffer fra tømmer (Kilde: Borregård) BLEKERI KOKERI RENSERI 100 kg tømmer Kombinasjonen av disse fire drivkreftene vil gjøre at det vil bli mindre lønnsomt å velge fossil, og mange investorer vil flytte investeringer til grønne næringer. – Dette vil over tid være sterkt samfunnsformende, forklarer Stoknes. Kjører du grønn vekst lenge nok vil vi få en grønn økonomi som passer innenfor planetens tålegrenser. – Dette kan vi forvente innen 2050. Men det skjer ikke av seg selv; våkne folk og myndigheter må presse på hele veien. ETANOLFABRIKK 50 kg etanol VANILLINFABRIKK TØRKEMASKIN 400 kg spesialcellulose LIGNINFABRIKK 400 kg lignin 3 kg vanillin SPESIALCELLULOSE LIGNIN VANILLIN BIOETANOL • Bygningsmaterialer • Kosmetikk • Næringsmidler • Tabletter • Tekstiler • Maling/lakk • Filter • Betongtilsetninger • Dyrefôr • Jordbruk • Batterier • Gruvedrift • Oljevinning • Næringsmidler • Parfyme • Medisiner • Biodrivstoff • Farmasøytisk industri • Maling og lakk • Bilpleiemidler Slik utnytter Borregaard et tre på ett tonn. De ulike raffinerte produktene kan brukes i en lang rekke forbruksprodukter og energiprodukter. 8 | NATURVITEREN NR 1/15 TEMA det grønne skiftet / det grønne skiftet. I 2012 fikk NMBU 200 millioner kroner fra Forskningsrådet for å drive ett av totalt 13 sentre for forskningsinnovasjon i Norge. – Det handler om å tilgjengeliggjøre biomasse som tidligere har vært utilgjengelig. Et mye brukt eksempel er skog. Gjennom ny teknologi og nye behandlingsmetoder for cellulose kan tre bli til et høyverdig fôr til kuer og andre husdyr. Snart spiser laksen vår juletrær, ler Tveit og peker på den enorme forskjellen det vil utgjøre: I dag er norsk landbruk avhengig av soya importert fra Brasil. Har vi tilgang til samme biomasse fra norske råstoffer vil vi selv kunne dekke behovet, samtidig som at man utvikler industri og arbeidsplasser. – Norge har alle forutsetningene for å kunne gjøre det grønne skiftet. Vi har råstoffene, kompetansen og teknologien. Og det vi mangler av kompetanse og teknologi har vi forutsetning for å kunne utvikle, forklarer Tveit. Ved Borregaard i Sarpsborg er det investert 225 millioner i et anlegg som skal gjøre tre om til mikrofibrillær cellulose. Hele 1000 tonn årlig skal ut av anlegget – en kommersiell skalaproduksjon – som vil kunne erstatte petroleum i produkter som lim, vaskemiddel og kosmetikk. Borregaard har allerede brukt 10 år på å utvikle teknologien, og vil være først i verden til å kunne selge mikrofibrillær cellulose på det internasjonale markedet. – Utviklingen av dette produktet kan man kalle radikal innovasjon, skrøt Harald Rønneberg, direktør ved Borregaard, under Treforedlingsforumet i november i fjor. ELBILEN LEDER AN – Vi er midt oppe i et grønt skifte nå, konstaterer Kåre Gunnar Fløystad i miljøstiftelsen Zero. Han viser til Borregaard, Elkem og Asko som gode eksempler på norsk, grønn utvikling. Fløystad mener den type kommersialisering som Borregaard foretar er nøkkelen til grønn utvikling. Man kan ikke forvente at alle skal bli idealister som til en hver tid velger det dyreste, men grønneste alternativet. – Miljøvalget skal være det beste valget. Det skal utkonkurrere fossil ved å være både bedre og billigere. Derfor må vi gjøre de gode løsningene konkurransedyktige på pris, sier Fløystad. Elbilen er et eksempel på det. Da den så ut som en legokloss var det bare idealister som kjøpte bilen. Det har altså ikke vært nok å ha elbilfordeler i 12 år; det var først når den så bra ut, fungerte teknisk optimalt og kunne oppfylle behovene man har når man har bil, at elbilsalget skjøt i været. I dag er 15 % av bilene som blir solgt elbiler. Også Coca Cola går i bresjen for å vise at det er teknisk mulig å satse på miljøvennlige løsninger. Alle Coca Colas flasker i Norge er i dag ”PlantBottle”: Halvparten fossil, en fjerdedel resirkulert plast og siste fjerdedel plantebasert plast. Målet er å få hele flasken fornybar innen 2020. – Næringslivet står klar og vi har industri som er kjempeambisiøs, men politikerne er treige. Det ser vi når smelteverket i Tyssedal, TiZir, har som mål å redusere det årlige CO2-utslippet med 90 %; fra 900 000 tonn til 90 000 tonn når de utvider produksjonskapasiteten sin, sier Fløystad. Norges totale årlige utslipp ligger på 52 millioner tonn. – Når én bedrift kan ta ansvar for nesten en million tonn CO2 bør myndighetene komme på banen, Tare er hurtigvoksende og kortreist biomasse som kan gi arbeidsplass- er av et klimavennlig og bærekraftig råstoff, forteller Jorunn Skjermo, seniorforsker ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS. STATUS PÅ BEDRIFTER OG FORSKNING INNEN PROSESSERING AV TARE I NORGE (Kilde: SINTEF Fiskeri og havbruk AS) INDUSTRI FORSKNING Ocean Future UiT Nesset Sjømat AS Bygda 2.0 Arbeidsplasser som kan komme i forbindelse med tare i Norge Bioforsk Seaweed Energy Solutions Biotrål Seaweed AS SINTEF Materialer og kjemi SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Energi NTNU Inst. Bioteknologi Austevoll Seaweed Farm Møreforsking FMC BioPolymer Alginor NIFES Algea NMBU AlgiPharma • Bioøkonomisk Industri: Dyrking, prosessering, markedsføring, utstyr, næringsmidler, fôr, energi, kjemikalier • Kunnskap: Undervisning, forskning og utvikling • Forvaltning: Arealbruk og miljøvern Verdien anslås til 8 mrd NOK i 2030 NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fisheries and Aquaculture NATURVITEREN NR 1/15 | 9 FOTO: MARIT REIN/NOFIMA / TEMA det grønne skiftet HVA ER DET GRØNNE SKIFTET? Det grønne skiftet handler om å gå fra fossile energi, altså olje og gass, til fornybar energi, som planter, sol og vind. De tre hovedgrunnene til et grønt skifte er klima, befolkningsvekst og sikring av jordens matressurser. Det er et skifte – og et forskningsfelt – som forener økonomi og økologi som eneste alternativ. Målet er å helt gå over til en grønn økonomi, fullstendig innenfor naturens tålegrenser. Snøkrabben trives best i vann på 4 grader eller kaldere. Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur vil ta snøkrabben inn for å se hvordan den best kan holdes levende etter fangst. sier han. Metoden i Tyssedal er å bytte ut kull med hydrogen, problemet er bare at dette er svært kostbart. De trenger støtte fra Klimateknologifondet til Enova og fra politikerne. – Uten vekst dør vi. Og uten CO2-rensing får vi ikke lov til å utvide, sier Harald Grande, administrerende direktør i Tyssedal, til Bergens Tidende. ET KAPPLØP Ved Nofima ser forskningsleder for gruppen marin bioteknologi, Ragnhild Whitaker, en stor utvikling. Det har nærmest blitt et kappløp om å finne på de beste løsningene. – Vi vil vise at vi kan gjøre god forskning og at vi har et ønske om å få ting gjort, sier hun. Når støtteordninger fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet, i tillegg til flere andre aktører, har kommet på banen går utviklingen fortere. – Det er først da de store tingene skjer. Både forskning og implementering har økt veldig og det går i en overraskende høyt tempo, sier hun. I det siste har Whitaker og Nofima arbeidet med snøkrabben i nord. Bestanden har økt så mye i populasjon at man kan forvente å hente opp 100 000 tonn snøkrabbe om 5-10 år. Da skal hele dyret tas i bruk. – Ved siden av kjøttet i klørne består krabben av 30 % restbiomasse. Dette kan vi bruke til å lage mange ulike produkter innenfor mat, helsekost og emballasje, sier hun. Vår langstrakte kyst er vår store fordel. – Vi er i en unik posisjon, bekrefter hun. 10 | NATURVITEREN NR 1/15 MER FORSKNING – FLERE NATURVITERE Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges Forskningsråd er enig. Norge er verdensledende innen maritime sektorer som fiskeri og offshore petroleum, derfor er det avgjørende at vi klarer å bruke kompetansen til utvikling av teknologi for miljøvennlig energi og grønn vekst. – Her kan vi gjøre en stor forskjell internasjonalt. Et verdensmarked for grønne teknologier er i ferd med å vokse frem, og det er en voldsom utvikling av miljøvennlige energiteknologier. Næringslivet i Norge kan sjelden konkurrere på billig arbeidskraft, men ved å satse på forskning og utvikling kan vi konkurrere i verdenstoppen med kunnskap og teknologi. Det kan bli en viktig næring for oss, sier Hallén. Er du optimist? –I løpet av ti år som leder av Forskningsrådet har jeg sett at kunnskap, forskning og utdanning kommer høyere på den politiske dagsorden og også gis en stadig større plass i samfunnet. Så ja, jeg er optimist. Med større tilskudd til forskning for grønn vekst vil det i årene som kommer bli enda større behov for ingeniører og naturvitere, mener Per Espen Stoknes ved BI. – Og det vil bli mange flere arbeidsplasser. Undersøkelser i England viser at fornybar energi og energieffektivisering, per megawatt, skaper omtrent 10 ganger flere jobber enn fossil! Grønne eksempler: Prisene på solenergi har i enkelte markeder, siden 1970, falt med 99 %, og er konkurranse- dyktig med fossil energi uten å være ytterligere subsidiert. Land som Sverige, Sveits og Costa Rica er av de få landene som til nå har klart å demonstrere grønn vekst. Fergesambandet Oppedal- Lavik har verdens første elferje. Norskprodusert og med lader på hver side av fjorden. Mer enn et tre: En gran blir brukt til så mangt: Tabletter, tekstiler, maling, lakk, filter, næringsmidler, kosmetikk, bygningsmaterialer, medisiner, betongtilsetning, dyrefôr, jordbruk, batterier, gruvedrift og biodrivstoff. VISSTE DU AT? ...ved påske 2015 estimeres det å være 50 000 elbiler på norske veier. ...økologisk mat økte med 27 % i 2014, i følge Norgesgruppen? ...man i fremtiden kan forvente at insekter er en stor del av den globale kosten? Næringsrike og i hopetall, mener forskere. ...at ved å g jenvinne en Coca Cola-boks av aluminium, kan du spare nok energi til å ha TV på i tre timer? TEMA det grønne skiftet / Moteriktig fôr Om noen år vil soyabasert dyrefôr være ut. Da er det høyverdig og norskprodusert fôr som gjelder. NMBU-prosjektet Foods of Norway leder an. FOTO: NMBU TEKST INGVILD TELLE Margareth Øverland inspiserer forskningen. I dag importerer Norge over en halv milliard tonn soya årlig – transportert fra Brasil til å fôre gris, laks, kyr, kylling og andre husdyr. Dersom eksporten fra Brasil stoppet opp, ville også norsk landbruk stoppet opp. Ved NMBU prøver de å finne en løsning på hva norske husdyr skal spise i fremtiden. Prosjektet heter Foods of Norway, og har som hovedmål å kunne erstatte importert fôr med norskprodusert fôr. – Vi kan ikke fortsette å fôre laksen med menneskemat som soya, erter og korn. Vi må tenke nytt, sier Margareth Øverland, professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU og senterleder for forskningsprosjektet. KOLLABORASJON Foods of Norway er ett av totalt 17 sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og med et budsjett på over 200 millioner vil prosjektet gå over åtte år. Bak Foods of Norway står en sterk allianse: NMBU, Norges forskningsråd, 14 industrielle partnere og syv internasjonale partnere. To spørsmål står sentralt i forskningsprosjektet: Hvordan kan vi bedre utnytte eksisterende fôr og hvordan kan vi utvikle nye fôrmidler på mer ukonvensjonelt råstoff? Foods of Norway var av totalt 56 søknader til Forskningsrådet i 2014, én av 17 som ble valgt ut til SFI. For å vurdere søknadene var 265 internasjonale fageksperter valgt ut. Kvalitetsnivået var svært høyt, og kun de med stort innovasjonspotensiale ble tatt med i betraktning. Samarbeidet mellom industri og akademia vitner om vilje til å se langsiktig på utfordringene knyttet til matsikring, og til å bidra til at Norge i fremtiden kan bli selvforsynt. For å oppnå målet om å være selvforsynt jobbes det på flere områder samtidig: Man skal få mer ut av eksisterende fôr og man skal forbedre fôrets næringsverdi etter innhøsting. Videre skal man forbedre dyrenes utnyttelse av fôret, samt å bruke utradisjonelle råstoffer som tang, tare og cellulose fra tømmer for å utvikle nye typer fôr. ALT GÅR I GRISEN I tillegg til å omdanne alternativ biomasse til dyrefôr, forskes det også på hvorfor enkelte dyr er mer effektive enn andre. Hvordan kan man produsere mer kjøtt og melk på de ressursene vi har tilgjengelig i dag? Dette komplementerende prosjektet heter Feed-Mileage, og innebærer hvordan man kan optimalisere forholdet mellom fôret dyret spiser og kjøttet det produserer. I en av låvene ved NMBU tester de dette ut på griser. – Noen av dem er fôret med en “typisk norsk” diett, som er basert på importert soya. Andre blir fôret med raps og rapsfiber, forteller Øverland. Deretter tas det prøver av hele grisen, på utkikk etter de gode biomarkørene. Disse biomarkørene knyttes videre opp mot genomforskning, som igjen brukes i videre avlsarbeid. RIK KYST Myndighetene spår en stor vekst innen akvakultur, men for å sikre næringen må det skaffes tilstrekkelig med fôrressurser. Tilsvarende er det også på landbrukssiden hvor det i fremtiden vil være behov for mer dyrefôr for å kunne opprettholde husdyrproduksjon. Det vil være uheldig for både klimaet og for matsikring om land som Norge ikke gjør sitt for å være selvforsynt i fremtiden. – I Norge har vi lite landareal, men vi har mye kyst og hav, så tang og tare er en biomasse hvor der finnes store muligheter for verdiskapning, sier Øverland. Ved hjelp av ny teknologi er det mulig å omdanne tang og tare til høyverdige proteinkilder, ved å bryte ned massen, omdanne det til sukker, for så å vokse gjær på sukkeret. – Gjæren høster vi, tørker og bruker til proteinrikt dyrefôr. Det er en lang prosess og en lang verdikjede, og nettopp derfor er det krevende. Men på grunn av tilskudd og utvikling, har vi mulighet for å kunne løse disse utfordringene, forklarer hun. NÆRINGSPARTNERENE BAK FOODS OF NORWAY: Borregaard AS, Yara AS, Norsvin SA, Geno SA, Viken skog SA, Seaweed Energy Solutions AS, Norilia AS, Felleskjøpet fôrutvikling AS, Norske felleskjøp SA, BioMar AS, Tine SA, AquaGen AS, Nortura SA og Animalia. NATURVITEREN NR 1/15 | 11 / TEMA det grønne skiftet BIOFORSK-KONFERANSEN 2015 Den nye trenden: Alle snakker om bioøkonomi Om alle hadde fått en krone hver gang ordet bioøkonomi ble nevnt på årets Bioforskkonferanse ville de nær 450 landbruksforskerne, og andre, forlatt Hamar med ganske velfylte lommer. TEKST OG FOTO: TORBJØRN HUNDERE – Bioøkonomi kan lett bli et “buzzword” på samme måte som bærekraft, sier Nils Vagstad. Forskningdirektøren i Bioforsk tror det ligger en betydelig utfordring å bringe et innhold til ordet. – Fokus på bioøkonomi er helt logisk ut fra den situasjonen vi er i – at vi må bygge opp noe som erstatter det vi tradisjonelt kaller den oljebaserte økonomien. Men vi må heller ikke glemme at vi allerede har en landbruksbasert verdiskaping innen jordog hagebruk og tilhørende matindustri på godt over 100 milliarder kroner, og en betydelig verdiskapning innen skog og andre arealbaserte ressurser. Dette er jo en fundamental ryggrad i det som er vår bioøkonomi, sier Vagstad. 12 | NATURVITEREN NR 1/15 TRENGTE LESERVEILEDNING – Ordet bioøkonomi har eksistert en stund, men det er relativt nytt at det begynner å ta av som et begrep, forteller Fridtjof Unander i Norges forskningsråd. Under sitt foredrag om landbruksbasert bioøkonomisk verdiskaping fortalte han om da Forskningsrådet for første gang løftet bioøkonomi opp som en av sine hovedprioriteringer i budsjettforslaget for fire år siden. – Vi opplevde at det var vanskelig å få gjennomslag for et begrep som den gang krevde en lesebeskrivelse for å forklare hva vi mente, forteller han. – Men nå har det det virkelig etablert seg som et begrep. Leserveiledning trengs ikke lenger. Ikke minst er bioøkonomiens kobling til grønn vekst blitt sentralt. KOMPLETT KRETSLØPSTANKEGANG Bioøkonomi målbærer en visjon om en komplett kretsløpstankegang. Dette omfatter full utnyttelse av råvarer, restråstoff, avfall fra primærnæringene og foredling av bioressurser. EU-kommisjonen har definert bioøkonomi som bærekraftig produksjon og prosessering av biomasse til mat, ulike helseprodukter, industriprodukter og energi. Det er stor spennvidde i produktene som kommer ut av bioøkonomien. Begrunnelsen på hvorfor bioøkonomi er viktig ligger i de store globale utfordringene. Unander beskriver hvordan vi har behov for å bruke bærekraftige råmaterialer i en verden som krever stadig TEMA det grønne skiftet / OM BIOØKONOMI: Fridtjof Unander, divisjonsdirektør Norges forskningsråd (til venstre) og Nils Vagstad, forskningsjef Bioforsk (til høyre). mer ressurser; kraftig befolkningsvekst, klimaendringer, utslipp, knapphet på mat og energi og andre naturressurser gir i sum knapphet. Det er behov for bærekraft for å sikre at vi håndterer denne knappheten og samtidig tar hånd om miljødimensjonen. Produktene har robust etterspørsel. Vi kommer ikke til å slutte å etterspørre energi, mat og medisiner. Det er grunnleggende behov i grunnen. Viktige elementer i bioøkonomien. Kilde: “The European Bioeconomy in 2030” VI MÅ STIMULERE TIL NYTENKNING OG GODE IDEER Vagstad mener fokus på bioøkonomien vil utløse nye muligheter basert på biologiske ressurser og prosesser i en eller annen form. – Grunnleggende forståelse av biologiske prosesser koblet mot avansert teknologi vil gi spennende utviklingspotensial i fremtiden. Vi må derfor legge til rette for og stimulere til nytenkning. Da trenger vi de nye gode ideene, og kreative hoder i utviklingsorienterte miljøer fremover. Kanskje vil vi få se at tradisjonelle skiller mellom disipliner kommer til å viskes ut, og jeg tror at biologi og teknologi i ulike former det vil flyte mer sammen, spår Vagstad. BIOØKONOMI HANDLER OM MER ENN TEKNOLOGISK FOKUS – Bioøkonomi er et lite kjent og kan være et diffust uttrykk, forteller Unni NATURVITEREN NR 1/15 | 13 / TEMA det grønne skiftet Støbet Lande, forsker ved Bioforsk Økologisk. Hun er også tillitsvalgt ved instituttet som står fremfor en sammenslåing til Norsk institutt for bioøkonomi fra 1. juli. – Vi må holde tunga rett i munnen når vi bruker det med tanke på alle de ulike gruppene vi kommuniserer vårt arbeid til og med. Det florerer av ulike definisjoner og svært få er kjent for allmenheten. Samtidig er det viktig å være klar over at mye av det vi allerede gjør er en del av bioøkonomien. Bioøkonomien skal være med å gi et innhold til begrepet grønn vekst? – Ja, og som sagt det er jo det vi holder på med. Men ikke grønn vekst til en hver pris! Økologi og økonomi må henge i hop. Begge begrepene kommer fra det greske ordet Oikos som favner om hus og husholdning, altså jorda vår. Økonomien skal dekke de menneskelige behov samtidig som økologien dekker sammenhengene. En bioøkonomi med kretsløpstenking, bevaring av biologisk mangfold og økosystemtjenester er svært viktig sett i lys av utviklingen globalt. Bioøkonomien kan ikke bare ha et industrielt og teknologisk fokus, det handler om så mye mer! Ordet er nok mer populært i skogbruket, tror Lande. Det har å gjøre med om du klarer å se det økonomiske aspektet i alt du driver med. Bioøkonomi er ikke mye brukt i landbruksøyemed, til eksempel kulturlandskap. Det er ikke lett om mulig i det hele tatt å kronesette slike verdier. Å være kritisk til bruken av navnet bioøkonomi, er det uttrykk for skepsis til omstilling? – Nei, tvert i mot. Vi er positive til omstillingen. En framtidsretta omstilling innenfor bioøkonomi, hvis det faktiske innholdet av ordet bioøkonomi benyttes, vil bidra til økt fokus på bærekraft og kretsløpstenkning som igjen vil generere tverrfaglighet. Vi ser svært positivt på det å bli slått sammen med Norsk institutt for skog og landskap og NILF da tverrfaglighet er en styrke i dagens samfunn og som igjen gjenspeiler seg i Forskningsrådet sine utlysninger. 14 | NATURVITEREN NR 1/15 Plakater og utstilling er et viktig område på Bioforsk-konferansen. Her deltok også Natur- viterne ved Trygve Ulset og Merete Skaug. BIOFORSK-KONFERANSE OGSÅ NESTE ÅR? Årets nasjonale Bioforsk-konferanse, som ble holdt på Hamar 4. og 5. februar, var den sjuende i rekken. Konferansen bygger på en lang tradisjon av regionale plantemøter. Plantemøtet Østlandet ble for første gang arrangert 1973. – Med det fokus som det nå er på bioøkonomi og ny verdiskaping ønsket vi i år å vise frem i stor bredde hva den landbruksrelaterte forskningen faktisk bidra med, forteller Nils Vagstad. Med dette som tema ble Norsk institutt for skog og landskap, NILF, Bygdeforskning, Veterinærinstituttet og NOFIMA invitert til å være med i arrangørkomiteen. Med det nye sammenslåtte forskningsinstituttet NIBIO fra 1. juli er det spenning knyttet til om Bioforsk-konferansen vil fortsette i sin nåværende form. Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug var klar i sitt ønske om at det nye forskningsinstituttet kommer til å fortsette denne tradisjonen i en eller annen form. – Vi har hatt som mål å etablere Bioforsk-konferansen som en ettertraktet møtearena, noe jeg opplever at det har blitt. Det er imidlertid et krevende arrangement. Vi har her og nå ikke tatt stilling til om konferansen arrangeres igjen om ett år, forteller Vagstad. MIN JOBB / HVEM KJERSTI ENGER DYBENDAL, CAND.SCIENT Metodespesialist ved Senter for psykofarmakologi (SFP), Diakon- hjemmet Sykehus, Oslo UTDANNELSE Har master i analytisk kjemi og en bachelor i bioteknologi, begge fullført ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). I tillegg har jeg tatt ett år av bachelorgraden ved INSA i Toulouse i Frankrike. INTERESSER På fritiden liker jeg å drive med friluftsliv, håndarbeid og klatring. Jeg er også veldig glad i å reise både i Norge og utlandet. MITT JOBBSØKERTIPS Vær godt forberedt og kontakt g jerne et karrieresenter ved ditt studiested for veiledning med søknad og intervjutrening. Begynn å søke i god tid før utdanningen er fullført. LIVSVIKTIGE PRØVER Kjersti tror relevant utdanning, masteroppgave og sommerjobberfaring fra analysemetoden LC-MS var grunnen til at hun fikk jobben ved SFP. Her har hun jobbet siden juni for ett år siden. SFP jobber for å gi en tilpasset dose medisin til hver enkelt pasient for å unngå at det er for høy eller lav konsentrasjon av legemiddel i blodet. Mengde medisin som tas opp eller skilles ut av kroppen kan variere fra person til person. Måling av legemiddel i blodet kan hjelpe til å gi en mer tilpasset behandling til hver enkelt pasient. Hvis det er for mye medisin i blodet kan det øke faren for bivirkninger. – Jeg har som metodespesialist ansvar for prøveopparbeidelse av blodprøver samt instrumenter og metoder brukt til å analysere legemidler innen gruppen antidepressiva, forteller hun. – Og i tillegg til meg er det tre andre metodespesialister som har ansvar for hver sin legemiddel- gruppe. Instrumentet vi bruker til legemiddelanalysene er LC-MS/MS, og hver metodespesialist har ansvar for hvert sitt instrument og metode. SFP utfører over 100 000 legemiddelanalyser i året. per dag. Analysen pågår over natten slik at prøvesvarene er klare neste morgen. I tillegg til denne rutinen går arbeidstiden med til vedlikehold og annet forefallende arbeid, forklarer hun. Arbeidsdagen har en fast rutine og hun deler den i tre. Første del går ut på å ta ut prøvesvar fra gårsdagens analyser, kontrollere disse og frigi svar til leger og farmasøyter som tolker resultatene. Deretter er det opparbeidelse av dagens prøver ved proteinfelling av blod. Til slutt utføres nødvendig vedlikehold analyser av dagens prøver. Hvorfor er du medlem i Naturviterne? – Jeg valgte å bli medlem av Naturviterne fordi jeg ville være med i en fagforening som er relevant for utdanningen min. Fokus på klima og miljø er noe som jeg også liker og som jeg selv er veldig interessert i. Naturviterne står veldig sterkt på Ås, og det var naturlig for meg å bli medlem her framfor i en annen fagforening. I tillegg så liker jeg å se på selv som en naturviter, avslutter Kjersti. – Hver enkelt analyse tar fem minutter og vi kan ha over 100 prøver per instrument NATURVITEREN NR 1/15 | 15 / AKTUELT Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) opprettes 1. juli 2015. Reg jeringen, ved landbruks- og matminister Sylvi Listhaug, har vedtatt å slå sammen Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) til et nytt forskningsinstitutt. Det skal bli Norges største tverrfaglige forskningsinstitutt innen landbruk og miljø, og blir blant de aller største forskningsinstituttene i landet. - NIBIO skal bli fornybarressursenes SINTEF! Alvhild Hedstein – ny direktør for Norsk institutt for bioøkonomi. TEKST OG FOTO: TORBJØRN HUNDERE Hvordan vil du beskrive forventningene til sammenslåingen? – Statsråden har store forventninger, og samfunnet bør ha store forventninger. Skal Norge lykkes med å gå fra fossil verdiskaping til verdiskaping basert på fornybare ressurser, bioøkonomi, trengs forskning og nyskaping. NIBIO bør ha mål av seg til å bli det viktigste instituttet for denne overgangen. Hvilke utfordringer mener du det nye instituttet står fremfor? – Akkurat nå ser jeg tre store utfordringer: 1. Å lykkes med fusjon uten å miste kapital 2. Å få et økonomisk fundament som sikrer instituttet i framtida 3. Å få NIBIO kjent og anerkjent, ikke minst hos næringslivet Hvordan vil du motivere til at de ulike forskningsmiljøene klarer å forenes og utvikle seg sammen? – Først og fremst ved å bli kjent med miljøene, deretter jobbe for å beholde det beste og gi rom for nytenking og nyskaping. Kan du beskrive ditt forhold til begrepet bioøkonomi? Hvordan tror du dette begrepet vil være aktuelt om fem år? – Det er et ord jeg liker godt fordi det omfatter akkurat de utfordringene verden stå overfor: Å sikre en økonomi/verdiskaping basert på fornybare ressurser som forvaltes bærekraftig. Mange snakker om det grønne skiftet, på 90-tallet snakket vi om bærekraftig utvikling. Bioøkonomi er for meg et tydeligere ord som jeg tror vil stå seg over tid hvis det ikke blir misbrukt. Hvordan tenker du forskningen på NIBIO må utvikle seg i et internasjonalt perspektiv? – NIBIO skal, som de tre instituttene også er i dag, ligge i front. På noen områder bør vi være ledende, på andre områder må vi være gode på å bygge videre på andres forskning. Det er viktig at vi utvikler kompetanse og får resultater som næringslivet har nytte av, særlig i Norge, og da vil vi også være relevante internasjonalt. Min ambisjon er at vi skal bli fornybarressursenes svar på SINTEF! 16 | NATURVITEREN NR 1/15 Landbruks- og matminister Listhaug etterlyste på Bioforsk-konferansen mer finansiering fra næringslivet til forskningen. Kan NIBIO være med å få til dette? – Ja, det kan vi – de tre instituttene er anerkjent og delvis brukerfinansiert, og ambisjonen ved en sammenslåing er å bli enda mer relevant for næringslivet da da vil også pengene komme! AKTUELT / NATURVITERNES TILLITSVALGTE SLÅR SEG SAMMMEN: Forbereder forhandlinger om NIBIO Tillitsvalgte naturvitere ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap danner nå en slagkraftig organisasjon. De forventer utfordrende og intense forhandlinger om det nye organisasjonskartet til det kommende forskningsinstituttet NIBIO. TEKST OG FOTO: TORBJØRN HUNDERE SAMMENSLÅING AV DE LANDBRUKSFAGLIGE FORSKNINGSINSTITUTTENE I juni i fjor vedtok reg jeringen å slå sammen Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruks- økonomisk forskning (NILF) til ett institutt fra 1. juli 2015. Et interimstyre ledet av Einar Steensnæs skal forberede og lede fusjonen. Styret ved Bioforsk skal gi sin innstilling om regionalorganisering 10. mars, og interimsstyret i det sammenslåtte selskapet skal etter planen gi sin innstilling til det nye instituttets framtidige organisering 23. mars. Fra venstre: Christian Pedersen, Unni Støbet Lande og Heidi Knutsen. Tre tillitsvalgte naturviterne står nå sammen som én: CHRISTIAN PEDERSEN, forsker på seksjon for landskapsovervåkning, Norsk institutt for skog og landskap. Sitter i samarbeidsforumet som skal forhandle om det nye organisasjonskartet. UNNI STØBET LANDE, forsker, Bioforsk Økologisk HEIDI KNUTSEN, leder av NILFs distriktskontor i Bergen. Er også med i interimstyret til det nye instituttet. – Vi lager nå én slagkraftig organisasjon i Naturviterne for at vi skal ivareta våre ansatte medlemmers interesser på aller beste måte. Nå tenker vi mer og mer som oss, og ikke som representanter fra tre ulike institutter, sier Christian Pedersen. Han forteller at kontakten mellom de tre representantene har vært tett siden nyheten om fusjonen ble kjent i fjor sommer. – Når organisasjonskartet er på plass vil nok de ansatte begynne å kikke etter hvor de hører hjemme. Tidspunkt for offentliggjøring av resultatet fra disse forhandlingene vet vi heller ikke ennå, forteller Pedersen. LMD tar den endelige beslutningen om regional struktur for det nye instituttet. Organisasjonskartet skal forhandles 24. og 25. mars. Forhandlingene skjer i samarbeidsforumet mellom Einar Steensnæs og tillitsvalgte fra de tre berørte instituttene. Naturviterne forventer intense forhandlinger: – Vi får ekstremt kort tid på å vurdere forslaget før forhandlingene begynner, og jeg tror det blir vanskelig, sier Pedersen. Jeg har sagt i Samarbeidsforumet at utfallet av forhandlingene er veldig avhengig av informasjonen vi får underveis. Vi må få mulighet til å se konturene av hva vi skal forhandle om så tidlig som mulig. Føler vi at vi ikke har nok grunnlag til å bli enige i en forhandling, så kan vi ikke bli enige. Dette vil i så fall forsinke prosessen. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) opprettes 1. juli 2015 med ansatte fra de tre sammenslåtte instituttene. Alvhild Hedstein er ansatt som adm. dir. Et notat som har kommet på avveie signaliserer at 2/3 av Bioforskavdelingene på kortere eller lengre sikt skal legges ned. Dette gir stor bekymring blant de tillitsvalgte for at kompetansen på regionale forskningsavdelinger forsvinner, og en ser samtidig konturene av at ansvaret og prioriteringen for forskning på økologisk landbruk smuldrer bort. Naturviternes tillitsvalgte er klare: – Vi har ansvaret for de ansatte også etter 1. juli, og skal sikre at alle er ivaretatt fra dag én i det nye instituttet. Og vi skal ikke la oss presse på tid i forhandlingene! Det viktigste arbeidet er å få organisasjonskartet på plass. Detaljnivået på forhandlingene som skal skje 24. og 25. mars er ennå ukjent. NATURVITEREN NR 1/15 | 17 / PROFILEN Profilen: Guri Tveito (55) Miljøverneren Isbjørn utenfor husdøra, ragnarok på havet, yrende fugleliv og spennende jaktsesong. Livet på Svalbard er et liv med kontraster. Miljøvernsjef Guri Tveito er bergtatt! TEKST: INGVILD TELLE FOTO: EIRIK PALM, GURI TVEITO OG SYSSELMANNEN – Kanskje det kraftigste været som har vært her siden jeg kom opp hit. Sysselmannen måtte sende ut advarsel, sier Guri Tveito. Miljøvernsjefen på Svalbard snakker om snøstormen som nylig herjet over Longyearbyen. Husene ristet godt den søndagen. Heldigvis ble ingen skadet. Selv ble hun kastet over ende halvveis opp til Platåberget, hennes faste dagstur. Da snudde Guri og gikk hjem. – Å leve på Svalbard er å leve med årstidene, sier miljøvernsjefen. Noen ganger blir det ekstra mye årstid på én gang. Denne våren blir hennes sjette og siste som miljøvernsjef på den arktiske øygruppen. I oktober avsluttes åremålet, og hun og mannen Arvid Rønsen Ruud gjør som trekkfuglene og flyr sørover. NATURLIG På Kjelsås i Oslo står huset deres og venter. Det gjør også de to døtrene Trine og 18 | NATURVITEREN NR 1/15 Mari, som ble værende igjen på fastlandet da Guri og mannen trakk nordover. Guri er yngst av fire søstre og vokste opp på en av Veterinærhøgskolens forsøksgårder i Bærum. Far var gårdsbestyrer og mor, som var utdannet både skredder og sykkelreparatør, var hjemmeværende. Allerede som liten kunne man se tegn til en blivende miljøvernsjef. Sammen med søstrene drev hun strengt oppsyn med veterinærstudentene på gården. Skulle de ta prøver av lammene, skulle det foregå i henhold til barnas standard. Man skulle være snill! – Vi var ikke redd for å si i fra om vi mente noe ble utført feil. Vår jobb var å passe på lammene, ler Guri. Senere ble det sivilingeniør- og biologistudier på den unge, lovende Tveito. I 1986 gikk hun fornøyd ut av Kristine Bonnevies hus på Blindern med spesialkompetanse i krysningen av toksikologi og cellebiologi. Forskning ble det ikke, men i stedet jobb i Statens forurensingstilsyn og etter hvert også i Miljøverndepartementet – hvor hun i 1999 også ble avdelingsdirektør. Etter 17 år i offentlig forvaltning tok karrieren enda et nytt hopp og Guri blir utnevnt som ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet. At veien derfra skulle føre henne til Svalbard, så hun ikke komme. – Det var nok meg det, innrømmer ektemannen og arkitekten Arvid. Med flere sommerjobber og Svalbard-besøk bak seg, var det han som lette frem en treffende stilling til Guri. Selv hadde hun aldri satt en fot på Svalbard da hun takket ja til tilbudet fra Sysselmannen. – Jeg har ikke angret ett sekund. Det er den morsomste og desidert mest spennende og innholdsrike jobben jeg har hatt, sier Guri. PROFILEN / SVALBARDING: Miljøvernsjef Guri Tveito (55) har bodd seks år på Svalbard. Til høsten g jør hun som trekkfuglene og flyr sørover ig jen. MEG & MITT AKTUELL: Har sin siste vår som miljøvernsjef på Svalbard. Var en av tre, i et utvalg på ni, som mente at pelsdyr- næringen burde gå for styrt avvikling. JOBB: Miljøvernsjef på Svalbard JAKT OG FISKE Som miljøvernsjef har hun ansvar for å ivareta miljøvernforvaltingen for hele øygruppen. Fra forurensing, arealplanlegging, naturforvaltning og kulturminneforvaltning, til jakt, fangst og fiske. Og området er stort: 62 000 kvadratkilometer. – Å føre tilsyn og oppsyn med hele dette området er en nesten umulig oppgave, men utrolig spennende, innrømmer miljøverneren. Det blir en del saksbehandling og kontortid, men det jevner hun ut med å utfolde seg i naturen på fritiden. ”Ustoppelig” er ord som går igjen når venner beskriver henne – full av energi. Den daglige fjellturen opp på Platåberget er en viktig del av hverdagen. Selv med sine knappe 430 meter over havet, imponerer fjellet stort. Kontrastene i det polare landskapet briljerer på daglig basis. – Jeg har løpt den turen på sommeren uten stilongs, i lette joggesko og med bare én ulltrøye, i motsetning til tre lag ull, vindtett jakke, ansiktsmaske og briller på vinteren, ler hun. Den første uken i mars marker de 2000 innbyggerne i Longyearbyen årets vendepunkt: Solfestuka. Etter fem måneder med mørke, svøpes Svalbard igjen i etterlengtede solstråler. I år blir det dessuten enda en spesiell solopplevelse på himmelen: Total solformørkelse. Allerede i 2007 begynte hotellene å bli fullbooket, og astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard omtaler begivenheten som en av de virkelig store i vår tid. Guri, derimot, sitter da i et styremøte i Troms. Ikke at det gjør noe. – For meg er det mer spennende med en fjellrev utenfor kjøkkenvinduet eller et reinsdyr som passerer, smiler hun. FAMILIE: Ektemannen Arvid Rønsen Ruud og døtrene Trine og Mari BRENNER FOR: At folk skal forstå at det å ta vare på naturen er viktig for oss alle, fordi det er livsgrunnlaget vårt. Og at det innebærer å verdsette andre goder enn de materielle. BESTE BESLUTNING: Få barn og familie BESTE RÅD JEG HAR FÅTT: Får stadig høre sannheten av mann og døtre. F.eks. ikke diskuter med lavt blodsukker. DRØMMER OM: Et lite gårdsbruk, ved sjøen – og nær Oslo UVANE: Mange. Sjekker værmeldinga i tide og utide. STYRKER: Handlekraftig, uredd, engasjert, får resultater SVAKHETER: Utålmodig, kan bli for direkte, frekk NATURVITEREN NR 1/15 | 19 / PROFILEN DYREVELFERD Med solen kommer også livet. De første trekkfuglene vender tilbake allerede i april, og brått er luften fylt av kvitter og fuglesang. – Og første uken i juni fødes reinsdyrkalvene, samtidig som de første spirene kommer opp av jorda, sier hun lengtende. Å være ute i naturen er en stor del av miljøvernsjefens liv. Fjellturer, hytteturer og jakt. – Jeg startet som storviltjeger da jeg kom opp hit, og jakter nå også småvilt. Maten vi spiser har jeg stort sett fanget selv. Det er litt moro, sier hun stolt. Rein, rype, gås, sjøfugl og sel. Sistnevnte sliter hun litt med å finne riktig tilberedningsmetode på. Å leve så tett på naturen som man gjør på Svalbard gir stor respekt for dyr og deres behov. På bakgrunn av hennes erfaring fra både Miljø- og Landbruksdepartementet, ble Guri spurt om å være en av ni medlemmer i Pelsdyrutvalget. Sammen hadde de i oppgave å vurdere om pelsdyrnæringen burde fortsette i Norge. Da rapporten ble fremlagt i desember var det med stor oppmerksomhet. Ukene i forveien hadde NRK-dokumentaren Pels skapt store omveltninger i samfunnet, både politisk og sosialt. I rapporten var Guri en av tre som mener pelsdyrnæringen bør gå for en styrt avvikling. Fem av medlemmene mente en bærekraftig fremtid er realistisk, mens ett medlem ikke ønsket å gi noen anbefaling. – Slik jeg ser det er mink og rev rovdyr som er tilpasset et aktivt liv. Det innebærer mye aktivitet og mye fart: De jakter, lager matdepoter, graver hi, hevder revir og minken svømmer og fanger fisk. Det er for meg vanskelig å forstå at disse nedarvede behovene for aktivitet er forenlig med et liv i et nettingbur, sier Guri. – Motstanden er så stor blant vanlige folk, og næringen har hatt så mange muligheter til å finne bedre løsninger for driften, uten at de har klart det. Og da mener jeg at det eneste riktige er å avvikle næringen, legger hun til. UTFORDRINGER Det er ikke rart man blir bergtatt av Svalbard. Syv nasjonalparker og 23 naturreservater dekker over to tredjedeler av øygruppen. Naturen er uberørt og skjør i kontrast med de ruvende fjellformasjonene. 40 nasjoner har rett til å drive virksomheter på de arktiske øyene, og det må skje etter norsk lov. Forskning, næringsvirksomhet og turisme sysselsetter de over 2000 fastboende i Longyearbyen. Hvilke utfordringer møter du i jobben din? – Ett av hovedmålene for forvaltningen av Svalbard er at det skal være ett av verdens best forvaltede villmarksområder. Ser du utslippene fra kullkraftverket på en dårlig dag, er det helt klart et paradoks. Kulldriften i seg selv er også omdiskutert, sier Guri. Forvaltningen innebærer blant annet at naturen rundt avsluttede kullgruver skal tilbakeføres til den villmarken den en gang var. Alle spor etter kulldriften skal fjernes. 10 KJAPPE JAKT: Guri er en ak tiv jeger av både rein, rype, går, sjøfugl og sel. APP: Auroral Forecast – altså nordlysvarsel. Den eneste jeg har... LYTTER TIL: Stillheten. Og jeg kan bruke mye tid på et korverk for å lære stemmen. DANSER TIL: Det som byr seg LESER: Skjønnlitteratur som har noe å melde. Har stor sans for Erlend Loe. HOBBY: Jakt, fiske og friluftsliv, lage mat – eksperimentere med gode rå- varer, synge. TRENER: Går i bratt terreng, ski og sykkel. Ute i all slags vær. Forstår ikke hvorfor treningssentre er så populære. TUR: Trening og tur er samme sak for meg. Jaktturer er som et stort kinderegg: naturopplevelse, matauk, utholdenhet, styrke og kondisjon. FORBILDE: Ingen spesielle – synes jeg kan lære noe av de fleste mennesker MAT: Fersk torsk med lever og rogn. Generelt, det viktigste er at dyret har hatt et godt liv. Produksjon uten kunstg jødsel og sprøytemidler er best. KJØRER: Helst sykkel 20 | NATURVITEREN NR 1/15 HOPP: Etter en tokt på Nordaustlandet – i iskald lettbåt – hoppes kroppene varme ig jen. PROFILEN / – Et veldig viktig vilkår, for en av de tingene som er en utfordring er forurensing og avfall etter gammel gruvedrift som ligger i terrenget, både etter norsk og russisk gruvedrift, sier hun. Oppryddingen er derimot ikke alltid like lett. Alt av kulturminner fra tiden før 1946 er nemlig automatisk fredet. Så lenge det ikke lekker farlige miljøgifter eller skader dyrelivet skal det bli liggende. – Mange vil si at dette er søppel, men samtidig er dette minner som forteller om utviklingen i Longyearbyen. Også den historien er viktig å ta vare på, sier miljøvernsjefen. Likevel er de største utfordringene knyttet til klimaendringer. Studier viser at temperaturendringen går dobbelt så fort i Arktis som det globale gjennomsnittet. Hovedtrenden er klar: – Temperaturen i luften og vannet stiger, permafrosten tiner litt mer for hvert år. Isbreene blir mindre og havisen rundt Svalbard blir mindre utbredt og tynnere, sier Guri alvorlig. Det skaper store konsekvenser for dyrelivet. Sel og isbjørn, som er isavhengige arter og som lever store deler av livet sitt på isen, får mindre leveområder. Potensialet for konflikt mellom dyrelivet og turismen er økende. FASTLANDSKRABBE Når Guri og ektemannen i oktober trekker sørover er det med gode minner i bagasjen. Lystige somre, lun mørketid. Mennesker, kulturliv, kolleger og venner. For ikke å snakke om de fine turene i den arktiske fjellheimen – alle hverdagsturene til Platåberget. I Oslo vender hun tilbake til jobben i Landbruks- og matdepartementet. At det blir noen småturer tilbake til de arktiske øyene, ser hun ikke bort i fra. – Naturopplevelsene på Svalbard er unike, og muligheten til en fjelltur i villmarka hver dag og hytteturer i helgene blir nok et savn. morsomste og desidert mest spennende og innholdsrike TUR: Fra en av Guris turer til Diabasodden. Utsikt mot en sløret Sassenfjorden og Tempelfjellet i bakgrunnen. “Det er den jobben jeg har hatt.” ANDRE OM GURO: ARVID RØNSEN RUUD Ektefelle Hun har det med å hoppe i havet og har virkelig fått dyrke isbadingen sin mens vi har bodd på Svalbard. Dessuten kom hun hit med høydeskrekk – noe hun har klart å kurere, ellers kunne hun ikke gått alle de turene hun gjør, hun er helt ekstrem. Vi har bodd sammen i 30 år, og det å være her på Svalbard har på en måte vært en tur i seg selv, livet er godt og vi har kost oss veldig. Og jeg er jo veldig fornøyd med at hun jakter og skaffer nesten all maten vår, men ikke nok med det: Hun tilbereder den og, jeg får knapt lov til å hjelpe til på kjøkkenet. Jeg er en heldig mann! LIV ASTA ØDEGAARD Tidligere kollega Hun er en Duracell-kanin med et ekstremt høyt energinivå! Hun er en god turkamerat og et veldig entusiastisk friluftsmenneske og jeger. Vi var relativt ferske reinjegere sammen på Svalbard, og da kom biologen i henne kom godt frem: Stor interesse for naturen og uten helt uten frykt for å partere og flå reinsdyrene etter at de var skutt. Guri er et kulturmenneske, som på arbeidsplassen dessuten også er en svært dyktig husdikter og sanger. Resultatet fremfører hun med den største innlevelse. NATURVITEREN NR 1/15 | 21 / STUDENT Marie Persson , Thomas Ruud og Karoline Nordstrand Johannessen PÅ JOBBSØKERKURS MED NATURVITERNE: Fikk relevante og gode tips! – Du må være forberedt på å søke mange jobber før du får fast fisk! Thomas Ruud drømmer om en jobb er innen fiske- eller vassdragsforvaltningen. Vi møter ham og flere andre studenter når Naturviterne arrangerer jobbsøkerkurs ved NMBU. TEKST OG FOTO: TORBJØRN HUNDERE Thomas har rukket å søke på to jobber ved Miljødirektoratet i Trondheim. Så langt uten hell. Han møtte deres karriererådgiver og fikk hjelp til både søknad og CV. – Jeg synes det ble ganske bra, men direktoratet trengte folk som hadde mye mer erfaring enn meg. Ingen som søkte herfra kom inn på intervju. Vi studenter var for 22 | NATURVITEREN NR 1/15 ferske, forteller han. Nå søker Thomas på flere jobber, og synes jobbsøkerkurset er veldig relevant og bra. Han mener han har plukket opp formuleringer og gode tips som skal få søknaden plassert lenger opp i ja-bunken ved neste anledning. Hvilken jobb håper du å få? – Siden jeg skriver master om sjøørrett håper jeg på en jobb innenfor fiske- eller vassdragsforvaltningen. Kanskje en litt sånn stabil jobb med en del feltarbeid. En variert jobb er i aller høyeste grad ettertraktet, forteller han. Marie Persson studerer fjerde året på bioteknologi og tror på jobb innen fagfeltet sitt. – Jeg må bare være villig til å flytte et helt annet sted. STUDENT / Naturviternes jobbsøkerkurs og Jobbsøkerhåndboka Naturviterne arrangerer gratis jobbsøkerkurs for medlemmer ved alle universitetene vi har lokallag. Se kurskalenderen på nettsiden for sted og tid. Jobbsøkerhåndboken er nå kommet i ny utgave. Den er skreddersydd for Naturviterne sine medlemmer og er en del av foreningens karrieretilbud. Den deles gratis ut til alle som deltar på jobbsøkerkurs. Marie har allerede skaffet seg to års erfaring fra arbeidslivet ved siden av studiene. Likevel har du behov for et jobbsøkerkurs? – Ja, jeg mangler jobbsøkererfaringen. Jobbene jeg har hatt til nå har jeg fått litt i fanget. Derfor ønsker jeg tips om hvordan jeg skal formulere jobbsøknader og sette opp en CV. Tips til jobbsøkerprosessen kommer også godt med. På kurset lærte jeg om hva jeg bør gjøre og om ting jeg ikke bør gjøre, forteller hun. Spesielt merket Marie seg hva hun kan spørre arbeidsgiver om, både før og etter et eventuelt intervju. Hva er drømmejobben din? Marie har ennå ikke plukket ut en spesiell drømmejobb. – Jeg forsøker først og fremst å finne en passende masteroppgave som jeg har lyst til å skrive, sier hun. Hvordan går dere frem for å søke jobber? – Jeg undersøker ofte på finn.no og diverse nettsider. Studieveilederne på mitt institutt sier at jobbmulighetene er gode for de som har bioteknologi eller kjemiske fag som bakgrunn. Så sant man ikke er avhengig av å bo et bestemt sted. Hvis man låser seg til et bestemt sted så kan det bli vanskelig, forteller Marie og får støtte fra Thomas. – Det er flere som bare søker seg til Oslo, og de får ikke så lett jobb. Du må være åpen for å flytte litt på deg. I naturforvaltningen dukker det opp tilbud, men det er veldig spredt, alt fra Stavanger til Svalbard, sier Thomas. Det beste tipset til slutt? – Du må aldri slutte å prøve. Du må bare søke og søke. Jo mer du søker, jo mer erfaring får du! Du er en hel pakke som søker jobb! Tenk på hva du har å tilby til din fremtidige arbeidsgiver. Du er mer enn det studiet du har tatt og mer enn det du har g jort på fritiden. Du er en pakke av dine personlige egenskaper og alt det du har prestert og drevet med. – Det er denne unike pakken du skal presentere for din mulige arbeidsgiver. Se! Alt dette kan jeg tilby deg, sier Ane Fossum, organisasjonsrådgiver i Naturviterne. Hun er godt i gang med å introdusere kveldens jobbsøkerkurs for 25 fremmøtte studentmedlemmer ved NMBU. På kurset går hun gjennom hvor finner du jobb, hvordan du leser utlysningen, hvordan du best bruker sosiale medier og ikke minst hvordan du lager din CV og skriver søknaden. Hun gir også gode tips til hvordan du best forbereder deg til et intervju. – I Naturviterne har vi undersøkt hvor lang tid våre medlemmer bruker på å få seg en jobb, og det ser ganske greit ut, forteller Ane. – De fleste skaffer seg fast jobb i løpet av de første seks månedene etter endte studier. På veien dit skal du være fokusert og sette deg noen mål med jobbsøkingen din. – Det ligger mye jobb i å søke jobb, forsikrer Ane. Skriv hver søknad til hver utlysning på nytt. Tilpass CVen din og gjør undersøkelser om arbeidsplassen. Hvis ikke så er det stor sjanse for å komme i nei-bunken! NATURVITEREN NR 1/15 | 23 / AKTUELT ØNSKER DU Å TREFFE DYKTIGE NATURVITERE? Naturviternes 6500 medlemmer, hvorav 1300 studenter, får magasinet tilsendt i posten. Naturviteren sendes også arbeidsgivere og instanser i offentlig og privat virksomhet. Naturviteren kommer ut i fire temautgaver i året. NATURVITEREN FOKUSERER PÅ • Jobb, karriere og fagforeningsstoff • Naturvitenskapelige områder som naturmangfold, arealutvikling, matproduksjon, folkehelse, verdiskaping, klima, miljø, verdiskaping Våre lesere er høyt utdannende akademikere innen natur- vitenskapelige fag. De jobber i offentlig og privat sektor og utg jør et stort spenn av stillinger og stillingskategorier. Eksempelvis; biologer, naturforvaltere, jord- og skogbruks- sjefer, miljøvernrådgivere, landskaps-arkitekter, fjelloppsynsmenn, friluftskonsulenter, økologer, geologer, naturfaglige forskere, ledere, lærere, mat- og næringsmiddeleksperter og selvstendig næringsdrivende m.m. Våre lesere verdsetter bærekraftige løsninger i samfunnet særdeles høyt. Naturviteren distribueres i et opplag på ca. 7000. STILLINGSANNONSER PÅ NETTSIDE: • 1 av 5 naturvitere er jevnlig på utkikk etter ny jobb • Stillingsannonser er det mest besøkte på våre nettsider • Vårt elektroniske nyhetsbrev distribuerer stillings- annonser rett til medlemmene. PROFILER DIN BEDRIFT ELLER VIRKSOMHET I NATURVITEREN: • Gjør din bedrift synlig for høyt utdannede mennesker som jobber for noe de tror på • Skill deg ut og treff mennesker som er i fremste rekke for det grønne skiftet og en bærekraftig samfunns- utvikling i Norge KONTAKT: Tone Merete Møllerud mob; 489 53 391 e-post: tone@flisatrykkeri.no eller Mona Røkke mob; 995 15 108, e-post: mona@flisatrykkeri.no SØK OM STØTTE TIL STUDIER OG FAGLIG REISE FØR 1. APRIL Naturviterne har to legater som gir stipender til studier og faglige reiser. Du kan også foreslå kandidat til Norsk Forstmannsforenings ærespris. Landbrukskandidat Trygve Lauritz Johansens og hagebrukskandidat Sophie Frølich Johansens legat: Stipend kan søkes av Naturviternes medlemmer til etter- og videreutdanningsformål og deltakelse på studiereiser i innog utland. Torolv Bjørnsgaards legat og Norsk Forstmannsforenings ærespris: Stipend kan søkes av Naturviternes medlemmer med skogfaglig utdanning til studie-/reisestipend. 24 | NATURVITEREN NR 1/15 Norsk Forstmannsforenings ærespris: Som kandidat til Norsk Forstmannsforenings ærespris kan foreslås medlem som i sitt daglige yrke har gjort en innsats i norsk skogbruk av praktisk eller vitenskapelig art. SØKNADER SENDES: Søknader på legatenes stipender og forslag til Norsk Forstmannsforenings ærespris sendes til e-post: post@naturviterne.no. For alle utlysningene gjelder søknads- og forslagsfrist 1. APRIL 2015. PÅ ARBEIDSPLASSEN / SELVREALISERING PÅSKJØNNELSE SOSIALE BEHOV SIKKERHET FYSISKE BEHOV ER SELVUTVIKLING NØDVENDIG? Selvutvikling er på dagsorden i samfunnet i dag. Det oppfordres til at vi alle skal reflektere over hvem vi er, hva våre livserfaringer har lært oss og ut i fra dette finne svar på hva som er riktig vei for å komme videre på en best mulig måte. Det er en målsetting å utnytte sine ressurser optimalt. DET ER MANGE MÅTER Å GJØRE DETTE PÅ. Coaching er én metode, en veiledningsform hvor man stiller spørsmål for at den det gjelder skal finne svarene i seg selv. Det er altså en refleksjons- og samtalemetode for personlig realisering av enkeltmenneskets ressurser. Tanken er at det skal være en form for indre reise, og det kan brukes til å fremme prestasjoner på ulike arenaer og på ulike nivå. Mindfulness er en annen metode, som har blitt populær den siste tiden. Den stammer opprinnelig fra buddhismen, og skal bidra til at man tenker positivt. Mindfulness handler om å trene sinnet til å være tilstede her og nå, uten å bli styrt av tanker om fortid eller fremtid. Å trene sinnet til å være her og nå innebærer mange fordeler. Dem som driver med det sier det er svært stressreduserende, fører til økt konsentrasjon og prestasjon, og gjør det lettere å nå inn til sitt kreative potensial. Positiv psykologi er en gren av psykologien som representerer noe av det samme. Den retter seg inn mot det som fungerer bra, og er opptatt av å bidra til hvordan man kan videreutvikle livene til friske mennesker, bygge det gode livet og tilrettelegge for personlig vekst, velvære og lykke. MERETE SKAUG GENERALSEKRETÆR I NATURVITERNE E-POST: MS@NATURVITERNE.NO Det har blitt en hel industri av selvrealisering, og det har kommet reaksjoner på at det kan blir for mye av det gode. Den danske psykologen Svend Brinkmann har laget en oppskrift på hvordan man skal få sagt nei til selvutviklingen; sju steg til et bedre liv. Den er ment som en parodi, men hovedtanken er at det er greit å ha negative tanker og følelser, og at kravet om stadig utvikling kan føre til stress og depresjoner. Maslows behovspyramide, utviklet av den russisk-amerikanske psykologen i 1943, søker å finne frem til grunnleggende behov som kan forklare vår atferd og motivasjon. Hans påstand er at behovene må oppfylles nedenfra i pyramiden (se bildet). De tre nederste lagene er mangelbehov og kan mettes. Først når de er mettet konsentrerer man seg om de to øverste. Disse er vekstbehov og kan ikke mettes. Relaterer man dette til situasjonen i Norge i dag, kan det bare sies at vi er heldige som har mulighet for å drive med selvrealisering. Samtidig er det krevende for den enkelte å møte de forventningene som følger med. Jeg tror at den gyldne middelvei er en god ting også her. Har man det generelt bra, både i arbeidslivet og privat, er det kanskje ikke nødvendig å bruke så mye krefter på om man gjør det rette og utvikler sitt eget potensial godt nok? Samtidig kan det å gjøre det gi nye muligheter som kan kjennes tilfredsstillende, så hvorfor ikke? Det er viktig å være åpen for at det kan være nødvendig å gjøre ting annerledes, både hjemme og på jobb. Men, det er også vesentlig at man er god som man er! NATURVITEREN NR 1/15 | 25 / JURISTEN SVARER RETT & PLIKT Har du spørsmål til juristen? Send det via e-post: spor@naturviterne.no Rett til foreldrepenger? Har jeg fortrinnsrett? SPØRSMÅL: Jeg er gravid og har vært delvis sykmeldt siden desember i fjor. Jeg har veldig vondt i ryggen på grunn av svangerskapet og det er stor sannsynlighet for at jeg blir heltidssykmeldt resten av perioden. Dette har jeg informert min arbeidsgiver om, og han mener at jeg vil miste retten til foreldrepenger dersom jeg ikke kommer tilbake på jobb før jeg går ut i permisjon i slutten av mai. Jeg kan ikke skjønne at dette er riktig. Kan dere oppklare dette for meg? SPØRSMÅL: Jeg har jobbet i en privat virksomhet i fem år. På grunn av økonomien til bedriften har jeg dessverre blitt overtallig og fått oppsigelse i januar. Jeg har tre måneder oppsigelsesfrist. Jeg har hørt at det er noe som kalles fortrinnsrett. Hva er det og hvordan kan jeg benytte meg av det? Har jeg fortrinnsrett? SVAR: Rett til foreldrepenger opptjenes gjennom yrkesaktivitet. Retten til foreldrepenger er betinget av at du har vært yrkesaktiv i minst seks av de ti siste månedene før du starter ditt uttak av foreldrepenger, jf. folketrygdloven § 14-6. I tillegg er det et krav om at du i samme perioden har hatt minimum pensjonsgivende inntekt stort kr. 44.185,- pr. år. Ved fødsel starter morens stønadsperiode senest tre uker før fødsel. Du kan således ikke opptjene deg rett til foreldrepenger etter dette tidspunkt. Neste spørsmål blir om kravet om yrkesaktivitet er oppfylt når man er fraværende fra jobben på grunn av sykdom. I følge folketrygdloven er sykepenger likestilt med yrkesaktivitet. Dette betyr at du vil beholde din rett til foreldrepenger selv om du er sykmeldt store deler av svangerskapet. SVAR: Ja, du har fortrinnsrett til ny ansettelse hos nåværende arbeidsgiver, siden du har vært ansatt i virksomheten i mer enn 12 måneder i de to siste år. IULIANA PATRU PEDERSEN er advokat i Naturviternes sekretariat. Hun arbeider med alle former for juridisk rådgivning til medlemmene innenfor arbeidsrett. Som medlem av Naturviterne får du juridisk rådgivning og bistand i alle arbeidslivsspørsmål. Som medlem får du også inntil to timers gratis bistand av advokatfirmaet Legalis i saker som ikke angår arbeidsforholdet. Har du spørsmål til juristen? Ta kontakt med Iuliana på e-post: spor@naturviterne.no Se mer om jurdisk bistand på nettsiden vår: www.naturviterne.no Fortrinnsrett er den rett en arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold har til ny ansettelse i samme virksomhet når det blir en ledig stilling. Dette gjelder kun ved “ny ansettelse” i virksomheten, ikke ved interne omplasseringer eller lignende. Fortrinnsretten gjelder fra oppsigelsestidspunktet og i ett år fra oppsigelsesfristen utløp. Dette betyr at du vil ha fortrinnsretten i behold frem til 30. april 2016, siden oppsigelsestiden begynner å løpe fra påfølgende måned etter at oppsigelsen er gitt. Videre er det viktig å merke seg at man kun kan hevde fortrinnsrett til en stilling man er kvalifisert for. Du vil miste fortrinnsretten dersom du får tilbud om ansettelse i en passende stilling og ikke aksepterer dette senest 14 dager etter at tilbudet ble mottatt. Hva som er “passende stilling” må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle og arbeidstakers egen oppfatning vil ikke være uvesentlig. Brytes fortrinnsretten så kan du kreve dom for ansettelse i stillingen samt erstatning i medhold av arbeidsmiljølovens § 15-12. 26 | NATURVITEREN NR 1/15 ANNONSER / 89 mm bred x 127 mm høy TI ÅR MED VEKST 6479 6016 5970 5857 5677 5438 5197 4851 4673 4610 2014 gikk inn i statistikken som et år med sterk medlemsvekst for Naturviterne. Antall medlemmer var ved årsskiftet 6479. Det er en økning på 7,7 prosent i forhold til året før. Antall studenter økte spesielt, men det var også en positiv utvikling blant yrkesaktive medlemmer. ØNSKER DU Å BLI LÆRER I NATURBRUK ELLER REALFAG? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) tilbyr Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i realfag og naturbruk. Søk PPU ved NMBU som kvalifiserer for undervisning i grunnskolen, i videregående opplæring, i lærebedrifter og i rådgivnings- og formidlingsarbeid i offentlig og privat virksomhet. Høsten 2015 starter et deltidsstudium over to år og et ettårig heltidsstudium som består av felles ukessamlinger, veiledet praksisopplæring og oppgavearbeid via Internett. Første samling høsten 2015 er lagt til uke 33. Regjeringen innførte i 2009 en ordning med ettergiving av studiegjeld for å rekruttere flere lærere i realfag i videregående skole, se http://www.lanekassen.no/ Søknadsfrist 15. april 2015 For mer informasjon kontakt Seksjon for læring og lærerutdanning – IMT, NMBU 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Vil du utvikle fremtidens Lier? Nå ser vi etter tre dyktige kollegaer til vårt team i samfunnssektoren: Boks 5003, 1432 Ås · tlf 67 23 15 17 e-post: sll@nmbu.no http://www.nmbu.no/studier Lier kommune har 25 000 innbyggere og er i sterk vekst. Beliggenheten mellom Asker og Drammen g jør kommunen attraktiv og vi har mange store og spennende oppgaver å løse. Samfunnssektoren arbeider bl.a. med kommuneplan, strategiske spørsmål knyttet til samfunns- og arealutvikling, folkehelse, miljø og transport. • Prosjektleder for utvikling av fjordby på Lierstranda (nyopprettet) • Transportplanlegger (nyopprettet) • Samfunnsplanlegger Noen av våre oppgaver: • Utvikle en klimanøytral fjordby på Lierstranda og Brakerøya i samarbeid med Drammen kommune, med nytt sykehus i Vestre Viken, boliger, næringsliv og ny jernbanestasjon • Kommunedelplan for Gullaug • Fullføring av RV 23 • Revisjon av kommuneplanen • Samarbeidet i Buskerudbyen om samordnet areal- og transportplanlegging Fjordbyen Frist 27. mars. Se full annonse på Lier.kommune.no. NATURVITEREN NR 1/15 | 27 / MEDLEMSSIDER TETT PÅ I hvert nummer har vi faste medlemssider. Her presenterer vi nye medlemmer, jubilanter og ansatte som bytter jobb. I spalten ”Tett på” kan du bli litt bedre kjent med noen av medlemmene våre. TEKST TORBJØRN HUNDERE GUDBRAND TEIGEN (49) VIBEKE OLSEN ERIK EID HOHLE (60) FAGKOORDINATOR NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING (NLR), ÅS NYTILSATT PRODUKSTSJEF TAKEDA NYCOMED AS, ASKER NYTT MEDLEM I NATURVITERNE SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE OG DAGLIG LEDER, ENERGIGÅRDEN PÅ BRANDBU JUBILANT Hvorfor valgte du Naturviterne som fagforening? Gratulerer med de 60 år. Hvordan blir det å jubilere? – Det var i grunnen på tide å melde seg inn i en organisasjon. Naturviterne ble den foreningen jeg kunne identifisere meg mest med, både med tanke på min brokete utdanningsbakgrunn og det som Naturviterne står for. – Det synes jeg i grunnen er helt greit og ser ikke på det som noen større utfordring enn å fylle 40 eller 50 år, humrer Eid Hohle. – Klart jeg gjør meg noen refleksjoner siden jeg er så glad i å jobbe. Det bør ikke bli et mål å skaffe meg lengre arbeidsdager. Jeg får heller få litt mindre å gjøre etter hvert. Gudbrand er utdannet landbruksøkonom ved Norges landbrukshøgskole (nå NMBU), og har jobbet med finansiering innen landbruket siden 1994. Som fagkoordinator for økonomirådgivingen i NLR har jeg ansvar for å legge til rette for at våre økonomirådgivere kan yte sitt aller beste og være attraktive sparringspartnere og kilder til kunnskap og refleksjon for våre medlemmer, gårdbrukerne. Oppgaven omfatter å skape arenaer for nettverksbygging, både mellom våre enheter og rådgivere, og ikke minst med andre fagmiljø i inn- og utland. Et annet viktig ansvar er utvikling og vedlikehold av verktøyene som ligger til grunn for våre rådgivingstjenester. Fagkoordinator skal bidra til å profilere og markedsføre tilbudet vårt. Landbruksøkonomen bor på Bærums Verk med samboer Kari, og pendler til sitt nye kontorsted i Ås. Når han ikke er på jobb er han aktiv innen lokalpolitikken, og liker å kjøre motorsykkel. 28 | NATURVITEREN NR 1/15 Formelt er jeg Cand.Mag. med hovedfagskurs. Med litteratur og historie som grunnfag, gikk jeg videre med biologi og cellebiologi. I 1998 begynte jeg å jobbe i legemiddelbransjen og har jobbet i den siden da. I Takeda Nycomed har Vibeke fagansvar for et produkt innen kreftbehandling og et innenfor kreftrelaterte smerter. Det innebærer markedsføringsansvar, og hun er faglig backup for de konsulentene som er ute og møter leger. Hva gjør du på fritiden? – Jeg er veldig glad i å synge og er med i damekoret Asker Bel Canto. Det er utrolig morsomt! Selve fødselsdagen, 24. april, har mer og mer blitt en dag jubilanten er vant til å sitte på traktoren og hjelpe sønnen med våronna. – Klimaendringene har sørget for det sier han. Så feiringen tar jeg på en lengre reise med kone, barn og svigerbarn senere i år. Nylig var Erik i India hvor han deltok på styremøte i stiftelsen Energy Farm International. Her samarbeider Energigården med TERI, som er en av verdens ledende aktører innen forskning og utvikling av fornybar energi, ressursforvaltning, klima og forurensning. På fritiden er det elgjakta hver oktober som opptar Erik. Som en friluftsglad mann liker han å bruke tid på ski og sykkel. For å toppe det hele håper han å få brukt mer tid på folkemusikk og felespill. MEDLEMSSIDER / nye medlemmer INGVAR ALSTAD AABERG, Direktør, Telenor Digital AS HEIDI ALISE AAKVIK, Fagkonsulent, Felleskjøpet Agri SA MARTIN AANJESEN, Konsulent, Enzo Management Group AS INGVILL AARSETH, Lektor, Gjermundnes videregående skole LEIF APPELGREN, Miljørådgiver, Ecofact Sørvest ESPEN ARNESEN, Selvstendig næringsdrivende JAN SVERRE ASMYR, Landskapsarkitekt, LINK Arkitektur ÅSMUND ASPER, Fylkesskogmester, Fylkesmannen i Møre og Romsdal AMANINDER PREET BAL, Saksbehandler, NAV Hjelpemiddelsentral IVAR BASTE, Prosjektleder, Miljødirektoratet ÅSE-BIRGITTE BERSTAD, Landskapsarkitekt, Statens vegvesen SIMEN HAAKESTAD BJERKHOLT, Geodataingeniør, Nore og Uvdal kommune ELLEN BORGAARD, Rådgiver, 4H Norge ARNE BRAATHEN, Pensjonist ØYVIND FELIPE BREKKE, Konsulent, Fylkesmannen i Buskerud NGUYEN DAMIANO, Stipendiat, Brilleland AS TOM RUNE ERVIK, Sjefsaktuar, Gabler AS BJØRNAR EVENSEN, Business Development Analyst, E.ON E&P Norge AS TROND ANDERS FINSLAND, Project Manager, Rig Management Group AS IVAR FLAKNE, Daglig leder, Tydal Grunneierlag SA GUNHILD FLØTTUM, Landbrukskonsulent, Tydal kommune SILJE BEATE FOSSBRÅTEN, Rådgiver, 4H Norge CHRISTEL FREBERG, Selvstendig næringsdrivende ANNA CECILIE EYE FÆRAVAAG, Organisasjonsutvikler, Norges Energi AS DAVID GALMEUS, Stipendiat, NMBU HILDE GLÅMSETER, Arbeidssøker PER VIKTOR GRAVEM, Senior Explorationist, Fortis Petroleum Norway AS FREDRIK HABOSTAD, Arbeidssøker JØRN ANDREAS HAUGEN, Pensjonist CAMILLA HAUGLAND, Seksjonssjef, Universitetet i Oslo HÅKON SKJETNE HOLMLI, Skogplanlegger, Forstkandidat Myrbakken AS OLAV RIO HOLSTAD, Adjunk, Voss jordbruksskule INGE INGVALDSEN, Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Nordland NINA-MARIA JÄRNSTEDT, Arealplanlegger, Hammerfest kommune EINAR JENSEN, Professor, Universitetet i Tromsø ALI REZA KIANI, Technical Safety Disipline Lead, Archer TRUDE KNUTZEN KNAGENHJEL, Rådgiver, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ROY RICHARD KNUTSEN, Seniorrådgiver, Troms Offshore Management AS LASSE KROGSTAD, Friluftsveileder, Norges Jeger- og Fiskerforbund AUDUN KVALVAAG, Stipendiat, Radiumhospitalet LINE-KRISTIN LARSEN, Seniorrådgiver, Miljødirektoratet ANNA-LENA LINDGREN, Rådgiver, Mattilsynet ANDERS LUND, Overingeniør, Direktoratet for mineralforvaltning ROLF LUNENG, Helserådgiver, Luneng Helse GUNNAR SALBERG LØE, Fagkonsulent, Felleskjøpet Agri SA PER MARTIN MARTHINUSSEN, Skipsingeniør, LMG Marin AS RITA MCSTAY, Stipendiat, NMBU ELISABETH MÜLLER, Stipendiat, Rikshospitalet NILLE RAGNHILD STAUBO MUNTHE-KAAS, Arbeidssøker HANNE MALI MØLLERGÅRD, Avdelingsingeniør, NTNU LIUDMILA NORDBY, Lønnsmedarbeider, Veidekke Industri AS VIBEKE OLSEN, Produktsjef, Takeda Nycomed AS BJØRN HARALD OLSTAD, Universitetslektor, Norges idrettshøgskole KIRSTI OTTERHOLT, Saksbehandler, Nore og Uvdal kommune MARGIT OTTERLEI, Seniorinspektør, Mattilsynet LINN KRISTIN OULIE, Geodataingeniør, Øvre Eiker kommune DANIEL PATEL, Forsker, Christian Michelsen Research AS ANDERS PEDERSTAD, Selvstendig næringsdrivende KRISTEN REKDAL, Pensjonist LIV RISETH, STIPENDIAT, NTNU HEGE YVONNE ROSENHAUG, Salgog markedssjef, Royal Canin Norge LINA RUNDLÖF, Avlskonsulent, TYR NINA SCHNEIDER, Overingeniør, Statens vegvesen JOHN INGE SIRUM, Rådgiver, Aure kommune ASTRID SKJESOL, Post.doc., NTNU ANNE KARI SKJØRDAL, Organisasjonsrådgiver, 4H Norge HEIDI SKREDEN, Markedsansvarlig, Franzefoss Miljøkalk AS TORGUNN SOLLID, Kommunikasjonsansvarlig, Skognæringa Kyst SA DANIEL STEINFJELL, Rådgiver, Fylkesmannen i Finnmark RENÉE CECILIE SUND, Lektor, Dahlske videregående skole ALEXANDER SVANEVIK, Data Scientist, Schibsted ASA LISA MARIA SVENDSEN, Arbeidssøker ARVE TJENSVOLL, Manager Business Development, E.ON E&P Norge AS TORALF TYSSE, Konsulent, Ecofact Sørvest KJETIL VASTVEIT, Boreingeniør, AGR AS SINI WALLEN, Stipendiat, NMBU KIM WATLE, Investment Analyst, Gard AS MARIT S. WETLESEN, Stipendiat, Høgskolen i Nord-Trøndelag MARIT WINTHER-JANSON, Naturveileder, Miljødirektoratet BJØRN ØKERN, Pensjonist XIJIANG YU, Forsker, NMBU Vi ønsker velkommen! NATURVITEREN NR 1/15 | 29 / MEDLEMSSIDER nye studentmedlemmer Kristin Hovden Aaen, NMBU Kenneth Aaland, NMBU Ida Aarø, NMBU Oda Toresdatter Aas, NMBU Mathias Adolfsen, NMBU Zulkernain Akhter, NMBU Line Håland Albertsen, UiA Anja Helene Alvestad, UiT Sarah L. Amundsen, NMBU Camilla Anderson, HiH Simon Andersson, NMBU Stine Anthonisen, NMBU Carwyn Anzani, NTNU Anna Katarina Berg, NMBU Kristian Berg, NMBU Sudu Bilige, NMBU Cansu Birgen, NTNU Thomas Bjerke, Bjørknes Høyskole Kristine Nagell Bjordal, NMBU Børge Blikeng, UiT Nina S. Bratteteig, NMBU Odd Eirik Breivik, NMBU Eirin Bruholt, UiO Gunn Eli Brunvoll, NMBU Laila Elisa A. Burgos, UiB Ragna Byrkjeland, UiO Stefan Coyle, UiB Guro S. Ediassen, NMBU Eva Lieungh Eriksen, UiO Louise Esdar, NMBU Nikolai Figenschau, UiB Andrea Nymo Fikse, NMBU Hanna Flatebø, NMBU Mariann Forsberg, UiT Ingrid Gabrielsen, NTNU Sondre Gadeholt, NMBU Veronika Gausa, UiT Jan Are Gildestad, NMBU Kristine Nicole R. Giles, UiO Andreas Grant, NMBU Åshild Grøtan, NMBU Marina Gørtz, NTNU Michelle Victoria Hauge, UiB Jorunn Haugen, NMBU Sindre Hesthammer, UiB Sigrid Hoel, NTNU Solvei Cottis Hoff, NMBU Ida Hope, UiO Linn Svendheim Hunstad, UiN Rasmus Høyning, UiT Anum Irfan, UiO Eunice Jackson, NTNU Elise Jacobsen, NMBU Katrin Jakobsen, NMBU Andrea Haave Jenssen, NMBU Veliu Jetlir, NTNU Silje Modahl Johanson, UiO Jennifer Juslenius, UiT Roger Karlsen, UiO Sanne Karlsen, UiT Håkan H. Karlsson, UiB Murad Ali Khan, NMBU Eivind Flittie Kleiven, UiT Helene Fossaas Kleppe, HiT Ashkan Kourdalipour, UiO Mariann Kristensen, NMBU Rune Lanton, UiO Erik Leifssøn, NMBU Heidrun Elisabeth Lode, UiO Svein-Anders Lundstadsveen, NMBU Hauk Løvseth, UiB George Marfo, NTNU Kasia Mielnicka, NMBU Thor Mo, UiB Torgeir Movinkel, UiT Marie Alice G. Myhre, NMBU Julianne Netteland, UiB Kjersti W. Nilsen, NMBU Joseph Nkrumah-Boakye, NMBU Viktor Kruge Nossen, NMBU Asha Nur, UiO Ingeborg Nysveen, NMBU Torill Olavsen, NMBU Anna Birkeland Olerud, NMBU Omar Olhaye NMBU Stian O›Loughlin, NMBU Anne Cecilie Olsen, NMBU Synne Nygård Olsen, NMBU Edel Optun, UiO Pirjetta Peltomaa, NMBU Marie Persson, NMBU Dina Rapp, NMBU Ida L. Rastad, NMBU Ao Rihan, NMBU Erlend Skaldehaug Riis, University of Warwick Elise Roalkvam, NMBU Johannes Rosenberg, NMBU Lars Jørgen Rostad, NMBU Terje Olav Ryd, NMBU Sara J. S. Rønning, NMBU Stine Samsonstuen, NMBU Sarah T. Sandvik, NMBU Ellen Inga M. Sara, NTNU Nathalie Sarr, UiT Sonja Helene Servan, NMBU Yankun Shi, NMBU Jo Sindre Simones, NMBU Jøran Solnes Skaar, NMBU Sara Skogly, NMBU Katarina B. Skogstrøm, NMBU Tormod Skylvik, NMBU Konstanse Skøyen, HiT Runar Smedås, NMBU Anne Solem, NMBU Ida Malene N. Sommerstad, NTNU Ole Steinbru, UiT Sandra Klo Steine, NMBU Harald Åge Steiner, UiO Glenn Atle Stensland, NMBU Christine Storhaug, NMBU Tonje K. Strømø, UiT Ingeborg M. Sætra, UiT Jenny Skytte af Sätra, UiO Oda Felix Sønslien, UiO Ingvild H. Thorkildsen, NMBU Linn C. Thormodsrud, NMBU Ingrid Toresen, UiB Sigurd Toverud, NMBU Charlotte P. Ugelstad, UiT Karoline A. Viberg, UiT Marie Vollset, NMBU Miriam S. Wikdahl, NMBU Kaja T. Wivestad, NMBU Marit Wøllo, NMBU Elise Zahl-Martinsen, UiO Victoria Østnes, NMBU tilsettinger ANNE SILJE BERG (HiVolda, 2006) er ansatt som informasjonsmedarbeider i Stiftelsen Norsk Fjellmuseum. KRISTINE S. BORN (NMBU, 2014) er ansatt som rådgiver ved Landbrukskontoret for Austrheim, Fedje og Radøy. MIRA BØRSTAD (UiO, 2014) er ansatt som stipendiat ved Ullevål sykehus. CELINE MARIE LØKEN CUNEN (NMBU, 2014) er ansatt som stipendiat ved Universitetet i Oslo. TINA DAHL (UiT, 2004) er ansatt som undervisningskonsulent ved Universitetet på Svalbard. KJERSTI ENGER DYBENDAL (NMBU, 2014) er ansatt som metodespesialist ved Diakonhjemmet sykehus. JOAR HELGHEIM (NMBU, 1999) er ansatt som landbrukssjef i Jølster kommune. SVEIN ROALD HETLAND (NMBU, 2010) er ansatt som prosjektleder i Oslo kommune Renovasjonsetaten. 30 | NATURVITEREN NR 1/15 ATLE HORN (NMBU, 2003) er ansatt som rådgiver i Stjørdal kommune. KRISTIAN INGDAL (HiT, 2008) er ansatt som rådgiver i Vestfold fylkeskommune. HEGE JAREN (NMBU, 1992) er ansatt som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Buskerud. MINA S. MJÆRUM JOHANSEN (NMBU, 2000) er ansatt som organisasjonssjef i Bondelaget Østfold. MARIE CATRIN KRISTIANSEN (NMBU, 2008) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. BJØRN EIVIND LØFSGAARD (NMBU, 1996) er ansatt som overingeniør i Oslo kommune. ANNA-SARA MAGNUSSON (NMBU, 2014) er ansatt som rådgiver i Miljødirektoratet. KNUT NESLAND (HiG, 2002) er ansatt som prosjektleder i AT Skog SA. ANN-MARI NYLUND er ansatt som enhetsleder i Frogn kommune. ÅMUND ROGNLI (UiT, 2008) er ansatt som byggesaksbehandler i Lyngen kommune. NINA M. GLOMSRUD SAXRUD er ansatt som landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Østfold. INGRID VAAGLAND STAV (NTNU, 2014) er ansatt som avdelingsingeniør i Statens vegvesen. ROBERT SØRLIE (NiH, 2007) er ansatt som oppmålingsingeniør i Giske kommune. IDA VIDDAL VARTDAL (NMBU, 2014) er ansatt som avdelingsingeniør i Statens vegvesen. HELENE RUSSELL VASTVEIT (NTNU, 2013) er ansatt som kontrollingeniør i Statens vegvesen. ELLEN MARIE WINTHER (NMBU, 2014) er ansatt som lærer ved Voksenpedagogisk senter i Vadsø kommune. MEDLEMSSIDER / 05. mars Toril Austvik, Tverlandet 07. mars Mette Kinderås, Harstad 08. mars Brit Jorunn Haslemo, Sandnes 09. mars Øystein Røsok, Asker 11. mars Rolf Magne Vindenes, Nøtterøy 12. mars Ingrid Ellen Resell, Leinstrand 14. mars Lars E. Engebretsen, Br.foss 15. mars Ingrid Midbøe, Kråkerøy 18. mars Ane Harestad, Stavanger 19. mars Hilde Irene Aanes, Tolga 19. mars Marit Beseth Nordeide, Hof 20. mars Turid Rikheim, Sørum 22. mars Ketil Lyster, Moen 27. mars Bjørg F. Jøraholmen, Brønnøysund 02. april Egil Solstad, Kolvereid 07. april Per Spangen, Ådalsbruk 11. april Bjørn Grenne, Ekne 11. april Bjørn-Harald Haugsvær, Førde 12. april Jørund Braa, Klæbu 12. april Hilde Ragnfrid Kirkvold, Tydal 17. april Ottar Arve Bjørkedal, Folkestad 21. april Siri Hidle, Setskog 21. april Terjer Hidle, Nord-Hidle 23. april Anne Mette Hope, Birkeland 23. april Morten Tallaksen, Steinsholt 28. april May Britt Jensen, Rennesøy 30. april Birgitte Henriksen, Skiptvet 04. mai Per Ivar Våje, Spydeberg 05. mai Liv Aakre, Svarstad 05. mai Magnhild Melandsø, Hell 17. mai Berevan Kehreman, ås 22. mai Freddy Larsen, Grålum 27. mai Oskar Puschmann, Ås 30. mai Finn Erlend Ødegård, Oslo 60 06. mars Awatif Aballi, Sandnes 08. mars Helge Nymoen, Skien 10. mars Carl Erik Semb, Oslo 13. mars Gunnlaug Røthe, Voss 17. mars Harald Velsand, Asker 18. mars Egil Hitland, Sortland 20. mars Åge Jørgensen, Stavanger 21. mars Inge Nordang, Oslo 21. mars Leidulf Øie Nordang, Trondheim 27. mars Tormod S. Jacobsen, Nesttun 30. mars Thor Arne Nesje, Bodø 30. mars Trond Pedersen, Ingeberg 01. april Åse Vøllestad, Vadsø 04. april Inge Aspevoll, Lundenes 05. april Sverre Rædergård, Råde 13. april Eirik Rudi Wærner, Oslo 17. april Bjørn Gunerius Andersen, Skien 20. april Anne Langaas, Trondheim 24. april Yngvar Hannevik, Vennesla 24. april Erik Eid Hohle, Brandbu 29. april Margit Jære, Gaupen 03. mai 03. mai 03. mai 04. mai 09. mai 13. mai 13. mai 14. mai 17. mai 21. mai 22. mai 26. mai Kurs og konferanser Kjell Arne Hølmo, Otta Tom Johansen, Røros Odd Rønningen, Hjelledalen Ragnhild Næverlid, Ås Esben Bø, Lom Marvell Hanssen, Sortland Jørgen-Petter Nermo, Ingeberg Helge Grenne, Trondheim Hanne Etnestad, Fauske Vera B. Utne, Stavanger Anne-Marie Riis, Eidsvoll Verk Ellen Karin Espeland, Molde MARS • STUDENTLANDSMØTE, Oslo • TARIFFKONFERANSE, Oslo • LANDSMØTE, Oslo • KURS I RETORIKK, Gardermoen APRIL • KONFLIKTHÅNDTERINGSKURS, Gardermoen • NETTVERK FOR LEDERE, Oslo 70 14. mars Roald Refstie, Søgne 21. mars 12. april 24. mai 28. mai 31. mai MAI • GRUNNKURS FOR TILLITSVALGTE, Oslo • NETTVERK FOR NYUTDANNEDE, Oslo • REGIONAL MEDLEMSKURS ”PENSJON”, Molde Hans Torbjørn Takle, Førde Ola Lund, Rakkestad Gunn N. Aandstad, Arneberg Einar Langeland, Sjetnemarka Egil Falck, Flisa JUNI • KARRIEREDAGENE, Asker 75 13. mars Kjell O. Talleraas, Oslo 13. mars Ivar Teigen, Skien 14. april Erling Fimland, Ås 20. april Masud Djamarani, Oslo 80 25. mars Terje Rømo, Vinje 17. mai 18. mai 20. mai SJEKK OPPDATERT OVERSIKT PÅ KURSOG AKTIVITETER: Johannes Rullestad, Hamar Ingar Hagen, Vingrom Gunnar Guttormsen, Grimstad 85 03. mars Arnfinn Frantzen, Hamnvik 30. mars Rolf G. Andersen, Nes på Hedmarken 09. april Audun Rødland, Borkenes 26. april Thorleif Pettersbakken, Flå 90 08. mai Casper Sundby, Vestby Vi gratulerer! runde år 50 04. mars Leif Skar, Stange NATURVITEREN NR 1/15 | 31 Distribuert av: Norpost AS RETURADRESSE Naturviterne Keysersgate 5 0165 Oslo Foto: Privat / MITT BILDE PANORERING GIR FART OG SPENNING FOTOGRAFEN CARL ERIK KILANDER fra Mandal MITT FOTOTIPS: Panorering kan gi fine effekter av mennesker eller dyr i bevegelse. Om du klarer å følge objektets bevegelse understrekes inntrykket av fart og spenning. Å tenke bakgrunn er alltid viktig. Ved å velge størst mulig blenderåpning blir bakgrunnen minst mulig påtrengende. Relativt lang lukkertid er også viktig for å få fram inntrykket av fart. Vanligvis må det mange forsøk til for å få et bilde man er fornøyd med. Har du et bilde som fortjener å komme på trykk? Send det på epost til th@naturviterne.no Bilder som blir brukt blir premiert med et gavekort på 500 kroner. – I januar 2013 var jeg på Sør-Georgia for å fjerne reinsdyr sammen med en gruppe reindriftssamer og kolleger fra Statens naturoppsyn (SNO). På denne øya midt ute i Sørishavet er mer enn 6700 ”fremmede” reinsdyr nå blitt fjernet etter oppdrag fra britiske myndigheter. Bildet viser ei løpende simle på vei mot innhegningen hvor en del av reinsdyrene ble samlet og slaktet. Bildet ble tatt i kveldslys (ISO 4000). Jeg gjorde mange forsøk før jeg fikk et bilde der dyret var tilstrekkelig skarpt, samtidig som bevegelsesskarpheten rundt de galopperende føttene fremhever dyrets fart. For å lykkes med panorering av objekter i bevegelse må en ganske enkelt godta mye prøving og feiling for å lykkes. I dette tilfellet brukte jeg et Nikon D800 speilreflekskamera med et 70-200 mm objektiv (innstilt på 140 mm). Jeg brukte manuell innstilling av både lukkertid og blenderåpning: 1/25 sekund og blender f/2.8. Når en kombinerer manuell innstilling med såkalt auto-ISO innstilling, sørger kameraet for å regulere ISO-verdien etter lysforhold- ene. Dette gir svært god eksponeringskontroll. Carl Erik er nettopp blitt pensjonist etter 41 års yrkesaktivitet, de siste 12 årene i SNO. Siden 2003 har han årlig hatt feriejobb som guide på ekspedisjonscruiseskip til Svalbard og andre deler av Arktis, og har nå gjort avtale om å gjøre mer av dette. Om kort tid drar han på guideoppdrag til Sør-Georgia og den antarktiske halvøya. – På disse turene er fotografering en viktig ingrediens for mange av passasjerene, og også i min rolle lærer jeg noe nytt på hver eneste tur. Tidligere jaktet jeg en god del med gevær. Etter hvert er denne aktiviteten i stor grad blitt avløst av jakt med kamera, der det ultimate naturbildet er selve favorittrofeet. – Jeg har investert i godt fotoutstyr, inklusive et par lengre telelinser for fotografering av fugler og pattedyr, men har også stor glede av å supplere med et godt kompaktkamera som jeg alltid bærer med meg når jeg er ute.
© Copyright 2026