1. No category

PORSGRUNN KOMMUNE
Arkivsak:
PlanID:
Sakstitel:
08/1745
828
Reguleringsplan for Brevik med indre havn og deler av øya
Reguleringsplan for Brevik med indre havn
og deler av øya
Detaljregulering
PLANBESKRIVELSE- Saksframstillinger med vedtak
Planbeskrivelsen er det som var grunnlaget for planens endelige vedtakelse jf. Plan og bygningsloven § 4-2
Godkjent av bystyret 13.09.2012 i sak 83/12
INNHOLD

Bystyrets vedtak om godkjenning i møte 13.09.2012 i sak 83/12

Saksframlegg for sluttbehandling i bystyret og utvalg for plan og kommunalteknikk (arkiv:
L12 08/1745-95)

Utvalg for plan og kommunalteknikks vedtak ved 1.gangsbehandling i møte 21.06.2011 i
sak 37/11

Saksframlegg for 1.gangsbehandling (arkiv: L12 08/1745-58)
KLAGEBEHANDLING
Det har kommet inn klage(r) i saken, men klagen(e) er ikke tatt til følge
Saksprotokoll
Utvalg:
Møtedato:
Sak:
Bystyret
13.09.2012
83/12
Arkivsak:
Tittel:
08/1745
SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL REG.PLAN FOR BREVIK MED INDRE
HAVN OG DELER AV ØYA - SLUTTBEHANDLING
Behandling:
Rådmannen la fram slikt notat til bystyret angående endringer i forslag til bestemmelser:
Kort om bakgrunnen
Forslag til ny reguleringsplan for Brevik med indre havn og deler av Øya ble behandlet av Utvalg for
plan og kommunalteknikk som sak 38/2012 i møte 21.06.12. I arbeidet med å gjøre forslag til plan og
bestemmelser klare for behandling var det noen få punkter i forslag til bestemmelser som ikke var helt
klare. Dette gjaldt i første rekke de nye bestemmelsene til hensynssone C2.
I forbindelse med denne siste gjennomgangen har vi også tatt med noen få justeringer ut over
bestemmelsene for hensynssone C2. De siste justeringer er nå klare. De er vist med rød skrift i
vedlagte forslag til bestemmelser, sist justert 06.09.12. Nytt forslag til vedtak som følge av dette, er
også vedlagt.
Kort om de ulike endringer/tilføyelser
Pkt 2.2: Oppretting av en skrivefeil i ordet ”forelegges”.
Pkt 2.3 Krav til vedlikehold
I saksframlegget har vi blant annet skrevet følgende om vedlikehold av bevaringsverdig bebyggelse:
Ut fra historiske, antikvariske og økonomiske verdier har bygnings- og bymiljøet i Brevik helt
spesielle kvaliteter som det er viktig å bevare for kommende slekter. Skal vi lykkes med det, må alle
huseiere merke seg følgende viktige råd: Det må ikke skiftes ut mer enn nødvendig – verken når det
gjelder vinduskarmer, dører, belistning eller paneler!
Uvitenhet hos huseierne kan være en ”overhengende” fare for det bevaringsverdige miljøet, for det
skal lite til for ”å slette” unike, historiske spor. De vanligste vedlikeholdsoppgaver i forbindelse med
gamle hus er reparasjon av gamle vinduer eller panel som er skadet av råte. I begge tilfeller bør en
bare skifte ut de deler som er skadet.
Selv om en bruker ny panel med samme bredde, vil bygningen få et annet preg. Slik uheldig
restaurering kan skyldes at huseierne ikke har nødvendig kunnskap om den unike kvaliteten til gammel
panel.
I arbeidet med å bevare det unike bygnings- og bymiljøet i Brevik, vil det derfor være behov for mer
utadrettet virksomhet fra Kulturminnevernet og kommunen.
Dette er særdeles viktig fordi generelt vedlikeholdsarbeid ikke er søknadspliktig i henhold til plan- og
bygningsloven. Siden skifting av utvendig panel, vinduer og utvendig belistning er definert som
generelt vedlikehold, kan uheldig vedlikeholdsarbeid føre til at hele bygningen skifter karakter. Som
nevnt ovenfor er det stor forskjell på et høvlet panel av malmet furu fra 1700-tallet og et nytt uhøvlet
panel av hurtigvoksende gran med samme profil. Siden så godt som all bebyggelse i Brevik er meget
bevaringsverdig, vil vi anbefale at det stilles krav om at kommunen skal varsles om alt utvendig
vedlikehold i hensynssone C1 som forutsetter utskifting av materialer.
08/1745-105
Arkiv L12
Side 1 av 14
Administrativ konklusjon:
Skal vi lykkes i å bevare bebyggelsen må kommunen og bevaringsmyndighetene samarbeide om tilbud
som kan gi huseierne økt kunnskap om bevaringsarbeidet og om hvor viktig det er. Vi må også få fram
hvorfor det er viktig og hva som må til for at vi i fellesskap kan klare det. Og sist men ikke minst: Vi
må fortelle hva vi får igjen hvis vi lykkes – og hva vi vil miste ved ikke å gjøre det.
De fleste huseiere har behov for mer kunnskap om riktig vedlikehold av bevaringsverdige hus.
Huseierne har også behov for å vite hvor de kan få råd og tips – og hvilke håndverkere og verksteder
de kan henvende seg til for å få hjelp og riktige materialer. Dette vil være en viktig del av arbeidet
med bevaring av Breviks unike bygnings- og bymiljø.
Krav om varsling: Siden all bebyggelse i Brevik sentrum inngår i hensynssone C1, bør det stilles krav
om varsling av alt vedlikeholdsarbeid som forutsetter utskifting av materialer og/eller vindu. Vi vil
anbefale at et slikt krav legges inn i forslag til bestemmelser. Etter å ha mottatt varsel med tilhørende
beskrivelse av arbeidet, vil saksbehandlerne ved Byutvikling vurdere om tiltaket er søknadspliktig
eller ikke.
Forslag til tilføyelse i bestemmelsene:
I tråd med dette vil vi foreslå at det legges inn et nytt pkt 2.3 i bestemmelsene med den tekst som er
krevet med rødt i det nye punktet.
Pkt 2.6: Krav i forhold til flom
Vi foreslår at det legges inn en ny setning med følgende ordlyd:
”De viktigste flomvegene er vist i plankartet. Det må ikke iverksettes tiltak som hindrer avrenningen
langs disse.”
§ 3 Krav til rekkefølge
I en del nye byggeprosjekter legges det nå inn løsninger hvor søppelhåndteringen skjer i containere
som ligger under bakken. Slike løsninger også vurderes ved eventuelle nye byggeprosjekter i
bevaringsverdige Brevik. Vi foreslår derfor at følgende setning legges inn i kulepunkt 2 i § 3: ”Det
bør vurderes bruk av underjordiske anlegg.”
Pkt 4.4 og pkt 8.0
Vi foreslår at det legges inn en henvisning til riksantikvarens NB!Register (angående hensynssone
C2).
Pkt 8.2: Hensynssone C2
Ved behandlingen i Utvalg for plan og kommunalteknikk sto følgende tekst under dette punktet: ”Det
gjenstår en liten avklaring med Kulturminnevernet”.
På bakgrunn av de signaler vi har fått fra Kulturminnevernet om hensynssone C2 foreslår vi at
følgende kulepunkter legges inn:




Det kan gis tillatelse til riving av bygning innenfor hensynssonen dersom bygningen ikke er
spesielt viktig del av en bevaringsverdig helhet.
Nye bygninger som skal oppføres innenfor bevaringsområdet, må harmonere med den
bevaringsverdige bebyggelsen i hensynssone C1 med hensyn til bygningsvolum, proporsjoner,
utforming av fasader og materialbruk.
Det kan åpnes for bebyggelse i ny, moderne arkitektur dersom bebyggelsen legges skånsomt og
fint inn i terrenget slik at bebyggelsen ikke virker dominerende for helheten.
Det tillates ikke store flerfamiliehus eller terrassehus i C2.
08/1745-105
Arkiv L12
Side 2 av 14
Det vises også til det som er skrevet i avsnitt 2 i pkt 2.2 og om områdene B2 – B11 (hensynssone 2) i
pkt 4.4.
Med denne ordlyden vil en etter vårt skjønn få den ønskede differensiering i kravene for hensynssone
1 (C1) og hensynssone 2 (C2).
Nytt forslag til vedtak.
1 Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-10, og med henvisning til saksframlegget, samt
rådmannens notat datert 10.9. 2012, godkjennes reguleringsplan for Brevik med indre havn og
deler av Øya, plan nr. 828, datert 10.06.11, revidert 09.05. 2012, med tilhørende bestemmelser
sist datert 10.9. 2012.
2 Den nye planen vil erstatte følgende planer:
a) Reguleringsplan for Brevik sentrum, plan nr 0813, egengodkjent 30.01.92
b) Del av regulerings- og bebyggelsesplan for Øya, plan nr 804, stadfestet 03.08.79, sist
rettet 15.01.85.
c) Endring av reguleringsplan for Brevik sentrum, området Sjøloftet – Tollboden, plan
813, egengodkjent 11.11.97.
d) Regulerings- og bebyggelsesplan for et område langs Heksa på Åsen, plan nr 908,
stadfestet 22.05.80, rettet 25.02.80.
Det benyttes også anledning til å korrigere litt på oversendelsesvedtaket fra plan- og
kommunalteknikk:
Følgende ble oversendt administrasjonen:
Rådmannen bes å vurdere
 En kontrollordning for båter som opptar uregulerte båtplasser over lengre tid. (Gjelder hele
kommunen; strykes)
 Å sette opp leidere langs kaikanten med max 50m avstand.
 Å fremme tiltak som sikrer fri ferdsel langs sjøen utenfor eiendommen Havnegt 2
______________
Arkivsak :
Arkivkode :
Sakstittel :
08/1745
PLANID 828
Reguleringsplan for Brevik med indre havn
REGULERINGSPLAN FOR BREVIK MED INDRE HAVN OG
DELER AV ØYA
REGULERINGSBESTEMMELSER
Dato for bystyrets vedtak
Dato for siste revisjon
:
:
00.00.2012
10.09.2012
§ 1 Generelt
1.1 Planområdet
08/1745-105
Arkiv L12
Side 3 av 14
Reguleringsbestemmelser gjelder innenfor det regulerte området som er avgrenset med reguleringsgrense på
plankartet.
1.2 Hensikten med reguleringsplanen
Den primære hensikten med planen er å sikre det bevaringsverdige bygningsmiljøet i byen, samt å utvikle dette
videre til et levende og mangfoldig bysenter med forankring i byens maritime historie, identitet og særtrekk
som en tett og intim trehusby. Det er også et viktig mål med reguleringsplanen å legge til rette for utvikling av
Brevik indre havn og å få løst byens store parkeringsproblem gjennom en realistisk og framtidsrettet
parkeringsløsning.
Planen legger også til rette for god offentlig tilgjengelighet, attraktive byrom, og en utvikling av byens indre
havn som ivaretar havnens historie.
1.3 Reguleringsformål
Området reguleres til følgende formål etter Plan- og bygningslovens § 12:
Bebyggelse og anlegg
 Boligbebyggelse (B1 – B11)
 Sentrumsformål (SF1 – SF3)
 Offentlig eller privat tjenesteyting:
- Brannstasjon (BS1 – BS2)
- Kulturhus (KH), museum (MU), lager (ML) og galleri (G)
- Forsamlingslokale (F1 – F3)
- Bevertning (BEV)
 Fritids- og turistformål (anlegg på land FT)
 Andre typer bebyggelse og anlegg (parsellhager PH)
 Energianlegg – trafo (Tr1 – Tr3)
 Vann- og avløpsanlegg (pumpestasjon PS)
 Lekeplass (L)
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
 Kjøreveg (V1 - V4)
 Fortau (langs V1 og V2)
 Torg (T1 – T7)
 Gatetun
 Gangveg/gangareal (G)
 Promenade (Pr1 – Pr4)
 Privat adkomstveg (PA1 – PA4)
 Annen veggrunn – grøntareal
 Parkeringsplass (PP)
 Kai (K)
 Parkeringsanlegg i fjell (PIF)
Grønnstruktur
 Grønnstruktur
 Naturområde (NO)
 Park (P1 – P7)
Bruk og vern av sjø og vassdrag
 Farleder
 Havneområde i sjø (HS)
 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag (GH1 – GH2 og SBH1 – SBH5)
 Friluftsområde i sjø og vassdrag
Hensynssoner etter pbl § 12 – 6
08/1745-105
Arkiv L12
Side 4 av 14






Hensynssone C1 – bevaring av kulturmiljø, bevaringsverdig bygningsmiljø (B1)
Hensynssone C2 – bevaring av kulturmiljø (B2 – B11)
Hensynssone C3 – bevaring av kulturmiljø, område rundt fredet bebyggelse (P1, T2, TB)
Båndleggingssone D - båndlegging etter lov om kulturminner, fredet bebyggelse (MU, TB, Storgata
23)
Hensynssone C4 – hensyn landskap
Hensynssone A – hensyn rasfare
§ 2 Fellesbestemmelser
2.1 Arealbruk i planområdet
Arealene i planområdet skal nyttes til funksjoner som angitt i § 1.3.
Ny bebyggelse skal oppføres innenfor byggegrenser der dette er angitt i plankartet.
2.2 Krav til dokumentasjon
I forbindelse med søknad om tillatelse til gjennomføring av tiltak i henhold til plan- og
bygningslovens § 20 - 1 eller § 20 – 2, stilles det krav til dokumentasjon (foto/fasadeoppriss) som viser
eksisterende bebyggelse sammen med den nye bebyggelsen, og en skriftlig begrunnelse for bebyggelsens
plassering og utforming i forhold til omgivelsene.
Før behandling av saker innenfor hensynssone C1 og C3, bevaring kulturmiljø etter pbl, inkludert tiltak som
beskrevet i pbl § 20 – 3 bokstav e, og ved fradeling av tomt til slike formål, skal det innhentes faglig uttalelse
fra antikvarisk myndighet (regional kulturminne-forvaltning). Ved søknad om dispensasjon fra planen, og
ellers dersom kommunen anser det som nødvendig, skal søknader også forelegges den regionale
kulturminneforvaltning i saker innenfor hensynssone C2.
Ved all saksbehandling etter plan- og bygningsloven skal oppdatert datasett med
kulturminner lastes ned fra databasen ”Askeladden” eller ”Norge Digitalt”, for å sikre at hensynet til
kulturminner blir ivaretatt.
2.3 Krav til vedlikehold
Det må ikke skiftes ut mer enn nødvendig, verken når det gjelder vinduskarmer, dører, belistning eller paneler!
Det er bare skadde deler som skal skiftes ut.
Innenfor hensynssone C1 skal alt vedlikeholdsarbeid som omfatter utskifting av materialer og/eller
vindu, varsles. Etter å ha mottatt varsel med tilhørende beskrivelse av arbeidet, vil kommunen vurdere
om tiltaket er søknadspliktig eller ikke.
2.4 Geotekniske forhold, radon
I forbindelse med søknad om tillatelse til gjennomføring av tiltak i henhold til plan- og
bygningslovens § 20 - 1 eller § 20 – 2, stilles det krav om at geotekniske forhold og radon i grunnen skal være
dokumentert.
2.5 Krav i forhold til kommunalteknisk anlegg
Et hvert tiltak må skje på en måte som ivaretar eksisterende kommunalteknisk anlegg i grunnen.
2.6 Krav i forhold til flom
Alle nye bygningskonstruksjoner, tekniske installasjoner etc. som ikke tåler fuktighet skal bygges høyere en
NGO kote +2,5 m.
Bygningskonstruksjoner m.m. som ligger lavere enn denne høyden må utføres slik at det tåler å settes under
vann.
Kommunen kan på gitte forutsetninger tillate bruksendring i eksisterende bygningsmasse som har gulvnivå
lavere enn kote +2,5.
De viktigste flomvegene er vist i plankartet. Det må ikke iverksettes tiltak som hindrer avrenningen langs disse.
2.7 Tilgjengelighet til uteområder – til torg og brygger
08/1745-105
Arkiv L12
Side 5 av 14
Allmennheten skal sikres god tilgjengelighet til alle offentlige torg, brygger og kaifronter. Torg, brygger og
andre byrom skal fungere som fullverdige rekreasjons- og lekeområder for alle beboergrupper.
Det skal legges vekt på universell utforming, dvs. at apparater og anlegg i området skal kunne benyttes på like
vilkår av så mange som mulig.
På alle kaier skal det monteres leidere med maksimum 50 m avstand. Leiderne skal stikke minst 1,5 m under
normal vannstand. Det skal være god belysning på alle kaier og flytebrygger.
2.8 Støy
Støynivå innendørs og utendørs, samt lekearealer, skal ikke overstige støygrensene i
rundskriv T-1442 fra Miljøverndepartementet.
Støy, rystelser og andre ulemper for beboere i forbindelse med etablering og drift av
p-anlegg i fjell skal begrenses i størst mulig grad.
2.9 Krav i forhold til utvidelser av brygger
Det skal ikke foretas utfyllinger i indre havn.
Før utlegging av nye bryggeanlegg eller andre tiltak i Brevik indre havn i henhold til vedtatt reguleringsplan,
må det foreligge godkjenning fra Norsk Maritimt Museum og Grenland Havn. Alle tiltak som kan påvirke
sikkerheten eller framkommeligheten i kommunens sjøområder, inkludert bryggeanlegg og andre tiltak i vann,
skal godkjennes av kommunal havnemyndighet, i henhold til Havne- og farvannsloven, § 27, 1.ledd.
Nødvendige grunnundersøkelser og tiltak må gjennomføres i samråd med NVE, Porsgrunn kommune og
Forurensningsmyndighetene.
Bryggeanlegg skal gis en utforming og en avslutning mot vannet som er tiltalende. Oppmuring med store
steinblokker tillates ikke.
Innenfor T6 tillates en utvidelse av torgarealet utenfor eksisterende kaifront, i form av en utkraget trebrygge
som kan trappes ned mot vannet. Konstruksjonen skal være av høy estetisk kvalitet, og opparbeides for
opphold og rekreasjon.
2.10 Automatisk fredede kulturminner
Dersom det ved tiltak skulle dukke opp kulturminner må arbeidet straks stanses. Dette i samsvar med § 8 i
Kulturminneloven av 9. juni 1978. Ved funn av kulturminner har tiltakshaver ansvar for at de regionale
kulturmyndighetene umiddelbart blir varslet.
Kulturlaget på bunn av Brevik indre havn er vernet etter kulturminnelovens § 14.
§ 3 Krav til rekkefølge
Før det kan gis igangsettingstillatelse for byggeområder, må følgende dokumenteres:
 I henhold til plan- og bygningslovens § 20 - 1 eller § 20 - 2 stilles det krav til detaljert landskapsplan i
egnet målestokk (1:100 eller 1:200) som viser plassering av bygninger og utforming av utearealer, kjøreog gangatkomst, annet ubebygd areal samt sammenhengen med og tilknytning til tilstøtende byrom/torg.
 Søppelcontainere skal plasseres innelukket i bebyggelsen eller skjermes på en god estetisk måte. Det bør
vurderes bruk av underjordiske anlegg.
 Håndtering av overflatevann skal dokumenteres.
 Igangsettelsestillatelsen gis ikke før landskapsplanen er godkjent av kommunen.
 Brukstillatelsen gis ikke før utearealer er opparbeidet i tråd med landskapsplan.
 Før det gis igangsettingstillatelse for bygging av parkeringsanlegg i fjell for felt PIF skal tilstanden på
grunnmurer og lignende til eksisterende bebyggelse innenfor sprengnings-arbeidenes influensområde
kartlegges og dokumenteres. I tillegg skal rasfarlige områder sikres.
§ 4 Bebyggelse og anlegg
4.1 Utforming generelt
08/1745-105
Arkiv L12
Side 6 av 14
Bebyggelsen skal ta hensyn til områdets bebyggelsesstruktur med god overgang til tilgrensende bebyggelse.
Bygningene skal behandles fasademessig på alle frittstående sider. Tekniske installasjoner skal inngå i byggets
volum og takform.
Høye, lukkede sokkeletasjer mot gate, torg eller brygge tillates ikke. Parkeringskjellere tillates ikke eksponert
som fasade mot offentlige gate, torg eller brygge.
I forbindelse med rammesøknad skal det redegjøres for solforhold for nye bygg med tilhørende utearealer.
Konsekvenser for naboeiendommene skal også tas med i
redegjørelsen.
4.2 Boligkvalitet
Ny bebyggelse skal plasseres og utformes slik at man i størst mulig grad får boliger og uteareal som er skjermet
fra støy og luftforurensning. Leilighetene skal i hovedsak være gjennomgående. Det tillates ikke ensidige
leiligheter mot nord og nordøst.
4.3 Boligbebyggelse B1
B1 omfatter boligbebyggelse som ligger innenfor det mest bevaringsverdige området for bevaring kulturmiljø,
hensynssone C1. I hensynssone C1 er det mange bygninger som er særskilt bevaringsverdige (markert med
tykk ramme).
4.4 Boligbebyggelse B2 – B11
B2 – B11 omfatter boligbebyggelse som ligger innenfor hensynssone C2 for bevaring av kulturmiljø.
Bebyggelsen i hensynssone C2 er ikke bevaringsverdig i seg selv, men bebyggelsen er en del av en
bevaringsverdig helhet.
Områdene B2 – B11 er regulert til frittliggende boliger med eksisterende gesimshøyder og takform. Mindre
påbygg og tilbygg kan godkjennes av bygningsmyndighetene.
Følgende krav til uteoppholdsareal gjelder:
 For eneboliger skal det være minst 100 m2 privat uteoppholdsareal, hvor minst et areal på 10x10 m
eller 5x20 m skal være sammenhengende.
 For kjedehus, 2 boligenheters hus og rekkehus skal det være minst 50 m2
uteoppholdsareal, hvor minst et areal på 5x10 m skal være sammenhengende for hver enhet.
 1 garasje/oppstillingsplass for hver enhet (fortrinnsvis i fellesanlegg)
 0,5 gjesteparkering pr enhet
 2 sykkelparkeringsplasser
4.5 Sentrumsformål (SF1 – SF3)
Sentrumsformål SF1 – SF3 omfatter forretninger, tjenesteyting og boligbebyggelse.
All bebyggelse regulert til sentrumsformål er bevaringsverdig, med unntak av Storgata 14, Storgata 15,
Bjørkegata 23 og Havnegata 2.
Utforming
Bebyggelse som grenser til gate og/eller torg skal både funksjonelt og gjennom sin arkitektur henvende seg til
gata/torget og skal utformes slik at den bidrar til en klar, romlig avgrensning av gaterommet.
Ny bebyggelse innenfor Storgata 14 (SF2) og Havnegata 2 (SF3) skal ta utgangspunkt i områdets historiske
karakter, høyder og bebyggelsesstruktur. Bygningene skal tilpasses den
eksisterende bevaringsverdige bebyggelsen og miljøet med hensyn til eksteriørets karakter, proporsjoner,
utforming av fasader og bygningsvolumenes størrelse.
Takvinduer skal benyttes så lite som mulig, og tillates ikke mot havnen.
Ved utskifting av vinduer skal det brukes vinduer av tre med glass i faste, gjennomgående sprosser med kittfals
i ytre ramme. Panel og detaljer skal være høvlet og malt.
Kopiering av den eksisterende bebyggelsen bør unngås. Bygningsvolumene kan kreves delt opp og adskilt.
Nye bygninger med tilhørende utomhusanlegg skal utformes og organiseres slik at det
08/1745-105
Arkiv L12
Side 7 av 14
sikres en god overgang til tilgrensende offentlige gater og/eller torg.
Leke- og uteoppholdsareal
For hver nye boenhet innenfor SF1 – SF3 skal det settes av minst 20 m2 til felles uteoppholdsareal på
bakkeplan. Inntil 10 m2 av disse kan tillates godkjent på offentlig torg.
Dersom deler av krav til leke- og uteoppholdsareal for nye boenheter innenfor SF1 – SF3 skal dekkes innenfor
offentlig torg, stilles det samtidighetskrav for opparbeidelse av torgareal i henhold til godkjent landskapsplan.
Leke- og uteoppholdsareal skal være ferdig opparbeidet før det gis brukstillatelse for ny bebyggelse.
Krav til parkering
Virksomhet
Enhet
Minimum antall
bilplasser per enhet
Boliger
1-roms – 2-roms
3-roms - 4 roms
Restaurant/kafé
Boenhet
Boenhet
Sitteplasser
0,75
1,0
0,2
For nye boligprosjekter og ved ombygging må det dokumenteres at behovet for parkeringsplasser kan løses på
eget område eller på andre områder i nærheten (maks 200 meter gangavstand). Ligger parkeringen utenfor eget
område skal det legges fram tinglyst erklæring som sikrer varig bruk av parkeringsplassene.
For parkering i fellesanlegg er det mulighet å legge til rette for fleksibel bruk av plassene.
Sentrumsformål SF1
For alle områder som er markert med SF1, skal hele etasjen på gatenivå brukes til
forretning/næringsformål.
Sentrumsformål SF2
For områder markert med SF2, skal den delen av 1. etasje som vender mot offentlig gate eller torg, brukes til
forretning/næring eller annen publikumsrettet virksomhet.
Butikkfasadene på de bevaringsverdige bygningene kan ikke endres.
Storgata 14 (gnr 80/bnr 149)
For ny bebyggelse gjelder følgende krav:
 25 % av 1. etasje skal benyttes til forretnings-/næringsvirksomhet, og henvende seg mot offentlig
torg/fortau.
 Bygningen skal ha saltak.
 Maks tillatt mønehøyde kote + 11,0 meter.
 Bygningen tillates utvidet i henhold til formålsgrense vist i planen.
 Utspring som balkonger tillates ikke mot gate eller torg.
 Deler av T6 og en eventuell utvidelse av brygga som vist ut over eksisterende
bryggekant må vises i forslag til landskapsplan for Storgata 14.
Sentrumsformål SF3
For områder markert med SF3 kan deler av bygningen benyttes til forretnings- eller
næringsformål. Bygninger med butikkfasader kan ikke endre disse.
Havnegata 2 (gnr 81/bnr 118)
For ny bebyggelse gjelder følgende krav:
 Bebyggelsen skal utformes på en slik måte at den i volum, høyder, proporsjoner,
materialbruk og detaljering underordner seg og harmonerer med Brevik rådhus.
 Møneretningen på hovedvolumet skal være parallell med Havnegata (parallell med Brevik rådhus).
Bebyggelsen skal ha oppdelt fasade og takflater, og skal i høyde trappes ned mot havna og rådhuset.
 Minst 50 % av nye boenheter skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplan.
 Krav til parkering skal løses på egen tomt.
08/1745-105
Arkiv L12
Side 8 av 14
4.6 Offentlig eller privat tjenesteyting
Brannstasjon (BS1 – BS2)
De viste bygninger benyttes som brannstasjon. Trafikkarealet mellom BS1 og BS2 er en del av brannstasjonens
manøvreringsareal og kan ikke benyttes til parkering.
Det nevnte trafikkarealet kan benyttes som gang- og kjøreatkomst til T7 og til serveringssted BEV og
gjestehavn FT/GH1.
Område MU
Område MU omfatter Brevik rådhus med tilhørende bebyggelse.
Område KH
Område KH omfatter Brevik kulturhus.
Område ML
Område ML benyttes til lager for Brevik bymuseum.
Område G
Område G omfatter ”Skipper Sørensens hus” som benyttes som kunstgalleri.
Område F1
Område F1 benyttes som forsamlingslokale for Brevik og omegn sjømannsforening.
Eksisterende hage innenfor F1 kan ikke bebygges.
Område F2
Område F2 benyttes som forsamlingslokale for Brevik Losse & Lasteforening.
Område F3
Område F3 benyttes som forsamlingslokale for Frelsesarmeen.
4.7 Fritids- og turistformål (FT)
Området FT er landarealet til Brevik gjestehavn GH1.
Bruken av servicetilbudene på FT og bryggeanleggene i GH1 skal fungere som en enhet og som et samlet
tilbud til båtturister.
Det tillates oppført bebyggelse innenfor området tilknyttet gjestehavnens drift og turisttilbud, som for
eksempel servicebygg, kiosk og bygg for utleie av rom for overnatting, innenfor byggegrense vist i planen.
Maks tillatt mønehøyde for ny bebyggelse er kote +8,25 meter. Allmennheten skal ha tilgang til fri ferdsel
innenfor området.
4.8 Bevertning BEV
Område BEV kan nyttes til bevertning med tilhørende kontor og møtelokale.
Det kan etableres en boenhet mellom BEV og BS1 (brannstasjon). Boenhetens fasader mot indre havn og
Storgata må tilpasses industribygget. Maks tillatt mønehøyde for et påbygg er kote +12,0 meter.
4.9 Andre typer bebyggelse og anlegg (parsellhager - PH)
Området PH omfatter to private hager. Disse skal bevares som grøntareal.
4.10 Energianlegg – trafo (Tr1 – Tr3)
Det skal være kjøreatkomst fram til trafoene.
4.11 Vann- og avløpsanlegg – pumpestasjon (PS)
Det skal være kjøreatkomst fram til pumpestasjon.
4.12 Lekeplass (L)
Området L skal fungere som en offentlig grønn lunge og som leke- og møteplass. Området skal beplantes og
opparbeides på en måte slik at det blir et godt tilbud til flest mulig
08/1745-105
Arkiv L12
Side 9 av 14
aldersgrupper. Det skal legges vekt på universell utforming. Det skal ikke settes opp leke-apparater eller annet
utstyr som gir spesielt mye støy eller annen sjenanse for naboene.
§ 5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
5.1 Generelle bestemmelser
Alle offentlige kjøreveger, gatetun, torg og gangareal skal opparbeides med asfalt eller annet belegg med
tilsvarende jevn overflate. Naturlige ledelinjer skal integreres i utformingen av gatetun, torg og gangareal.
”Håndbok 278 – Universell utforming av veger og gater” skal legges til grunn for detaljutformingen.
5.2 Offentlig kjøreveg (V1 – V4)
Følgende veger/gater er regulert til offentlig kjøreveg, og skal opparbeides med fast dekke:
 Innfart fra øst/nord: Storgata, parsell Setresvingen – torg T6 (V1)
 Innfart vest: Strømtangvegen – Langbrygga – Kirkevegen (V2)
 Trosvikvegen – Gropkleiva med avgreining til Berget (V3)
 Eidangervegen – Bjørkåsstigen – Bjørkavegen med avgreining til Haakonsgate, samt del av Chrystiesgate
(V4)
Innfartsvegene V1 og V2 skal ha brøytbart fortau på den ene siden fram til henholdsvis plassen foran
kulturhuset (T6) og Fisketorget (T3).
De øvrige vegene (V3 og V4) skal ha muligheter for gjennomkjøring eller ha tilfredsstillende snuplass.
5.3 Fortau
Fortauene skal være brøytbare langs V1 og V2.
5.4 Torg (T1 – T7)
Generelt
Områdene er regulert til offentlige torg, og skal utformes og tilrettelegges for trygg ferdsel for alle grupper
fotgjengere, inkludert bevegelseshemmede og orienteringshemmede.
Det skal legges vekt på god formgivning slik at områdene framstår som attraktive, funksjonelle og gode byrom.
Arealer regulert til torg kan benyttes til parkering inntil felles parkeringsanlegg er etablert.
Det skal foreligge detaljerte utomhusplaner som viser en bymiljøvennlig utforming og bruk av torgarealene før
et felles parkeringsanlegg tas i bruk.
HC-parkering skal integreres i torgenes utforming.
Torg T1 – brygga på Røeverven
Området omfatter den gamle brygga på Røeverven og bryggeområdet foran Havnegata 2 (SF3). Området kan
benyttes til båtopplag og parkering.
Torg T2 - Rådhusbrygga
Over Torg T2 skal det være kjøreatkomst til Havnegata. Deler av T2 kan opparbeides for korttidsparkering.
Torg T3 - Fiskebrygga
Torg T3 kan benyttes til uteservering og som markedsplass ved arrangementer.
Torg T4 – Øvre Torg
Torg T4 kan utstyres som møteplass for byens beboere, og tillates møblert med
benker/bord, lekeapparater, etc. Kjøreadkomst over torget må holdes åpen.
Torg T5 - Lilletorget
Området skal opparbeides som offentlig torg. Deler av Torg T5 kan benyttes til parkering.
Torg T6 – plassen foran Brevik kulturhus (KH)
Torg T6 skal opparbeides som et offentlig torgområde for opphold og lek.
08/1745-105
Arkiv L12
Side 10 av 14
Torget tillates utvidet mot havna, i tråd med formålsgrense vist i plan. Torget kan trappes ned mot vannspeilet.
Deler av Torg T6 kan benyttes til korttidsparkering.
Areal for snuplass for lastebiler må innlemmes i torgets utforming mot offentlig kjøreveg V1.
Det tillates oppført mindre konstruksjoner knyttet til områdets funksjon. Utforming og plassering av disse skal
godkjennes av kommunen.
Torg T7 – brygga foran BS1 og BEV
Torg T7 omfatter brygga foran Brevik brannstasjon og serveringsstedet Sjøloftet, og skal være allmenn
tilgjengelig.
5.5 Gatetun
Områdene skal opparbeides som miljøgate med lav kjørehastighet. I den sentrale delen av Storgata skal det
legges vekt på god formgivning og trygg ferdsel for alle grupper
fotgjengere, inkludert bevegelseshemmede og orienteringshemmede, langs og over gaten.
Gatetun omfatter vegareal med ulike typer sambruksareal, som f.eks. areal for av- og
påstigning og innkjørsel til parkeringsanlegg og eiendommer.
5.6 Gangveg/gangareal (G)
Brannslep og smau
De viste gangveger/gangarealer omfatter etablerte smau, gangatkomster til boliger og/eller historiske
brannslep. Arealene skal bevares som allment tilgjengelige gangarealer og kan ikke benyttes til parkering. G1
(Curt Adeler Stredet) kan benyttes til varelevering.
Strandpromenader (Pr1 – Pr4)
Områdene skal opparbeides som offentlige promenader med god fremkommelighet for alle. Det er ikke tillatt
med parkering innenfor arealene.
5.7 Privat adkomstveg (PV1 – PV4)
Områdene er regulert til private adkomstveger til boliger.
5.8 Annen veggrunn
Områdene omfatter skråninger, små rabatter og annet areal (skrenter og murer) langs
vegene som inngår i byens småskala grønnstruktur.
5.9 Parkeringsplass (PP)
Området (PP) omfatter gnr 80/bnr 100 og ligger inntil Trosvikvegen (V3).
Området kan benyttes til parkeringsanlegg i to plan.
5.10 Kai (K)
Område K benyttes som ferjekai sammen med sjøarealet HS. Området er en del av
gangarealet. Som en del av skolevegen skal det alltid holdes framkommelig for gående.
5.11 Parkeringsanlegg i fjell (PIF)
Ved spesiell sikring mot vann kan parkeringsanlegget etableres lavere enn kote + 2,9.
Felt PIF regulerer ikke områder i dagen. Det er tillatt med bebyggelse/konstruksjon i forbindelse med adkomst
til underjordisk parkeringsanlegg.
Parkeringsanleggets tunnelåpning mot bysentrum skal gis en tiltalende utforming uten eksponert plassering av
vifteanlegg.
Parkeringsanlegget skal etableres i henhold til forskrift mv. om tilfluktsrom utgave 1995, eller til en hver tid
gjeldende forskrift. Ved eventuell kondemnering av tilfluktsrommet skal det søkes Telemark sivilforsvarskrets.
§ 6 Grønnstruktur
08/1745-105
Arkiv L12
Side 11 av 14
6.1 Grønnstruktur
Dette formålet omfatter en del mindre grønne, offentlige arealer som til sammen utgjør en del av byens og
boligområdenes grønnstruktur. Arealene skal sikres som offentlige
fellesarealer.
6.2 Naturområde (NO)
Naturområdene omfatter karakteristiske fjellskrenter og glattskurte fjellvegger som inngår i hensynssonen for
landskap av hensyn til geologi og vegetasjon.
6.3 Park (P1 – P7)
Områdene er regulert til offentlig park og skal bevares som del av det bevaringsverdige bymiljøet i
hensynssone C1.
§ 7 Bruk og vern av sjø og vassdrag
7.1 Farleder
De viste farleder sikrer innseilingen til indre havn og nødvendig manøvreringsareal inne i havnen. Farledene
skal holdes fri for brygger og andre anlegg.
7.2 Havneområde i sjø (HS)
Område HS omfatter sjøarealet i tilknytning til kaiområdet/ferjekai K på Langbrygga.
Dette området skal til en hver tid være ledig for ferjetrafikken.
7.3 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag (SBH1 – SBH6 og GH1 – GH2)
skal være tilstrekkelig belyst og ha redningsutstyr plassert i henhold til
gjeldende regelverk. Ut mot farvannet skal enden av brygga merkes med markeringslys.
Småbåtanlegg
Innenfor SBH4 og SBH5 tillates det festet flytebrygger langs eksisterende kaikant.
Innenfor SBH5 og SBH4 (nord for brua) tillates fortøyningsbommer, forutsatt at disse forankres til nevnte
flytebrygger. Fortøyningsbommene skal være maks 7,5 meter lange, være metallfarget, og ha flyteelementer i
mørk blå eller grå farge.
Det er ikke tillatt med gangbare fortøyningsbommer.
Sør for brua, innenfor SBH4, kan det etableres en trebygge langs eksisterende mur.
GH2 består i dag av private båtplasser som kan gjøres om til en del av gjestehavnen.
Krav ved utlegging av moringer o.l.
Kultur laget på bunn av indre havn er vernet etter kulturminnelovens § 14. Alle inngrep i sjøbunnen må derfor
omsøkes. Dette gjelder også pæling, samt utsetting av moringer i forbindelse med nye flytebrygger og
forhaling av eksieterende moringer. Søknad må sendes det regionale kulturminnevernet.
7.4 Friluftsområde i sjø og vassdrag
Friluftsområde i sjø omfatter områdene på begge sider av farleden inn til Brevik havn.
Det er ikke tillatt å anlegge brygger o.l. i dette området.
§ 8 Hensynssoner etter pbl § 12 - 6
8.0 Hensikten med hensynssonene
Hensikten med hensynssone C1, C2 og C3 er å sikre bevaring av det bevaringsverdige bygnings- og bymiljøet i
Brevik.
Hensynssone C1 omfatter det gamle byområdet. En stor del av bebyggelsen innenfor C1 er særskilt
bevaringsverdig på grunn av sin alder (fra før 1850) eller på grunn av sin historie.
Det er viktig med spesielle strenge krav til bevaring innenfor dette området.
08/1745-105
Arkiv L12
Side 12 av 14
Hensynssone C2 omfatter den omkringliggende bebyggelsen som er tatt med i planen (B2 – B11). Bebyggelsen
i hensynssone C2 er fra etter 1900. Det finnes ikke særskilt bevaringsverdige bygg innenfor C2, men
bebyggelsen er en del av den bevaringsverdige helheten. Hensynssone C2 inngår derfor i Riksantikvarens
NB!Register.
Hensynssone C3 omfatter områdene rundt den fredede bebyggelsen innenfor planområdet, kulturminnene
Cochegården/Brevik rådhus og Tollboden.
8.1 Hensynssone C1 - bevaring kulturmiljø
Følgende krav gjelder for bygninger innenfor hensynssonen for bevaring av kulturmiljø:

Bebyggelse som er vist med tykk strek (bygg som skal bevares) skal bevares med den form og størrelse
den har i dag, inkludert uthus og annen bebyggelse som representerer det bevaringsverdige
bygningsmiljøet.

Tilbygg, påbygg eller oppføring av nye bygninger som uthus eller liknende kan bare utføres etter
planer som er forelagt regionalt kulturminnevern og kommunen.

Ved utbedring eller reparasjon av eksisterende bygninger skal en påse at bygningens karakter med
hensyn til form, materialer, bygningselementer, detaljer, farger og lignende blir opprettholdt eller
tilbakeført til det originale.

Ved reparasjoner skal kun skadede deler byttes ut/erstattes.

Taktekking skal være av enkeltkrum, rød takstein av tegl eller annet materiale som kan dokumenteres
tidligere brukt.

Ved brann eller annen skade kan kommunen kreve bygningen eller annet element gjenoppført på
samme sted og med samme utførelse som tidligere.

Tekniske anlegg som antenner, kabler, koblingsbokser, varmepumper og lignende skal ikke plasseres på
fasader som vender ut mot gate, torg eller offentlig byrom. Alle utvendige innretninger som nevnt i dette
punkt skal tilpasses det bevaringsverdige bygningsmiljøet både når det gjelder farger, utforming og
montering.

Det kan gis tillatelse til riving av bygning innenfor hensynssonen dersom den ikke er vist som bygg
som skal bevares. Nye bygninger som skal oppføres innenfor bevaringsområde, må harmonere med den
eksisterende bevaringsverdige bebyggelsen med hensyn til bygningsvolum, proporsjoner, utforming av
fasader og materialbruk.

Porsgrunn kommunes brannvernplan for Brevik sentrum skal legges til grunn for all oppgradering.
8.2 Hensynssone C2
 Det kan gis tillatelse til riving av bygning innenfor hensynssonen dersom bygningen ikke er spesielt viktig
del av en bevaringsverdig helhet.
 Nye bygninger som skal oppføres innenfor bevaringsområdet, må harmonere med den bevaringsverdige
bebyggelsen i hensynssone C1 med hensyn til bygningsvolum, proporsjoner, utforming av fasader og
materialbruk.
 Det kan åpnes for bebyggelse i ny, moderne arkitektur dersom bebyggelsen legges skånsomt og fint inn i
terrenget slik at bebyggelsen ikke virker dominerende for helheten.
 Det tillates ikke store flerfamiliehus eller terrassehus i C2.
8.3 Hensynssone C3
Innenfor hensynssone C3 skal det ikke føres opp nye bygg. Alle tiltak innenfor C3 må sendes over til den
regionale kulturminneforvaltningen.
08/1745-105
Arkiv L12
Side 13 av 14
8.2 Hensynssone C4 – hensyn landskap
Områdene omfatter fjellskrenter/fjellvegger som inngår i hensynssone for bevaring av landskap av hensyn til
vegetasjon og geologi. Det tillates ikke tiltak som kan skade naturlige skrenter/forkastninger som er vist som
hensynssone C4 - hensyn landskap.
Det skal utarbeides skjøtselsplan for vegetasjonen innenfor hensynssonen. Det tillates ikke inngrep i strid med
skjøtselsplanen.
8.3 Hensynssone for rasfare
Grunneier har ansvaret for regelmessig sikring av de rasfarlige områdene.
8.4 Båndleggingssone D – båndlegging etter lov om kulturminner
I båndleggingssone D finnes det tre fredede bygninger. Kulturminnene Cochegården/Brevik rådhus, ID 86656,
Storgata 23, ID 86657, og Tollboden, ID 86658, er vedtaksfredede
kulturminner. Tiltak på de fredede kulturminnene tillates ikke uten at det foreligger dispensasjon fra
kulturminneloven. Eventuell søknad om tillatelse til inngrep skal sendes regional kulturminnemyndighet i god
tid før arbeidet er tenkt igangsatt.
Endre Løwe (MDG) fremmet følgende forslag:
I forbindelse med gjestehavnen bør det tilrettelegges for tømming av båtseptik.
Forslag til vedtak pkt. 1 og 2 ble enst. vedtatt.
Forslaget til nytt pkt. 3 fra Endre Løwe (MDG) bele enst. vedtatt.
VEDTAK:
1 Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-10, og med henvisning til saksframlegget, samt
rådmannens notat datert 10.9. 2012, godkjennes reguleringsplan for Brevik med indre havn og
deler av Øya, plan nr. 828, datert 10.06.11, revidert 09.05. 2012, med tilhørende bestemmelser
sist datert 10.9. 2012.
2 Den nye planen vil erstatte følgende planer:
e) Reguleringsplan for Brevik sentrum, plan nr 0813, egengodkjent 30.01.92
f) Del av regulerings- og bebyggelsesplan for Øya, plan nr 804, stadfestet 03.08.79, sist
rettet 15.01.85.
g) Endring av reguleringsplan for Brevik sentrum, området Sjøloftet – Tollboden, plan
813, egengodkjent 11.11.97.
h) Regulerings- og bebyggelsesplan for et område langs Heksa på Åsen, plan nr 908,
stadfestet 22.05.80, rettet 25.02.80.
3 I forbindelse med gjestehavnen bør det tilrettelegges for tømming av båtseptik.
08/1745-105
Arkiv L12
Side 14 av 14
Saksframlegg
Planlagt for fremleggelse i:
Utvalg for plan og kommunalteknikk
Utvalg for plan og kommunalteknikk
Bystyret
Arkiv: L12 08/1745-95
Saksbehandler: Gunnar Berg
FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR BREVIK MED INDRE HAVN OG DELER
AV ØYA - SLUTTBEHANDLING
Forslag til vedtak:
1 Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-10, og med henvisning til saksframlegget,
godkjennes reguleringsplan for Brevik med indre havn og deler av Øya, plan nr. 828, datert
10.06.11, revidert 09.05.2012, med tilhørende bestemmelser sist datert 09.06.2012.
2 Den nye planen vil erstatte følgende planer:
a) Reguleringsplan for Brevik sentrum, plan nr 0813, egengodkjent 30.01.92
b) Del av regulerings- og bebyggelsesplan for Øya, plan nr 804, stadfestet 03.08.79, sist
rettet 15.01.85.
c) Endring av reguleringsplan for Brevik sentrum, området Sjøloftet – Tollboden, plan
813, egengodkjent 11.11.97.
d) Regulerings- og bebyggelsesplan for et område langs Heksa på Åsen, plan nr 908,
stadfestet 22.05.80, rettet 25.02.80.
Porsgrunn, den 12.06.12
Per Wold
rådmann
Morten Næss
kommunalsjef
1
VEDLEGG UTENFOR SAKSKARTET:
1 Dokumentliste, datert 12.06.12
2 Forslag til reguleringsplan for Brevik med indre havn og deler av Øya, plankart datert 10.06.11,
sist revidert 09.05.12 (sendes over)
3. Forslag til reguleringsbestemmelser, sist datert 09.06.12
4. Oppsummering fra allmøte i Brevik rådhus, 13.09.11, datert 12.12.11 (dok 08/1745-98)
5. Notat om kostnader for parkeringsanlegg utarbeidet av Asplan viak, datert 01.12.11, rettet
02.01.12. (sendes over)
6. Merknad fra Kjersti Lervik, datert 09.08.10 (dok 08/1745-40). Klage fra Kjersti Lervik over
sensurering/nytt innspill, brev datert 31.08.11 (dok 08/1745-66).
7 Arkeologisk undersøkelse under vann i området, NMM, datert 23.03.12 (dok 08/1745-97)
8 Notat med historisk info om Brevik og foreløpig notat angående Havnegata 2
UTRYKTE VEDLEGG:
1. Dokumenter i henhold til dokumentliste, datert 12.06.12
2. Saksframlegg ved 1. gangs behandling, sak 37/11, møte 21.06.11.
Viktige punkter i saken












Forslag til reguleringsplan for Brevik med indre havn og deler av Øya er utarbeidet av
Byutvikling, Porsgrunn kommune.
Gjennom planforslaget er det lagt til rette for fortsatt bevaring av byens unike bygningsmiljø,
samtidig som planen skal bidra til å utvikle Brevik til et levende senter med forankring i byens
maritime historie, identitet og særtrekk.
Planforslaget avklarer framtidig bruk av indre havn med tilliggende brygger og plasser.
Planforslaget sikrer allmennheten adgang til alle brygger og havneeiendommer som i dag eies
av kommunen eller havnevesenet, uavhengig av framtidige eiere.
Planforslaget legger til rette for å utvikle kommunale arealer til attraktive møte- og
oppholdsplasser og arealer for lek, og for å utvikle sentrale, private eiendommer til beste for
byen som helhet.
I planforslaget er det foretatt en vurdering av alternative parkeringsløsninger. Ut fra en samlet
vurdering konkluderes det med at et parkeringsanlegg i fjellet bak Brevik kulturhus med
hovedatkomst fra ”baksiden” (fra vest) vil være den beste løsningen for byen.
Planforslaget viser en trafikksikker løsning for innkjøringen til byen fra Setre, samt fleksible
trafikkløsninger som kan tilpasses framtidige behov.
I planprosessen la vi opp til stor grad av medvirkning. De innspill som kom inn i tidlig planfase
har langt på vei blitt innarbeidet i det framlagte planforslag.
Planforslaget bygger på illustrasjonsplaner for indre havn, skisser for avgrensingen av arealer til
forretningsformål, forslag til parkeringsløsninger med mer, som har vært diskutert i
informasjonsmøter og allmøter.
Viktige deler av det framlagte forslag er forankret i innspill fra velforening, beboere og
beboergrupper. Siden det ikke er mulig å få med alle ønsker, er det foretatt en prioritering av
disse, noe vi har gjort rede for i saksframleggene.
Det framlagte forslag til plan og bestemmelser har blitt utarbeidet i nær dialog med Telemark
fylkeskommune v/Kulturminnevernet for å sikre en bevaring av Breviks historie.
Det framlagte forslaget med tilhørende bestemmelser anbefales vedtatt.
2
1.
KORT OPPSUMMERING
1.1. BREVIK – EN MEGET BEVARINGSVERDIG BY
Bystrukturen i Brevik kan føres tilbake til 1600-tallet. Som en av landets viktigste eksporthavner for
trelast på 1700- og 1800-tallet er trehusbyen Brevik meget bevaringsverdig både i nasjonal og
europeisk sammenheng. Det framgår blant annet av det forskningsprosjekt som ble utført av
ICOMOS i regi av Unesco tidlig på 70-tallet i tråd med vedtak i Europarådet i 1969. Prosjektet fikk
navnet “Den nordiske trebyen” og Brevik var en av disse. Forskningsprosjektet førte til en nasjonal
satsing på bymiljø i Norge. Her hos oss resulterte dette i at bevaringsplan for Øya i Brevik ble
vedtatt som reguleringsplan allerede i 1979. I 1992 ble det vedtatt tilsvarende plan for Brevik.
Det at så godt som all bebyggelse og hele bystrukturen i planområdet er meget bevaringsverdig, har
gjort planarbeidet spesielt. I dette planforslaget er det således ikke de store linjer, alternativ
arealbruk, valg av form, høyder og fasader for store framtidige bygg eller hvordan disse skal
tilpasses landskap og eksisterende bebyggelse som teller, men de mange små detaljer. Med sin tette
og detaljrike bebyggelse med innslag av fredede bygninger, er dette et småskala planområde hvor
selve bevaringen av detaljer og særpreg er det vesentlige. Grunnen til at bebyggelsen og
bystrukturen er bevaringsverdig, ligger som nevnt forankret i byens 400 år lange historie. For å
forstå hva de ulike trekk forteller om og hvorfor det er viktig å bevare disse, må en ha en viss
kunnskap om byens historie. Vi har derfor lagt inn den del historiske opplysninger i saken.
I sin kommentar har Riksantikvaren foretatt en stikkordsmessig oppsummering av de viktigste
hovedtrekkene i Breviks historie. På grunnlag av det kan vi oppsummere byens historie slik:
I sen middelalder var Brevik en svært viktig havn ytterst i Telemarksvassdraget. Vassdraget var i
sin tid landets viktigste når det gjaldt fløtning av trelast. Som følge av dette fikk Brevik
ladestedsrettigheter og eget postkontor allerede på 1600-tallet. Det at Brevik var fødested for den
dansk-norske sjøoffiser og godseier Curt Adeler (1622 – 1675) gjør også byen meget interessant,
for Curt Adeler var en viktig person i landets historie på den såkalte Dansketiden. Brevik fikk eget
tollkontor i 1839 og ble kjøpstad i 1845. Store branner herjet byen i 1761 og i 1800, og byen som
ble gjenoppbygd etter disse viser datidens arkitektur og byggeskikk.
Brevik har i dag en meget intakt trebebyggelse, og er en viktig representant for 1800-tallets
kjøpstad med opphav i trevareeksporten. Her er også bygninger med høy verneverdi som er fredet.
Byens status som en nasjonal kulturhistorisk interesse er knyttet til dette, og til at byen har
tilknytning til landets historie som Curt Adelers fødested. På begge sider av havnen ligger
bygninger som er fredet etter kulturminneloven. På Øya finner vi Cochegården, byens gamle
rådhus. De eldste delene av rådhuset er trolig fra 1761. På nordsiden av sundet står Tollboden. Både
den og bygningene omkring er fra 1760-tallet, og fredet. Sammen med det øvrige bygningsmiljøet i
Brevik danner denne bebyggelsen en ramme rundt vika, som er selve utspringet for Breviks vekst.
Denne veksten har handlet om sjøfart og tømmereksport. Gamle fotografier viser vika full av
seilskip og brygger fulle av tømmer. Slik sett vil ikke et Brevik preget av maritim aktivitet være et
brudd med den historiske utvikling.
Gjennom den lange planprosessen har planarbeidet blitt utført i en meget nær dialog med beboere,
foreninger og andre berørte som har ønsket å engasjere seg. Det har således vært stor grad av
medvirkning både i tidlig planfase og etter offentlig ettersyn. De fleste innkomne merknader
inneholder en rekke detaljerte punkter. For å ta disse på alvor har vi kommentert alle merknadene
med samme grundige detaljeringsgrad.
I vår planfaglige vurderingen (del 3) har vi gått gjennom de fire sentrale hovedtemaene i
planforslaget. I et eget vedlegg (vedlegg 8) har vi tatt med en del viktig informasjon om byens
spennende historie. Vi har gjort det fordi vi tror at også en del beboere vil lese saksframlegget.
1. 2. BEHANDLING SÅ LANGT
1.2.1 Politisk behandling
Forslag til reguleringsplan for Brevik med indre havn og deler av Øya ble lagt fram for 1. gangs
behandling i Utvalg for plan og kommunalteknikk i sak 37/11 den 21.06.11, med følgende vedtak:
”Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 5-2 og § 12-10, og med henvisning til saksframlegget,
sendes forslag til reguleringsplan for Brevik med indre havn og deler av Øya, plan nr. 0828, datert
10. juni 2011, på høring og legges ut til offentlig ettersyn.
1.2.2 Offentlig ettersyn
Varsel om offentlig ettersyn ble kunngjort gjennom annonser i distriktets aviser og med brev, datert
01.07.11, til beboere, andre berørte og regionale myndigheter. For å få sendt brevet ut så fort som
mulig, brukte vi samme adresseliste som ved varsel om igangsatt planarbeid. Fristen for merknader
ble satt til 02.09.11. Vi foretok deretter en grundig gjennomgang av eierforhold, og sendte brev med
ny svarfrist til alle som hadde kjøpt eiendom i Brevik etter april 2008.
Allmøte 13.09.11
Byutvikling ønsket å holde et allmøte i forbindelse med offentlig ettersyn og tok kontakt med
Brevik Vel om dette. Vi ble enige om vente med møtet til skoleferien var slutt. I tråd med dette
inviterte Brevik Vel til allmøte i Brevik rådhus 13.09.11. Møtet ble ledet av lederen i Brevik Vel.
Fra Byutvikling deltok virksomhetsleder og saksbehandler. Allmøtet fikk 14 dagers frist for
eventuelle merknader. På allmøtet ble det innledningsvis orientert om følgende:
 Kommunens representanter skulle notere hovedpunktene i det som ble tatt opp på møtet og ta
det med seg i det avsluttende arbeidet.
 Møtet ville bli gjennomført som et høringsmøte hvor deltakerne kunne komme med sine
synspunkter. Representantene fra Byutvikling ville i begrenset grad svare på spørsmål.
Det kom mange konstruktive innspill. Noen av de frammøtte ga sin støtte til det framlagte forslaget,
mens andre ga uttrykk for uenighet. Siden de ulike innspillene ble notert under møtet, har det ikke
kommet inn merknader fra deltakerne etter møtet. Det er skrevet en oppsummering fra møtet basert
på Byutviklings notater. Oppsummeringen er lagt ved saken som vedlegg 3. Der er det også tatt
med følgende:
Foreløpig administrativt svar: De svar som ble gitt under møtet fra kommunens representanter, er
tatt med som ”foreløpige administrative svar”.
Administrativ kommentar: Under hvert innspill har vi skrevet en foreløpig merknad hvor det
orienteres om hvordan hvert enkelt innspill er fulgt opp.
Utsatt svarfrist for kulturminnevernet:
Kulturminnevernet fikk forlenget svarfristen for Telemark fylkeskommune til 01.11.11. I tråd med
fylkeskommunens rutiner i slike saker, skulle det gjennomføres et dialogmøte mellom partene med
befaring i Brevik før saken kunne legges fram for Fylkesutvalget. I tillegg måtte saken behandles i
Fylkesutvalget før fylkeskommunen kunne sende sitt endelige svar. Høstens kommunevalg gjorde
at det tok tid å få gjennomført dette. Etter at verv og møtedatoer var avklart ble den svarfristen for
fylkeskommunen satt til 23.11.11.
Klage fra Kjersti Lervik på sensurering av innspill
I brev datert 31.08.11, klager Kjersti Lervik over at Byutvikling har sensurert den merknad hun
sendte inn etter varsel om igangsatt planarbeid. Hennes brev, datert 09.08.10, er derfor lagt ved som
vedlegg 5 slik at det kan leses i sin helhet.
I saksframlegg til 1. gangs behandling kan en under merknad 42: ”Innspill fra enkelte beboere i
Hoffmannsgate og Pilebakken”, lese hva administrasjonen skrev om hennes merknad.
Administrasjonens kommentar til klagen:
I plansaker går vi nøye gjennom alle innspill. Siden det ofte dreier seg om mange og omfattende
merknader, kan vi bare ta med et sammendrag av disse i saksframleggene. Forslag til ny plan for
Brevik inneholder mange detaljer, noe som også preger de innkomne merknadene. I denne saken er
vi derfor mer detaljerte i vår gjengivelse av merknadene enn vi pleier å være. Merknaden fra
Kjersti Lervik er på 3,5 sider. I vår gjennomgang slo vi fast at beboere i Hoffmannsgate/Pilebakken
ikke ønsker noen lekeplass på kommunale, ubebygde arealet. Vi forsøkte også å gjengi deres
viktigste argumenter. Siden klagen, datert 31.08.11, inneholder nye momenter, har vi lagt den ved
som vedlegg 8.
1.2.3 Hovedtemaene i planforslaget
Ved 1. gangs behandling trakk vi i pkt 4.3 fram tre sentrale hovedtemaer. I tillegg til disse temaene,
tar vi med avgrensing og gradering av områder for sentrumsformål som et fjerde hovedtema.
De 4 temaene blir da:
H OV E DT E M A 1: B E V A R I N G A V B YE N S U NI KE B Y GNI N GS - O G B Y M I L J Ø
Med sin gamle trehusbebyggelse har Brevik et unikt og bevaringsverdig bygnings- og bymiljø.
I samarbeid med Brevik historielag har vi sett nærmere på hvordan byen vokste fram.
Gjennom dette arbeidet fikk vi kartfestet byens sannsynlige avgrensing anno 1800, det vil si den
byen som reiste seg opp igjen etter bybrannen i 1761. På bakgrunn av dette har vi valgt å la
hensynssone C1 for bevaring av kulturmiljø/bevaringsverdig bygningsmiljø følge linjen for den
antatte linjen for avgrensing av byen i 1800.
H OV E DT E M A 2: F R A M T I D I G U T N YT T I N G A V I ND RE H AV N
Allerede i ”Mulighetsstudien for Brevik indre havn” (forstudie) ble det konkludert med følgende:
Ved planleggingen av den framtidige bruken av indre havn, bør en ta hensyn til en rekke faktorer,
blant annet følgende:
 Bevaring av byens historiske særpreg.
 Behov for manøvreringsareal og tilgjengelighet med båt til de ulike tilbud.
 Ønske om ryddighet og estetikk (bevaring av vannspeilet).
 På bakgrunn av dette bør antall båtplasser i indre havn ut fra en samlet vurdering begrenses
til rundt 200 plasser, inklusiv gjestehavna (med dagens båtstørrelser).
Det ble også påpekt at Brevik indre havn fortsatt bør være en byhavn og ikke en moderne
småbåthavn med mange flytebrygger og gangbare utriggere. Hvis en legger ut flere flytebrygger og
fortøyningsanretninger, vil en ”viske ut” markerte trekk i havnens historie.
Det ble også slått fast at en god gjestehavn er viktig for byen.
H OV E DT E M A 3: P A R KE R I N G O G T I L GJ E N G E L I G HE T F O R KU ND E R / B E S Ø KE ND E
På informasjonsmøter og allmøte har det vært bred enighet om at Brevik ikke på langt nær har
ønsket parkeringsdekning. Det var også enighet om at årsakene til det kan beskrives med følgende:
 Med sitt tette og intime bymiljø har Brevik få og små ubebygde arealer (byrom). I dag fylles
flere av disse til ”randen” med parkerte biler – noe som går på bekostning av bymiljøet.
 Rundt 200 boenheter har ikke parkeringsplass på egen grunn. Beboerne må derfor sette sine
biler på kommunale gater, torg og plasser.
 Beboernes biler beslaglegger de fleste av byens parkeringsplasser uten tidsbegrensing – noe
som gjør det vanskelig å finne egnede parkeringsplasser for gjester, kunder og besøkende.
 Skal en få løst byens parkeringsproblem, må beboernes biler bort fra gater, torg og plasser slik
at det begrensede antall parkeringsplasser i byens sentrum kan reserveres for kunder og
besøkende (maks 2 timer kl 0800 – 1700). Se pkt 1.3 i saksframlegg ved 1. gangs behandling.
Under arbeidet med ”Mulighetsstudien” og ved utarbeiding av skisser har vi sett på alternative
løsninger. Etter vårt skjønn finnes det bare én fullgod løsning: Parkeringsanlegg inne i fjellet.
H OV E DT E M A 4: A V G R E N S I N G A V OM RÅ DE R F O R S E NT RUM S F O R M ÅL
I tillegg til temaene ovenfor har vi arbeidet en god del med inndeling/gradering av områder for
sentrumsformål (forretning, kontor og annen næring). Vi tar dette med som et fjerde hovedtema.


Brevik arbeiderlag hevder følgende (tidligere merknad nr 22):
Alle næringslokaler i 1. etasje som har stått tomme i årevis fordi det ikke har vært mulig å få
leid ut disse, bør omreguleres til bolig eller annen privat bruk. En slik løsning vil være bedre for
byen enn at lokalene fortsatt blir stående tomme.
Brevik Vel konkluderte med følgende (tidligere merknad nr 27):
Som et ledd i det å få ”lys i mørke vinduer” kan det være fristende å foreslå at disse lokalene
omreguleres til boligformål. Brevik Vel går sterkt imot en slik omregulering. Alle lokaler på
gateplan MÅ beholdes som butikk/næringslokaler. Dersom det åpnes for boliger i gamle butikk/næringslokaler, vil det ødelegge for en videre utvikling av Brevik som sommer- og handelsby.
Byen vil da dø hen og ende opp som boligområde istedenfor en attraksjon og sommerby. I en
langsiktig plan for Brevik bør gamle butikk- og næringslokaler fortsatt reguleres til dette.
Ut fra en samlet vurdering av de synspunkter som kom inn under tidlig planfase, laget Byutvikling
et forslag til gradert inndeling og avgrensing av områder for sentrumsformål (SF-områder).
Forslaget ble lagt inn i forslag til plan.
Siden de 4 hovedtemaene fikk stor oppmerksomhet under planprosessen, er det naturlig at de
samme temaene også blir viet stor oppmerksomhet i flere av merknadene fra høringsrunden.
Mange av innspillene på allmøtet 13.09.11 dreide seg også om de samme temaene.
2. INNKOMNE MERKNADER
2.1 Merknader fra regionale og statlige myndigheter
1. Merknad fra Statens vegvesen, datert 21.07.11
Statens Vegvesen har ingen merknader til plansaken.
2. Merknad fra Norsk Maritimt Museum, datert 29.08.11
I brevet viser Norsk Maritimt Museum (NMM), tidligere Norsk Sjøfartsmuseum, til at Brevik er en
gammel sjøfartsby som var sentral i tømmerhandelen i flere hundre år. Brevik indre havn antas
derfor å ha kulturlag med et rikt materiale fra denne aktiviteten. NMM viser til at det ikke er foretatt
arkeologiske registreringer under vann i indre havn tidligere.
Konklusjon:
 NMM må gjennomføre undervannsregistrering for å påvise og avgrense eventuelle
kulturminner, samt avklare mulig konflikt med tiltak i planen (kulturminneloven § 9).
 Kostnadene ved undersøkelsene må dekkes av tiltakshaver. Kostnadene er beregnet til en øvre
grense på 125 000 kroner. Befaringen kan gjennomføres i løpet av høsten 2011.
 NMM gjør oppmerksom på at planen ikke kan vedtas før forholdet til kulturminner er avklart.
Ved varsel om igangsatt planarbeid i 2008 skrev Norsk Sjøfartsmuseum (NSM) bl.a. følgende:
”Dersom reguleringsplanen vil komme til å åpne for inngrep i sjø/vassdrag i form av mudring
eller annen graving, utfylling, moringer, pæling eller annet, vil NSM måtte gjennomføre en
undervannsarkeologisk registrering i planområdet, jfr. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr
50 (kml), § 9. Kostnadene i forbindelse med slike befaringer må iht. kml § 10 bæres av
tiltakshaver. Det vil være hensiktsmessig å gjennomføre en slik registrering på et tidligst mulig
tidspunkt i planarbeidet, men likevel ikke før det er klarlagt hvilke inngrep planen vil åpne for.”
Administrativ kommentar:
Selv om forslag til ny plan har blitt utarbeidet av Porsgrunn kommune, er det lite trolig at
kommunen vil være tiltakshaver for eventuelle tiltak i indre havn. Siden det er andre aktører som
må følge opp antydede tiltak, er det uvisst om de vil bli fulgt opp, og eventuelt når. På bakgrunn av
dette antok vi at det ville være tilstrekkelig å ta inn et punkt i bestemmelsene om at ”det skal foretas
en undersøkelse i indre havn før det blir iverksatt tiltak som ville berøre sjøbunnen i indre havn.”
I tråd med rutinene innen det regionale kulturminnevernet er kravet fra Norsk Maritimt Museum
tatt med i merknaden fra Telemark fylkeskommune (merknader nr 5 og 7).
Vi viser derfor til våre kommentarer til disse merknadene.
3. Merknad fra Norges vassdrags- og energidirektorat, datert 30.08.11
Med henvisning til plan- og bygningsloven viser NVE til at skredfarlige arealer skal vises som
hensynssoner uavhengig av arealbruk. Naturfaren skal vises slik den er i dagens situasjon.
Eventuelle sikringsbehov skal framgå av bestemmelsene. NVE forutsetter at dette rettes opp.
Administrativ kommentar:
I pkt 8 (side 21) i ROS-analysen står det følgende om hensynssoner: ”Det ansees ikke som
nødvendig å etablere hensynssoner som følge av planen. Dersom planen ikke blir gjennomført, er
det ønskelig å etablere en hensynssone der det per i dag er rasfare, slik at områder med fare ikke
bebygges (disse områdene vil bli rensket og sikret ved anleggsgjennomføring).
Konklusjon: Vi tar merknaden fra NVE til etterretning og viser hensynssone for rasfare i plankartet.
Vi legger også inn et eget punkt om dette i forslag til bestemmelser.
4. Merknad fra Kystverket sørøst, datert 31.08.11
a) I merknaden minner Kystverket om at alle tiltak som kan påvirke sikkerheten eller
framkommeligheten i kommunens sjøområder krever tillatelse av kommunal havnemyndighet, i
henhold til Havne- og farvannsloven, § 27, ledd 1.
b) Kystverket peker på at det vises til ”havne- og sjøfartsloven” i pkt 2.8 i forslag til bestemmelser.
Den riktige lovhenvisningen er ”havne- og farvannsloven”.
Ut over dette har ikke Kystverket merknader til planforslaget.
Administrativ kommentar:
Merknadene i punkt a og b tas til etterretning. Forslag til bestemmelser er rettet i samsvar med
Kystverkets merknad.
5. Dialog med Kulturminnevernet
Gjeldende plan for Brevik med tilhørende bestemmelser ble egengodkjent 30.01.92. Planen ble
utarbeidet og behandlet som en ”bevaringsplan” – og som en naturlig oppfølging av planen for Øya.
En fortsatt bevaring av det unike bygningsmiljøet har vært et av de viktigste målene ved oppstart av
det kommunale arbeidet med en ny plan for Brevik og indre havn.
Gjeldende plan og bestemmelser har fungert tilfredsstillende som styringsverktøy ved behandling
av byggesaker, men etter mer enn 25 år var det ønskelig med en gjennomgang av både plan og
bestemmelser. En slik gjennomgang var også ønskelig for å få omarbeidet plan i tråd med de
fargekoder og retningslinjer som er lagt inn i den nye plan- og bygningsloven. I tillegg ønsket vi å
få vurdert de fire definerte hovedtemaene i en formell planprosess – nemlig følgende:
1) Bevaring av det unike bygnings- og bymiljøet
2) Framtidig bruk av indre havn
3) Forslag til framtidsrettet løsning av byens parkeringsproblem
4) Ny gjennomgang av områder for sentrumsfunksjoner
I vår planfaglige vurdering viser vi til hvor viktig en bevaring av Brevik med indre havn er både i
nasjonal og europeisk sammenheng. Dette framgår også av uttalelsene fra Riksantikvaren og fra
Fortidsminneforeningen.
Selv om vi visste at Kulturminnevernet ville ha store interesser i arbeidet med en ny plan for
Brevik, valgte vi å utarbeide et nytt forslag til plan og bestemmelser uten å gå inn i et tett samarbeid
med Kulturminnevernet i den innledende planfasen. Vi gjorde det bevisst fordi vi ønsket å få
utarbeidet et forslag som viste kommunens ønsker med de føringer som ble gitt av byens beboere,
foreninger og næringsliv. På bakgrunn av dette er det ikke overraskende at Kulturminnevernet har
kommet med omfattende merknader. Det er heller ikke uventet at de varslet innsigelse.
Siden forslag til reguleringsplan i stor grad er en ”bevaringsplan”, har vi hatt en omfattende dialog
med Kulturminnevernet i saken. Dialogen har foregått i møter og gjennom en rekke e-poster. Siden
dette er en viktig del av behandlingen av planforslaget, har vi valgt å ta dette med i saksframlegget i
konsentrert form.
 Foreløpig svar fra Telemark fylkeskommune, v/Kulturminnevernet, datert 01.09.11
Med e-post datert 01.09.11 sendte Kulturminnevernet over utkast til foreløpig uttalelse. Allerede i
utkast til foreløpig svar varslet fylkeskommunen at det kunne komme innsigelse til planforslaget.
Kommunens saksbehandler foretok en vurdering av alle punktene i utkastet.
 Dialogmøte 02.09.11:
Med utgangspunkt i Kulturminnevernets utkast til foreløpig uttalelse, ble det holdt et dialogmøte på
saksbehandlernivå i Brevik 02.09.11 mellom Byutvikling og Kulturminnevernet. På møtet ble det
foretatt en gjennomgang av alle punktene i fylkeskommunens foreløpige svar. På møtet ble det
langt på vei avklart innen hvilke temaer det synes mulig å komme fram til enighet og hvor det
kunne ende med uenighet.
 Justert uttalelse fra datert 03.11.11:
03.11.11 mottok Byutvikling e-post med et justert utkast til uttalelse fra Kulturminnevernet.
I et nytt notat kom kommunens saksbehandler med kommentarer til det justerte utkastet.
Disse e-postene betraktes som arbeidsnotater underveis i prosessen.
 Midlertidig svar, datert 31.08.11 – mottatt 08.09.11
Fylkeskommunen sendte i brev datert 31.08.11 over et midlertidig svar. Brevet ble mottatt 08.09.11.
I brevet blir det innledningsvis slått fast at Brevik er en av Norges gamle trehusbyer med en rik
maritim historie knyttet til seilskutetiden og eksport av trelast fra 1600-tallet og fram mot slutten av
1800-tallet. Kulturminnevernet pekte videre på at disse byene har et unikt bygningsmiljø som gjør
at de også er bevaringsverdige i europeisk sammenheng. For å minne om alvoret i den viktige
plansaken, inneholder brevet også varsel om innsigelse.
Brevet inneholder 14 punkter, hvor Kulturminnevernet har vesentlige merknader til det framlagte
planforslag. Bruken av betegnelsen ”vesentlige merknader” tilsier at det kan være grunnlag for
innsigelser dersom det ikke blir foretatt endringer i forslag til plan og/eller bestemmelser.
I tillegg kom de med faglige råd til seks unummererte punkter. I det midlertidige svaret har ikke
Kulturminnevernet tatt med de justeringer en ble enige om på nevnte dialogmøte, sannsynligvis
fordi Kulturminnevernet vil sikre seg at endringene blir fulgt opp.
Det endelige svaret fra Telemark fylkeskommune v/Kulturminnevernet inneholdt 16 punkter.
 Videre dialog mellom kulturminnevernet og kommunen
Fra 02.09.11 og helt fram til 22.11.11, den dagen Fylkesutvalget behandlet Kulturminnevernets
innstilling i plansaken, var det jevnlig kontakt mellom saksbehandlerne ved Kulturminnevernet og
kommunen. Fra hvert sitt ståsted forsøkte partene å finne fram til gode løsninger som kunne
aksepteres av begge parter – og som var i tråd med de overordnede mål for planprosessen.
 Dialogmøte med befaring i Brevik 14.11.11
Den 14. 11.11 ble det avholdt et formelt dialogmøte med befaring i Brevik. Fra fylkeskommunen
deltok Fylkesutvalgets befaringsutvalg, fylkesrådmannen og representanter fra Kulturminnevernet.
Fra Porsgrunn kommune deltok lederen av Utvalg for plan og kommunalteknikk, kommunalsjefen,
virksomhetsleder for byutvikling og saksbehandler.
Det ble orientert om at partene hadde kommet til enighet i 13 av 16 punkter. På møtet valgte en
naturlig nok å konsentrere seg om de punktene hvor det var uenighet, hvilket var følgende (med
henvisning til saksframlegget til fylkesutvalget):
 Pkt 11: Rammebetingelsene for utbygging av Havnegata 2. Byggehøyder, proporsjoner,
avstand fra bryggekant m.m.
 Pkt 14: Utbygging/utbedringstiltak innen havneområdene SBH3, SBH4 og SBH5 – med
bølgebryter/flytebryggeanlegg i SBH5 og nye fortøyningsordninger i SBH4.
 Pkt 16: Krav om arkeologisk undersøkelse i indre havn før planen blir vedtatt.
Etter befaringen ble Kulturminnevernet og Byutvikling enige om et forslag til ny formulering
angående kravene til ny bebyggelse på Havnegata 2 (pkt 11 i listen ovenfor). Vi kom også til
enighet om pkt 16.
Behandlingen i Fylkesutvalget
Kulturminnevernets mulige innsigelser til forslag til reguleringsplanen for Brevik med indre havn
ble behandlet i fylkestinget den 22.11.11. Dagen etter sendte Telemark fylkeskommune sitt endelige
svar til Porsgrunn kommune, brev datert 23.11.11. Det framgår av svaret at fylkeskommunen ikke
vil komme med innsigelser i 15 av de 16 punktene, dersom deres krav til endringer blir fulgt opp.
Innsigelsespunkt 14 ble samme dag oversendt Riksantikvaren for videre oppfølging.
Administrativ merknad: I sitt foreløpige svar, datert 31.08.11, har fylkeskommunen listet opp 14
nummererte og to unummererte punkt (til sammen 16 punkt), Som tidligere nevnt var dette en
forventet reaksjonen fra Kulturminnevernet side. Flere av punktene hadde imidlertid et innhold som
det var lett for kommunen å imøtekomme. En del av de sakene som ble tatt opp i brevet var etter
vårt skjønn så små at det ikke var nødvendig å nevne de i et eget punkt i brevet.
Våre kommentarer til merknadene fra Telemark fylkeskommune er samlet under merknad 7.
6. Merknad fra Fylkesmannen i Telemark, datert 02.09.11
Merknaden er et samlet svar fra fylkesmannens fagavdelinger. Fylkesmannen kommer med flere
positive merknader til planforslaget – blant annet følgende:
 Miljøvernavdelingen mener at de innspill de kom i varslingsfasen om barn og unges interesser
og om behovet for bedre tilgang for allmennheten til strandsonen/vannfronten, langt på vei er
ivaretatt – og på en meget positiv måte.
 Reguleringsplanen legger grunnlaget for å utvikle kommunale arealer til attraktive møte- og
oppholdsarealer og gode lekeplasser.
 Det pekes på at planforslaget viser forslag til bevaring av grøntområder og karakteristiske
landskapsformasjoner som naturområder og hensynssoner landskap. Det er gjort av hensyn til
den særegne geologien og vegetasjonen i området (kambrosilurbergarter i Oslofeltet).
 Det er også positivt at forslaget viser strandpromenade langs alle offentlige brygger og kaier
med god framkommelighet for alle.
 Det pekes på at det er tatt med krav om universell utforming flere steder i bestemmelsene.
Så langt fylkesmannen kan vurdere har kommunen foretatt et svært positivt plangrep. Det pekes
imidlertid på at det vil kreve tett oppfølging fra kommunens side å få gjennomført de gode
intensjonene i planforslaget.
Fylkesmannens miljøvernavdeling konstaterer med tilfredshet at det i forslag til plan og
bestemmelser forutsettes at det skal legges vekt på landskapshensyn, bevaringsverdige
bygningsmiljøer, byens historiske særpreg, estetikk m.v. ved utvikling og utforming av de 200
båtplassene i Brevik indre havn.
Fylkesmannens forutsetninger:
 Fylkesmannen forutsetter at det legges til rette for forsvarlig og forskriftsmessig
avfallshåndtering i forbindelse med småbåthavner og gjestehavner i Brevik indre havn, med
mottak av ulike avfallstyper.
 I forbindelse med gjestehavnen bør det tilrettelegges for tømming av båtseptik for å hindre at
tømmingen skjer ”utaskjærs”.
 Fylkesmannen har grunn til å tro at sjøbunnen i Brevik indre havn er forurenset. En minner i
den forbindelse om at alle tiltak som innebærer fare for spredning av forurenset materiale, er
søknadspliktig etter forurensingsloven.
 Mudring og dumping reguleres av forurensingsforskriftens kapittel 22 og krever tillatelse.
Merknaden fra Fylkesmannen i Telemark avsluttes med følgende (sitat):
”Planforslaget er så langt vi kan vurdere meget omfattende, detaljert og strukturert. Vi ser at det er
avholdt grundige prosesser med mange berørte parter i forkant av offentlig ettersyn.
Vi ønsker kommunen lykke til med gjennomføringen av planen for Brevik indre havn.”
Administrativ kommentar:
I sin merknad i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet pekte Fylkesmannen i Telemark
på at det i planarbeidet må gjøres en vurdering av behovet for leke- og oppholdsarealer. Dette ble
understreket i følgende setning (sitat): ”Uavhengig av reguleringsstatus må grunn og grøntarealer
som det ikke er reist hus på, vurderes med tanke på barn og unge”.
Vi har fulgt opp dette, blant annet ved å vise det ubebygde, kommunale arealet mellom Pilebakken
og Hoffmannsgate som areal for lek og opphold for barn og unge.
Vi merker oss at fylkesmannen konkluderer med at kommunen har valgt et ”svært positivt
plangrep”, men også at det vil kreve tett oppfølging fra kommunens side i gjennomføring av planen.
Forurensing og avfall: For få år siden ble det bygd en miljøstasjon i Brevik. Den ble plassert på
brygga ”nedenfor” Brevik kulturhus, for at den skulle være lett tilgjengelig både for fastboende og
båtgjester. I følge opplysninger fra Kommunalteknikk står det i tillegg en avfallscontainer inne på
Brevik gjestehavn som er ment brukt til avfall fra båter i gjestehavna og fra hytter.
Kommunen tar om lag halvparten av kostnadene ved tømming av denne, fordi den også kan
benyttes av båtgjester. Etter vårt skjønn dekker nåværende løsning behovet for forsvarlig og
forskriftsmessig avfallshåndtering i forbindelse med småbåthavn og gjestehavn i Brevik.
Tømming av båtseptik – info fra kommunalteknikk: Tømming av septiktanker i fritidsbåter er
regulert i to forskrifter: ”Fritidsbåtforskriften fra 2005” og "Forskift om forbud mot utslipp av
kloakk med mer fra skip i vassdrag og kystnære områder, 1998”. Den første sier noe om
installasjoner i båter, mens den andre i hovedsak gir forbud mot utslipp av kloakk fra båter
nærmere land enn 300 m. I våre fjorder er ikke utslipp av kloakk fra båter regnet som et
forurensingsproblem. Det er mer å betrakte som et estetisk problem hvis ikke 300 m grensen
overholdes. Septikmottak vil derfor primært være et tilbud til de båteiere om ønsker å bli kvitt
innholdet i septiktanken på en tilsynelatende miljømessig god måte, og ikke som et pålegg om dette.
7. Endelig svar fra Telemarks fylkeskommune, datert 23.11.11
Før fylkeskommunen kunne sende sitt endelige svar, var en avhengig av følgende:
 Det skulle gjennomføres et dialogmøte med befaring i Brevik sammen med representanter
for partenes administrative og politiske ledelse.
 Saken måtte være behandlet i Fylkesutvalget
Fylkesutvalgets vedtak framgår av brev fra fylkeskommunen, datert 23.11.11 (Se merknad 7).
Utkast til saksframlegg til Fylkesutvalget ble delt ut som grunnlag for diskusjonen. I forslag til
vedtak kunne en lese følgende: Dersom fylkeskommunens krav om endringer av plan og/eller
bestemmelser blir fulgt opp i 16 definerte punkter, vil ikke fylkeskommunen komme med innsigelse
til planforslaget verken på grunn av manglende hensyn til kulturminner av nasjonal verdi eller
mangler i forhold til plan- og bygningsloven.
I uttalelsen fra Telemark fylkeskommune v/kulturminnevernet slås det innledningsvis fast at Brevik
som helhet er et godt bevart kulturmiljø. Med sin store bevaringsverdi er det av stor betydning at
reguleringsplankart og bestemmelser i størst mulig grad ivaretar disse verdiene og interessene.
Det påpekes også at gode bestemmelser vil gjøre reguleringsplanen til et godt verktøy for senere
saksbehandling og forvaltning, og vil lette planleggingen for tiltakshavere og huseiere.
Den delen av fylkeskommunens merknad som omfatter nyere tids kulturminner, er delt inn i 15
punkter. I tillegg kommer fylkeskommunen med faglige råd og andre innspill til en del andre
punkter i vårt framlagte forslag til plan og/eller bestemmelser. I det følgende har vi foretatt en
gjennomgang av alle punktene i fylkeskommunens svar.
PKT 1: Storgata 23 må markeres som hensynssone D
I saksframlegg ved offentlig ettersyn skrev vi at Storgata 23 ble fredet for å hindre riving i en
konkret sak og ikke fordi huset i seg selv var mer bevaringsverdige enn andre hus i Storgata.
Fylkeskommunen v/Kulturminnevernet hevder at årsaken til fredning ikke er avgjørende. Storgata
23, ID 86657, er fredet, og må vises som hensynssone D (båndlagt ved annet lovverk).
Administrativ konklusjon:
Vi tar merknaden fra Telemark fylkeskommune til etterretning og markerer den fredede
bebyggelsen på Storgata 23 som hensynssone D.
PKT 2: Bestemmelsene til hensynssone D må endres i tråd med kulturminneloven.
Med henvisning til pbl, §§ 12-6 og 11-8d, krever fylkeskommunen at andre setningen i pkt 8.3 i
forslag til bestemmelser, endres til:
”Kulturminnene Cochegården/ Brevik rådhus, ID 86656, Storgata 23, ID 86657 og Tollboden, ID
86658, er vedtaksfredede kulturminner. Tiltak på de fredede kulturminnene tillates ikke uten at det
foreligger dispensasjon fra kulturminneloven. Eventuell søknad om tillatelse til inngrep skal sendes
regional kulturminnemyndighet i god tid før arbeidet er tenkt igangsatt.”
Administrativ konklusjon: I forslag til bestemmelser nevnte vi de fredede objekter, samt en kort
formulering knyttet til rutinene for behandling av saker innenfor båndleggingssonene.
Vi tar kravet fra Telemark fylkeskommune til etterretning og endrer pkt 8.3 i tråd med dette.
PKT 3: Hensynssone C må utvides.
Fylkeskommunens midlertidige svar:
Til dette punktet krevde Kulturminnevernet følgende i brev datert 31.08.11:
”Hensynssone C må utvides. Alle soner regulert til spesialområde bevaring med avmerkede
bygninger i gjeldende reguleringsplan, må videreføres i ny reguleringsplan. Det gjelder arealformål
B7, B8, B9, B10, P6 og P7”.
Kommunens begrunnelse for avgrensingen av hensynssone C
I gjeldende plan er all bebyggelse innenfor planens begrensning tatt med i ”spesialområde
bevaring” (skravert område) – også områdene B7, B8, B9 og B10 i det nye planforslaget (se
kartutsnittet i fig 1). Det stilles således samme krav til vedlikeholdstiltak, bevaring, valg av
takbelegg, ombygging med mer, for bebyggelse i områder som ble bygd ut på 1900-tallet, som for
bebyggelsen inne i den gamle, historiske 1700-tallsbyen Brevik. Det har bidratt til å skape
unødvendige klager og misnøye – noe som igjen svekker beboernes forståelse av verdien i det å
bevare den verdifulle, gamle bebyggelsen inne i selve Brevik.
Byutviklings syn i innledende møter:
Ved utarbeiding av forslag til ny reguleringsplan for Brevik med indre havn, ble det foretatt
grundige studier av gamle kart for å finne fram til en historisk riktig avgrensing for det
”opprinnelige Brevik” – den utstrekning byen hadde på slutten av 1700-tallet. Vi viser til pkt 4.1 i
saksframlegget til 1. gangs behandling.
Det er et ønske fra kommunens side å
sette fokus på den viktigste og mest
bevaringsverdige delen av Brevik – det
området som omfattet den opprinnelige
trehusbyen fra 1700-tallet. Helt fram til
begynnelsen av 1900-tallet var så godt
som all bebyggelse lokalisert rundt den
naturlige havnen, noe som kommer klart
fram av gamle kart/bilder.
Konklusjon: De bratte skrentene markerte
en klar og naturlig avgrensing av byen.
Det var nettopp denne knappheten på
areal som gjorde at en måtte bygge så tett.
Det var først fra 1920 og utover at
bebyggelsen på Åsen vokste fram.
I tråd med dette la vi fram forslag om å
dele hensynssone C inn i to graderte
områder:
 Hensynssone C1: Det opprinnelige
byområdet slik det er vist i forslag til
plan. For dette området ønsker vi å
videreføre kravene i gjeldende
bestemmelser.
Fig. 1: Kart som viser områdene B7, B8, B9 og B10

Hensynssone C2: Områdene på oppsiden av skrentene - boligområdene B7, B8, B9 og B10. For
disse vesentlig nyere boligene fra begynnelsen av 1900-tallet og senere, bør kravene stort sett
begrenses til størrelse, høyde og form. Det bør således åpnes for gode, spennende og moderne
boligprosjekter innenfor denne sonen dersom det/de er tilpasset omgivelsene i volum.
Kulturminnevernet sa seg enige i en delt løsning for hensynssone C. En slik løsning forutsetter at
kravene i gjeldende bestemmelser videreføres for hensynssone C1, samt at en kommer til enighet
om nye bestemmelser for hensynssone C2.
Administrativ kommentar:
Vi tar til etterretning at Kulturminnevernet åpner for en delt løsning for hensynssone C.
Hensynssone C1 vil omfatte ”det opprinnelige Brevik”. For denne sonen er det stilt samme krav til
bevaring av bygnings- og bymiljøet som i gjeldende plan, men det er foretatt visse justeringer.
Hensynssone C2 omfatter områdene B7, B8, B9 og B10 og parkene P6 og P7. Vi kommer tilbake til
dette i pkt 6 og pkt 7.
PKT 4: Krav til endring i forslag til bestemmelser, pkt 4.4, ”Boligbebyggelse B2 – B11”.
Kulturminnevernet krever at følgende del av 1. setning må fjernes: ”… og inneholder ikke
bevaringsverdig bebyggelse”.
Administrativ konklusjon: I gjeldende plan inngår områdene B7, B8, B9 og B10 i ”spesialområde
bevaring”. Som nevnt i pkt 3 inngår disse områdene sammen med områdene B2 – B6 i hensynssone
C2 i det nye forslaget til plan og bestemmelser. Områdene B2 – B11 inneholder ikke bebyggelse
som er særskilt bevaringsverdig i seg selv (markert med tykk strek), men de ligger meget synlige i
forhold til det bevaringsverdige bymiljøet. Tiltak som ikke er tilpasset eksisterende bebyggelse eller
som er for dominerende, vil derfor kunne virke forringende for den bevaringsverdige helheten.
De kravene som stilles til tiltak i disse områdene framgår av bestemmelsene for hensynssone C2.
PKT 5: Bygninger bygd før 1850 må få riktig arealkode i kartdelen.
Kulturminnevernet krever at alle bygninger bygd før 1850 må angis med riktig arealkode i forslag
til ny reguleringsplan. Det vises til at det er bygninger innenfor den avsatte hensynssone C som er
bygd før 1850 og som dermed er bevaringsverdige, men som ikke er vist med tykk strek. Kravet om
at all bebyggelse bygd før 1850 skal vises med tykk strek, gjelder ikke bare boligbebyggelse. Siden
det er så få uthus igjen i byen, er det viktig at gamle uthus markeres med tykk strek.
Kulturminnevernet har brukt SEFRAK-registeret som kilde.
Nytt registreringsgrunnlag
Sammen med lokalhistoriker Johnny Sørensen (Brevik historielag), samt ett medlem av styret i
Telemark Fortidsminneforening, har saksbehandler foretatt en grundig gjennomgang av antatt alder
på bebyggelsen i ”gamle Brevik”. Arbeidet resulterte i en samlet opplisting av all bebyggelse
innenfor de sentrale deler av planområdet. Oversikten viser når hvert bygg er antatt oppført i
henhold til SEFRAK-registeret, samt det eksakte årstall eller antatte byggeperiode som
lokalhistoriker Sørensen har kommet fram til gjennom sine studier i lokale arkiver. Bygningenes
alder i henhold til ny registrering er også markert på kart med fargekode for ulike tidsrom.
De bygninger som er markert med tykk strek som bevaringsverdig bebyggelse i det framlagte
planforslag, bygger på en ny kartlegging som er foretatt av Byutvikling i samarbeid med nevnte
ressurspersoner. Gjennomgangen har avdekket flere feil i SEFRAK-registeret.
Etter vårt skjønn har Brevik historielag v/lokalhistoriker Sørensen større kompetanse innen dette
viktige tema, enn hva Telemark fylkeskommune/Kulturminnevernet har.
Den bearbeidede oversikt over bygningenes alder ble oversendt Kulturminnevernet 11.10.11.
Kulturminnevernet tok det mottatte materialet til etterretning. Kulturminnevernet krever imidlertid
at noen uthus, som ikke var tatt med i bearbeidet oversikt, også må markes med tykk strek i
plankartet, da disse også ble bygd før 1850. Det gjelder følgende:
 Berget 4 – skjulet
 Berget 5
 Bergvegen 10
 Torgbakken 21 – hønsehus
Alle disse uthusene har en kjerne som ble reist før 1850. Med bakgrunn i st.meld. nr. 16, er det et
nasjonalt mål at tapet av bygninger fra før 1850 skal reduseres til 0,5 % årlig innen 2020. Det er
viktig å vise disse bygningene som bevaringsverdige. Hønsehus og skjul er også representanter for
en viktig type bygninger som det er få igjen av i Brevik i dag. De fire overnevnte bygningene må
derfor merkes med tykk strek i plankartet.
Administrativ konklusjon: Vi merker oss at Kulturminnevernet har lagt vår nye registrering av
bygningenes alder til grunn for markeringen av bevaringsverdig bebyggelse i Brevik.
Vi er enig i at gamle uthus bør bevares som en viktig del av byens historie.
På bakgrunn av dette har vi tatt Kulturminnevernets justerte uttalelse, datert 03.11.11, til
etterretning. De fire ovennevnte bygninger er markert med tykk strek i plankartet.
PKT 6: Bestemmelser for hensynssone C må videreføres
 Forslag til bestemmelser for hensynssone C1
I det endelige svaret fra fylkeskommunen, skriv datert 23.11.11, har Kulturminnevernet som nevnt
akseptert vårt forslag om å dele hensynssone C i to graderte deler, C1 og C2.
Administrativ konklusjon: Fylkeskommunen v/Kulturminnevernet krever at gjeldende
bestemmelser til hensynssone C, pkt. 8.2, må videreføres i forslag til nye bestemmelser for
hensynssone C1. Vi tar dette til etterretning. (Konf. reg.best for Brevik (08-04, 08-13, 08-1).
Kravet fra Kulturminnevernet gjelder følgende punkter:
 Pkt. 1.4 i gjeldende bestemmelser må videreføres i de generelle bestemmelsene for
hensynssone C1 i den nye reguleringsplanen.
 Kapittel 2 i gjeldende bestemmelser må videreføres i nye bestemmelser for C1.
 Utfyllende retningslinjer til bestemmelser for gjeldende plan (Brevik 08-04, 08-13, 0814), må videreføres som retningslinjer til hensynssone C1 i den nye planen.
 Følgende endringer må gjøres ved videreføringen av “Utfyllende retningslinjer for
reguleringsbestemmelser for Brevik (08-04, 08-13, 08-14)”:
o Pkt 2.5: Krav til saksbehandling i “Utfyllende retningslinjer for reguleringsbestemmelser for Brevik (08-04, 08-13, 08-14)” må endres til:
”Før behandling av saker innenfor hensynssone C1, bevaring kulturmiljø etter pbl,
inkludert tiltak som beskrevet i pbl § 20-3 bokstav e, og ved fradeling av tomt til slike
formål, skal det innhentes faglig uttalelse fra antikvarisk myndighet (regional
kulturminneforvaltning)”.
o Pkt 5.3 i “Utfyllende retningslinjer for reguleringsbestemmelser for Brevik (08-04, 0813, 08-14)” må endres til:
”Tekniske anlegg som antenner, kabler, koblingsbokser, varmepumper og lignende
skal ikke plasseres på fasader som vender ut mot gate, torg eller offentlig byrom. Alle
utvendige innretninger som nevnt i dette punkt skal tilpasses det bevaringsverdige
både når det gjelder farger, utforming og montering.”
Administrativ kommentar:
I sitt midlertidige svar viste Kulturminnevernet til at ”gjeldende reguleringsbestemmelser er gode
og formålstjenlige”. For hensynssone C1 ønsker kommunen å videreføre like strenge krav til
bevaring av kulturminner/bebyggelse innenfor det opprinnelige bysenteret som i gjeldende plan.
Når vi først foretar en full gjennomgang, bør en også vurdere mulige justeringer og oppdateringer i
de gamle formuleringene. Det har vi gjort i samarbeid med Kulturminnevernet. Etter vårt skjønn
har vi kommet fram til gode og ajourførte bestemmelser hvor vi har tatt hensyn til de erfaringer vi
har fått i bruken av de ”gamle” bestemmelsene.
 Forslag til bestemmelser for hensynssone C2
I det endelige svarbrevet er dette punktet nevnt som pkt 7. Se nedenfor.
PKT 7: Forslag til bestemmelser for hensynssone C2
Vi tar våre kommentarer til nye bestemmelser for hensynssone C2 inn som pkt 7 (samme
nummerering som i saksframlegget til fylkesutvalget), og forskyver den videre nummerering
tilsvarende.
I sitt endelige svar kom Kulturminnevernet med følgende krav til bestemmelsene for hensynssone
C2: ”Bestemmelsene for C2 må ha som formål at eksisterende bebyggelse skal føres videre, samt at
eventuell ny bebyggelse skal utformes, tilpasses og ta hensyn til virkning på bebyggelsen og
kulturmiljø i hensynssone C1”.
Administrativ konklusjon:
Sone C1: Kommunen ønsker å sette fokus på bevaring av det unike bygnings- og bymiljøet i
hensynssone C1. For denne sonen har vi stilt samme krav til bevaring som i gjeldende
bestemmelser. Vi har kommet fram til enighet med Kulturminnevernet angående bestemmelsene for
hensynssone C1.
Sone C2: I dialog med Kulturminnevernet har vi kommet fram til forslag til bestemmelser for
hensynssone C2. Bestemmelsene for C2 er ikke så detaljerte som for C1. Det er nettopp det som er
hensikten med den graderte inndelingen i C1 og C2.
Veileder for Brevik: Det foreslås at ”Veilederen for Brevik” blir ajourført og trykt opp på nytt.
PKT 8 (7): Krav i § 2 om oppdatering av datasettet for kulturminner.
I pkt 7 i midlertidig svar, pekte Kulturminnevernet på følgende: ”Selv om planen opplyser om de
verneverdiene som finnes i dag, skal planen være et styringsdokument og arbeidsverktøy i flere år
framover”. Kulturminnevernet mente derfor at det er viktig at en tar inn et punkt som sikrer at
framtidig saksbehandling blir så ajourført som mulig angående verneverdier i området.
På bakgrunn av dette kommer Kulturminnevernet med følgende krav: ”Ved all saksbehandling etter
plan- og bygningsloven skal et oppdatert datasett med kulturminner lastes ned fra databasen
”Askeladden” eller ”Norge Digitalt” for å sikre at hensynet til kulturminner ivaretas.”
Administrativ konklusjon: Vi er enige i at det er viktig at oversikten over kartlagte kulturminner i
området, bør ajourføres i tråd med ny kunnskap. Dette er viktig for at den nye planen med
tilhørende bestemmelser skal være et nyttig planverktøy i flere år framover.
Kravet fra Kulturminnevernet er lagt inn i forslag til bestemmelser.
PKT 9 (8): Krav i forhold til utfylling i havnen - nytt punkt i § 2. 8:
I pkt 8 i fylkeskommunens midlertidige svar ble det vist til at Brevik er definert som et område av
nasjonal interesse i NB!-registeret. Kulturminnevernets frykt for uheldige utfyllinger kommer fram
av følgende formulering (sitat): ”En utfylling av havnen og dermed en endring av det
kulturhistoriske landskapet vil kunne resultere i at bygningene som i dag ligger mot sjøen mister sin
opprinnelige kontekst og sammenheng, og dermed miste sin autentisitet og opplevelsesverdi.”
På bakgrunn av dette kommer fylkeskommunen v/Kulturminnevernet med følgende krav:
”Det må legges inn et punkt i § 2.8 om at alle søknader om utfylling i indre havn skal sendes til den
regionale kulturminneforvaltningen til uttalelse. Utfylling av havna må begrenses til tiltak som ikke
i nevneverdig grad endrer kulturlandskapet som havna er en del av (jf. Pbl § 12-7.2 og 6).”
Hvilke tiltak i havna legger det nye planforslag til rette for?
På dialogmøtet 02.09.11 og i senere e-poster, har Byutvikling informert om at forslag til plan bare
legger til rette for noen få tiltak som vil berøre indre havn, nemlig følgende:
 En mindre utvidelse av bryggen utenfor Brevik kulturhus i form av trebrygge på pæler.
 Utlegging av bølgebryter (betongbrygge) med flytebrygge for småbåthavn ved Røeverven
 En utvidelse av flytebryggen i Brevik Gjestehavn.
 Bygging av en sjøbod for overnatting i Gjestehavnen – delvis fundamenter på pæler.
På tross av dette valgte Kulturminnevernet å gi uttrykk for generell skepsis til utfyllinger i havna.
Administrativ kommentar:
Den eneste form for ”utfylling” forslag til reguleringsplan for Brevik med indre havn legger til rette
for, er én mindre utvidelse av brygga utenfor Brevik kulturhus. Vi har lagt til rette for dette fordi
flere beboere kom med et slikt ønske i tidlig planfase.
Siden dette er et meget begrenset
tiltak, føler vi at Kulturminnevernet
gir uttrykk for en overdreven frykt
når det gjelder utfyllinger i havna.
Vi er enige med Kulturminnevernet i
at et hvert tiltak som berører indre
havn, må løses på en måte som i
minst mulig grad forringer
formidlingen om havnens historie.
Fig 2: Utkraget brygge i Sønderborg
I tråd med dette bør nevnte tiltak løses på en måte hvor eksisterende kaifront markeres og hvor
utvidelsen formes som en senket trebrygge fundamentert på pæler. Bryggen kan så møbleres med
benker/bord og blomsterkasser (se bildet i fig.2).
Konklusjon: Utvidelsen av torg/brygge skal ikke skje ved utfylling. For å få fram disse gode
intensjoner med den foreslåtte utvidelsen av torg/plass T6, har vi lagt inn et avsnitt i pkt 2.8 i
forslag til bestemmelser med følgende ordlyd:
”Innenfor T6 tillates en utvidelse av torgarealet utenfor eksisterende kaifront, i form av en
utkraget trebrygge fundamentert på pæler som kan trappes ned mot vannet. Konstruksjonen
skal være av høy estetisk kvalitet, og opparbeides for opphold og rekreasjon.”
De øvrige tiltakene i indre havn omtales i pkt 14 under merknad 7.
PKT 10 (9): To mindre tilføyelser i pkt 4.5 ”Sentrumsformål (SF1 – SF3)
Til punkt 4.5, under avsnitt med overskrift ”Utforming”, krever Kulturminnevernet følgende
endringer i bestemmelsene:
 I setning nr 2 vil Kulturminnevernet ha inn ordet ”høyde” som en ytterligere presisering.
 En ny setning nr 3 med følgende ordlyd: ”Takvinduer skal benyttes så lite som mulig, og tillates
ikke mot havnen”.
Administrativ konklusjon:
Vi tar merknaden til etterretning og endrer pkt 4.5 i tråd med kravet fra Telemark fylkeskommune.
PKT 11 (10): Krav om tilføyelser i pkt 4.5 – ang. ”Havnegata 2 (gnr 81/bnr 118)”
Det å legge til rette for et mulig nytt byggeprosjekt på Havnegata 2 (tidligere Øya verksted) er et av
de mest utfordrende temaene i forslag til ny reguleringsplan. Med den beliggenhet eiendommen har,
er det veldig viktig for helhetsinntrykket av byen og hele indre havn at et slikt byggeprosjekt får en
”riktig form” og et volum som innordner seg på en god måte.
I vår planfaglige vurdering kommer vi tilbake til dette.
Forslag bestemmelser ved offentlig ettersyn – punktet ”Havnegata 2”
I forslag til bestemmelser som ble lagt ut til offentlig ettersyn, hadde vi følgende tekst under
Havnegata 2 i pkt 4.5:
Havnegata 2 (gnr 81/bnr 118)
For ny bebyggelse gjelder følgende krav:
 Bebyggelsen skal ha hovedfasade mot Havnegata og to fløyer ned mot havna.
Bebyggelsen skal volummessig underordne seg Brevik rådhus.
 Møneretningen på hovedvolumet skal være parallell med Havnegata (parallell med det
gamle rådhuset)
 Maks tillatt mønehøyde er kote + 13,0 meter. Elementer som heishus tillates over dette,
men skal da fortrinnsvis være trukket inn fra veggliv.
 Byggegrensen mot indre havn ligger i formålsgrensen i planen. Ved søknad om
byggetillatelse kan det vurderes å trekke en del av bebyggelsen ut på område T1.
 Minst 50 % av nye boenheter skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplan.
 Krav til parkering skal løses på egen tomt, fortrinnsvis i underjordisk anlegg.
Nedkjøringsramper skal integreres i bygningen.
Krav fra Kulturminnevernet
Kulturminnevernet krevde følgende endringer i det framlagte forslag:

Form og proporsjoner: Setning nr 2. i 1. kulepunkt må endres til (endringer understreket):
”Bebyggelsen skal utformes på en slik måte at den i volum, høyder, proporsjoner, materialbruk
og detaljering underordner seg og harmonerer med Brevik rådhus.”




Byggehøyde: Istedenfor angitt maks mønehøyde (kote 13), krever Kulturminnevernet at maks
mønehøyde ”skal ta utgangspunkt i eksisterende bebyggelse, samt at det ikke tillates oppført
heishus med høyde som overstiger nåværende maksimale høyde”.
”Underjordisk parkering” må beskrives som søknadspliktig anlegg som skal sendes
kulturminneforvaltningen til uttalelse. Det må stilles krav om grunnundersøkelser.
Krav om uttalelse: Det må tas inn et nytt kulepunkt med følgende tekst: ”Alle søknader om
tiltak skal legges fram for regional kulturminneforvaltning til uttale.”
Ønske om 3D-modell: Det er viktig å få utarbeidet en ”3D-modell” som viser mønehøyder/
bygningsvolumer i området rundt Havnegata 2.
Administrativ kommentar: Vi tar til etterretning at Kulturminnevernet ønsker en mer utdypende
presisering av kravene angående form og proporsjoner.
Vi er også enig i at bestemmelsene skal inneholde krav om at alle søknader innen for
hensynssonene C1-C3 skal oversendes regional kulturminneforvaltning til uttalelse, men kravet bør
ikke gjentas flere ganger. Vi bør også bli enige om hvor dette kravet bør komme klart fram som en
felles bestemmelse.
Krav 3D-modell: I tråd med ønsket fra Kulturminnevernet har Byutvikling fått laget en 3D-modell
over hele planområdet. Sammen med en 3D-modell kan det nye planforslaget bli et godt
styringsverktøy for en positiv utvikling i Brevik.
Omforent forslag til rammebetingelser for Havnegata 2
Et mulig boligprosjekt på Havnegata 2 var ett av de 3 temaene som ble diskutert på
dialogmøtet/befaring i Brevik den 14.11.11 mellom representanter fra fylkeskommunens og
kommunens administrasjon og politiske ledelse.
Omforent forslag: I etterkant av dialogmøtet/befaringen 14.11.11 ble saksbehandlerne ved
Kulturminnevernet og Byutvikling enige om å legge inn følgende tekst for Havnegata 2 i det
bearbeidede forslag til bestemmelser:
Pkt. 4.5 Havnegata 2 (gnr 81/bnr 118)
For ny bebyggelse gjelder følgende krav:
 Bebyggelsen skal utformes på en slik måte at den i volum, høyder, proporsjoner,
materialbruk og detaljering underordner seg og harmonerer med Brevik rådhus.
 Møneretningen på hovedvolumet skal være parallell med Havnegata (parallell
med det gamle rådhuset). Bebyggelsen skal ha oppdelt fasade og takflater og
skal i høyde trappes ned mot havna og rådhuset.
 Minst 50 % av nye boenheter skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplan.
 Krav til parkering skal løses på egen tomt.
Administrativ kommentar
Etter vårt skjønn bør dette være et godt utgangspunkt for en diskusjon om et mulig boligprosjekt på
Havnegata 2. Det at høyden skal ”trappes ned mot havna og rådhuset” må nødvendigvis tilsi at
bygget må ha en viss høyde i det sørøstre hjørnet for å kunne ”trappes ned”. Mønet på rådhuset
ligger på kote 14,4. Maks tillatt mønehøyde på ny bebyggelse bør derfor være ca kote 13,0 m.
PKT 12 (11): Pkt 4.7 ”Fritids- og turistformål - krav om tilføyelse i tekst
Dette gjelder landområdet til Brevik gjestehavn, betegnet med FT i plankartet (gnr 80 bnr 168).
Eksisterende bebyggelse har kiosk i 1. etasje og to rom for overnatting i 2. etasje (4 senger).
I 2011 ble det gitt tillatelse til utvidelse av kiosken, fordi det var i tråd med plan under arbeid.
I tillegg til dette har driveren av gjestehavnen planer om å sette opp en ”sjøbod” med fire rom for
overnatting (8 sengeplasser), samt et bygg inntil forstøtningsmuren i bakkant av området.
I de mottatte planskissene er sistnevnte bygg vist med to rom med til sammen 8 sengeplasser.
Med de planlagte byggeprosjekter vil Brevik gjestehavn til sammen få en sengekapasitet på 20
gjestesenger. I forslag til bestemmelser, pkt 4.7, har vi lagt inn følgende krav angående dette:




Pkt 4.7:Området FT er landarealet til Brevik gjestehavn GH1.
Bruken av servicetilbudene på FT og bryggeanleggene i GH1 skal fungere som en
enhet og som et samlet tilbud til båtturister.
Det tillates oppført bebyggelse innenfor området tilknyttet gjestehavnens drift og
turisttilbud, som for eksempel servicebygg, kiosk og bygg for utleie av rom for
overnatting, innenfor byggegrense vist i planen. Maks tillatt mønehøyde for ny
bebyggelse er 8,0 m.
Allmennheten skal ha tilgang til fri ferdsel innenfor området.
Krav fra Kulturminnevernet:
Kulturminnevernet stiller følgende krav i pkt 4.7: ”Område for Fritids- og turistformål”: I tillegg til
krav angående maks mønehøyde, må det stilles krav om at ny bebyggelse ”i volum, utforming,
høyder og materialer, skal ta utgangspunkt i den eksisterende bebyggelsen.”
Administrativ kommentar:
En videre utvikling av Brevik gjestehavn i tråd med ovennevnte planer, vil etter administrasjonens
skjønn være meget positiv både for byen, for turister som ønsker å besøke Brevik og for de skal
besøke sentrale lokaliteter i Gea Norvegica Geopark.
I følge mottatte tegninger (merknad 27) vil den planlagte sjøboden bli 7,2 m høy. Ytre del av brygga
ligger på kote 1,05. Det planlagte bygget vil således få en mønehøyde som vil ligge på kote 8,25.
Det er viktig at forholdene legges til rette for dette.
I tråd med dette legger bestemmelsene til rette for et bygg som kan være er 7,2 meter høyt – eller
for et bygg med maks mønehøyde på kote + 8,25 m. I tillegg til dette har vi tatt kravet fra
Kulturminnevernet til etterretning.
PKT 13 (12): Pkt 4-9: Krav om tillegg i tekst ang ”parsellhager”
Kulturminnevernet krevde at det skulle tas med at ”all utbygging på arealet er søknadspliktig”.
Administrativ konklusjon: Etter vårt skjønn er det feil å kreve at all utbygging i et grøntområde
skal være søknadspliktig. Byutvikling foreslo isteden at det ble tatt inn en setning med følgende
ordlyd: ”De private parsellhagene skal bevares som grøntareal.”
Som det framgår av pkt 13 har Kulturminnevernet sluttet seg til kommunens formulering.
PKT 14 (13): Det tillates ikke utbygging i områdene SBH3, SBH4 og SBH5.
I sitt endelige svar, datert 23.11.11, holder fylkeskommunen fast ved følgende:
”Utbygging av områdene SBH3 og SBH4 i pkt 7.3, jf pbl § 12-7.6 er ikke tillatt. Utbedringstiltak av
eksisterende brygge eller kai i SBH4 og SBH5 må sendes kulturminneforvaltningen til uttalelse.
Det må legges inn et krav om at alle tiltak i SBH-områder og GH-områder som er beskrevet i pkt.
7.3, skal sendes regional kulturminneforvaltning til uttalelse.”
Kulturminnevernet begrunner sitt krav med at slike tiltak vil være i konflikt med fredningsformålet
for Brevik rådhus.
Foreslåtte tiltak i planforslag ved offentlig ettersyn
Forslag til ny reguleringsplan utlagt til offentlig ettersyn med tilhørende forslag til bestemmelser,
åpnet for følgende endringer i forbindelse med brygger og kaier i indre havn:
 Nye fortøyningsordninger i form av fortøyningsbommer/utriggere langs kaifrontene i
havneområdene SBH4 (Rådhusbrygga) og SBH5 (Røeverven). Brevik båtforening ønsker å
montere fortøyningsbommene til flytebrygger som legges langs eksisterende brygger. Vi
kommer tilbake til dette.
 Bølgebryter ved Røeverven i form av en flytebrygge av betong. Den var foreslått lagt vinkelrett
ut fra eksisterende kaifront og stakk 45 m ut i indre havn.
 Ny flytebrygge/småbåthavn ved Røeverven – en 45 m lang brygge vinkelrett på ovennevnte
bølgebryter og parallelt med Røeverven brygge.
Av det endelige svaret fra fylkeskommunen kommer det også fram at dette punktet er det eneste av
de opprinnelige 15 punktene som en ikke kom til enighet om, fordi Porsgrunn kommune ikke har
”lagt fram forslag til endringer innenfor dette formålet.”
Administrativ kommentar: Brevik båtforening har sendt inn søknad om nytt flytebryggeanlegg
utenfor Røeverven. Vi valgte å vise det omsøkte anlegget med stiplet strek i forslag til plan ved 1.
gangs behandling, selv om det etter vårt skjønn stakk for langt ut i indre havn. På allmøtet 13.09.11
viste vi til at det viste bryggeanlegget ville medføre følgende uheldige virkninger:
 Farleden inn til havnen fra øst ville bli smal og svingete (lite oversiktlig)
 Bryggeanlegget ville begrense mulighetene for å utvide kapasiteten i Brevik gjestehavn
 Anlegget ville bli dominerende sett fra bysenteret (stenge den visuelle kontakten med
Eidangerfjorden)
Konklusjon: På allmøtet 13.09.11 informerte vi om at vi ut fra en samlet vurdering ville foreslå en
justering av farleden. Den justerte farleden førte også til at det viset bryggeanlegget ved Røeverven
måtte reduseres. Dermed har vi også tatt hensyn til deler av innsigelsen fra Kulturminnevernet. Vi
kommer tilbake til det i vår planfaglige vurdering.
PKT 15 (14): Det må ikke anlegges brygger i ”Friluftsområde i sjø”
Det vises til pkt 7.4 i forslag til bestemmelser hvor det står: ” Dersom Brevik gjestehavn får behov
for flere båtplasser kan det anlegges brygger langs fjellet mellom Tollboden (TB) og Setretangen.
Bryggene skal opparbeides av trematerialer og forankres til fjellet på en skånsom måte. Det tillates
ikke utriggere for fortøyning på denne brygga.”
I det foreløpige svaret fra fylkeskommunen ble dette kravet begrunnet med følgende:
”Opplevelsen av det nakne berget mot vannspeilet og den tydelige innseilingen er viktig for
helhetsbildet i Brevik. Tollbodens plassering slik den ligger som den første bebyggelsen, har en
viktig opplevelses- og historisk verdi. Disse verdiene vil i vesentlig grad forringes ved å bygge ut
brygger i dette området.”
Administrasjonens vurdering: Vi har tatt fylkeskommunens krav til etterretning. Setningen om
mulig bryggeanlegg langs fjellet på østsiden av Tollboden, tas ut av bestemmelsene.
Dette tilsier at det ikke bør tillates noen form for utbygging i disse områdene. I tråd med merknad
fra Kulturminnevernet i e-post 02.05.12 har vi tatt inn en setning om det i pkt 7.4.
PKT 16: Det må foretas arkeologisk undersøkelse i indre havn før planen kan vedtas
Dette punktet gjelder automatisk fredede kulturminner. Kulturminnevernet viser til uttalelsen fra
Norsk Maritime Museum (NMM), hvor det kreves at en undervannsregistrering før forslag til
reguleringsplan kan vedtas.
I sin merknad viser Norsk Maritimt Museum (NMM) til at Brevik er en gammel sjøfartsby som
hadde en sentral plass i landets tømmer- og trelasthandel i flere hundre år. Det antas derfor at
bunnen i indre havn har et kulturlag med rikt materiale fra denne aktiviteten. NMM peker på at det
ikke er foretatt arkeologiske registreringer tidligere i Brevik indre havn.
Mulige tiltak i indre havn
I saksframlegget til 1. gangs behandling tok vi for oss hovedtrekkene i byens spennende
sjøfartshistorie. Byutvikling er således godt kjent med at Brevik er en sjøfartsby med en lang og
spennende maritim historie. Den lune havnen mellom ”Sylterøen” og fastlandet har sannsynligvis
blitt benyttet som havn så lenge det har ferdes folk i båter langs kysten.
Fra begynnelsen av 1600-tallet og opp mot 1900 var Brevik en av landets viktigste eksporthavner
for tømmer og trelast. I ”Mulighetsstudien for Brevik indre havn” skrev vi følgende om dette:
”Breviks maritime historie strekker seg mer enn 400 år tilbake. De historiske kilder byr på mye
spennende som med fordel kan hentes fram for nye beboere og besøkende. Byens historie kan i seg
selv bidra til å skape identitet, men det er først når historien kan ”leses” i gateløp, brannslep,
eiendomsstruktur og bygningsmessige detaljer at en virkelig forstår byens historiske særpreg.”
Som vi nevnte i pkt 9 åpner planforslaget i meget begrenset grad for tiltak som vil berøre sjøbunnen
i indre havn. Planforslaget tillater kun en mindre utvidelse av bryggen ved torg T6, utlegging av
moringer for å holde foreslått bølgebryter og nye flytebrygger på plass (innenfor SBH5), samt pæler
som fundament for en del av en planlagt sjøbod for overnatting (område FT).
Ved varsel om igangsatt planarbeid fikk vi beskjed fra Norsk Maritimt Museum om at det må
”gjennomføres en undervannsarkeologisk registrering i planområdet”, samt at ”det vil være
hensiktsmessig å gjennomføre en slik registrering så tidlig som mulig i planarprosessen, men ikke
før det er klarlagt hvilke inngrep planen vil åpne for”.
Kravet fra Norsk Maritimt Museum ble fulgt opp av Kulturminnevernet i henhold til deres rutiner.
I det endelige svaret fra fylkeskommunen framgår det at undersøkelse må foretas før planforslaget
kan vedtas. Det var da også ett av tre innsigelsespunkt som ble diskutert på dialogmøtet under
befaring i Brevik 14.11.11.
Administrativ vurdering:
En undersøkelse av bunnsedimentene i indre havn, kan bidra til å gi oss ny kunnskap om byens
maritime historie. Administrasjonen har derfor vært positive til en slik undervannsundersøkelse.
For å sikre at mulige verdifulle, historiske funn på sjøbunnen ikke vil bli skadet ved utlegging av
moringer og justeringer av eksisterende bryggeanlegg, valgte administrasjonen å ta kravet fra
Kulturminnevernet til etterretning.
Bestilling av undervannsundersøkelse
Den 17.11.11 sendte Byutvikling en e-post til Kulturminnevernet og informerte om at kommunen
aksepterte kravet om at det må foretas en undervannsundersøkelse før planen kan vedtas.
Bestilling av en slik undersøkelse ble sendt Norsk Maritimt Museum med brev datert 22.11.11, med
kopi til Kulturminnevernet.
Supplerende faglige råd fra Kulturminnevernet
I sitt endelige svar kommer fylkeskommunen v/Kulturminnevernet med følgende faglige råd:
 Det etterlyses klare formålsgrenser
Administrasjonens kommentar: Manglende formålsgrensene er tegnet inn.
 Det er ønskelig med et tillegg i pkt 4.1 ang. ”nybygg og erstatningsbygg”.
Administrasjonens kommentar: Merknaden er tatt til etterretning.
Det er ønskelig med en tilføyelse angående Storgt. 14 (pkt 4.5).
Administrasjonens kommentar: Byutvikling har hatt møte med eiere av Storgata 14 under
høringsrunden. De ønsket ikke å fremme konkrete planer for et nytt bygg slik det ble antydet i
merknaden ved igangsatt planarbeid. Vi har derfor justert ordlyden i bestemmelsene noe.

I forbindelse med en atkomsttunnel fra byen og inn til et mulig parkeringsanlegg i fjellet ”bak”
kulturhuset, bør det stilles krav i pkt 5.11 om at tunnelåpning/”påhugg” i fjell ved kulturhuset
må få en fin utforming og uten vifteanlegg og lignende.
Administrasjonens kommentar: Det aktuelle stedet ved Brevik kulturhus synes velegnet for fint
”påhugg”. Vi har imidlertid tatt med et krav om dette i forslag til bestemmelser.
 Det er ønskelig med skjøtselsplan for de kommunale parkene (pkt 6.1).
Administrasjonens vurdering: Parkene i Brevik blir tatt hånd om på en meget fin måte. Arbeidet vil
bli fulgt opp så lenge Kommunalteknikk har de nødvendige ressurser til dette. Uten nødvendige
ressurser vil det ikke hjelpe med en god skjøtselsplan. Vi har derfor ikke fulgt opp dette ønsket.
 Fredede bygg skal vises som hensynssone D, områdene rundt som hensynssone C.
Administrasjonens kommentar: Kravet tas til etterretning. Det vises for øvrig til vår planfaglige
vurdering hvor vi beskriver et forslag til samlet inndeling i hensynssoner.
Administrativ oppsummering: Byutvikling kunne selvfølgelig ha samarbeidet tettere med
Kulturminnevernet i tidlig planfase. Vi valgte imidlertid å vente med dette inntil vi hadde utarbeidet
et forslag til en ny plan som var kommunens og beboernes forslag.
Kommunen er selvfølgelig kjent med at trehusbyen Brevik er så bevaringsverdig at den også har
stor interesse i internasjonal sammenheng. (Se vår kommentar til merknad nr 5). Dialogen med
Kulturminnevernet er derfor en viktig del av planprosess og kvalitetssikring. Uten "vokterne" i
Kulturminnevernet, ville sjansen være større for at det kan skje en utvikling som en i ettertid ville
ha angret på. Merknaden fra Fortidsminneforeningen (merknad 19) bekrefter det.
Etter vårt skjønn er det positivt at vi kom fram til et forslag til plan for Brevik med indre havn og
deler av Øya hvor Telemark fylkeskommune bare hadde én innsigelse som ble sendt videre til
Riksantikvaren. Det viser at Byutvikling har ivaretatt bevaringsinteressene på en god måte i dette
planarbeidet. Men selv om partene tilsynelatende har kommet til enighet i de fleste punkter, gjensto
det en del utfordringer.
8. Brev fra Telemark fylkeskommune til Riksantikvaren, datert 24.11.11
Det vises til Fylkesutvalgets vedtak, og til ”innsigelsespunkt 14” som lyder slik:
“Utbygging av område SBH 3 og SBH 4 i pkt 7.3, jf pbl § 12-7.6 er ikkje tillate. Utbetringstiltak
av eksisterande brygge eller kai i SBH4 og SBH5 må sendast kulturminneforvaltinga for uttale.
Det må leggast ei føresegn om at alle tiltak i SBH-områder og GH-områder som beskrive i pkt.
7.3 skal sendast regional kulturminneforvalting til uttale.”
Som tidligere nevnt er dette det eneste av Kulturminnevernets 16 mulige innsigelsespunkter som
Telemark fylkeskommune og Porsgrunn kommune ikke ble enige om.
Administrativ kommentar: Vi viser til det vi har skrevet om dette under pkt 14 i det endelige svaret
fra Telemark fylkeskommune, datert 23.11.11.
9. E-post fra Riksantikvaren til Porsgrunn kommune, mottatt 14.12.11
E-posten hadde følgende tekst: ”Fylkeskommunens administrasjon ber oss (Riksantikvaren) vurdere
innsigelsespunkt 14 i nevnte plansak. Riksantikvaren ber kommunen om frist til å vurdere
innsigelse i 2 måneder etter brevets inndato, til 30.01.12. Hvis ikke fristen innvilges, vil denne epost være å regne som en innsigelse der den faglige utredningen ettersendes.”
Administrativ kommentar: Med e-post 12.01.12 ga vi Riksantikvaren den ønskede svarfrist. Når det
gjelder innholdet i innsigelsen, viser vi til våre kommentarer til pkt. 14 i merknad 7.
 Befaringsmøte i Brevik 17.01.12
Den 17.01.12 ble det holdt befaringsmøte i Brevik. På møtet deltok Riksantikvarens saksbehandler,
to representanter fra Kulturminnevernet og kommunens saksbehandler. Under befaringen orienterte
kommunens representant om følgende tiltak i og ved indre havn:
1. Forslag til endring av farled
2. Ønsket plassering av bølgebryter ved Røeverven – og nødvendige justeringer av planer for
nytt bryggeanlegg ved Røeverven
3. Brygger hvor det er ønsket å montere fortøyningsbommer
4. Ønske om gjenåpning av Kirkeslepet
5. Tidligere bebyggelse på Røeverven/Havnegata 2/mulige byggegrense for ny bebyggelse
6. Ønske om brygger i deler av Kanalen
Saksbehandler nevnte at deler av dette ble vurdert i ”Mulighetsstudien for Brevik indre havn”.
Befaringen ble holdt som ”høringsmøte”. Riksantikvarens saksbehandler stilte spørsmål og lyttet til
informasjonen, men ovennevnte punkter ble ikke diskutert. Kommunens saksbehandler la fram
eldre bilder som viste tidligere bebyggelse i området.
 Materiale oversendt Riksantikvarens saksbehandler 18.01.12
På befaringsmøte ble en enig om at kommunens saksbehandler skulle sende over en del materiale til
Riksantikvarens representant i digital form. Følgende materiale ble oversendt med e-post 18.01.12:
a) Gamle og nyere bilder – de som ble vist under befaringen.
b) Mulighetsstudien for Brevik indre havn (fra mai 2006).
c) Det omsøkte bryggeanlegget ved Røeverven (vist med stiplet strek i planforslaget til
offentlig ettersyn).
d) Forslag til plankart for indre havn med justert farled.
e) Justert forslag til bryggeanlegg ved Røeverven – og brygger for fortøyningsbommer.
Supplerende informasjon til Riksantikvaren, e-post 23.01.12
Som svar på forespørsel fra Riksantikvarens saksbehandler, sendte vi følgende informasjon om
behovet/ønsket om fortøyningsbommer (se skisse planfaglig vurdering).
For å få en rasjonell og mer moderne fortøyningsordning for småbåter langs kaia på
Røeverven (brygge C), langs Rådhusbrygga mot nord (brygge D) og på rådhussiden av
Kanalen, ønsker Brevik båtforening å montere fortøyningsbommer langs disse kaifrontene.
Fortøyningsbommene er vist med grønn farge i vedlagte skisse. For å få en hensiktsmessig
løsning på dette, vil båtforeningen legge smale flytebrygger langs kaiene og montere
fortøyningsbommene til disse flytebryggene.
Etter kommunens skjønn er det både fordeler og ulemper ved en slik løsning. I dag benyttes
det en rekke flytebøyer som akterfortøyninger. Flytebøyene er festet til moringer med
kjettinger/tau. Når disse blir slitt, lempes det ut nye moringer. Denne løsningen kan lett gi
mange tau som flyter i eller nede i vannet.
På grunn av at bryggene er høye, er det vanskelig å komme i land fra små båter. En
nedsenket brygge langs de eksisterende kaifrontene vil gjøre det lettere å komme ned i/opp
av båter. Av sikkerhetsmessige hensyn er det også ønskelig med anordninger som gjør det
mulig for folk som faller i vannet å komme seg opp igjen. De nevnte flytebryggene langs
kaiene vil løse disse problemene. Når de fleste småbåtene ligger inne i "fortøyningsbåsene"
vil fortøyningsbommene nesten ikke være synlige, fordi de er kortere enn båtene.
10. Merknad/svar fra Riksantikvaren i brev, datert 24.01.12
Riksantikvaren viser til brev fra Telemark fylkeskommunes, datert 24.11.11, hvor de ber
Riksantikvaren vurdere om det skal reises innsigelse til det aktuelle planforslaget. Riksantikvaren
viser også til at de har fått utvidet høringsfristen til 30.01.12.
Det aktuelle innsigelsespunkt 14 er gjengitt under merknad 8 (se ovenfor).
På bakgrunn av behovet for båtplasser, mener Riksantikvaren at det er mindre problematisk med
flytebrygger langs kaifronten. Det bryggeanlegget ved Røeverven som var vist i tidligere
planforslag, ville imidlertid ha vært et inngrep i havnebassenget med betydelig innvirkning. Det
vises til at dette bryggeanlegget har blitt betydelig redusert i planskisse, mottatt 23.01.12.
Riksantikvaren viser til at det planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn, åpner for økt
utnytting av Breviks indre havnebasseng. Etter Riksantikvarens skjønn vil ikke dette nødvendigvis
være til skade for byens historiske miljø og vernede bygninger. Derimot anses den betongbrygga
som er foreslått på Øyas nordside, til å ha en svært uheldig innvirkning på det historiske miljøet.
Riksantikvarens KONKLUSJON
Riksantikvaren viser til at kommunen v/Byutvikling i sitt reviderte forslag til plan for indre havn,
mottatt 23.01.12, har redusert lengden på betongbrygga (ved Røeverven) til 31 meter mot nord og
utstikkeren mot vest til 36 meter. Det vises til at brygga i første rekke er redusert for å få en rettere
farled inn til havnen. Som en konsekvens av dette vil en imidlertid også få et bryggeanlegg på
Røeverven som vil få mindre negativ innvirkning på det kulturhistoriske miljøet.
Riksantikvaren har derfor ikke innsigelse til planforslaget datert 23.01.12 med hensyn til
betongbrygga. Dette forutsetter at sist mottatt skisse til løsning for betongbrygga legges inn i det
endelige forslag til ny reguleringsplan.
På bakgrunn av dette konkluderer Riksantikvaren med følgende (sitat fra brev vedlegg 9):
”Opprinnelig planforslag ville etter Riksantikvarens syn gi grunnlag for innsigelse.
Betongbrygga som var foreslått på nordsiden av Øya vil i for stor grad virke negativt inn på
kulturmiljøet som omkranser denne delen av vika. Samtidig har Riksantikvaren forståelse for
at Brevik, som har mye trafikk med fritidsbåter sommerstid, har behov for større kapasitet
med hensyn til brygger.
I nytt forslag til reguleringsplan, mottatt 23.01.12, er brygga redusert i størrelse.
Riksantikvaren mener at det reviderte forslaget til reguleringsplan har en brygge som har en
akseptabel størrelse i forhold til kulturmiljøet i Brevik.
Riksantikvaren har ikke innsigelse til planforslaget med betongbrygge nord for Øya som vist i
skissen mottatt hos oss i e-post datert 23.01.12.”
Administrativ kommentar
Det er viktig at Brevik indre havn framstår som en historisk byhavn og ikke som en moderne
småbåthavn. Vi har likevel valgt å legge til rette for fortøyning ved hjelp av fortøyningsbommer
montert på flytebrygger fordi en slik ordning vil:
 Forenkle og effektivisere fortøyningen av småbåter
 Skape mer ryddige forhold i indre havn
 Gjøre det lettere å komme ned i/opp av båtene langs eksisterende brygger
 Gjøre det vesentlig lettere for folk som faller i vannet å redde seg i land
 Med 7 - 7,5 meter lange bommer, vil vi også regulere båtlengdene til maks 30 fot (ca 9 m).
Fortøyningsbommene bør imidlertid være så diskrete som mulig. I pkt. 7.3 i forslag til bestemmelser
har vi derfor stilt følgende krav til fortøyningsbommer i indre havn:
 Fortøyningsbommene må være metallfarget
 Flyteelementene bør være mørk blå eller grå
 Fortøyningsbommene kan være maks 7,5 m lange
 Det er ikke tillatt med gangbare fortøyningsbommer
Vi noterer oss at riksantikvaren ikke har innsigelse til en bølgebryter/betongbrygge som vist i skisse
datert 23.01.12 (se fig 30 under vår planfaglige vurdering).
2.2. Merknader fra beboere, foreninger og næringsdrivende.
11. Merknad fra Geir Ove Nordnes, datert 21.07.11
Som eier av Havnegata 3 har Geir Ove Nordnes fått med seg planene om et nytt bygg i Havnegata
2. I merknaden skriver han at det nye bygget vil få ”en maks høye på 13 meter og eventuelt heishus
som går enda høyere”. Som nærmeste nabo føler han seg meget ”involvert i dette”. Siden han vil bli
”murt” fullstendig inne av et slikt prosjekt, kan han ikke på noen som helst måte godta det. Det
planlagte bygget vil føre til følgende ulemper for ham:
 Tap av kveldsol
 Tap av mye utsikt
 Innsyn til eget privatliv (tap av frihetsfølelse)
 Økt trafikk og støy
 Stor verdiforringelse av egen bolig (Havnegata 3)
Han forutsetter at det vil bli søkt om byggetillatelse med nabovarsel i tråd med vanlig praksis.
Administrativ kommentar:
Dersom eierne av Havnegata 2 ønsker å gå videre med sine byggeplaner etter at framlagte forslag til
plan er vedtatt, må det selvfølgelig sendes inn byggesøknad for byggetillatelse med tilhørende
nabovarsel på vanlig måte. Siden viktige rammebetingelser for et mulig nybygg vil bli fastlagt i
forslag til ny reguleringsplan med tilhørende bestemmelser, er det viktig at naboer også kommer
med uttalelser i forbindelse plansaken.
Boligen på Havnegata 3 ligger på om lag kote 7. Eksisterende mønehøyde på den gamle
verkstedshallen ligger på kote 10,5, noe som gjør at eierne av Havnegata 3 nok ikke kan se over
verkstedshallen fra sin 1. etasje, men sannsynligvis fra 2. etasje.
Med de rammebetingelser som er lagt inn i plan og bestemmelser for et nybygg på Havnegata 2, vil
et nytt bygg kunne få 3 etasjer mot Havnegata 3. Med en slik høyde vil deler av det nye bygget
sannsynligvis få en mønehøyde som ligger på ca kote 13 – eller om lag samme mønehøyde som
huset på Havnegata 3. Dette vil sannsynligvis føre til at Havnegata 3 vil miste noe kveldssol.
Den foreløpige illustrasjonsskissen viser et nytt bygg med om lag 12 leiligheter. Et slikt nytt
boligbygg bør kunne utformes slik at innsynet til naboens hage blir liten. Det vil selvfølgelig skape
en del trafikk, men sannsynligvis mindre trafikk enn ved fortsatt bruk av bygget som verksted.
Konklusjon:
Ved fastsettelsen av rammebetingelser for et eventuelt boligprosjekt i Havnegata 2, bør en også
vurdere hvilke konsekvenser det vil få for naboene. Slike vurderinger blir således en del av de
vurderinger som må foretas i en eventuell byggesak. 3D-modellen bør brukes for å belyse dette.
12. Merknad fra Karl G. Salvesen, datert 12.08.11
Fortau langs den aktuelle delen av Storgata ble anlagt på forsommeren 2011 som tiltak for økt
trafikksikkerhet i tråd med vedtak i Utvalg for plan og kommunalteknikk. Tiltaket ble avsluttet på
best mulig måte innenfor vedtatt kostnadsramme.
I sin merknad ber Karl G. Salvesen om at ”arbeidsresultatet” blir fjernet. Han hevder at busser og
andre store kjøretøy vil få store problemer med å passere hverandre vinterstid som følge av den
innsnevringen av kjørebanen som ble gjort da det ble anlagt fortau. Han hevder at ”fotgjengermulighetene var gode nok før arbeidet tok til”.
Administrativ kommentar:
Fortauet langs Storgata, parsell Brannstasjonen – Cochsgate, ble vedtatt som et prioritert
trafikksikkerhetstiltak i Utvalg for plan og kommunalteknikk i sak 19/11, på møtet 12.04.11.
En slik løsning ble tatt med i ”Mulighetsstudien for indre havn”. Brevik Vel ga da sin støtte til dette
som tiltak for å bedre trafikksikkerheten for barn og unge. Både velforening og beboere etterlyste et
slikt tiltak og har fremmet dette ønsket i sine merknader i forbindelse med oppstart av arbeidet med
en ny plan for Brevik.
Sett i forhold til andre veier i og rundt Brevik, framsto strekningen mellom Setresvingen og
Hoffmannsgate, som en bred ”autostrada”. Vi har mottatt mange meldinger om at biler, motorsykler
og busser har kjørt altfor fort på denne delen av Storgata. Kommunalteknikk har foretatt
trafikktellinger som bekrefter det (skiltet hastighet 30 km/t).
Sikring av fotgjengerne var den primære årsaken til at fortauet ble bygd, men vi håpet også at
innsnevringen av kjørebanen skulle bidra til å redusere farten ned i tillatt hastighet.
Konklusjon: Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra fotgjengere når det gjelder fortauet.
Tiltaket har kommet for å bli. Byggingen av fortauet skjedde med midler fra ”potten” for
trafikksikkerhetstiltak. Det var ikke nok midler til å foreta den siste ”finpuss”. Tiltaket bør følges
opp med følgende forbedringer:
 Rekkverket på muren på utsiden av fortauet har blitt for lavt etter at fortauet ble anlagt. Dette
bør heves til standard høyde.

Muren mot Brevik gjestehavn har blitt for lav etter at fortauet ble anlagt. Toppen på muren bør
heves slik at fortauet kan rettes ut inn mot muren.
Etter innspill fra Nettbuss er det anlagt en ny møteplass oppe i bakken (se merknad nr 26).
13. Merknad fra Brevik handelsstand, datert 30.08.11
Merknaden er delt inn i en innledende kommentar og seks punkter. Nedenfor har vi gitt et
sammendrag av disse.
Innledende kommentar: Brevik Handelsstand (BHF) ser fram til at Brevik skal få ”en endelig
reguleringsplan”. Det understrekes følgende (sitat): ”Det er viktig for byen å ha en struktur som er
felles og det er viktig for handelsstanden å vite i hvilken retning man skal/kan utvikle den enkelte
bedrift.” BHF viser til de prioriterte kommentarer de sendte inn tidligere i planprosessen.
Administrativ kommentar: I løpet av planprosessen har vi understreket flere ganger at det
foreligger en reguleringsplan for Brevik sentrum, vedtatt 30.01.92. Gjeldende plan og bestemmelser
har tatt nødvendig stilling til byens struktur og gitt føringer for ”i hvilken retning man skal/kan
utvikle den enkelte bedrift”. Som nevnt innledningsvis var det andre årsaker til at kommunen valgte
å foreta en full gjennomgang av gjeldende plan og bestemmelser.
I det brevet som ble sendt ut med varsel om igangsatt planarbeid, framgikk det at det nye forslag til
plan skulle bygge på gjeldende plan, men at en ville foreta en evaluering av den. Det er ingen
omsøkte tiltak som har blitt stoppet i påvente av den nye planen. Forslag til ny plan for Brevik har
blitt utarbeidet etter kommunalt initiativ. Under arbeidet med planen har vi måttet prioritere
innkomne private plansaker med lovpålagte tidsfrister. Vi er imidlertid enig i at det er på tide å få
vedtatt det nye planforslaget.
Pkt 1: Havneområdene merket SBH4 og SBH5 omgjøres til gjestehavner (GH3 og GH4)
Breviks Handelsstand (BHF) mener at nevnte småbåthavner for private båtplasser må omgjøres til
gjestehavner, for å gjøre det enklere å etablere gjestehavn på Rådhusbrygga.
Med en slik endring mener BHF at ”planen vil gjenspeile at Brevik virkelig ønsker båtgjester
velkomne til byen”. BHF mener også at det bør åpnes for at flere pirer/brygger kan legges ut fra
Rådhusbrygga, til bruk som gjestehavn. Selv om slike flytebrygger vil forandre vannspeilet i indre
havn, mener BHF at det bør være en akseptabel utvikling.
Administrativ kommentar: Ønske om flere flytebryggeanlegg med pirer/”utriggere” fra
Rådhusbrygga, er i strid med ønskene fra flere beboere om bevaring av vannspeilet. Det er også i
strid med Kulturminnevernets ønsker. Slike pirer/bryggeanlegg ville heller ikke vært forenlig med
Riksantikvarens vurderinger – noe som kommer fram av det tidligere omtalte ”innsigelsespunkt
14”. Også etter vår vurdering ville en slik løsning vært uheldig. Vi kommer tilbake til det i vår
planfaglige vurdering.
Pkt 2: Forslag til parkering under Rådhusplassen
Brevik Handelsstand (BHF) holder fast ved sitt tidligere forslag om parkeringsanlegg under
Rådhusplassen. BHF mener at en slik parkeringskjeller kombinert med parkeringsanlegg/
parkeringshus ved Strømtangen, vil være en bedre løsning for byen enn parkeringsanlegg i fjell.
På allmøtet hevdet lederen i BHF at et parkeringsanlegg under Rådhusplassen også bør omfatte T1,
T2 og Havnegata 2. En klar fordel med et underjordisk parkeringsanlegg vil etter BHF’s mening,
være at arealet oppe på parkeringskjelleren, kan utformes som en ”grønn lunge”.
På allmøtet ba BHF’s leder kommunens saksbehandler om å undersøke mulighetene og kostnadene
for bygging av en slik parkeringskjeller. BHF viser til at det har vært helt vanlig at ”byer flest” har
løst sine parkeringsproblemer med underjordiske parkeringsløsninger.
Administrativ kommentar:
Forslag til en god og framtidsrettet parkeringsløsning for Brevik er ett av de fire sentrale temaene i
forslag til ”Reguleringsplan for Brevik med indre havn og deler av Øya”. Vi har hevdet at et
parkeringsanlegg under Rådhusplassen vil bli dyrere enn et parkeringsanlegg i fjell, men BHF har
holdt på sitt. Vi har derfor valgt å innhente et notat om ulike løsninger og omtrentlige kostnader
(kostnader pr plass) fra Asplan Viak. Notatet er lagt ved plansaken som eget vedlegg. Vi kommer
tilbake til det i vår planfaglige vurdering. Det ville heller ikke være så lett å få til en ”grønn lunge”
på taket av en slik parkeringskjeller.
Pkt 3: Rådhusplassen (T2) som parkeringsplass – parkeringsplasser ved Ferjebrygga.
 Brevik handelsstand (BHF) mener at T2 bør vises som parkeringsplass i plankartet, og ikke som
torg – ”være seg over eller under bakken, parkeringsanlegg i fjell eller ikke” (sitat).
 BHF viser til merknaden fra Jan Brønsten angående utvikling av parkeringsplasser ved
Ferjebrygga og gir sin anbefaling til et slikt forslag.
 BHF foreslår at området ved ”ferjebrygga” blir tatt inn i reguleringsplanen slik at en får vurdert
muligheten for parkering i det området – det ”være seg over og/eller under bakken,
parkeringshus ved bropilaren eller parkeringsplass ved ferjeleiet” (sitat).
 BHF viser også til tidligere plan for boliger i blokk i skrenten av Torskeberget, og mener at en
slik plan ville ha (hatt) betydning for handelen i Brevik.
Administrativ kommentar:
Det vises til et forslag fra Jan Brønsten. Hans forslag i merknadene ved 1. gangs behandling,
gjelder en utvidelse av parkeringsområdet ved ferjebrygga for biler som kommer ned
”Korvettenbakken”. Jan Brønsten viste da til bryggeområdene på Englandsbrygga og vestover mot
Strømtangen (utenfor planområdet). Vi kommer tilbake til det i vår planfaglige vurdering.
I vår planfaglige vurdering har vi også sett noe på de viste torg/plasser.
Idéutkast til plan for boliger ved Torskeberget har vært behandlet i Utvalg for plan og
kommunalteknikk, og er ikke tema i denne plansaken.
Pkt 4: De ”rosa gatene og torgene”
 BHF ser for seg ”en situasjon hvor det ble tilrettelagt for en større parkeringsløsning i Brevik
slik planforslaget viser” (men ikke fulgt opp?), hvor ”torgene blir gjort om til parkanlegg/
opplevelsespunkter, og at de ”rosa gatene” har blitt gågater, eventuelt gater med minimal
trafikk” – og spør om det er ”dette som kalles å legge føringer inn i planarbeidet”.
 BHF viser til at også Coop Vestfold og Telemark påpeker behovet for kundeparkering.
BHF hevder at dette er viktig for alle butikkene til foreningens medlemmer.
Brevik handelsstand begrunner sin skepsis til den viste parkeringsløsningen og opplegget for
trafikkavviklingen, ved å vise til kommunens kommentar til pkt 1 i merknaden fra Fylkesmannen i
Telemark i saksframlegget til 1. gangs behandling. Der skrev kommunen følgende i sin
administrative kommentar: ”Etter en eventuell bygging av den foreslåtte parkeringshallen i fjellet,
vil situasjonen bli vesentlig bedre. Da bør deler av de viste torg og plasser tas i bruk som leke- og
oppholdsarealer. Dette er sikret i bestemmelsene.”




BHF ber om at Storgata fra Fisketorget til kulturhuset, blir markert klart og tydelig som
kjøreveg i den nye planen. BHF mener at denne delen av Storgata må være åpen for
gjennomkjøring både før og etter en eventuell løsning av parkeringen i byen.
BHF ber også om at torgene T3, T4 og T6 blir markert som parkeringsplasser – noe de ønsker
tydeliggjort i planforslaget.
Etter handelsstandens mening må planforslaget (kommunen) ta inn over seg at de som driver
butikker, er helt avhengig av varelevering.
BHF skriver avslutningsvis i dette punktet at de er ”veldig skeptiske til planen, slik den
fremkommer i dag”. De frykter at planen vil innsnevre butikkenes kundegrunnlag gjennom
redusert parkering i selve byen, BHF understreker at de trenger flere kunder – og at kundene
trenger tilgjengelighet. Dersom alle skal tvinges til å parkere inne i ”et fjell”, er BHF redde for
at ”det vil legge handelsstanden brakk”.
Administrativ kommentar:
Det står ikke noe i bestemmelser eller saksframlegg om at Storgata skal stenges for gjennomkjøring
verken før eller etter at en eventuell parkeringshall blir bygd. Det står heller ikke noe om at alle
bilister skal tvinges til å parkere ”inne i et fjell”.
Dersom vi får de fleste beboerne uten privat parkeringsplass til å benytte parkeringshallen, må det
nødvendigvis bli flere parkeringsplasser til kunder. Det kan vi regulere med tidsbegrenset
parkering. En mer strukturert og ryddig parkeringen, vil det også gjøre vareleveringen enklere.
Vi tar merknadene fra Brevik Handelsstand som et signal om at vi ikke har klart å formidle våre
intensjoner med de foreslåtte parkerings- og trafikkavviklingsløsninger på en forståelig måte.
Vi kommer tilbake til dette sentrale temaet i vår planfaglige vurdering.
Pkt 5: Den foreslåtte avgrensing av arealer til forretningsformål
Brevik Handelsstand (BHF) slutter seg til den avgrensingen av områder til sentrumsformål (SF)/
forretninger som er foreslått i plan og bestemmelser.
Administrativ kommentar: Vi tar dette til orientering.
Pkt 6: Mulig senter for maritim historie og infosenter for Gea Norvegica Geopark
 BHF viser til foreningens tidligere innspill om bygging av akvarium ytterst på Rådhusplassen.
BHF mener at dette gjøres uten sjenanse for det gamle rådhuset.
 Som en del av en parkeringskjeller under Rådhusplassen og med park oppe på anlegget, kunne
en også få plass til et infosenter for Geoparken.
 BHF mener at det vil være en god og helhetlig løsning, og ber kommunens saksbehandler om å
se nærmere på dette.
Administrativ kommentar:
Et lokalt maritimt museum og et infosenter knyttet til Gea Norvegica Geopark er to av de tiltakene
som er omtalt i ”Mulighetsstudien for indre havn”, utarbeidet av Byutvikling, datert 31.05.06.
Med sin nærhet til mange spennende geologiske forekomstene ute på øyene, kan Brevik være et
naturlig sted for et infosenter for geoparken. Siden det er flere tomme lokaler i Brevik, er det
kanskje ikke nødvendig å bygge nye.
Ved 1. gangs behandling kommenterte vi BHF’s planer om akvarium på Rådhusplassen. Vi tror
ikke at den regionale kulturminneforvaltningen vil være enig i at et slikt anlegg kan bygges uten
sjenanse for Brevik rådhus/Cochegården. Byggingen av et akvarium vil imidlertid ikke være en
kommunal oppgave. Dersom BHF ønsker å gå videre med sine planer, bør de ta kontakt med
Byutvikling for å diskutere dette.
Avsluttende punkt: Hvem skal eventuelt parkere i et fjellanlegg?
 I siste avsnitt skriver Brevik Handelsstand (BHF) at det er uklart hvilke grupper ”kommunen ser
for seg” som brukere av et parkeringsanlegg i fjellet.
 BHF spør om det kun er de fastboende i Brevik og deres gjester, og at butikkunder fortsatt kan
parkere utenfor butikkene når de handler. Eller er det slik at alle skal ”i fjellet og så får man
bære handleposene hjem”?
Administrativ kommentar:
Vi har orientert om dette i ”Mulighetsstudien”, på informasjons- og allmøter og i saksframlegg.
I vår planfaglige vurdering har vi kommentert dette.
14. Merknad fra Marius Lid, datert 31.08.11
Som eier av Brannvaktgata 3 kommer Marius Lid med merknad knyttet til foreslått arealformål rett
på utsiden av deres eiendom gnr 80 bnr 133. I forslaget er eksisterende park/grøntstruktur utvidet
oppover langs kommunal veg, noe som ikke vil gjøre det mulig for eierne å benytte seg av
parkeringsmulighetene på egen eiendom. Marius Lid foreslår at det lille kommunale arealet på
utsiden av deres eiendom, vises som ”annen veggrunn – grøntareal” slik det er gjort for tilsvarende
arealer i Brannvaktgata.
Administrativ kommentar:
Det er en rekke små detaljer i plankartet og mange små arealer å forholde seg til. Det punktet
Marius Lid tar opp, er en feil i plankartet som nå er rettet opp. Problemet er løst slik det er gjort
andre steder i plankartet, ved at det nødvendige atkomstareal er vist som ”annen veggrunn”.
15. Merknad fra Kjersti Lervik, datert 31.08.11
Som nevnt innledningsvis har Kjersti Lervik sendt inn klage på at saksbehandler har sensurert
merknaden hun sendte inn i tidlig planfase. Vi har derfor lagt hennes merknad med som vedlegg i
saken. I vår gjennomgang vil vi bare kommentere de påstander som er direkte feil, med
henvisninger til hennes brev datert 09.08.10.
 Kjersti Lervik hevder at naboene har presentert 4 hovedbegrunnelser i sitt forslag. Hun hevder
at vi har sensurert bort 3 av 4 deres begrunnelser.
Vår kommentar: Det framgår ikke av brev datert 09.08.10 at det har 4 hovedbegrunnelser.
 Hun hevder at det står ”tydelig og klart at dette 20 m2 lille grøntarealet er omkranset av ti/tolv –
10/12 – soverom med tilhørende soveromsvinduer”.
Vår kommentar: Det står ikke i brevet at det vender ti/tolv soverom mot det kommunale arealet.
 Hun skriver konsekvent at ”det lille grøntarealet har et areal på 20 m2.
Vår kommentar: Det aktuelle, ubebygde, kommunale arealet har et areal på 490 m2 – og det er
ikke et lite areal i Brevik.
 Hun skriver at uteplassen i Pilebakken 7 ”utgjør et areal på knapt 10 m2 – ikke 20 m2 slik
administrasjonen har endret det til”.
Vår kommentar: I brev datert 09.08.11 skrev hun at ”eiendommen disponerer ca. 20 m2
uteareale.” Det er det vi har forholdt oss til.
 Hun peker på at vi har datert hennes innspill til 15.08.10, mens brevet er datert 09.08.10. Hun
hevder at ”poststemplet inn i kommunen” ikke er synonymt med dato fra avsender.
Vår kommentar: Hun har rett i at brevet er datert 09.08.10. Brevet ble imidlertid sendt inn som
vedlegg til e-post den 15.08.11. E-posten m/vedlegg ble poststemplet den dag det ble mottatt.
Administrativ oppsummering: Når det gjelder valg av reguleringsformål for det kommunale,
ubebygde grøntarealet, viser vi til det Fylkesmannen i Telemark skrev i forbindelse med igangsatt
planarbeid: ”Det må gjøres en vurdering av behovet for leke- og oppholdsarealer. Uavhengig av
reguleringsstatus må grunn og grøntarealer som det ikke er reist hus på, vurderes med tanke på
barn og unge”. Det understreker behovet for å vise det ubebygde og sentralt beliggende kommunale
arealet som område for lek og opphold. Velforening og andre beboere har også foreslått det.
16. Merknad fra Coop Vestfold og Telemark v/ Thor Eystein Norby, datert 01.09.11
I merknaden viser Coop Vestfold og Telemark (CVT) innledningsvis til at de setter stor pris på at
kommunen forsøker ”å samle trådene” for Brevik sentrum, slik at vi får en helhetlig plan som skal
ivaretar Breviks særpreg som kystby og handelssted.
Det understrekes at CVT er primært opptatt av handelsforholdene i byen, og at de ikke vil uttale seg
om de øvrige forhold i det framlagte planforslaget. CVT tar opp følgende forhold:
 Konkurranseforhold:
CVT viser til at Brevik har mistet stadig flere handelsvirksomheter i løpet av de siste tiårene, og
særlig virksomheter som har ”hatt hele året som horisont”. Denne utviklingen har ført til at det i dag
er to dagligvareaktører som er blant de viktigste bærerne av handelen i byen.
Disse to butikkene møter stadig mer konkurranse fra de store varehusene i Porsgrunn og på
Brotorget. De senere årene har en også fått økt konkurranse fra nye butikker på Heistad.
Konklusjon CVT: Gode rammebetingelser for handelen i Brevik er særdeles viktig for at fastboende
og besøkende skal komme til et handelsmiljø med noe attraksjonsverdi – slik en finner det i Brevik.
 Parkeringsforholdene:
Om årsaken til byens store parkeringsproblemer slår CVT fast følgende (sitat):
”Parkeringsforholdene i Brevik sentrum har gjennom årene utviklet seg til primært å være
tilrettelagt for fastboende i Brevik og på øyene. Vi ser dette som hovedårsaken til at parkering er
blitt et stort problem i byen. De besøkende til byen er i stor grad blitt henvist til å parkere på
Strømtangen, et område som administrasjonen mener er for langt unna sentrum til å kunne avlaste
bykjernen på langtidsparkering.”
Administrasjonens kommentar:
Etter vårt skjønn er ikke ”parkeringsforholdene i Brevik primært tilrettelagt for fastboende i Brevik
og på øyene”. Det er denne parkeringsgruppen som er størst – og den som har tatt seg mest til
rette. Parkeringsproblemene har blitt større de siste årene fordi antall biler pr husstand er økende
og fordi det er bygd flere nye leiligheter i en del av bygårdene – noe som i seg selv er positivt.
Vi kommer tilbake til parkeringsproblematikken i vår planfaglige vurdering.
Kravene fra CVT:
CVT kommer med flere klare protester mot en del sentrale punkter i det framlagte planforslag.
Siden merknadene omfatter sentrale temaer i planforslaget, tar vi med CVTs argumenter og
konklusjoner med i saksframlegget. Vi har nummerert disse slik at vi lettere kan henvise til hvert
enkelt punkt i vår planfaglige vurdering.
(1) CVT ønsker bare to torg i byen – og bare ett av disse bør være bilfritt(?)
Under overskriften ”parkeringsforhold” tar CVT opp begrepet ”torg”. I forslag til plan er det vist
syv ”torg” (T1 – T7). Om dette skriver CVT: Brygga foran kinoen ble før sommeren skiltet om slik
at det nå kun er tillatt med korttidsparkering. Etter CVT’s mening skapte det bedre
kundetilgjengelighet i Brevik sentrum.
CVTs konklusjon (sitat): ”Vi støtter derfor ikke forslaget fra administrasjonen om å lage enda et
torg her. Vi sier oss helt enig i uttalelsen fra Handelsstanden om at det allerede finnes to torg i byen,
i tillegg til Rådhusplassen og plassen rett foran kulturhuset. Det er viktigere å fylle disse med
aktivitet enn det er å få enda et torg”.
CVT ønsker at Fisketorget, Rådhusplassen og den delen av plassen foran kulturhuset som ligger
nærmest havnen, skal reguleres som parkeringsplass.
Administrasjonens kommentar:
Vi kunne ha betegnet byrommene i Brevik som ”plasser”, men vi tror ikke at det er valg av begrep
som er vesentlig. Uansett hva vi kaller byrommene, vil de være offentlige plasser eller torg og en
del av byens ”trafikkområder”. Bruken av hvert enkelt byrom bestemmes ved skilting, ikke ved valg
av betegnelse. Eksempler: På Meieritorget i Porsgrunn er det lov å parkere. På Rådhusplassen i
Porsgrunn er det ikke lov å parkere. Vi kommer tilbake til dette i vår planfaglige vurdering.
(2) Byen må ha ”overflateparkering” for kunder
CVT viser til at Brevik må ha parkeringsplasser som oppfattes som lett tilgjengelige for å kunne bli
revitalisert som et lokalt handelssentrum. I følge CVT viser ”praksis fra andre byer” at kunder flest
oppfatter ”overflateparkering som lett tilgjengelig”. Videre hevder CVT at det må ”være gode og
godt merkede båtplasser i tilstrekkelig antall” for båtfolket. CVT hevder at brygga foran kulturhuset
må sikres som tilgjengelige korttidsplasser for besøkende med båt.
Administrasjonens kommentar:
Etter en eventuell bygging av en parkeringshall i fjellet for beboere, hyttefolk og besøkende, vil
”overflateparkeringen” i Brevik bli lettere tilgjengelig for butikkenes kunder. Vi kommer tilbake til
dette i vår planfaglige vurdering.
På flytebrygga foran kulturhuset et det reserverte plasser for besøkende som skal handle.
I forslag til plan er hele den ene siden av flytebrygga foran kulturhuset vist som gjestebrygge
(GH2). Slik kan det fortsatt være selv om det anlegges en nedtrappet bryggefront som vist i
planforslaget ”på utsiden” av torg T6.
(3) Parkeringshus for langtidsparkering på Strømtangen
CVT tror at det foreslåtte parkeringsanlegget i fjell vil bli uforholdsmessig kostbar. CVT sier seg
enig med Brevik Handelsstand i at Strømtangen peker seg ut som et område hvor ”et stort antall
parkeringsplasser lettere ville kunne la seg bygge for en betydelig lavere kostnad.”
Slik CVT oppfatter det, vil et parkeringsanlegg på Strømtangen primært bli langtidsplasser for
øybeboere og andre langtidsbesøkende, og for disse vil nærhet til ferjeleiet være viktigere enn
nærheten til indre sentrum.
CVT mener byens korttidsparkeringsplasser fortsatt bør ligge i sentrum, ”som på Fisketorget,
Rådhusplassen og på brygga foran kinoen”.
Administrasjonens kommentar:
Vi tror ikke at et parkeringshus på Strømtangen for ”øybeboere og andre langtidsbesøkende” vil
løse Breviks parkeringsproblem. I vår planfaglige vurdering har vi sett nærmere på problemene
knyttet til de ulike parkeringsgrupper.
(4) Forslag om et parkeringsanlegg i fjell er et feilslag som vil svekke byen
Etter CVTs mening vil et fjellanlegg snarere svekke Brevik, enn styrke byen som handelssted. CVT
hevder derfor at det ikke bør bygges noe fjellanlegg, men kanskje parkeringshus på Strømtangen for
langtidsparkering. I tillegg mener CVT at en ikke bør gjøre parkeringsplassen foran kulturhuset om
til torg. CVT understreker at man må unngå ”en løsning hvor man vedtar å bygge torg, men ikke
bygger fjellanlegg”, noe som vil være svært ødeleggende for Brevik.
Administrasjonens kommentar:
Vi finner det noe underlig at de næringsdrivende kan hevde at en slik løsning vil svekke Brevik som
handelssted. Det kan vises til flere byer i Norge som med stor suksess har løst sitt parkeringsbehov i
parkeringsanlegg i fjell – bl.a. Arendal. Vi kommer tilbake til dette i vår planfaglige vurdering.
(5) Krever rekkefølgebestemmelser hvis bystyret går for begge prosjektene
Hvis bystyret skulle ønske å gå for begge prosjektene, vil det være svært viktig at man legger inn
rekkefølgebestemmelser som forteller at torget ikke skal opparbeides før fjellanlegget tas i bruk.
Noe annet vil være ødeleggende for sentrum.
Administrasjonens kommentar:
Et slikt krav er allerede lagt inn i forslag til bestemmelser. I pkt 5.4. ”Generelt” står det: ”Arealer
regulert til torg kan benyttes til parkering inntil felles parkeringsanlegg er etablert. Det skal
foreligge detaljert utomhusplaner som viser en bymiljøvennlig utforming og bruk av torgarealene
før et felles parkeringsanlegg tas i bruk.” Deler av regulert torgareal kan således benyttes til
parkering også etter at et parkeringsanlegg er bygd, men deler av torgene skal også gi rom for
annen bymiljøvennlig bruk.
(6) Forhold som angår CVTs eiendom:
Det er svært viktig for driften av butikken i Storgata 15 at virksomhetens rammebetingelser ikke
forringes. I tråd med dette pekes det på følgende:
 Kantparkeringen langs bygget må bestå.
 Tilgjengeligheten til butikkens ”kantplasser” og butikkens varelevering må ikke forringes.
 Innkjøringen til et eventuelt fjellanlegg må ikke legges for tett inntil disse funksjonene.
Administrativ kommentar:
Eiendommen til Coop Vestfold og Telemark, gnr 80 bnr 25, er vist i fig 3 (se neste side).
Det ubebygde arealet på østsiden (mot Storgata) er fortau/del av inngangspartiet. Arealet på
nordsiden brukes til vareleveringer.
Mot Brevik kulturhus eier Coop et ubebygd
areal som er ca 2,2 meter bredt. Med
langsgående parkering, er det plass til 4 biler.
Siden de flest parkerer inn/ut langs sørsiden
av Coop-bygget, er det plass til ca 8 biler,
men da stikker bilene ut i kommunal
gategrunn.
På vestsiden av bygget er ubebygd areal fra
3,5 til 5 m bredt. På dette arealet er det plass
til 4-5 biler.
Coop Brevik har således ca 8 p-plasser på
egen grunn.
Fig 3: Kartutsnitt CVTs eiendom
Samlet administrativ konklusjon: Vi kommer tilbake til de punkter Coop Vestfold og Telemark tar
opp i sin merknad i avsnittet om parkering i vår planfaglige vurdering.
17. Merknad fra Sjøloftet, datert 07.09.11
I brevet informerer driverne av Sjøloftet om følgende utvidelsesplaner:
 Forlengelse av eksisterende gjestebrygge (med utriggere) med 10 meter mot sør – noe som vil gi
6 nye gjesteplasser.


Forlengelse av eksisterende ”long-sidebrygge” med 15 meter mot øst. Med en
slik forlengelse av den tverrstilte brygga
ytterst på piren, vil den være tilgjengelig
for større båter og charterbåter. (”Longside” betegner sidelengs fortøyning).
Utriggere (fortøyningsbommer) på
lekteren mot vest.
Eksisterende brygge for
bunkring/fylling av bensin/diesel skal
byttes ut og erstattes av en ny brygge
som er 22 meter lang (om lag som
eksisterende brygge).
Fig 4: Den planlagte ”sjøbua” for overnatting.
I tillegg ønsker driverne en ny serveringslekter øst for lekteren, for å møte økende behov for
servering.
Administrativ kommentar:
Sjøloftet og Brevik Gjestehavn er særdeles viktig for å opprettholde aktiviteten i byen. Dette gjelder
særlig sommermånedene, men Sjøloftet bidrar også til aktivitet hele året.
Forslag til plan og bestemmelser gir mulighet for de tiltak som er vist i de skisser vi så langt har
fått fra Sjøloftet.
18. Skisser/utviklingsplan for Sjøloftet, e-post 12.09.11
Etter forespørsel fra saksbehandler har driverne av ”Sjøloftet” sendt inn sine planer for utvidelser/
nye tiltak i forbindelse med Brevik Gjestehavn. Tomteplan med ønskede tiltak, datert 15.11.10,
viser også planlagt bebyggelse på land. Materialet er således et supplement til de tiltak som er nevnt
i merknad 17 (se ovenfor).
Administrativ kommentar: De planlagte tiltakene er innarbeidet i forslag til plan og bestemmelser.
19. Merknader fra Rådet for funksjonshemmede, møte 13.09.11
Kommunens saksbehandlere hadde møte med representanter fra Rådet for funksjonshemmede den
13.09.11. Rådet for funksjonshemmede synes det var positivt at de ble trukket inn i planprosessen.
Rådet for funksjonshemmende pekte på følgende:
Hovedbudskap: Ved den fysiske utformingen av torg, plasser og inngangspartier bør det legges stor
vekt på universell utforming, slik at alle kan benytte seg av/ha glede av Breviks kvaliteter.
Forslag til konkrete tiltak:
 Gode veier for rullestolbrukere
 Ledelinjer for svaksynte/blinde
 Flere HC-parkeringsplasser i sentrum. Minst 5 % av parkeringsplassene i sentrum bør være
utformet og skiltet som HC-parkering.
 HC-rampe på kaianlegg for ombordstiging til båter. Det bør vurderes om en spesialkran for
dette formål kan monteres på brygga ved Brevik brannstasjon. Atkomster til butikker,
serveringssteder og m.m. bør tilrettelegges for funksjonshemmede.
 Unngå allergiframkallende beplantningen i byen.
 Eventuelle infotavler for Gea Norvegica Geopark bør inneholde illustrasjoner som kan være
nyttige både for seende og svaksynte.
Administrativ kommentar:
I vår planfaglige vurdering kommer vi tilbake til mulige tiltak innen universell utforming.
20. Merknad fra Fortidsminneforeningen Telemark, datert 22.09.11
Fortidsminneforeningen berømmer innledningsvis Porsgrunn kommune for et grundig
gjennomarbeidet planforslag. Etter Fortidsminneforeningens mening er det et framtidsrettet
planforslag som også tar vare på det unike bygningsmiljøet som Brevik er en del av.
I sitt innspill tar Fortidsminneforeningen opp følgende fem sentrale temaer:
1. Trafikk – parkering
Fortidsminneforeningen mener at den foreslåtte parkeringsløsningen i fjell med atkomst fra vest bør
gjennomføres framfor å lage underjordiske løsninger i det historiske området. Et slikt fjellanlegg vil
være framtidsrettet og vil også kunne tilby øyfolket og hyttefolk unike parkeringsmuligheter.
Mindre parkeringsområder (torg) med korte tidsintervaller for de handlende, er viktig for at
handelsvirksomheten skal ha en rimelig mulighet til å bestå og utvikle seg. Det konkluderes med at
Brevik må bestå som en levende by sommer som vinter.
Administrativ kommentar: Dette beskriver i korte trekk den parkeringsløsningen kommunen har
lagt inn i dette planforslaget. Vi kommer tilbake til det i vår planfaglige vurdering.
2. Brygger – båtplasser
Fortidsminneforeningen peker på at brygger og båtplasser også er viktig for en kystby, men en må
også bevare så mye av vannspeilet at historien til den indre havnen fortsatt får sin godt lesbare plass
i bybildet. Fortidsminneforeningen konkluderer med at den ”brede vik” må bestå også i framtiden.
Administrativ kommentar: Denne merknaden gir en god beskrivelse av de utfordringene vi har når
det gjelder indre havn. Ved utarbeidingen av planforslag har vi lagt stor vekt på verdien å ta vare
på havnens ”lesbare” historiske trekk. Vi kommer tilbake til det i vår planfaglige vurdering.
3. Bygningsbevaring – endring/tilbygg
Fortidsminneforeningen peker på at Brevik i mange år har hatt en vedtatt plan hvor bevaring av det
historiske trehusområdet har stått sentralt. I gjeldende bestemmelser stilles det krav til materialbruk
når det gjelder vinduer, panel, taktekking, beslag m.m. Det forutsettes at den nye planen med
tilhørende bestemmelser vil følge opp de samme kravene.
Fortidsminneforeningen har med beklagelse registrert at de gode intensjonene om bevaring av
trehusbebyggelsens særpreg, ikke har blitt ivaretatt. Det er satt inn thermovinduer i flere hus, og det
har blitt brukt betongstein av flere typer. Autentiske materialer har blitt byttet ut med uhøvlet virke.
Konklusjon: Fortidsminneforeningen anbefaler at en vurderer følgende tiltak:
 Det bør vurderes å gi fritak av eiendomsskatt for eiere av hus i hensynssoner som utfører
riktig restaurering.
 Nybygg og tilbygg til eksisterende bygninger må utføres på bygningens premisser og være
en viktig del av helheten i det området huset er en del av.
 Et nytt boligbygg på Havnegata 2 med en høyde på 13 meter, vil bryte sterkt med det
sårbare miljøet og bør ikke gjennomføres.
Administrativ kommentar: Merknaden fra Fortidsminneforeningen – Telemark tas til orientering.
Kulepunkt 1: Den foreslåtte løsning må eventuelt følges opp i egen sak.
Kulepunkt 2: I forslag til bestemmelser har vi forsøkt å følge opp intensjoner i dette punktet, men
det er enda viktigere at det følges opp i den løpende saksbehandling.
Kulepunkt 3: Vi tar Fortidsminneforeningens råd til orientering. En kan ha delt syn på hva som er
riktig når det gjelder Havnegata 2, men kommunen ønsker å stille de krav som er nødvendig for at
et eventuelt nytt bygg skal ”gli” godt inn i helheten at bygget vil bli til glede for byen.
4. Forslag til plan sett i lys av Den europeiske landskapskonvensjonen
Fortidsminneforeningen viser til den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 01.03.04.
Norge undertegnet konvensjonen 20.10.00 og ratifiserte den allerede 23.10.01, som det første av
Europarådets 45 medlemsland. Med dette har Norge akseptert et ansvar for å verne, forvalte og
planlegge landskap i eget land, samt å samarbeide med de øvrige land om slik tiltak. Med landskap
menes her også landskap i tettbebygd strøk, såkalt bylandskap. Fortidsminneforeningen viser bl.a.
til at det i konvensjonen legges særlig vekt på landskapet der folk bor og arbeider, og der barn
vokser opp (”hverdagslandskap”).
Konklusjon: Fortidsminneforeningen konkluderer med at et eventuelt nybygg med store høyder som
plasseres i den indre havns landskap, vil bryte sterkt med intensjonene i landskapskonvensjonen.
Det planlagte nybygget ved Rådhuset bør derfor ikke bygges.
Administrativ kommentar: Den europeiske landskapskonvensjonen er relativt ny. Det er positivt at
vi blir minnet om den. Ved oppfølgingen av planen bør alle parter ta hensyn til de gode
intensjonene i landskapskonvensjonen.
5. Kystbyens karakter og utbyggingspress på landskap med sjøfront
I store deler av landet er det for tiden en sterk interesse for utbyggingsprosjekter med høy
utnyttingsgrad i kystbyenes omgivelser, og særlig mot sjøfronten. Fortidsminneforeningen peker på
faren ved en slik utbygging, fordi den kan endre gammel stedskarakter og kaste vrak på unike
stedskvaliteter. Fram til jernbanen og bilen overtok hovedrollen som transportmiddel, var det
sjøveien som la premissene for utviklingen av kystbyene. Siden de tilreisende kom sjøveien, var
byens ansikt vendt mot havet.
Helt fram til i dag har de fleste kystbyer klart å bevare mye av sitt tradisjonsrike forhold til sjøen
gjennom sin spesielle arkitektur og sine byrom mot havn og sjø. Så lenge dette gjenspeiler seg i
bebyggelsen, vil stedets maritime historie fortsatt være lesbar.
Fortidsminneforeningen er bekymret fordi sterke økonomiske krefter i økende grad vil ha en
utvikling som går på bekostning av verdifulle kulturkvaliteter. Gammel bebyggelse fortettes,
sjøområder utfylles og strandlinjer endres, noe som gjør at kystbyenes sjøfront er under meget sterkt
press. Etter Fortidsminneforeningens mening foreligger det flere utbyggingsprosjektene rundt om i
landet som har en slik kvalitet at de vil bidra til at mange viktige særpreg vil gå tapt i våre kystbyer
dersom de blir vedtatt og realisert. Dette gjør at en må være ekstra på vakt – også i Brevik.
Konklusjon: Fortidsminneforeningen peker på at Brevik har et unikt bygningsmiljø som kan føres
tilbake til 1700-tallet. På bakgrunn av dette konkluderer Fortidsminneforeningen med at det er
særdeles viktig at den videre planlegging av utviklingen i Brevik må skje med varsomhet, slik at
Brevik får beholde sitt unike bygningsmiljø – et miljø som har bestått i 250 år.
Administrativ kommentar: Merknaden fra Fortidsminneforeningen er en viktig påminnelse.
Breviks bygningsmiljø er et resultat av byens 250 års historie – de 250 år som har gått siden
bybrannen i 1761. Vi er enige i at det er meget viktig å ta vare på dette, for det er det unike
bygningsmiljøet som gir byen en helt spesiell verdi og er selve bæreren av byens identitet.
Dette framgår bl.a. av bildet nedenfor i fig 6.
6. Riksantikvarens NB! Registrering – nasjonale kulturminner i by
Fortidsminneforeningen viser til at Riksantikvaren har utarbeidet database – et NB!registeret – for
historiske byområder. NB!registeret omfatter alle byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som
har nasjonal interesse. Det er ment som et verktøy for vern og utvikling i byene. NB!registeret viser
områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling.
Konklusjon: Fortidsminneforeningen minner om at flere byer og tettsteder i Telemark er en del av
NB!registeret til Riksantikvaren – bl.a. annet Brevik, Kragerø, Langesund, Stathelle, Porsgrunn,
Skien, Notodden og Rjukan. Dette er noe vi bør være stolte av og verne om.
Avslutningsvis håper Fortidsminneforeningen Telemark at planen ”kan bli et lysende eksempel på
bevaring av nasjonale kulturminner i kystbyen Brevik”.
Fig 6: Byen ved den lune havnen
Administrativ kommentar: Vi er som nevnt enig med Fortidsminneforeningen i at det er meget
viktig å ta vare på Breviks unike bygningsmiljø. Bildet i fig 6 viser hvor viktig det er.
Det spesielle bygningsmiljøet er forankret i byens tradisjonsrike, maritime historie med røtter
tilbake til 1700-tallet. Det tette, historiske bymiljøet definerer byens særpreg og er Breviks største
aktiva i konkurransen med andre bysentra langs kysten. Det er nettopp dette særpreget næringslivet
i Brevik bør satse på i kampen om båtturister, reiseliv generelt og som aktiv sommerby. Lykkes en
med det, vil en del tilbud også få den inntjening som er nødvendig for at en kan holde åpent også i
vinterhalvåret.
21. Merknad fra PBBL, datert 23.09.11
Det orienteres innledningsvis om at deler av bebyggelsen på Havnegata 2 brukes til bolig, mens
resten (den gamle verkstedshallen) benyttes til næringsformål. Havnegata 2 er et sameie med totalt
5 seksjoner. Seksjonene 1, 3, 4 og 5 brukes til næring, mens seksjon 2, som formelt også er en
næringsseksjon, benyttes til boligformål.
Porsgrunn Bamble Borgestad Boligbyggelag (PBBL) har opsjon på kjøp av de fire seksjonene som
benyttes til næringsformål (den gamle verkstedshallen), med sikte på utnytting til boligformål.
Gjennom sin merknad gir PBBL og eierne av den østre delen av bebyggelsen (seksjon 1, 3,4, og 5)
en felles uttalelse til det framlagte planforslaget.
1. Forhold til det foreslåtte reguleringsformål
Utbyggerne er positive til at Havnegata 2 har fått blandet reguleringsformål slik at det kan benyttes
til forretning, næring og bolig. Utbyggerne ønsker å benytte eiendommen til boligformål.
Administrativ kommentar: Framtidig bruk som bolig er i samsvar med det angitte formål SF3.
2. Forhold til Kirkeslepet
Seksjonseierne har registrert at planforslaget legger til grunn at deler av seksjon 2 i sameiet er
foreslått regulert til vegformål, for å få gjenåpnet Kirkeslepet (gammelt brannslep) fram til
kaifronten. Utbyggerne viser til at dette ikke berører seksjonene til utbyggerne direkte.
Sameiet som helhet vil imidlertid bli berørt i og med at deler av eksisterende bygningsmasse må
rives som følge av en eventuell gjennomføring av dette.
Administrativ kommentar: For å få til en god, helhetlig løsning som også ivaretar viktige
bevaringsinteresser og kulturminnevern, vil det være avgjørende å finne fram til en løsning med
gjenåpning av Kirkeslepet. Det er ikke gjenåpningen av Kirkeslepet som er vesentligst i denne
sammenheng, men det å få fristilt den fredede 1700-talls sjøboden som er en del av det fredede
anlegget rundt Cochegård/Brevik rådhus. Vi kommer tilbake til dette i vår planfaglige vurdering.
3. Sameiet
Utbygger understreker at en ombygging/oppføring av nybygg på Havnegata 2, vil kreve tilslutning
fra eierne av alle fem seksjonene i Sameiet. Utbygger viser til pkt 4.4.3 c i saksframlegget ved 1.
gangs behandling, hvor kommunens administrasjon skrev følgende:
”Dette krever riving av boligen som ligger mellom det gamle industribygget og den fredede
sjøboden på Havnegata 2. En slik løsning vil være avhengig av at PBBL (utbygger) kommer til
enighet med den siste seksjonseieren om kjøp av boligen.”
Utbygger viser til at en slik løsning vil forutsette at utbygger bærer kostnadene til kjøp og riving av
seksjon 2 (den som i dag benyttes til boligformål og som er foreslått regulert til vegformål).
Administrativ kommentar: Vi viser til vår kommentar i punktet ovenfor. Brevik indre havn og
bygningsmiljøet rundt denne er uten tvil meget bevaringsverdig. Det vil derfor bli en spennende og
utfordrende oppgave å komme fram til et prosjekt for Havnegata 2 som vil ha de kvaliteter som må
til for at dette vil bli godkjent av kommunen og av Kulturminnevernet ved Telemark fylkeskommune.
Vi viser til det Fortidsminneforeningen har skrevet om dette (se merknad 20).
Vi kommer tilbake til Havnegata 2 i vår planfaglige vurdering.
4. Mulig utbygging av Havnegata 2 til boligformål
I dette punktet hevder PBBL/utbygger at en løsning som krever kjøp/riving av seksjon 2 vil kreve
en betydelig økonomisk innsats.
Etter utbyggers skjønn må kommunen være med å bidra for at prosjektet skal bli økonomisk
gjennomførbart med en slik forutsetning (riving seksjon 2).
PBBL foreslår følgende:
A. Endringer/tillegg i det framlagte planforslag:
1. SF3 (for Havnegata 2) må utvides i nord helt fram til foreslått grense for Pr1
(strandpromenaden langs kaifronten).
2. Planen må åpne for at det kan bygges på hele formålsområdet SF3 og med tilstrekkelig
gesims- og mønehøyde for å realisere utbygging i 3 etasjer.
3. Planen må åpne for at boligkomplekset kan ha balkonger mot øst, nord og vest.
4. SBH4 må få en størrelse som gir rom for å anlegge brygge med båtplasser til hver boenhet i
det framtidige bygningskomplekset.
B. Den aktuelle tomten, gnr 81 bnr 181 (Havnegata 2), er i dag en leietomt under Porsgrunn
kommune. Når tomten omreguleres/tas i bruk til boligformål, må kommunen bidra økonomisk ved
ikke å regulere festeavgiften utover dagens avgiftsnivå.
Administrativ kommentar: Vi viser til vår planfaglige vurdering.
5. Tomteforhold
PBBL/utbygger ønsker ikke å ta opp forhold knyttet til eierseksjonenes tomtestørrelser, rettigheter
til bruk av åpne plasser/ kaiareal, eller rett til kaifront/båthavn/ havnerettigheter i merknad til dette
planforslaget. Utbygger vil imidlertid anføre at eiendomsforholdene verken ansees avklart eller å
representere noen enkel problemstilling. Det vises til en vedlagt skisse utarbeidet av ”kommunens
plankontor”, datert 28.11.90.
Administrativ kommentar: Vi har gått gjennom byggesaksmappene i arkivet og laget et eget notat
om utviklingen i Havnegata 2.
22. Informasjon fra leder i Brevik båtforening, e-post 26.09.11
Teksten i den mottatte e-posten er som følger:
“Med referanse til allmøte i Brevik Rådhus ser vi at det kan være behov for litt korrigering i forhold
til vår planlagte utbygging på Røeverven.
Vi hører at denne utbygging blir omtalt som tilleggsplasser, men i virkeligheten er det jo kun snakk
om erstatningsplasser. Brevik Båtforening har ved tidligere samtaler sagt seg villige til å frigjøre
plasser innerst i kanalen til gjesteplasser. Vi får da frigjort et område innerst i kanalen som egner
seg veldig godt til å ta imot dagsturister og handlende hyttefolk. Detaljerte tegninger over dette vil
følge byggesøknaden. I tillegg vil en utbygging på Røeverven med en bølgebryter i betong ytterst
skape mye roligere farvann inne i havna som da også kommer båtgjester og andre til gode.”
Administrativ kommentar: Budskapet i e-posten har blant annet blitt formidlet videre til
Riksantikvarens saksbehandler. Når det gjelder et mulig bryggeanlegg ved Røeverven, har lederen
av Brevik båtforening sagt at de vil tilpasse seg et endelig forslag til plan for indre havn.
23. Merknad fra Sandøya Vel, datert 27.09.11
Sandøya Vel tar opp to store utfordringer, nemlig parkering og båtplasser.
1. Parkering i Brevik
 Parkeringshall i fjellet: Sandøyas befolkning har problemer med å finne parkeringsplasser.
Sandøya Vel er derfor positive til bygging av parkeringsanlegg i fjellet bak kinoen, fordi det vil
bidra til å løse noen av parkeringsproblemene i byen. For å lette bruken av parkeringshallen for
Sandøyas befolkning, bør en av utgangene fra hallen kommer ut i nærheten av ferjeleiet.
 Krav til rekkefølge: Det er viktig at det stilles rekkefølgekrav slik at ikke noen av dagens
parkeringsplasser forsvinner før parkeringsanlegget står ferdig.
 Krav/regulering av gateparkering: Det pekes på at det ikke må bli færre parkeringsplasser på
gateplan etter at et parkeringsanlegg tas i bruk. Det er viktig at ikke alle parkeringsplassene på
gatenivå blir skiltet for 2 timers parkering. Det foreslås at parkeringsplassene på Rådhusplassen
skiltes for 24-timers parkering i vinterhalvåret.

Behov for HC-plasser: Det pekes på at det bare er én parkeringsplass merket HC i Brevik. Den
ligger noe trangt til utenfor ”Joker”. De foreslår at plassen flyttes til selve Fisketorget. I tillegg
ber de om at det merkes av en HC-plass ved ferjeleiet, slik at bevegelseshemmede har kort veg
til ferje når de ikke kan ta bilen med på ferja.
Administrativ kommentar:
Parkeringsanlegg i fjell: Vi tar til etterretning at Sandøya Vel er positive til et parkeringsanlegg i
fjellet. Dette følger opp en tidligere uttalelse fra allmøte på Sandøya, hvor de ga uttrykk for at
Sandøya kunne være interessert i kjøp av parkeringsplasser i fjellet for sine skiftarbeidere.
Krav til rekkefølge: Som nevnt står det allerede i forslag til bestemmelser at ”arealer regulert til
torg kan benyttes til parkering inntil felles parkeringsanlegg er etablert”. (Se pkt. 5.4, avsnitt 2).
Krav ang. gateparkering: Mange av de oppstillingsplassene som benyttes i dag, tilfredsstiller ikke
de krav som bør stilles til parkeringsplasser på offentlig gategrunn. Etter at en eventuell
parkeringshall i fjellet er tatt i bruk, bør det foretas en full gjennomgang av parkeringsforholdene i
byen, for å få klarlagt hvilke plasser som fortsatt kan benyttes. Disse parkeringsplassene bør
merkes opp og tidsreguleres ved skilting.
Behov for HC-parkering: I forslag til bestemmelser er det stilt krav om at 5 % av de oppmerkede
parkeringsplassene i Brevik skal skiltes som HC-plasser. Disse plassene bør legges på de mest
sentrale parkeringsplassene. Hvilke plasser som bør merkes som HC-plasser bør avklares i en full
gjennomgang av parkeringsforholdene. Det vil imidlertid være naturlig å legge et par av HCplassene så nær ferjeleiet som mulig.
2. Båtplasser i Brevik
 Sandøyabeboere bruker ofte båt til Brevik, også til tider hvor det ikke går ferjer. For folk på
Sandøya er det derfor viktig at det opprettholdes båtplasser for øybeboere i indre havn. Etter at
en eventuell parkeringshall er bygd, bør Sandøya få reserverte båtplasser ved ”kinoen”.
 I dag kan ”fremmede” båter bli liggende lenge i indre havn uten at noe skjer. Sandøya Vel
etterlyser begrensing i liggetiden. Tidsbegrensingen må ikke være så kort at plassene ikke kan
benyttes av øybeboere som jobber skift, som skal ”på kino i Porsgrunn eller lignende”.
 Sandøya Vel viser til at det har ligget store båter i Kanalen i lang tid. Ved å lage en smal brygge
langsetter kanalen, vil det også være mulig å legget til der med joller/mindre båter, noe som vil
gi flere gjesteplasser.
Administrativ kommentar:
Reservering av båtplasser for Sandøyafolk er en sak som Brevik båtforening/Grenland Havn
eventuelt må følge opp. Se merknad fra Brevik Båtforening.
I en egen sak bør det fattes de vedtak som er nødvendige for å kunne kontrollere liggetiden i Brevik.
I forslag til bestemmelser er det åpnet for at det kan anlegges nedsenket trebrygge langs den ene
siden av ”Kanalen” på sørsiden av brua (innenfor SBH4).
24. Notat fra Brevik Vel, mottatt 03.10.11
I e-post sendt 03.10.11 skriver lederen i Brevik Vel følgende (noe omskrevet):
Etter mange år med utredninger, samtaler og undersøkelser har de aller fleste saker blitt belyst på en
best mulig måte. Brevik Vel ser derfor ikke noen grunn til å støtte nye utredninger og saksganger
mer enn vi har gjort. Til det mener vi det allerede har vært nok av grundige gjennomganger og nye
vil bare forsinke prosessene ytterligere.
Det viktigste for Brevik Vel er at forslaget til reguleringsplanen nå blir sendt inn for høring og at vi
får en ny reguleringsplan vedtatt! Når en ny reguleringsplan blir vedtatt, vil Brevik Vel uansett
støtte denne 100 % innenfor de rammer den nå er lagt fram. Vårt offisielle syn som vi kommer til å
gå bredt ut og kommuniserer er da:
 Brevik Vel oppfordrer alle til å støtte opp om reguleringsplanen sånn som den er vedtatt.
 Reguleringsplanen har gjennom flere år blitt grundig gjennomgått, snudd og gransket.
 Det vil være et overordnet gode at vi nå tar fatt og samarbeider om å utvikle byen videre..

Som mange andre kan også Brevik Vel se noen detaljer i planen som kunne vært annerledes,
men ingen av dem vil være avgjørende for å utvikle byen i positiv retning. De fleste detaljer vil
falle på plass gjennom samarbeid, velvilje og positiv dialog.
 Brevik Vel mener at en samling og samarbeid om denne reguleringsplanen, vil være til Brevik
bys aller beste!
Administrativ kommentar: Lederen av Brevik Vel har fulgt opp de gode intensjoner i ovennevnte epost ved å be om et møte med Byutvikling for nærmere diskusjon om en ansvarsfordeling. Dette
møtet ble holdt 16.01.12. Det kom klart fram på møtet at Brevik Vel ønsker å bidra for en positiv
utvikling av byen.
25. Merknad fra Stian Storsveen, datert 05.10.11
Stian Storsveen, eier av Storgata 18, har allerede foretatt tiltak for ”å tilbakeføre” bygningen på
eiendommen. I en fortsettelse av dette ber han om at det i forslag til plan blir lagt til rette for
gjenreising av en tidligere sjøbu/båthus på eiendommen. I sin forespørsel har han lagt ved en
brosjyre for Brevik, utarbeidet av Byutvikling. Brosjyren viser et bilde av en del av indre havn.
Bildet viser at det tidligere har stått en
sjøbu på Storgata 18.
Bildet til venstre viser et bedre bilde av
denne sjøbua. På grunnlag av dette ber
han om tillatelse til å sette opp en ny
sjøbu i om lag samme form og størrelse
som kommunens gjenvinningsstasjon –
eller om lag som det huset nabo har fått
tillatelse til å sette opp.
Fig 7: Brevik indre havn 1925
Han viser til at en slik sjøbu vil stå i stil med den øvrige bebyggelsen i området.
Fig 8: Sjøfronten på vestsiden av indre havn
Bildet ovenfor viser eksisterende sjøbuer i det aktuelle området. ”Sjøbuene” utenfor tidligere ”Curt
Adeler hotell” ble satt opp for noen få år siden. Helt innerst i havnen ser vi kommunens
miljøstasjon (rødt bygg). Det hvite huset bak miljøstasjonen er Storgata 18.
Gamle bilder av bebyggelsen mellom Fisketorget og Brevik kulturhus viser at det også tidligere var
mange sjøbuer og båthus i dette området, men den gang var det mer mangfold i form og størrelse.
Administrativ kommentar:
Figur 7 (bilde fra 1925) viser at det tidligere lå en sjøbu/båthus på eiendommen i Stortgata 18.
Som det framgår av bildet var det en sjøbu med pulttak. Den lå inntil veggen på den to etasjes
fløyen som tidligere gikk ned mot havnen fra gamle ”Curt Adeler hotell” (Storgata 20). I denne
fløyen holdt Brevik kino til. Både fløyen og sjøbua ble revet rundt 1980. Selv om fløyen er revet,
vil det være mulig ”å gjenreise” en slik sjøbu på samme sted, men det vil ikke bli det samme.
Gamle bilder viser at det i ”gamle dager” var et mangfold av lagerbygg, sjøbuer og skur på sjøsiden
av hovedbygningene langs Storgata mellom Fisketorget og plassen foran Chrystiegården (Brevik
kulturhus). I løpet av de siste årene har det blitt bygd en del nye ”sjøbuer” i området, men en del av
sjarmen har blitt borte, bl.a. fordi en nå bygger for ensformig og i ”vinkel og vater”.
Administrativ vurdering: Dersom eieren av Storgata 18 skal få lov til å bygge en ny ”sjøbu” på sin
eiendom som erstatning for den som en gang lå der, bør det ikke være en sjøbod av ”samme
størrelse og utforming som kommunens gjenvinningsstasjon og som sjøbuene til naboen” fordi det
vil stå i stil og harmonere med bygningsmassen på nabotomtene. Etter vårt skjønn bør en ny sjøbu
utformes slik at den vil bringe litt av det gamle mangfoldet tilbake.
Konklusjon: I forslag til plan og bestemmelser har vi åpnet for at eieren av Storgata 18 kan sette
opp en sjøbu på sin eiendom. Vi har imidlertid lagt inn følgende føringer for en ny sjøbu:
 Den skal plasseres inn mot eiendomsgrensen mot nord som vist i forslag til plan.
 Den skal ha pulttak med takvinkel om lag som på miljøstasjonen og med lavest vegg mot denne.
26. Merknader fra Nettbuss, datert 10.10.11
Bildet viser en del av Storgata
mellom Hoffmannsgate og
Cochegata før sommeren 2011.
Uten fortau var Storgata
rettlinjet og bred forbi sjøloftet
(se bildet til venstre).
Etter å ha ”kronglet” seg rundt
hjørner og fotgjengere i Brevik
sentrum eller gjennom 30 kmsonen i Setrevegen, framsto
denne strekningen som en
fristende ”fartsetappe” for
bilister, bussjåfører og
motorsyklister.
Fig 9: Innkjøringen til Brevik – før byggingen av fortauet
Parkerte biler har fungert som fartsreduserende ”sidehinder”, men det er ingen god løsning.
Trafikksikkerhetstiltak
Som ledd i kommunens arbeid
med å bede trafikksikkerheten
for barn og unge, la vi inn fortau
på strekningen mellom
Cochsgate og Brevik kulturhus.
Bredden på vegarealet var
begrenset, men med kjørebanebredde på 5,5 meter, var det
mulig å få plass til et fortau med
brøytbar bredde på minst 2,0 m
på hele strekningen.
Fig 10: Plan for bygging av fortau langs del av Storgata
Fortauet på parsell A – B (se fig 10) ble bygd sommeren 2011 som trafikksikkerhetstiltak i tråd med
vedtak i sak 19/11 i Utvalg for plan og kommunalteknikk. Selv om den viktigste årsaken med
byggingen av fortauet var å sikre de gående, var det også meningen at innsnevringen av kjørebanen
skulle bidra til å redusere den gjennomsnittlige kjørehastighet ned mot skiltet hastighet (30 km/t).
Som en ser av bildet i fig 11, var fortauet ekstra bredte på en kortere strekning rett nedenfor krysset
med Cochs gate. Dette skyldes at muren på utsiden av fortauet gjør en sving ut i retning havna på
dette sted. Siden det her er fin utsikt over indre havn, valgte vi å beholde dette brede partiet i planen
for det nye fortauet. Skissen i fig 10 viser således et par benker og trær i kasser på dette stedet.
For å få nødvendig bredde mot
rekkverket rett før atkomstvegen
til Tollboden, ble fortauet utvidet
fra 0 til ca 1 meter i kurven ned
mot rekkverket der en bygde det
nye fortauet sammen med det
gamle.
Ut over det ble ikke det gamle
fortauet utvidet.
Merknaden fra Nettbuss
Den 17.11.11 ble det holdt et
nytt møte mellom Nettbuss og
kommunen. Etter møtet sendte
Nettbuss inn et tidligere brev,
datert 10.10.11, som innspill i
plansaken.
I brevet vises det til at tiltaket
har utført før reguleringsplan var
godkjent.
Fig 11: Innkjøringen til Brevik sommer 2008
Det ble også hevdet at fortau hadde blitt utvidet utover de nødvendige 2 meter, og at
kjøreforholdene hadde blitt spesielt vanskelig etter at møteplassen var ”erstattet med fortau”.
Det ble pekt på at det ville bli spesielt vanskelig og risikofylt på vinterføre. Slik Nettbuss så det, var
det ikke ”Setrebakken” egnet for kollektivtrafikk etter at fortauet ble bygd.
Administrativ kommentar:
Det er riktig at fortauet ble bygd før forslag til ny plan ble godkjent. Tiltaket var imidlertid i
samsvar med vedtak i Utvalg for plan og kommunalteknikk i sak 19/11. Det er ikke riktig at en
tidligere møteplass ble tatt bort og erstattet med fortau. Ved vegen ned til Tollboden var det gamle
fortauet bare én meter bredt. Det måtte utvides over en kortere strekning for at fortauet også her
skulle få brøytbar bredde. Ut over det ble ikke kjørebanen i Storgata redusert på dette stedet.
Vi er enig i at fortauet på en kortere strekning er ”unødvendig” bredt (mer enn 2 meter), men bildet
i fig 15 viser har det ”alltid vært slik”. I den skissen som ble lagt fram for utvalget i sak 19/11,
valgte vi å beholde det brede fortauet som et lite oppholdsareal/utsiktspunkt for ”myke trafikanter”
og som hvileplass med benk for eldre på sin vandring til/fra byen. Det ble gjort fordi dette er et
spesielt fint utsiktspunkt.
Administrativ konklusjon: Administrasjonen valgte å imøtekomme Nettbuss fordi de hevdet at det
måtte en justering til for at de igjen kunne akseptere Storgata som kollektivtrasé. Dette er en liten
sak, men den illustrerer følgende: Når det er knapphet på areal er det som oftest bilene som vinner,
mens forgjengerne er den tapende part.
Arbeidet med innsnevring av fortauet med ca 1 – 1,5 m ble utført et par uker etter henvendelsen fra
Nettbuss. Den lille endringen (møteplassen) er lagt inn i forslag til plan.
27. Forespørsel fra David Bergene Holm, datert 27.10.11
Kort om bakgrunnen for merknaden: Tone Bente og David Bergene Holm står som eiere av
boligeiendommene Toppveien 12 og Pilebakken 12. Pilebakken 12, gnr 80 bnr 12, er delt i to
parseller, delt av et kommunalt brannslep/kommunal sti. Parsellen på vestsiden av stien er bebygd,
mens parsellen på østsiden mot fjellskrenten er ubebygd.
Av merknad datert 27.10.11 står det bl.a. at det er ”sterkt ønskelig” for eierne å få satt opp et ”lite
fullverdig hus med vann/kloakk på den østre ubebygde hagedelen av tomten”. De ønsker også et
eget bruksnummer for denne parsellen. De ønsker å benytte dette huset som ”et eget sted for
slekt/venner både nå og i ettertiden”. De hevder at atkomstforholdene til et hus på denne parsellen
ikke vil bli dårligere enn til den eksisterende boligen i Pilebakken 12. Tone Bente og David
Bergene Holm har lagt ved skisse som viser plassering for huset, samt størrelsen på dette.
Administrativ kommentar:
Den tette og lune bebyggelsen med boliger og uthus i området rundt Pilebakken, kan føre sine røtter
tilbake til 1700-tallet. Eiendommen gnr 80 bnr 12 har opprinnelig bestått av 3 små
eiendomsstykker. Parsellen oppe i lia har et areal på 350 m2. Selv i en tid hvor all ledig tomtegrunn
ble benyttet, ble denne smale fjellhyllen ansett som uegnet selv for uthus i en tid da man ikke hadde
sprengstoff. Det er derfor grunn til å vurdere saken nøye.
Selv et lite hus på 60-80 m2 på det omsøkte sted i Pilebakken, vil etter vårt skjønn være lite
ønskelig. Et slikt bygg vil bli meget synlig og det vil også bryte opp strukturen i den eksisterende
bebyggelsen. Det faktum at den gamle bebyggelse er så godt tilpasset de topografiske forhold, er i
seg selv en grunn til å være varsom med å tillate ny bebyggelse i området.
En bør også regne med at det om noen år ville komme søknad om å få bygge på et så lite hus, slik
får fra eiere av små hus, nettopp fordi ”arealet er så lite at det ikke tilfredsstiller dagens behov selv
for en liten familie”. Tilførsel til et eventuelt bolighus på det aktuelle sted, vil måtte skje fra Heksa.
Konklusjon:
I følge Brevik historielag og gamle bilder fra området, har den aktuelle parsellen aldri vært
bebygd. Parsellen ligger høyere enn bebyggelsen rett på nedsiden. En tillatelse til å bebygge denne
parsellen vil lett kunne føre til noe høye grunnmurer, forstøtningsmurer og andre uheldige inngrep i
dette sårbare landskapet.
Hensynet til den gamle bygningsstrukturen med røtter tilbake til 1700-tallet gjør at vi ikke kan
anbefale at parsellen blir bebygd.
28. Merknad fra Per Aas, datert 02.12.11
Per Aas er eier av boligen i Trosvikvegen 56, i utkanten av det området som er regulert til
spesialområde bevaring i gjeldende plan for Brevik. I det nye forslaget til plan ligger boligen inne i
den foreslåtte hensynssone C1 – den med strengest krav til bevaring.
Selv om taket på boligen har hatt sementtakstein så lenge nåværende beboere kan huske (fra ca
1950), krever gjeldende bestemmelser at det må legges takstein av tegl på huset når tiden er moden
for et slikt vedlikehold. Siden eierne ønsker ”å friske opp” taket med ny, enkeltkrum, rød takstein
av sement, har de innhentet kostnadsoverslag fra byggfirma. Kostnadsoverslaget viser følgende:
1. Nytt tak med enkeltkrum, rød sementstein: De samlede kostnader med legging av ny
sementstein, er anslått til 151 000 kr. Kostnadene til takstein (sement) utgjør 13 000 kr.
2. Nytt tak med enkeltkrum teglstein: De samlede kostnader for legging av teglstein er anslått til
254 000 kr. Kostnadene til takstein utgjør: 35 600 + 6400 kr frakt = 42 000 kr. Det er vel 3
ganger så mye som takstein av sement.
Ut fra dette hevder Per Aas:
 Takstein av sement er mer holdbar enn dagens teglstein
Mens sementsteinen på Trosvikvegen 56 er i brukbar etter 60 år, har flere huseiere i Brevik fått
erfare de siste årene at teglstein holder dårligere i Norge enn takstein av sement. Det vises til nabo
som har skiftet teglstein to ganger i løpet av de siste 15 årene. Han har lagt ved bilde som viser store
skader på teglsteinen på naboens hus (se bilde fig 23). Per Aas tror at årsaken kan være at takstein
av tegl produseres i Holland og Tyskland, og at kvaliteten er tilpasset klimaet i disse landene.
 Det er ikke samsvar mellom pris og kvalitet
I følge kostnadsoverslag vil det bli ca 100 000 kr dyrere å legge teglstein enn sementstein. Etter
hans skjønn er det galt å kreve teglstein når det ikke er samsvar mellom pris og holdbarhet. Han
viser til at kravet om teglstein ble tatt ut av bestemmelsene i planen for Bjørkegata 13-15, rett på
oppsiden Trosvikvegen. Per Aas hevder at det bare er folk med trenet blikk som på litt avstand ser
forskjellen på enkeltkrum, rød sementstein og enkeltkrum, rød teglstein – og det ikke er de som må
betale for de økte utgiftene.
Per Aas ber derfor om at det blir lempet på kravet om bruk av takstein av tegl. Det er lite
hensiktsmessig å ha et krav som gir økte vedlikeholdskostnadene og lavere holdbarhet. Et slikt krav
vil bidra til å redusere beboernes respekt for bestemmelsene. Dersom Kulturminnevernet ønsker å
holde fast ved et krav, bør huseierne få kompensasjon for ekstra utgifter ved lavere holdbarhet.
Per Aas viser til at enkelte huseiere har fått
tillatelse til å legge sort glasert takstein på
sine hus, og spør om det er i tråd med
bestemmelsene.
Han har lagt ved bilde av huset i
Trosvikvegen 56 med følgende undertekst:
Tenk så mye finere det hadde blitt med rød,
enkeltkrum sementstein
Administrativ kommentar:
Vi kommer tilbake til dette i vår planfaglige
vurdering.
Fig 12: Boligen i Trosvikvegen 56
29. Merknad/innspill fra Kjetil Varn ang sjøloftet, mottatt som e-post 16.04.12
Med e-post 16.04.12 har driveren av ”Sjøloftet”, Kjetil Varn sendt inn en idéskisse for mulig
leilighet i del av den gamle ”Stålpressa”, over garasjene mellom Brevik Brannstasjon og det gamle
industribygget. Arkitektkontoret Børve og Borchsenius har tegnet skissene.
Kjetil Varn ønsker at det
legges til rette for en boenhet i
bygget i det nye forslaget til
plan. I e-posten understreker
han at det innsendte forslag er
en skisse som viser en mulig
løsning. Han vil senere
komme tilbake med nærmere
detaljer om dette.
Fig 13: Bolig i “Stålpressa”
”Sjøloftet Holding a/s” står
som fester av eiendommen
(gnr 80 bnr 208).
I e-post 22.05.12 stiller Den regionale kulturminneforvaltningen stiller seg i prinsippet positive til
en mulig boenhet i den gamle ”Stålpressa”. De ønsker ikke å ta stilling til detaljene i denne omgang,
men er enige med Porsgrunn kommune ved Byutvikling i at en slik løsning bør kunne aksepteres.
Kulturminnevernet forutsetter at et påbygg mellom Stålpressa og brannstasjon ikke kan bli høyere
enn det som er vist i de foreløpige skisser. Mønehøyden til Tollboden ligger på kote 16,6 m.o.h.,
mønehøyden til ”Sjøloftet” på kote 10,4 og mønehøyden til brannstasjonen på kote 9,8. Med
utgangspunkt i disse høydene ligger mønehøyden på den viste boligenheten på ca 12 m.o.h.
Siden den skisserte mønehøyden er noe lavere enn Tollboden, og avstanden til Tollboden er så stor
som den er, og fordi bygningens høyde får en naturlig avtrapping i sammenheng med Stålpressa,
konkluderer Kulturminnevernet med at dette bør være en akseptabel type løsning.
Kulturminnevernet synes også at det er positivt at skisse til nybygg tar hensyn til Stålpressas uttrykk
i sin utforming av tak og i fasade. Det er heller ikke noe bak bygningen som en slik boenhet vil få
konsekvenser for.
Administrativ kommentar: I forslag til plan har vi vist selve industribygget med ”tykk strek” – noe
som betyr at den hører med til de bygningene som har en særskilt bevaringsverdi. Mellom
industribygget og brannvakta er det i dag et lavere bygg med garasje/lager. Ved ombyggingen av
den vestre enden av ”Stålpressa” til brannstasjon fikk vi et bygg som ikke er tilpasset den fine
fasaden på industribygget.
Etter vårt skjønn vil det hele bli noe bedre med det foreslåtte mellombygget. Siden det er stor
knapphet på arealer i Brevik kan en flerbruk ha mye for seg. Vi slutter oss til Kulturminnevernets
vurdering. Høyden på et mulig boligprosjekt bør ikke bli høyere enn det som er vist i fig 13.
3. PLANFAGLIG VURDERING
3.1. Bevaringsverdig bygnings- og bymiljø.
3.1.1 Hva er det som gjør Brevik så bevaringsverdig?
Enhver by er preget av sin opprinnelse, sitt naturgrunnlag og sin historie. På de ulike trinn i byens
utvikling har disse forhold vært med på å prege byen og gitt den sin spesielle identitet. Brevik er en
typisk kystby. Byen er vendt mot havet og vokste fram som eksporthavn for trelast. Allerede i 1544
begynte den såkalte ”Hollendertiden” i Brevik. Hver vår kom hollenderne etter det til byen med sine
”smakker”. På 1700- og 1800-tallet var Brevik en av Norges viktigste eksporthavner for trelast. De
fleste oppkjøpere kom seilende fra Holland og England for å kjøpe tømmer, bjelker og skårne bord.
Impulsene fra utlandet var mange, noe som har satt sine spor på bebyggelsen. Det at havnen ligger
midt inne i byen er noe av det som særpreger de nordiske trehusbyene. Nede i Europa lå havnene på
utsiden av bymurer. Knappheten på areal mellom havna og de bratte skrentene i bakkant gjorde at
de måtte bygge tett i Brevik for å få plass. Det unike, intime bygnings- og bymiljøet kan føres
tilbake til 1700-tallet. Fram til slutten av 1800-tallet foregikk så godt som all trafikk til og fra
Brevik med båt. De som kom til Brevik langs landevegen, kom ned ”bakvegen” til Brevik.
For å forstå hva som er viktig å bevare må vi ta utgangspunkt i byens historie. Skal vi lykkes i å
bevare byens unike bygnings- og bymiljø, må vi også bevare sporene etter de aktiviteter som skapte
byen. Ved utarbeiding av en plan for bevaring må en trå varsomt slik at en ikke legger til rette for
tiltak som kan ødelegge verdifulle, historiske trekk. Byens indre havn har til alle tider stått sentralt i
byens historie. Selve grunnlaget for bevaringen av Brevik ligger således i dobbelt forstand forankret
i seilskutetiden og byens maritime historie. I en bevaringsplan for Brevik vil det derfor være helt
vesentlig å bevare den nære og intime kontakten mellom byen og havna.
Forslag til reguleringsplan for Brevik med indre havn og deler av Øya er en særdeles småskala plan.
Dette gjør den til en viss grad enkel, men også komplisert fordi mange små detaljer er en viktig del
av de bevaringsverdige elementer. Fjernes disse tilsynelatende uvesentlige detaljene vil byen miste
mye av sitt særpreg og sin identitet. Dette tilsier at de som skal behandle og bruke en bevaringsplan
på en god og hensiktsmessig måte, bør ha en viss kunnskap om de viktigste trekkene i byens
historie. Først da vil en forstå hvor viktig det er å bevare Breviks unike bygnings- og bymiljø.
I vedlegg 8 har vi tatt for oss noe av byens historie. I tillegg kan vi vise til ”Mulighetsstudie for
Brevik indre havn”, datert 31.05.06. det vi her har skrevet er hentet fra ”Breviks historie”, samt
årbøker utgitt av Brevik historielag.
Gjennom en lang planprosess har vi satt fokus på Breviks status som en meget bevaringsverdig by.
Det er i seg selv viktig, men en vedtatt plan alene sikrer ikke bevaringen av viktige detaljer i
bymiljø og i bebyggelsen. Skal vi lykkes med det, må alle som bor i Brevik får nødvendig
kunnskapen om byens historie og hvorfor vi ønsker å bevare. Vi må kort og godt få alle huseiere til
å forstå verdien av å ta vare på.
3.1.2 Det opprinnelige Brevik – oppsummering
På grunnlag av en enkel kartskisse fra 1800 og andre historiske kilder, har vi funnet fram til byens
avgrensing i 1800. Grensen er tegnet inn i fig 14 med stiplet, rød strek. Ut fra opplysninger som
Brevik historielag har hentet fra gamle kilder, har vi også funnet fram til en avgrensing av det
området som ble rammet av brannen i 1761. I fig 14 er området markert med svart skravur.
Rundt siste halvdel av 1700-tallet hadde Brevik flere trelastforhandlere. Tilgangen på tømmer,
bjelker og annen trelast var derfor svært god. Tømmer og skårne bord som lå i havna unngikk
sannsynligvis ildens herjinger. Siden byen hadde store ressurser med trelast, er det grunn til å tro at
gjenreisingen tok til umiddelbart etter brannen.
Det meste av bebyggelsen langs Storgata og Torgbakken, samt området mellom disse, er således fra
årene 1761 – 1780. Det er også grunn til å tro at de fleste husene ble satt opp igjen på de gamle
tuftene. Ved å gjøre det sparte huseierne mye arbeid og slapp unna diskusjoner om grenser. Som
følge av det var byens avgrensing og struktur den samme rundt 1800 som midt på 1700-tallet. I fig
14 har vi også markert den gamle strandlinjen, gjenværende sjøbuer fra 1700-tallet, byens første
torg og de viktigste vegene.
Breviks historie
Avgrensing Brevik ca
1800
Den gamle
innfartsveg
Opprinnelig
strandlinje
Til
Trosvik
Sjøbuer
1700-tall
Brannområde
1761
Sylteröen
Koleraen
Bukta
Grubbehaugen
Berget
Ferjeleie
Fig 14: De viktigste hovedtrekk i Breviks historie
Byens første/
eneste TORG
3.1.3 Inndeling i hensynssoner (etter pbl § 12 – 6)
I følge lov om kulturminner skal fredede bygninger vises som hensynssone D, mens områdene
rundt disse skal markeres som hensynssone C. All bebyggelse i det ”opprinnelige” Brevik ligger
innenfor et område som er tatt med i Riksantikvarens såkalte “NB!Register”. Dette tilsier at alle
bygningene er bevaringsverdige som en del av bygningsmiljøet i og rundt Brevik.
Kommunens begrunnelse for en gradering av hensynssone C.
I gjeldende plan er all bebyggelse innenfor planens begrensning tatt med i ”spesialområde
bevaring” (skravert område). Dette gjelder også de områdene som er vist med brun farge med brunt
i venstre del av kartet i fig 15. Som nevnt i gjennomgangen av merknader stilte Kulturminnevernet
krav om at alle bevaringsverdige områder i gjeldende plan, skal tas med i hensynssone C.
I dialogen med Kulturminnevernet hevdet vi at kommunen ønsker å sette fokus på den viktigste og
mest bevaringsverdige delen av Brevik i den nye planen – området innenfor byens avgrensing på
1700-tallet. Helt fram til begynnelsen av 1900-tallet lå så godt som all bebyggelse rundt den
naturlige havnen. Det faktum at de bratte skrentene satte klare og naturlige grenser for utbredelsen
av byen, er en viktig del av byens historie, for det var nettopp denne knappheten på areal som
gjorde at en måtte bygge så tett. Siden det meste av bebyggelsen på Åsen er oppført etter 1920, har
vi valgt å dele hensynssone C inn i to graderte områder:


Hensynssone C1: Det opprinnelige byområdet slik det er vist i forslag til plan. For dette området
ønsker vi å videreføre kravene i gjeldende bestemmelser.
Hensynssone C2: Områdene på oppsiden av skrentene - boligområdene B7, B8, B9 og B10. For
disse vesentlig nyere boligene fra begynnelsen av 1900-tallet og senere, bør kravene stort sett
begrenses til størrelse, høyde og form.
Kulturminnevernet sa seg enig i forslaget fra Byutvikling, under forutsetning av at kravene i
gjeldende bestemmelser blir videreført for hensynssone C1. Innenfor hensynssone C2 bør det åpnes
for gode, spennende og moderne boligprosjekter dersom de er tilpasset omgivelsene i volum.
Kulturminnevernet har også aksepterte dette. I dialog med Kulturminnevernet har vi kommet fram
til en omforent formulering av bestemmelsene for hensynssone C2. Siden all bebyggelse innenfor
planområdet ligger i en hensynssone for kulturminner, er alle bygningene bevaringsverdige som en
del av bygningsmiljøet. Bygninger som er spesielt bevaringsverdige i kraft av seg selv, er markert i
plankartet med et omriss med tykk strek.
Etter vårt skjønn bør de fredede bygningene ”beskyttes” av en klart markert hensynssone som
skiller seg ut fra hensynssonene C1 og C2. Vi har derfor markert Rådhusbrygga (T2) og parken ved
Rådhuset (P1), samt brygga og hagen ved Tollboden som hensynssone C3.
Samlet løsning for avgrensing av hensynssoner
I forslag til plan og bestemmelser har vi således lagt inn følgende hensynssoner:
Hensynssone C1: Bevaring
kulturmiljø (blå skravur).
Viser Brevik anno 1760 - det
"opprinnelige Brevik". Ingen
endring.
Hensynssone C2: Bevaring
kulturmiljø (brun farge).
Område B7, B8, B9 og B10.
Hensynssoner C3: Bevaring
kulturmiljø. (Rød skravur).
Hensynsområder rundt de
viktigste bygningene.
Fig 15: Kart som viser hensynssonene C1, C2, C3 og D
Hensynssone D: Fredede
bygg, lov om kulturminner.
(mørk brun farge)
De fredede bygningene er: Cochegården (Brevik rådhus), Tollboden og Storgata 23. I henhold til
lovverket er det bare selve bygningene som inngår i hensynsson D, og ikke områdene rundt disse.
Konklusjon – inndeling i hensynssoner
Kulturminnevernet sluttet seg i e-post 03.11.11 til vårt forslag til inndeling av hensynssone C.
Forslag til bestemmelser for hensynssonene C1, C2 og C3 framgår av forslag til bestemmelser.
Bestemmelsene for hensynssone D (fredet bebyggelsen) er styrt av kulturminneloven.
3.1.4. Havnegata 2 – og andre mulige områder for byfornying
Generelt om mulige byfornyelsesprosjekter
Så godt som all bebyggelse i Brevik er enten særskilt bevaringsverdige (vist med tykk strek i
plankartet) eller bevaringsverdig som del av bymiljøet og/eller på grunn av sin historie. Det er bare
fire eiendommer som kan synes aktuelle for en byfornying. For disse vil det også bli stilt klare krav
ved en eventuell sanering og gjenoppbygging. De fire mulige byfornyelsesprosjektene er:
 Bjørkegata 23: Televerkets gamle trafobygg. Privat eier.
 Stensgate 9: På Lilletorget. Har lang historie, men har blitt ombygd flere ganger. Eies av
Brevik losse- & lasteforening.
 Storgata 14: Det gamle “Samvirkelaget” fra 50-tallet. Skadet av setninger. I privat eie.
 Havnegata 2: På Øya. Private eiere. Det mest aktuelle prosjektet. (Se nedenfor).
Storgata 14: Ved varsel om igangsatt planarbeid kom eier med konstruktivt innspill til
planarbeidet. I tråd med innspillet la vi forholdene til rette for en viss utvikling i området.
I et nytt møte etter offentlig ettersyn
har eierne informert om at de har valgt
å la planene ligge.
I det justerte planforslaget som legges
fram for endelig behandling har vi
allikevel holdt mulighetene åpne for
en viss utbygging i området.
Fig 16: Storgata 14 med bryggeanlegg
Forslag til plan viser således en mulig
utvidelse av det området som kan
utbygges (SF1), samt en mulig
utvidelse av torget/ brygga.
Administrativ kommentar: Det kan på sikt være ønskelig med en viss utvikling i området rundt
Storgata 14 og det offentlige arealet innerst i havna med tilhørende kaifronten. I det justerte
plankartet med tilhørende bestemmelser har vi holdt mulighetene åpne for en viss utvikling. En
eventuell utvikling i området bør skje i samarbeid mellom privat grunneier og kommunen.
Framtidig bruk av Havnegata 2 (bnr 81 bnr 118)
Det mest utfordrende og spennende byutviklingsprosjektet i Brevik er uten tvil Havnegata 2.
Sammen med Røeverven (Grenland havn) og deler av Cocheverven (brygga foran Havnegata 2 og
Brevik rådhus (Cochegården) var dette et meget viktig område for seilskutebyen Brevik. Opp
gjennom historien har det blitt brukt til næringsformål. Bilder fra slutten av 1800-tallet viser bl.a.
seilskuter som ligger sidelengs på Røeverven og Cocheverven for reparasjon og vedlikehold.
1. Eksisterende bebyggelse
Rundt 1954 førte eieren av Øya verksted
opp det meste av dagens bebyggelse på
Havnegata 2. Den består av (se fig 17):
1. Sjøboden til den fredede Cochegården
(Brevik rådhus)
2. Den gamle verkstedshallen til
tidligere Øya verksted. Murbygning.
3. Dette var tidligere plateverksted.
Totalt ombygd til bolig på 80-tallet.
4. Var tidligere en del av det gamle
verkstedet. Brukes i dag som del av
en butikk (vinduer og kjøkken).
Fig. 17: Bygningsmasse på Havnegata 2
Sjøboden (1 i fig 17) er som nevnt en del av bebyggelsen til den gamle Cochegården. Kirkeslepet
ble stengt da Øya verksted utvidet sitt plateverksted rundt 1960. Bebyggelsen på del 3 og del 4
ligger helt inntil den fredede sjøboden. Verkstedhallen med tilhørende bygg har en grunnflate på ca
30 x 30 m eller om lag 900 m2. Mønehøyde ligger på rundt kote 10,4, noe som tilsier at bygget har
en maks høyde på ca 8 meter. Bebyggelsen er i dag delt i fem seksjoner.
Del 3 (eierseksjon 2) ligger mellom den opprinnelige verkstedhallen og den fredede sjøboden. I sak
112/91 ga bygningsrådetpå visse betingelser tillatelse til bruksendring til bolig i denne delen av den
gamle verkstedsbebyggelsen. De fire andre eierseksjonene ligger i den gamle industrihallen. De har
tre eiere, hvorav den ene brukes til butikk i tråd med søknad om fasadeendring, datert 17.01.83.
Verkstedhallens fasade har satt sitt preg på indre havn siden 1950-årene. Verkstedhallen er dårlig
forfatning og har utspilt sin rolle. Eierne av seksjonene i verkstedhallen ønsker å rive bygget og
erstatte det med et nytt boligprosjekt, mens eieren av seksjonen med to boenheter ikke ønsker å rive
sin del. I sak 1032/91 vedtok bygningsrådet bl.a. at endret bruk av den gamle bebyggelsen skulle
skje innenfor eksisterende bygningskropp (volum og høyder).
2. Gjeldende plan for området
I gjeldende plan for Øya, stadfestet 03.08.79, er Havnegata 2, brygga på Røeverven og de ytre deler
av Rådhusbrygga regulert til trafikkformål med betegnelsen ”brygge-/ havneareal”(se fig 18).
Gjeldende plan må tolkes dit hen at det ikke er ønskelig med trafikkskapende virksomhet på Øya.
Sjøboden 2 er markert med tykk strek
(særskilt bevaringsverdig bygg). Den
inngår i et område rundt Brevik rådhus,
regulert til ”spesialområde
bevaringsverdig offentlig bebyggelse”.
Den gamle bebyggelsen til Øya
verksted er foreslått fjernet i gjeldende
plan. Som en ser av utsnitt av gjeldende
plan er sjøboden vist som frittliggende
bygg, slik den var fram til slutten av 50årene.
Fig 18: Utsnitt av gjeldende plan
Gjeldende plan forteller om hvilke muligheter for framtidig bruk eierne av Havnegata 2 kunne se
for seg da de kjøpte sine seksjoner i eiendommen. Av § 9 i de opprinnelige bestemmelsene framgår
det at det på Havnegata 2 kan “det oppføres nødvendige bygninger i forbindelse med småbåthavna
etter bygningsrådets bestemmelser”. Ved behandlingene av byggesøknader og søknader om
bruksendringer på Havnegata 2, ble det helt til midten av 1990-tallet vist til gjeldende plan.
3. Råd og føringer for endret bruk av Havnegata 2
Fig 19 viser dagens bebyggelse
på Havnegata 2.
Bildet viser at det offentlige
bryggeområdet er bebygd.
Det er ført opp en liten sjøbu ute
på bryggekanten. Det er også
bygd en pir ut fra brygga. Det er
satt opp gjerde og skilt som
forteller at det er privat brygge.
Fig 19: Bebyggelse på Havnegata 2
Ved utforming av boligen valgte en bevisst å forme den som en ”sjøbu” fordi det fram til 1954 lå en
sjøbu om lag på dette stedet. Vi har ikke funnet vedtak som bekrefter at det er gitt tillatelse å bygge
sjøbu, gjerde og brygge på kommunens eiendom gnr 81 bnr 169.
Ut fra gamle bilder kunne valget av ”sjøbuform” ha noe for seg (se fig 8 i vedlegg 8). Boligen ble
imidlertid innredet i et tidligere plateverksted som lå vegg i vegg med den fredede sjøboden, noe
som også ble påpekt ved behandlingen av bruksendringen i 1991. Slik vi ser det i dag var det
uheldig at en aksepterte en slik løsning. Dette gjør at den fredede sjøboden framstår som en mindre
del av en større sjøbod, samt at det gamle brannslepet fortsatt ble sperret. Dette gjorde at boligdelen
fikk en plassering som gjøre at historien til indre havn har blitt mindre lesbar på dette stedet.
Under utarbeidelsen av det foreliggende planforslag har vi kommet fram til at følgende føringer bør
legges til grunn for et nytt byggeprosjekt på Havnegata 2:
 Den fredede sjøboden:
Den fredede sjøboden er en del av anlegget rundt den gamle Cochegården fra 1761. Fram til rundt
1954 var den frittstående. Det er viktig for byens og havnens historie at sjøboden igjen blir fristilt.
 Kirkeslepet skal gjenåpnes:
Som gammelt brannslep er det viktig for historiefortellingen at Kirkeslepet har direkte kontakt med
indre havn. Det er viktig i seg selv, men viktigheten av dette forsterkes ved at en slik gjenåpning vil
gjøre at den fredede sjøboden igjen blir frittstående, noe den var til langt utpå 50-tallet – og slik
gjeldende plan legger opp til.
 Kaifronter skal være allment tilgjengelige:
Som tidligere nevnt var indre havn byens aktivitetssenter og strendene og vannet var byens
“parkeringsplasser”. Som følge av dette har det meste av strandsonen “alltid” vært tilgjengelige for
alle. I forslag til plan har vi således lagt vekt på at de aller fleste kaifronter skal være allment
tilgjengelig – også kaia foran Havnegata 2. Forslag til plan forutsetter at gjerde, pir og sjøbu på
kommunens eiendom gnr 81 bnr 169 blir fjernet slik at kaifronten blir allmenn tilgjengelig.
 Hensynet til Cochegården (Brevik rådhus):
Den vakre bygården på Øya ble bygd av trelasthandler Jørgen Chrystie i 1761. Samme år bygde
Hans Chrystie, broren til Jørgen, en stor bolig på andre siden av havna. Denne boligen, kalt
Chrystiegården, ble revet og flyttet til Folkemuseet på Bygdøy i 1916.
Boligene til brødrene Chrystie var helt like
arkitektonisk, men Chrystiegården på nordsiden
av havna var litt mindre enn huset på Øya.
Den prektige Tollboden ble også oppført i 1761.
Den ble bygd av Amborg Chrystie og hennes
mann, Nils Larsen Lerstang. Nicolay W. Coch var
siste private eier av herskapshuset på Øya. Han
drev med handel og hadde mange seilskuter.
I 1916 kjøpte Brevik kommune huset og tok det i
bruk som rådhus. Kommunens rådhus fram til
1916 lå på Grubbehaugen.
Fig 20: De tre Chrystie-boligene fra 1761
De tre store, herskaplige boligene fra 1761 forteller om den velstand det var i Brevik i tiden rundt
bybrannen. Som representanter fra de rike utenlandske handelsmenn som slo seg ned i Norge på
rundt 1700, er brødrene Chrystie lille Breviks Løvenskiold, Aall eller Cappelen. Bygningenes
historie henger således tett sammen med historien om Breviks storhetstid som en av landets
viktigste eksporthavner for trelast. Det at Brevik “mistet” den ene av de staslige boligene til
Folkemuseet på Bygdøy i 1916, gjør det ekstra viktig å ta vare på herskapsboligen på Øya – den
såkalte Cochegården. For at byens historie også skal være ”lesbar” i årene som kommer, er det
viktig at Cochegården fortsatt får “spille” på sin vakre og dominerende velstand. Det er således
hensynet til trelasthandlernes herskapshus som er vesentlig i saken og ikke det at Cochegården var
byens rådhus fra 1916 og fram til 1964.
4. Dialog med Telemark fylkeskommune v/Kulturminnevernet
Høsten 2011 hadde administrasjonen flere konstruktive diskusjoner med Kulturminnevernet om
detaljer i forslag til plan og bestemmelser. Vi hadde også en god dialog om mulige forutsetninger
og rammer for et nytt boligbygg på Havnegata 2. Ut fra en samlet vurdering har vi blitt enige om å
legge følgende krav til ny bebyggelse på Havnegata 2 inn i forslag til bestemmelser:
 Bebyggelsen skal utformes på en slik måte at den i volum, høyder, proporsjoner,
materialbruk og detaljering underordner seg og harmonerer med Brevik rådhus.




Møneretningen på hovedvolumet skal være parallell med Havnegata (parallell med rådhuset).
Bebyggelsen skal ha oppdelt fasade og takflater og skal i høyde trappes ned mot havna og
rådhuset.
Minst 50 % av nye boenheter skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplan.
Krav til parkering skal løses på egen tomt.
I tillegg har følgende forhold blitt vurdert i de avsluttende vurderinger:
 Avgrensingen av det arealet som kan bebygges
 Byggegrense mot indre havn – og mot den fredede sjøboden
 Reduksjon av areal for fri ferdsel langs kaifront til fordel for økt byggeareal (se fig 36).
5. Tiltakshaverens ønsker i henhold til merknad
På vegne av eierne av seksjonene i
verkstedhallen har Porsgrunn og
Bamble boligbyggelag (PBBL)
sendt inn en idéskisse for framtidig
bruk av Havnegata 2 (se fig 21).
Fig 21: Konsept PBBL
Skissen i fig 21 ble sendt inn etter
varsel om igangsatt planarbeid –
før det ble stilt som krav at
Kirkeslepet skulle gjenåpnes.
Det antydes om lag 12 boenheter i
det skisserte prosjektet.
De to røde byggene er den fredede sjøboden (til høyre) og nåværende boligdelen mellom sjøboden
og verkstedhallen. Ved offentlig ettersyn har tiltakshaver sendt inn følgende ønsker om endringer:
Tiltakshavers ønsker




SF3 må utvides i nord helt fram til Pr1
Det må åpnes for at hele SF3 kan bebygges
med tilstrekkelig høyde for utbygging i 3
etasjer.
Det må åpnes for at en kan ha balkonger
mot øst, nord og vest.
Det må gis rom for at alle boenheter kan få
båtplass i SBH4.
Foreløpig administrativ kommentar
Bare delvis etterkommet i vårt justerte planforslag.
I forslag til bestemmelser åpnes det ikke for 3 etasjer innenfor
hele byggeområdet.
Hvis bygget utformes på en fin måte, bør mindre delvis
innbygde balkonger kunne aksepteres. Det er ikke ønskelig med
store, prangende balkonger.
Et slikt ønske bør ikke aksepteres. Siden det er knapphet på
båtplasser i indre havn i forhold til etterspørsel, bør eierne av
leilighetene søke om båtplass på lik linje med andre beboere.
Administrativ vurdering angående rammer og forutsetninger
Det bevaringsverdige bymiljøet i Brevik, det unike miljøet rundt den bevaringsverdige havnen,
samt nærheten til Cochegården, gjør at det blir en meget utfordrende oppgave å finne fram til en
god og fint tilpasset løsning for et nytt bygg på Havnegata 2. Oppgaven er så kompleks at den ikke
kan løses ved å legge inn eksakte krav til maksimale mønehøyde, gesimshøyder, takvinkler,
materialvalg og lignende i forslag til bestemmelser.
For å få et vellykket resultat må den nye bebyggelsen utformes og planlegges med følsomhet og
respekt for den bevaringsverdige byen og bylandskap rundt havnen. Hvor viktig dette er kommer
også fram av Den europeiske landskapskonvensjonen (se merknad fra Fortidsminneforeningen i
Telemark – nr 20). Ved planleggingen av boligprosjektet må den nære kontakten med indre havn
vektlegges i minst like stor grad som hensynet til omliggende bebyggelse.
Skal en løse denne oppgaven på en god måte, bør en ha kunnskap om byens historie og de faktorer
som bidro til å forme bebyggelsen den gang indre havn var byens ”hjerte” og viktigste ”torg”.
Etter vårt skjønn bør den nye bebyggelsen gis en form som har en viss historisk forankring.
Gamle bilder kan gi verdifulle råd om dimensjoner, form, plassering, akseretninger med mer.
I vedlegg 8 har vi tatt med noen viktige trekk i Breviks historie som kan være nyttig i denne
sammenheng. Med sin sentrale og profilerte beliggenhet på sørsiden av havna, vil den nye
bebyggelsen bli synlig fra det meste av indre havn og Brevik sentrum. Det bidrar også til at det må
stilles helt spesielle krav til et nytt bygg på Havnegata 2.
Bildet i fig 22 forteller bedre enn ord hvor viktig det er at den nye bebyggelsen klarer å innordne
seg til Cochegården både når det gjelder høyde og lengden på fasaden mot havnen. Det er meget
viktig at Cochegården fortsatt får lov til å være både ”høyest og lengst” og være ”kongen over
havna”. Dette betyr ikke at den samlede lengden på den nye bebyggelsen bør være kortere eller at
hele bygget bør være lavere enn Cochegården. Den nye bebyggelsen bør imidlertid ”trappes ned”
og ”deles opp” slik at den gir inntrykk av å ha underordne seg. Etter vårt skjønn gjør eksisterende
bebyggelsen det. En gjenåpning av Kirkeslepet og fristilling av den fredede sjøboden vil også bidra
til å dele opp bygningsvolumene. For å få åpnet Kirkeslepet må den eksisterende boligenheten
rives. En slik riving vil gjøre det noe dyrere å klargjøre tomten, men vil også gi klare fordeler fordi
en vil få åpnet det nye boligprosjektet mot vest. Kontakten med Kirkeslepet vil etter vårt skjønn
åpne for nye muligheter. Den boligflaten utbyggerne ”mister” ved gjenåpningen av Kirkeslepet, har
vi ”erstattet” ved å foreslå en utvidelse av formålsgrensen for SF3 mot nord (se fig 23).
Fig 22: Bebyggelsen på sørsiden av Brevik indre havn – med Havnegata til venstre
Havnegata 2 er også viktig fordi det er den eneste aktuelle tomten av en viss størrelse i Brevik som
er aktuell for byfornyelse. Alt dette tilsier at det primære mål for et boligprosjekt på denne
eiendommen ikke bør være å tilby kjøperne leiligheter med “havutsikt, båtplasser og solrike
balkonger mot kveldsolen”.
Et moderne boligprosjekt med store balkonger, moderne fasader og flatt tak for “å presse” så mange
boenheter som mulig inn under fastsatt maksimal mønehøyde, kan være en tilfredsstillende løsning
andre steder, men det vil ikke gi et godt og vellykket prosjekt tett inntil en bevaringsverdig,
historisk havn i en bevaringsverdig, intim trehusby.
Forslag til justeringer i planforslaget
På bakgrunn av dialogen med
Kulturminnevernet og merknaden
fra tiltakshaver, foreslår vi en
justering av formålsgrensen for
SF3. Justeringen er vist med blå
skravur på kartutsnittet i fig 23.
Vi foreslår også at byggegrensen
mot kaifronten legges i veggliv til
eksisterende bebyggelse.
Vi har foreslått dette for å
imøtekomme tiltakshaver, men
også ut fra en planfaglig vurdering.
Med en slik utnytting vil vi få mer
aktivitet og liv på brygga.
Fig 23: Forslag til endret formålsgrense
Dersom en kommer fram til et vellykket prosjekt som kan aksepteres av partene, kan byggegrensen
forskyves noe nærmere kaifronten. Det skal imidlertid være en fri avstand mellom kaifronten og
bebyggelsen på minst 5 meter. Denne saken er uten tvil meget viktig for Brevik. I tråd med det bør
den videre planleggingen av et nytt bygg til boligformål på Havnegata 2 skje i nær dialog mellom
tiltakshaver, Byutvikling og Kulturminnevernet.
Konklusjon:
Den store utfordringen med prosjektet vil være å finne fram til et nytt bygg som forener ønsket om
attraktive leiligheter med et bygg som glir godt inn i sine historiske omgivelser. Bygget må få en
form og et volum som tilpasser seg havnen og den omkringliggende, bevaringsverdige bebyggelsen,
underordner seg den fredede Cochegården og som i tillegg dekker beboernes krav til uterom uten
prangende balkonger. Mønehøyden på det nye bygget må derfor være lavere enn mønehøyden til
rådhuset. Istedenfor å sitte skjult på store balkonger bør beboerne søke ned på brygga eller på
Rådhusplassen.
Dersom en finner fram til en godt tilpasset og arkitektonisk vellykket og rimelig diskret løsning, vil
et nytt boligbygg med ca 12 nye boenheter bli et verdifullt bidrag til aktiviteten og mangfoldet i og
rundt Brevik indre havn. En mindre vellykket løsning på en så dominerende tomt ved byens havn,
vil kunne bidra til å forringe det verdifulle og klart bevaringsverdige bymiljøet.
Det vil selvfølgelig være positivt å få erstattet den dårlig vedlikeholdte verkstedshallen med et nytt
bygg – men det er særdeles viktig at det skjer på Breviks premisser. Vi viser i den forbindelse til det
Fortidsminneforeningen i Telemark har skrevet i pkt 3 og 4 i sin merknad (se merknad 20).
Havnegata 2 har et stort potensial som tomt for et boligprosjekt. Det bør være et felles mål å finne
fram til godt bearbeidet og vel tilpasset prosjekt for dette viktige byggeområdet som vil berike det
bevaringsverdige bymiljøet og være til varig glede for byen. Etter vårt skjønn er det mye viktigere
at en tar seg tid til å komme fram til et vellykket prosjekt, enn å få bebygd denne eiendommen ”så
fort som mulig” etter at planen er vedtatt.
3.1.5 Er en vedtatt plan nok til å sikre bevaring?
0. Det var nok enklere før…
Målet med den nye reguleringsplanen er å sikre bevaringen av Brevik med indre havn for
kommende generasjoner. I vår kommentar til merknad nr 20 beskrev vi dette slik: Merknaden fra
Fortidsminneforeningen er en viktig påminnelse. Breviks bygningsmiljø er et resultat av byens 250
års historie – de 250 år som har gått siden bybrannen i 1761. Vi er enige i at det er meget viktig å
ta vare på dette, for det er det unike bygningsmiljøet som gir byen en helt spesiell verdi og er selve
bæreren av byens identitet.
Det unike bygningsmiljøet i Brevik har ikke nødvendigvis blitt bevart gjennom 250 år fordi våre
forfedre og formødre var mer opptatt av bevaring enn dagens huseier. Når en huseier i ”gamle
dager” skulle reparere på huset sitt, gikk vedkommende til en av de lokale trelasthandlerne. Der
kjøpte huseieren en av de paneltypene trelasthandleren hadde på lager – og det var den typen
huseieren skulle ha. Siden folk flest den gang hadde langt mindre å rutte med enn vi har i dag, var
det helt nødvendig for de tidligere huseierne å begrense innkjøpet til det som måtte skiftes. Hvis
ikke huseieren selv kunne utføre vedlikeholdsarbeidet, satte han/hun det bort til lokal tømmermann
som kunne sitt fag. Dermed ble arbeidet gjort riktig og med rette materialer. Fram til rundt 1960 var
det således ikke snakk om bevaring eller ikke. Arbeidet med påbygg og vedlikehold ble ”bare”
utførte slik det alltid hadde blitt gjort – og med de paneltyper som inntil da var helt vanlige.
Nå finner en ikke de gamle panelene blant byggvarekjedenes vanlige ”sortimentene” – og en del av
dagens snekkere har ikke nødvendige kunnskapen om vedlikehold av bevaringsverdige hus.
Som følge av dette har vi i dag en del utfordringer som en ikke hadde tidligere.
1. Hvorfor forsvinner stadig nye detaljer i bebyggelsen?
Bevaring av det unike bygnings- og bymiljøet i Brevik dreier seg ikke bare om å ta vare på de store,
fine bygårdene, eller bygningens form og volum. De mange små detaljer i belistningen på
bygninger, de smale smauene, uthusene og brannslepene er også meget viktig for helhetsbildet. Selv
skjevheter kan være sjarmerende særpreg som det kan være viktig å bevare i en tid hvor alt bygges i
“vater og rett vinkel”. Bygningsmessige detaljer som kan se noe ”merkelige” ut, kan skyldes at
husets tidligere bruk. Hvis dagens eier var klar over det, bør kanskje slike spor hentes fram som en
del av byens samlede historieformidling.
Det er en kjensgjerning at Brevik blir stadig fattigere på de opprinnelige, små og verdifulle detaljer.
Det kan også være at deler av historien blir forringet ved at små, enkle ”matroshus” blir innlemmet i
en større bolig og overlesset av nye detaljer. Hvis alle huseiere hadde holdt seg til bestemmelsenes
krav, ville de fleste problemer vært løst, og det unike bygnings- og bymiljøet ville blitt bevart. Det
kan være flere årsaker til at ikke alle forholder seg til de vedtatte bestemmelsene.









Huseieren vet ikke hvor hun/han skal henvende seg for å få tak i gjeldende bestemmelser.
Huseieren bryr seg ikke om å sjekke, for hun/han skal bare gjøre noe på sitt eget hus.
Huseieren vet ikke hva det innebærer at boligen/bygården er bevaringsverdig.
Huseieren har sett at det ikke får konsekvenser for de som bygger ulovlig.
Huseieren skal bare utføre noe som kan betegnes som vedlikehold.
Huseieren vet ikke at bebyggelsen er bevaringsverdig.
Huseieren kan skjule seg bak uvitenhet.
Huseieren vet, men lar være å søke
Noen få gir blaffen!
2. Krav til vedlikeholdsarbeid
Brevik er som nevnt en av landets bevaringsverdige trehusbyer. Det ble slått fast i det forskningsprosjektet Unesco-organisasjonen ICOMOS gjennomførte rundt 1970 under navnet ”Den nordiske
trebyen”. Ut fra historiske, antikvariske og økonomiske verdier har bygnings- og bymiljøet i Brevik
helt spesielle kvaliteter som det er viktig å bevare for kommende slekter. Skal vi lykkes med det,
må alle huseiere merke seg følgende viktige råd: Det må ikke skiftes ut mer enn nødvendig – verken
når det gjelder vinduskarmer, dører, belistning eller paneler!
Uvitenhet hos huseierne kan være en ”overhengende” fare for det bevaringsverdige miljøet, for det
skal lite til for ”å slette” unike, historiske spor. De vanligste vedlikeholdsoppgaver i forbindelse
med gamle hus er reparasjon av gamle vinduer eller panel som er skadet av råte. I begge tilfeller bør
en bare skifte ut de deler som er skadet. Problemet er at det er mye raskere å skifte ut hele vinduet
enn bare en liten del av det. Vi kjenner også til at huseiere har revet av gammel, fin “Brevikspanel”
fra 1700-tallet fordi det er raskere enn å skrape bort flere lag av gammel maling. Selv om en bruker
ny panel med samme bredde, vil bygningen få et annet preg. Slik uheldig restaurering kan skyldes
at huseierne ikke har nødvendig kunnskap om den unike kvaliteten til gammel panel. I mange
tilfeller vil malmet furupanel fra 1700-tallet fortsatt ha lengre holdbarhet enn nye panel av gran.
Vi må derfor få huseierne til å forstå at de bør være mer ydmyke ovenfor de gamle håndverkernes
evne til å plukke ut bord av spesiell kvalitet til de mest utsatte bygningsdeler som for eksempel
sprosser i vindu. I arbeidet med å bevare det unike bygnings- og bymiljøet i Brevik, vil det derfor
være behov for mer utadrettet virksomhet fra Kulturminnevernet og kommunen.
Dette er særdeles viktig fordi generelt vedlikeholdsarbeid ikke er søknadspliktig i henhold til planog bygningsloven. Siden skifting av utvendig panel, vinduer og utvendig belistning er definert som
generelt vedlikehold, kan uheldig vedlikeholdsarbeid føre til at hele bygningen skifter karakter.
Som nevnt ovenfor er det stor forskjell på et høvlet panel av malmet furu fra 1700-tallet og et nytt
uhøvlet panel av hurtigvoksende gran med samme profil. Siden så godt som all bebyggelse i Brevik
er meget bevaringsverdig, vil vi anbefale at det stilles krav om at kommunen skal varsles om alt
utvendig vedlikehold i hensynssone C1 som forutsetter utskifting av materialer.
.
3. Bruk av riktige materialer
Panel, vinduer og belistning
Krav til riktig vedlikeholdsarbeid omfatter også riktig bruk av materialer – i første rekke når det
gjelder vinduer, panel og belistning. Siden de store byggvarekjedene ikke fører de paneltyper som
ble brukt på hus fra 1700- eller 1800-tallet, har de problemer med å finne den rette typen. Det finnes
imidlertid fortsatt noen høvlerier og/eller mindre verksteder som kan levere den rette panel med et
lite tillegg i pris. Men dette kjenner ikke folk flest til. Det er viktig for huseierne og de små
verkstedene at det informeres om det.
Krav om takstein av tegl
Et eksempel på “bruk av riktig materiale” ert kravet til takstein av tegl. En del beboere i Brevik har
stilt spørsmål ved dette kravet, fordi flere huseiere har fått erfare at teglstein har vesentlig kortere
levetid/holdbarhet enn takstein av betong. Dette blir ekstra uheldig siden teglstein er dyrere.
Dette problemet er tatt opp i
merknad 24.
Sammen med merknaden la
beboeren ved bildet i fig 24 for å
illustrere problemet. Taksteinen
på bildet ble lagt for bare 10-15
år siden. Det viser at ikke all
teglstein er like holdbar.
Fig 24: Tak med ødelagt takstein av tegl. (Foto: Per Aas)
Det blir også pekt på at noen få personer i byen “tilsynelatende kan gjøre som de vil, uten at
kommunen griper inn”. Etter innsenderens skjønn bør bevaringsmyndighetene/ kommunen være
mer opptatt av slike ulovlige tiltak, enn av huseierne som legger enkeltkrum, rød sementtakstein på
sine tak istedenfor enkeltkrum, rød teglstein.
Bevaringsmyndighetenes krav om bruk av teglstein begrunnes med følgende:
 Takstein av sement kom først på markedet tidlig på 1900-tallet. Før det fantes det bare takstein
av tegl. Det tilsier at tegl var det opprinnelige takbelegget – hvis ikke annet kan dokumenteres.
 Takstein av tegl får med årene en fin ”patina” – et fargespill i fine terrakottafarger.
Administrativ konklusjon:
En ny reguleringsplan med ajourførte bestemmelser vil ikke i seg selv sikre bevaring av bygningsog bymiljøet i Brevik. Erfaringene med gjeldende planer for Brevik og Øya viser at det skal mer til.
Skal vi lykkes i å bevare bebyggelsen må kommunen og bevaringsmyndighetene samarbeide om
tilbud som kan gi huseierne økt kunnskap om bevaringsarbeidet og om hvor viktig det er. Vi må
også få fram hvorfor det er viktig og hva som må til for at vi i fellesskap kan klare det. Og sist men
ikke minst: Vi må fortelle hva vi får igjen hvis vi lykkes – og hva vi vil miste ved ikke å gjøre det.
De fleste huseiere har behov for mer kunnskap om riktig vedlikehold av bevaringsverdige hus.
Huseierne har også behov for å vite hvor de kan få råd og tips – og hvilke håndverkere og
verksteder de kan henvende seg til for å få hjelp og riktige materialer. Dette vil være en viktig del
av arbeidet med bevaring av Breviks unike bygnings- og bymiljø.
Krav om varsling: Siden all bebyggelse i Brevik sentrum inngår i hensynssone C1, bør det stilles
krav om varsling av alt vedlikeholdsarbeid som forutsetter utskifting av materialer og/eller vindu.
Vi vil anbefale at et slikt krav legges inn i forslag til bestemmelser. Etter å ha mottatt varsel med
tilhørende beskrivelse av arbeidet, vil saksbehandlerne ved Byutvikling vurdere om tiltaket er
søknadspliktig eller ikke.
4. Hvilke virkemidler har kommunen for å stoppe ulovlig arbeid?
Dersom en huseier setter i gang med arbeid på huset som det ikke er søkt om tillatelse til, er
saksgangen slik i henhold til plan- og bygningsloven:









Etter innkommet skriftlig merknad fra nabo/andre om ulovlighet, sjekker kommunen om det er
søkt om slikt arbeid på den aktuelle eiendommen.
Hvis det ikke foreligger søknad, sender Byutvikling brev til eier og spør hva som skjer.
Hvis tiltaket krever søknad, må eier sende inn søknad, samt varsle naboene før han/hun kan
fortsette.
I de tilfeller hvor huseieren velger å fortsette, sender kommunen ut stoppordre.
Når det har kommet så langt, velger de fleste å ta kontakt med saksbehandler ved byggesak.
Ved skikkelige overtramp blir det sendt ut pålegg om riving/tilbakeføring med tidsfrister og
tvangsmult (pr dag eller pr uke).
Vedtak om pålegg blir levert direkte til huseier av politiet.
Ved påfølgende behandling av saken vil huseier få overtredelsesgebyr i tillegg til
behandlingsgebyr.
De aller fleste stopper opp og innordner seg etter at de har fått besøk av politiet.
3.2. F RAMTIDIG
B RUK AV IND RE HAVN ( HOVEDTEMA
2)
3.2.1. Indre havn – i historiens lys
Ønsket om retningslinjer og samlet plan for framtidig bruk av Brevik indre havn, er ett av tre
sentrale temaer i ”Forslag til reguleringsplan for Brevik med indre havn og deler av Øya”.
I “Breviks historie”, bind 1, er det gjengitt en beskrivelse som en tidligere borger av byen kom med
for 120 år siden. Beskrivelsen gir et fint bilde av den tidligere bruken av indre havn:
"Når våre bordtomter som nå er overfylt med tømmer, bjelker osv og de lange plankeflåter snor seg
fram til nye utskipninger, er det virkelig et skjønt syn å betrakte det liv som på land og vann setter
så mange mennesker i bevegelse."
I en plan for framtidig bruk av indre havn vil det også være viktig å bevare selve vannspeilet som
rom for maritim aktivitet. I arbeidet med å bevare Breviks bevaringsverdige bygnings- og bymiljø,
er det viktig å legge forholdene til rette for at havnen og kaiområdene også i framtiden kan fungere
som en aktiv, maritim møteplass og et kontaktpunkt mellom ferdsel til vanns og til lands. Etter vårt
skjønn vil det ikke være mulig å bevare Breviks identitet uten et aktivt båtliv og ”yrende liv” på og
rundt indre havn. De fleste aktiviteter som kan skape liv og røre på havnen og i byen, bør derfor
ønskes velkomne, men det bør ikke tillates anlegg i indre havn som ikke kan fjernes uten å etterlate
seg uønskede spor.
Undervannsundersøkelsen av indre havn
I sin merknad til planforslaget viser Norsk Maritimt Museum til at Brevik er en gammel sjøfartsby
som var sentral i tømmerhandelen i flere hundre år. Brevik indre havn antas derfor å ha kulturlag
med et rikt materiale fra denne aktiviteten. Det vises også til at det ikke er foretatt arkeologiske
registreringer under vann tidligere i Brevik indre havn. Det ble derfor stilt som et klart krav at det
måtte foretas en undersøkelse av sjøbunnen i indre havn før planen kunne vedtas.
Registreringen ble foretatt 21.-23. mars 2012.
Det ble foretatt 9 dykk og 3 prøvestikk.
I følge oppsummeringen i rapporten ble det
registrert kulturhistorisk materiale i et
kulturlag som dekker store deler av indre
havn. Et slikt kulturlag er vernet etter
kulturminnelovens § 14.
Det ble også observert en mengde moringer,
tauverk og kjettinger som ikke er i bruk. Det
var flere eksempler på kjettinger og forhaling
av moringer som har gravd opp det vernede
kulturlaget.
Fig 25: Bilde fra rapport om undersøkelsen
Det begrensede antall funn skyldes at amatørdykkere allerede har foretatt sine undersøkelser på jakt
etter ”skatter”. Dykkerne har bl.a. hentet opp gamle kanonkuler.
Konklusjon:
I rapporten konkluderes det med følgende krav:
 Utsetting av moringer og forhaling av eksisterende må ses på som inngrep i sjøbunnen og må
omsøkes.
 Det må tas inn i plan og bestemmelser at alle inngrep i sjøbunnen må omsøkes.
I tillegg oppfordres kommunen til å foreta en opprydding av utrangerte moringer og tauvas som
representerer en slitasje på kulturlaget.
3.2.2 Dagens bruk av havna
I våre dager domineres Brevik havn av småbåter i noen hektiske sommermåneder. Det yrende
båtlivet i de hektiske sommerukene er på mange måter en del av byens historie.
Om vinteren er det få båter som ligger ute og aktiviteten er liten. En del beboere på Sandøya bruker
båtene hele året til handleturer og for å komme på jobb. Gamle bilder viser at det er lang tradisjon
for å bruke Brevik havn for vinteropplag for litt større båter.
For en utenforstående kan Brevik indre havn se både idyllisk og livlig ut på fine sommerdager, men
kanskje også noe uklar og rotete. Det er vanskelig å se hva som er private plasser, gjesteplasser for
overnatting og plasser for korte opphold. Faste brygger, flytebrygger, enkle utliggere og
akterfortøyning til pæler og bøyer brukes om hverandre og i flere varianter. Siden fritidsbåtene i dag
er noe større enn det de var tidligere, er mange av båtplassene for trange for dagens båter. Det
gjelder der hvor det er slått ned pæler.
Når en skal vurdere alternative løsninger/modeller for videre utvikling av Brevik havn, må en først
bli enig om hvilke behov havna skal dekke i framtiden, samt hvordan ulike behov og brukergrupper
skal prioriteres. Ved å utvikle Brevik til en attraktiv havn for båtturister, vil den også bli attraktiv
for beboere og andre.
I tråd med det har vi lagt følgende prioritering av ulike typer plasser til grunn:
De ulike formål
1. Private båtplasser for båteiere som bor i
Brevik (båter 15-40 fot)
Merknad
Siden mange av disse båtene brukes ofte, er
denne gruppen meget viktig. Eierne av disse
bør ikke oppta p-plass mens de er på tur.
2. Utrykningsfartøyer, båter for henting av
varer og taxibåter
4-5 sentrale plasser v/ brannstasjonen til
utrykningsfartøy og 2 plasser i Kanalen
utenfor brua til henting av varer (taxibåt?).
3. Båtkunder fra hytter på øyene/ved fjorden
som skal handle/besøke Brevik (korttidsplass dag-/kveldstid for små båter/joller)
Det er viktig for handelen i byen at det settes
av plasser til dette, noen v/Fisketorget og
noen plasser et par andre steder i havnen.
4. Båtturister som ønsker havn for overnatting Det settes av plass til ca 50 båter i ”Start(Starthavn Brevik) – båter 24 til 40 fot
havn Brevik”. Havnen bør også ha plasser
for båter på mer enn 40 fot (sidelengs).
5. Beboere på Sandøya som ønsker å ha båten Noen beboere på Sandøya benytter båt til
liggende i Brevik mens de er på jobb
Brevik for videre reise til jobb. Noen plasser
bør reserveres den gruppen.
6. Private båtplasser for utenbysboende (båter Denne gruppen bør tilbys båtplasser utenfor
24-40 fot)
havnen hvor det også er p-plasser.
7. En del båteiere legger båten igjen i Brevik
på ukedager om sommeren for å ha den
disponibel for båtturer i helgene
En slik bruk av havnen er uønsket. Om
nødvendig bør det fattes vedtak om at slike
båter kan fjernes (innføre gebyr/bot).
Det optimale antall båtplasser framfor det maksimale
Breviks lune havn og sentrale beliggenhet gjør at byens havn til alle tider har vært meget attraktiv.
Etterspørselen etter båtplass vil derfor til en hver tid vil være større enn det antall plasser det er
mulig å tilrettelegge for. Når en skal vurdere ulike løsninger for indre havn, bør en ikke ha som mål
å dekke etterspørselen etter båtplasser. En bør isteden finne fram til det optimale antall båtplasser
som det er ønskelig å ut fra en overordnet vurdering. I ”Mulighetsstudien for Brevik indre havn” ble
det konkludert med følgende:
1. Det optimalt antall båtplasser bør lokaliseres i henhold til bruken og fordeles på en god og
fornuftig måte mellom de prioriterte grupper i samarbeid med båtforeningens styre.
2. De deler av havnen som skal disponeres av småbåter, bør utnyttes tett og effektivt, og legges
slik at de ”glir” best mulig inn i havnen.
3. De løsninger som velges bør baseres på tiltak som kan fjernes (reversible løsninger).
4. Det må settes av tilstrekkelig plass til manøvrering/”logistikk” i havnebassenget (farled).
3.2.3 Konkurransen om havnebassenget
Bassenget i indre havn er relativt lite. Det er derfor naturlig at det er konkurranse om bruken av
vannspeilet. Det er i første rekke følgende elementer som konkurrerer om bruken:
a) Bruk av vannflaten til
småbåthavn
b) Bruken av vannflaten til
gjestehavn (kunder,
dagsbesøk og overnatting)
c) Sikring av farled og
nødvendig
manøvreringsareal
d) Bevaring av vannspeilet
som historisk/estetisk
element i byen
Fig 26: Konkurransen om bruken av havnebassenget
Blå stiplet strek angir
vannspeilet. Mange beboere
har gitt uttrykk for sin
bekymring for den historiske
vannflaten i indre havn.
Røde sirkler markerer ønsker om brygger og andre utbyggingsprosjekter som ”kjemper” om plass.
Blå heltrukket strek viser nødvendig farled inn i indre havn.
Fig 26 viser hvordan en romslig farled vil bidra å imøtekomme ønsket fra de som vil bevare mest
mulig av vannspeilet. Også brukerne av de antydede anlegg (1 – 4) er avhengig av at det er
oversiktlig og greit å komme fram med båt inne i havnen.
Konklusjon: Ved fastsettelse av det optimale antall båtplasser i Brevik indre havn bør en ta hensyn
til en rekke faktorer. De viktigste er byens historiske særpreg, manøvreringsareal, tilgjengeligheten
til de ulike tilbud, ryddighet og estetikk. I ”Mulighetsstudien” konkluderte vi ut fra en samlet
vurdering med at antall båtplasser i indre havn bør begrenses til maks 200 plasser med dagens
båtstørrelser. Dersom ”gjennomsnittsbåten” fortsetter å øke i størrelse, må antall båtplasser
reduseres. Ønskede båtplasser kan deles inn i følgende grupper:







Gjesteplasser/overnattingsplasser (”Gjestehavn/Starthavn”)
Plasser/venteplasser for båter som skal fylle bensin/diesel
Korttidsplasser v/Fisketorget for de fra øyene som kommer med små båter for å handle.
Korttidsplasser for besøkende som skal handle, spise eller se seg om i byen.
Private båtplasser (faste plasser) for båteiere som bor i Brevik.
Reserverte plasser til utrykningsfartøy, skjærgårdstjenesten, taxibåter og lignende.
Eventuelle private plasser for båteiere som ikke bor i Brevik.
Den etiske opplevelsen av vannspeilet med det bevaringsverdige bygningsmiljøet som innramming
bør prioriteres foran ønsket om maksimalt antall båtplasser. Hvis en velger den motsatte løsningen,
vil havnebassenget fort bli overfylt og dominert av flytebrygger, utstikkere og småbåter.
3.2.4 Forslag til plan for indre havn
Hvilke tilbud ønsker båtturistene å finne i Brevik havn?
Den store utfordringen for både Brevik og Telemarkskanalen, er at båtturister som ferdes langs
kysten i stor grad holder seg til hovedleden mellom Rakkebåene – Rødskjær på sin ferd gjennom
Jomfrulandsrenna eller gjennom Tonerleia og Kreppa. Brevik indre havn har uten tvil et stort
potensial som gjestehavn.
Det kan være vel verd å kjempe om båtturistene. Undersøkelser viser at båtturister i snitt ”legger
igjen” 700-800 kr pr døgn/båt i de havner de besøker.
H V A E T T ER SP Ø R B E BO E R E F L ES T ?
I hovedsak vil tiltak som bidrar til å gjøre Brevik til en trivelig sommerby, også bidra til å gjøre
byen til et godt sted å bo. De viktigste utfordringene er:
 Ved å gjøre Brevik så attraktiv som mulig som gjestehavn for båtturister kan butikkene i byen få
det overskudd som gjør at det ”blir god butikk” å ha forretning i Brevik hele året.
 En mer attraktiv by vil føre til at flere besøker byen – også med bil. Det vil gi økt omsetning –
men vil også forsterke byens parkeringsproblemer.
 Flere besøkende med båt og med bil vil lett føre til mer ”liv og røre” på kveldstid og utover
sommernatten – noe som igjen vil gi flere besøkende.
 Så langt det er mulig bør bryggeanleggene gis en universell utforming.
H V A E T T ER SP Ø R B AR N O G UN G E ?
Barn og unge vil sette pris på de tiltakene som gjør Brevik til en attraktiv gjestehavn og livlig
sommerby. Av konkrete tiltak vil vi foreslå at følgende vurderes:
 Det bør vurderes å lage et årlig arrangement for barn i sommersesongen (kulturhuset).
 Det bør anlegges noen små lekeplasser i byen – bl.a. i et egnet hjørne av Rådhusplassen.
H V A E T T ER SP Ø R H AN D E LS ST AN D EN O G D E N Æ RI N G S DRI V EN D E ?
De næringsdrivende i Brevik etterlyser primært flere parkeringsplasser og båtplasser for kunder
(korttidsplasser). Vi kommer tilbake til det i eget punkt om parkering.
H V A E T T ER SP Ø R B E BO E R N E P Å S AN DØ Y A ?
Beboerne på Sandøya har i første rekke følgende ønsker:
 Parkeringsplasser for biler i gangavstand fra ferjeleiet og på Rådhusbrygga (døgnparkering).
 Reserverte båtplasser i indre havn for de som bruker båt i forbindelse med arbeidsreiser.
H V A E T T ER SP Ø R D E SO M F E R I ER E R P Å HY T T EN E I SK J ÆR G ÅR D EN ?
Hyttefolk vil også sette pris på tiltak som gjør Brevik til en mer attraktiv som sommerby.
 De ønsker flere båtplasser for handlende/dagsbesøk i indre havn.
 En del av hyttefolket må bruke båt for å komme ut til hyttene. De ønsker derfor både egnede
båtplasser og parkeringsplasser nær Brevik (Setre eller på Banken/Øya?).
Fig 27: Det er hyggelig i Brevik indre havn en fin sommerdag!
H V A E T T ER SP Ø R G R E N LA N D S BE FO LK N I N G ?
Innbyggere i Grenlands vil også sette pris på alle tiltak som gjør Brevik til en mer attraktiv
sommerby. Erfaringer fra Sørlandet tyder på at byer med havner fulle av feriebåter også blir
attraktive for andre besøkende. Et yrende båtliv er i seg selv en attraktivitet – og der det er trangt
rundt kafébordene vil ”alle” være! (Se bildet fig 27).
B E HO V FO R I N FO R MA S J O N O G M Y K K O N T RO L L
En god og rasjonell bruk av havnen forutsetter at de ulike deler brukes i tråd med planens
intensjoner. Selv om det settes opp gode og oversiktlige skilt som forteller hvem som kan ligge hvor
og hvor lenge., vil det ikke være tilstrekkelig for at de gode intensjoner vil bli fulgt opp.
All erfaringer viser at enkelte tar seg til rette hvis bruken ikke kontrolleres.
3.2.5 Hvor mange båtplasser bør det legges opp til?
Brevik indre havn bør primært utformes slik at havnen vil fungere som en attraktiv og god havn i de
hektiske sommerukene. Det bør legges opp til en fleksibel bruk av plassene slik at den både
fungerer godt når ferieturistene jakter på båtplass, og i de mer rolige deler av båtsesongen. Skal
planen for indre havn fungere også på fine sommerdager i fellesferien, må følgende være til stede:
 Det må være lett for ukjente båtturister å orientere seg når de kommer inn i havnen slik at de lett
finner fram til de aktuelle tilbud (fylling drivstoff/vann osv).
 Det bør være lett å finne fram til gjesteplasser for overnatting.
 Det bør være god og oversiktlig informasjon om havnen og byen og de tilbud som finnes der
(hvor en kan ligge, hvor lenge, hva det koster, hvor en skal betale m.m.).
 Det bør settes opp skilt med informasjon om hva Brevik har å tilby – og om geoparken.
 I hektiske sommeruker bør det være en viss kontroll av liggetider slik at ikke enkelte båteiere tar
seg til rette/skaper hindringer for ønsket bruk av plassene.
Beliggenhet
Formål
Dagens
situasjon
Forslag
Plan
Konklusjon
”Mulighetsstudien”
1. Tollboden
2. Sjøloftet (overnatting)
3. Lekter/brygge
4. Brannstasjonen
Privat
Gjestehavn
2
22
Reserverte
Dagsbesøk
Private
Båtforeningen
Dagsbesøk
Private
Dagsbesøk
Dagsbesøk
Båtforeningen
Båtforeningen
Båtforeningen
Båtforeningen
5
2
50 *
8
5
5
71
5
42
20
6
3
18
13
7
21
193
20
6
4
25
13
7
30
217
2
42
8
5
5
5
30
12
24
6
4
18
13
7
20
201
5. Storgt.10-14
6. Torg Samvirkelaget
7. Storgt.18-29
8. Storgt.30/Tvende Br.
9. Fisketorget
10. Rådhusplass kanalen
11. Rådhusplass nord
12. Øya verksted
13. Røeverven
Sum
Fig 28: Oversikt over båtplasser i det framlagte forslag – i forhold til i dag og ”Mulighetsstudien”.
I forslag til plan for indre havn har vi tatt utgangspunkt i dagens situasjon, samt innspill fra beboere
og andre berørte. Vi har også lagt vekt på å finne fram til løsning som følger opp den historiske
bruken av havnen. De tiltak vi har lagt til rette for vil etter vårt skjønn i liten grad bidra til å
redusere ”lesbarheten” av havnens historie.
Årsaken til at vi ligger noe høyere i forslag til plan enn i ”Mulighetsstudien”, er at forslag til plan
viser et nytt bryggeanlegg ved Røeverven. Det å legge opp til aktiv bruk av havnen med yrende
båtliv vil være i tråd med havnens historie.
3.2.6 Mulige nye tiltak
I arbeidet med planforslaget har vi foretatt en grundig vurdering av de innspill som har kommet inn
og vurdert disse opp mot de konklusjoner vi kom fram til i ”Mulighetsstudien for Brevik indre
havn”. Forslag til plan åpner for følgende tiltak i indre havn:
o En mindre utvidelse av Torget/brygga utenfor Brevik kulturhus
Hensikten med en slik utvidelse er å få anlagt et lite ”torg” på utsiden av den delen som benyttes
som parkeringsplass. Med en slik utvidelse ønsker en å etablere en sitteplass med benker/bord – et
utsiktspunkt hvor alle kan sette seg ned å se på livet på havnen, uten å måtte betale for å sitte der.
Dette ønsket er i tråd med klare innspill fra beboerne. En slik utvidelse bør skje på en måte som
ikke forkludrer den visuelle formidlingen av havnens historie. I forslag til bestemmelser har vi tatt
med et krav om at tiltaket bør utformes som en enkel trebrygge på pæler.
o Bygging av sjøbod for overnatting i Brevik Gjestehavn
Driverne av Brevik gjestehavn ønsker å utvide overnattingskapasitet i gjestehavnen ved å bygge en
”sjøbod” ute på bryggekanten. For å gjøre dette tilbudet så attraktivt som mulig, har de vist en
plassering hvor bygget stikker ca 2,4 m ut i sjøen og hvor den ytre delen er fundamentert på pæler.
o Utvidelse av flytebrygga til Brevik gjestehavn
For å kunne ta imot flere båtgjester i høysesongen, ønsker driveren av Sjøloftet/ Brevik gjestehavn å
utvide flytebrygga. Eksisterende flytebrygge stikker om lag 36 meter ut i havnen. Med sin planlagte
utvidelse vil den bli 10 meter lengre, slik at den totalt stikker 46 m ut i havnen. Se fig 4.
o Bølgebryter med flytebrygge ved Røeverven
Rett før planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn mottok vi søknad fra Brevik båtforening om
utlegging av bølgebryter ved Røeverven, samt en flytebrygge koblet til denne. Det omsøkte
anlegget er vist i fig 29. Vi valgte å legge ønsket inn med stiplet strek i det forslaget som ble lagt
fram ved 1. gangs behandling. Ved fastsettelsen av farleden i forslag til offentlig ettersyn forsøkte
vi å ta hensyn til det omsøkte bryggeanlegget til Brevik båtforening, men vi antydet i
saksframlegget at dette måtte vurderes nærmere. Se pkt 3.2.8.
3.2.7 Forslag til endret farled i indre havn
Forslag til offentlig ettersyn
Skissen i fig 29 viser de bryggeanleggene som ble vist i forslag til
offentlig ettersyn.
Anlegget ved Røeverven på sørsiden
av havna er i henhold til søknad fra
Brevik båtforening. For å få inn
synspunkter på et slikt anlegg, la vi
det inn i forslaget med stiplet strek.
Fig 29 viser også den utvidelsen av
Brevik gjestehavn som driverne av
Sjøloftet har lagt inn i sine planer.
Fig 29: Skisse som viser omsøkt bryggeanlegg ved
Røeverven
Det er imidlertid viktig at havna
utformes slik at det er lett for ukjente
båtførere å orientere seg når de
kommer inn i havnebassenget.
Det bør således være lett å finne fram til drivstoffanlegg, til gjesteplassene for overnatting og til
korttidsplasser for de som skal handle. Båtplasser til de ulike formål bør ligge samlet.
Det må også settes av tilstrekkelig plass ute i havnebassenget slik at båtturistene kan få anledning til
å orientere seg og få manøvrert båten relativt problemfritt, selv om det blåser og er vanskelige
strømforhold.
Administrativ kommentar: Løsningen i fig 29 tilfredsstiller ikke ovennevnte krav. Farleden er for
trang og de viste bryggeanlegg stenger den visuelle kontakten mellom byen og Eidangerfjorden.
Brevik båtforening ønsker å legge ut en bølgebryter (betongflytebrygge) på den østre enden av
brygga på Røeverven, fordi vind fra sørøst til tider skaper vansker for småbåtene i indre havn.
Vi var enige i at dette er en god løsning, men en bølgebryter med tilhørende flytebrygge som vist i
søknaden, vil gi et anlegg som stikker for langt ut i havnebassenget. Avstanden til Brevik
gjestehavn ville også bli for liten.
Forslag til justert farled/plan for indre havn, datert 23.01.12
På allmøtet 13.09.11 foreslo vi en viss justering av farleden i forhold til den som var vist i forslag til
offentlig ettersyn. Vi orienterte også om de konsekvenser dette ville få for det planlagte anlegget
ved Røeverven.
Fig 30: Justert planforslag for indre havn, sendt Riksantikvaren som skisse A, 23.01.12
Som nevnt i vår gjennomgang av merknaden fra Telemark fylkeskommune (merknader 7), ble det
varselet innsigelse til bryggeanlegget ved Røeverven og de foreslåtte fortøyningsanordninger.
Denne delen av planforslaget ble derfor oversendt Riksantikvaren for videre vurdering. I dialogen
med Riksantikvaren sendte vi over et konkret forslag til justert farled med tilsvarende endringer av
bryggeanlegget ved Røeverven. Dette forslaget, datert 23.01.12, er vist i fig 30.
Det justerte forslaget:
I det justerte forslaget har vi valgt å prioritere en utvidelse av bryggene i Brevik gjestehavn (GH1)
framfor det omsøkte bryggeanlegget på Røeverven (SBH5).
 Det legges til rette for den utvidelsen av gjestehavna som driverne av ”Sjøloftet” har sendt inn.
 Lengden på den nord/sørgående bølgebryteren i østre ende av brygga på Røeverven (T1/SBH5)
er redusert fra 45 meter i det opprinnelige forslaget, til 31 meter.
 Lengden til den flytebryggen som ligger ute i havnen (parallelt med kaifronten på Røeverven) er
redusert i lengde fra 45 til 35 meter.

Det er ikke tillatt å montere fortøyningsbommer på ”utsiden” av det viste bryggeanlegget i
SBH5. Utsiden av bryggene kan benyttes av båter på dagsbesøk (fortøyning langs bryggene).
Justeringene begrunnes med følgende:
 Vi får en mer ”rettlinjet”, åpen og oversiktlig farled inn til indre havn.
 Det legges til rette for en utvidelse av Brevik gjestehavn i tråd med mottatt planskisse.
 Avstanden mellom det utvidet bryggeanlegg ved Sjøloftet (GH1) og nytt bryggeanlegg ved
Røeverven (SBH5) blir 50 meter i tråd med kravet fra havnemyndighetene.
 Vi opprettholder den visuelle kontakten mellom indre havn og Eidangerfjorden.
 Det nye bryggeanlegget på Røverven vil virke mindre dominerende i indre havn.
Det framgår av merknaden fra Riksantikvaren at det var en slik justering som skulle til for at
Riksantikvaren kunne trekke innsigelsen angående bryggeanlegget i SBH5.
Administrasjonens vurdering:
På grunnlag av de nye vurderingene som er foretatt angående farleden og et mulig bryggeanlegg
ved Røeverven, vil vi anbefale at forslag til plan endres i samsvar med det som er vist i utsnittet for
indre havn (planskisse datert 23.01.12).
Vi har merket oss at Riksantikvaren slår fast at det justerte forslaget tar de nødvendige hensyn til
den bevaringsverdige havnen.
3.2.8 Forslag til nye fortøyningsordninger
Kort om innkomne ønsker
Problemet med høye brygger: Bryggene ved Røeverven (T1) og Rådhusbrygga (T2) ble i sin tid
tilpasset de frakteskutene som trafikerte havna tidlig på 1900-tallet. Dette gjør at bryggene er så
høye at det kan være vanskelig å komme opp av /ombord i små båter.
I forbindelse med høringsrundene kom det inn forslag om å løse dette problemet ved å montere
smale brygger langs kaifrontene, f.eks. ca 50 cm under toppen av kaifronten.
Langsgående flytebrygger: Det framgår av søknaden fra Brevik båtforening at de ønsker å bytte ut
dagens ordninger for akterfortøyninger (pæler/flytebøyer med moringer) med fortøyningsbommer.
Slike bommer er tegnet inn i skissen i fig 29.
Oppsummering om brygger og fortøyningsordninger
Spørsmålet om hvilke fortøyningsordninger som skal tillates kan virke ”pirkete”. Siden vi har med
en meget bevaringsverdi byhavn å gjøre, har vi forståelse for at bevaringsmyndighetene viser
bekymring for et slikt ønske. I vår egen vurdering av de foreslåtte fortøyningsbommer, var også vi
usikre på om dette var riktig.
Årsaken til vår bekymring var basert på følgende: Det er viktig for formidlingen av historien at
Brevik indre havn fortsatt vil framstå som en byhavn og ikke som en småbåthavn.
Behovet for akterfortøyninger løses i dag for deler av SBH4 og SBH5 ved hjelp av flytebøyer.
Disse er festet med tau/kjettinger til moringer. Etter hvert som kjettingene ruster i stykker, hives det
ut nye moringer med nye kjettinger. Fra de gamle moringene ligger det ofte gammelt tauverk.
Dette tauverket flyter tungt i vannet og kan skape problemer.
Selv om en løsning med førtøyningsbommer kan ha sine ulemper, har den også sine fordeler. Den
viktigste fordel er at bommene vil ta bort nevnte ulemper ved dagens løsninger.
Det har vært reist tvil om det er nødvendig å legge flytebrygger langs kaifrontene for montering av
fortøyningsbommene.
Bildet i fig 30 viser en løsning
hvor fortøyningsbommene er
montert direkte på faste brygger.
Det er ikke noen god løsning.
Ved å montere fortøyningsbommene til flytebrygger vil det
hele følge tidevannet.
Fig 30: Fortøyningsbommer på fast bryggs (Sandefjord)
3.2.9 Konklusjon - fortøyningsordninger
På tross av varsel om innsigelse valgte vi etter grundige vurderinger å holde fast ved at det bør gis
tillatelse til montering av fortøyningsbommer. Vi begrunner det slik:
 Ved å legge ut flytebrygger langs de aktuelle kaifrontene i områdene SBH3 og SBH4 vil en løse
problemet med de høye bryggefrontene. Ved å montere stiger ned til flytebryggene, vil det være
lett å komme om bord i små båter.
 Fortøyningsbommer forenkler fortøyningen av båtene, og gjør at båtene ligger sikrere i havn.
Det bør derfor gis tillatelse til fortøyningsbommer langs Rådhusbrygga og Røeverven.
 Ved å ta bort flytebøyer og tauverk fra gamle moringer, vil det bli enklere å komme til.
 Ved å montere relativt korte fortøyningsbommer langs bryggefronten, vil en også sette
begrensinger på båtstørrelsene.
Siden vi også har foreslått en betydelig reduksjon i mulig bryggeanlegg på Røeverven, har vi også
til en viss grad tatt hensyn til merknaden fra Kulturminnevernet.
Det justerte forslaget, skisse datert 23.01.12 (se fig 30), ble oversendt Riksantikvaren. Etter
forespørsel fra Riksantikvaren oversendte vi også ”Mulighetsstudien for Brevik indre havn” i digital
form. Ved oversendelsen viste vi til den tidligere nevnte uttalelsen som en av byens borger kom
med for 125 år siden (“Brevik gjennom tidene”): "Når våre bordtomter som nå er overfylt med
tømmer, bjelker osv og de lange plankeflåter snor seg fram til nye utskipninger, er det virkelig et
skjønt syn å betrakte det liv som på land og vann setter så mange mennesker i bevegelse."
Vi hevdet også at det vil være i tråd med byens historie å legge forholdene godt til rette for “yrende
småbåttrafikk” i Brevik indre havn. Uten småbåter og båtturister i indre havn ville Brevik miste
mye av sitt tradisjonsrike, pulserende båtliv.
Det er grunn til å merke seg at Brevik havn
også i “gamle dager” våknet til liv når
våren kom – for hver vår kom hollenderne
igjen seilende inn i havnen med sine
“smakker”.
Gjennom planen ønsker vi derfor å legge
til rette for en så aktiv bruk av havnen som
mulig som småbåthavn. Dette er i tråd med
byens gamle sjøfartstradisjoner.
Fig 31: Småbåtbrygge i Stavern
Bildet viser kan en brygge med småbåter
kan være et vakkert syn – og et positivt
bidrag i bybildet
3.3. D EN FRAMTIDIGE PARK ERINGSLØSNING ( HOVEDTEMA 3)
3.3.1. Dagens situasjon
1. Tilgjengelighet og parkeringstilbud
Kartet i fig 32 gir et blide av topografien i og rundt bysenteret. De bratte skrentene på nordsiden og
vestsiden danner bakveggene landskapsrommet rundt bysenteret. En kan se hvordan husene har
“krøpet” tett i ly for nordavinden under og delvis opp i skrentene. Det er den spesielle topografien
som er årsaken til byens trange og særegne gate- og eiendomsstruktur, for det ble ikke plass til rom
mellom husene. Det trange landskapsrommet rundt den lune viken gjør byen hyggelig og intim. Den
tette bebyggelsen skyldes også at bystrukturen kan føres tilbake til 1700-tallet. I mer enn 250 år bød
ikke den tette bebyggelsen på andre problemer enn faren for spredning av brann. Gater og smau var
tilpasset transport med håndkjerrer og hest og vogn. Fra 1950 økte biltrafikken betydelig og Brevik
fikk etter hvert et økende parkeringsproblem. Topografien i og rundt byen og den tette bystrukturen
må i fellesskap ta “skylden” for mangelen på parkeringsplasser.
Parkerte biler er plasskrevende.
På en parkeringsplass må hver bil
ha minst 22 m2 inkludert areal til
manøvrering og atkomst.
For å få bilen inn på egen grunn må
eiendommen ha kjørbar atkomst og
et egnet areal på ca 2,25 x 5 meter
til bilen. Det er det langt fra alle
huseiere i Brevik som har.
Fig 32: bebyggelse og topografi i Brevik
Tallene 1 – 9 i fig 32 viser de fleste
offentlige arealer som brukes som
parkeringsplasser i dag.
De få oppmerkede plassene på kommunal grunn blir relativt raskt fylt opp. Mangelen på egnede
plasser gjør at beboere og andre parkerer ”over alt”, uten tanke på vegtrafikklovens krav til avstand
fra kryss og kurve. Noen vil hevde at det må være slik i Brevik – mens andre vil mene at Brevik
ville vært mer attraktiv og idyllisk dersom ikke all ”ledig” plass hadde vært fylt opp av parkerte
biler. Noen vil også hevde at det burde innføres langt strengere parkeringsrestriksjoner av hensyn til
bymiljøet – i hvert fall fra 15. juni til 1. september. De næringsdrivende hevder på sin side at all
handel vil “gå nedenom” dersom ikke kundene kan parkere rett utenfor butikkdøra. De fleste bør
imidlertid være enige i at stadig økende parkeringsproblemene har ført til redusert tilgjengelighet
fordi gater, kryss og smau blir fylt opp av parkerte biler.
2. Hvor mange parkeringsplasser har byen i dag?
På kartet i fig 33 har vi med blå farge markert de viktigste av dagens parkeringsplasser i Brevik
sentrum. Vi har brukt et kart fra 1900, fordi gater, torg og plasser har endret seg lite i løpet av de
siste 110 årene – i hvert fall i størrelse. Den mest iøynefallende forandringen i løpet av disse 110
årene er uten tvil antall biler i bybildet, for i 1907 var det bare 70 biler i hele Norge.
Tabellen i fig 34 gir en oversikt over antall parkeringsplasser i Brevik – hvis en i rimelig grad
legger vegtrafikklovens krav til grunn. Det angitte antall plasser er basert på tellinger. Antall
parkerte biler kan variere noe, men tallene er kontrollert opp mot størrelsen på arealet.
Vi har ikke tatt med parkeringsplassene på brygga foran brannstasjonen (reserverte plasser og
Sjøloftets gjester), Røeverven, plassen ved “Gruppe 9”, ved “Olympiaparken”, samt andre mer
tilfeldige parkeringsplasser innenfor sentrumsområdet.
Fig 33: Dagens mer formelle parkeringsplasser
Sted
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Plassen ved havna foran kulturhuset
Mot fjellet ved kulturhuset
Fisketorget
Brygga ved Kanalen
Vikingbukta
Vikingbukta – langs Strømtangvegen
Lilletorget
Øvre torg
Rådhusbrygga m/plasser langs Kanalen
Sum antall plasser (formelt)
Areal
m2
750
300
250 *
85
75
75
300 *
150 *
1100 *
Ca 3000
Antall
plasser
25
10
10
3
6
6
10
10
55
135
Fig 34: Antall parkeringsplasser i Brevik (* den delen hvor det kan parkeres)
I tillegg parkerer beboere og andre bl.a. i Gropkleiva, langs Trosvikvegen, i Storgata, langs
Strømtangvegen, Torgbakken, Trompetbakken, Kirkevegen og i en del smale brannslep. Det
parkeres kort og godt over alt hvor det er mulig å sette fra seg en bil – gjerne også der hvor det
egentlig ikke er plass. For hver ny parkeringsplass som skiltes for korttidsparkering, tar beboerne
kontakt med saksbehandlere i kommunen for å spørre om “hvor de nå skal parkere!”.
Konklusjon: Undersøkelsen viser at det i størrelsesorden er rundt 135 parkeringsplasser i Brevik
sentrum – hvis en også tar med Fisketorget, Øvre torg, og noen mer uklare plasser langs
Strømtangvegen ved Vikingbukta. Det samlede parkeringsarealet utgjør ca 3000 m2 – noe som gir
22 m2 pr plass. Selv på vanlige dager fylles de regulerte parkeringsplassene opp med biler. I mangel
på formelle plasser, parkeres det ”over alt”. Uten et nytt og framtidsrettet parkeringsanlegg vil
Brevik ”flyte helt over ” av parkerte biler dersom den årlige veksten i antall biler fortsetter.
3. Parkeringsbehov og ulike grupper parkeringssøkende
Det er mange bilister som kjemper om de lovlige, oppmerkede plassene på torg og langs gater.
”Taperne” kjemper deretter om de mer diffuse plassene – og om de trange oppstillingsplassene i
vegkryss, brannslep og langs smale gater hvor det egentlig ikke er plass.
I det trivelige og vakre bevaringsverdige
bymiljøet framstår all denne ”ukontrollerte”
parkeringen nærmest som en ”forsøpling” –
et “fremmedelement” som forringer byens
unike bymiljø.
Parkerte biler i trange brannslep gjør det
umulig å komme forbi med barnevogn, og
sykkel. Ja, selv mennesker kan ha
problemer med å passere.
Andre vil hevde at “bilene har kommet for
å bli – og et sted må de stå”.
Fig 35. Parkerte biler blokkerer trange smug
De som søker etter parkeringsplass kan deles inn i seks grupper:
 Beboere: Mange av byens beboere har mulighet for å sette sine biler på privat grunn eller leid
parkeringsplass.
 Sandøyabeboere: De fleste beboere på Sandøya ønsker å sette bilen i Brevik før de tar ferja
hjem. En del av disse har sikret seg plass i garasjelag.
 Kunder: De som skal handle, besøke tannlege, frisør eller besøke byens spisesteder, vil gjerne
ha en plass i nærheten hvor de kan parkere én time eller to. Dette kan også være beboere som
ønsker å stoppe utenfor butikker og lignende på veien hjem.
 Besøkende: Folk som kommer med bil for å besøke folk i byen, på Sandøya eller på hytte.
 Hyttefolk: Hytteeierne og deres gjester ønsker å parkere bilen i Brevik mens de er på hyttene i
fjorden. De vil gjerne ha en plass hvor bilen kan stå noen uker.
 Båtfolk: Båteier som har båtplass i indre havn eller som skal på båttur med andre. De vil gjerne
ha en plass hvor bilen kan stå mens de er ute i båten (fra noen timer til flere døgn).
Hvilke gruppe skaper flest problemer?
Både i saksframlegget til 1. gangs behandling og på informasjonsmøter har vi hevdet følgende:



Det intime bysenteret med sine små tomter er
ofte ”fylt til randen” av parkerte biler – på
bekostning av bymiljøet
Nærmere 200 boenheter har ikke mulighet for
parkering på egen/privat grunn
Beboernes biler beslaglegger
parkeringsplasser, gater og plasser
Hvor mange kan parkere på egen grunn?
Kart i fig 36 viser hvor tett bebyggelsen er i den
sentrale delen av byen. Her er det ikke mange
boliger som har plass til 1–2 biler på privat grunn.
På allmøtet 13.09.11 ble det påstått at vi “hadde
tatt tallet 200 ut av løse luften”.
Fig 36: Kart over en sentral del av byen
Vi har ikke foretatt en eksakt telling, men vårt anslag er basert på studier av kart over Brevik og
Geodatas oversikt over antall boenheter i den sentrale delen av Brevik. Vi holder derfor fast ved at
det er snakk om et stort antall biler som må settes på kommunal grunn. Også i Brevik har flere
husstandene to biler – og bygårder helt uten egne parkeringstilbud har de siste årene blitt bygd om
til hus med flere boenheter.
Foreløpig administrativ konklusjon:
På vanlige dager er det beboerne som opptar flest parkeringsplasser i Brevik, og ikke kunder og
besøkende. Skal en løse byens parkeringsproblem, bør en derfor lage et tilbud som er rettet mot de
beboerne som ikke har mulighet for å parkere på egen grunn. Det bør ikke være en selvfølge at
beboerne kan ha bilene stå på kommunale plasser eller i smale kommunal gater.
Som nevnt i saksframlegget ved 1. gangs behandling er det derfor beboere uten biloppstillingsplass
på egen grunn som i første rekke bør “tvinges” inn i et eventuelt parkeringsanlegg.
4. Kort oppsummering
Dagens parkeringsløsning er preget av stor grad av frihet. For å lette situasjonen for de
næringsdrivende er en del sentrale plasser tidsregulert på dagtid. En del beboere har tatt seg til rette
og satt opp enkle skilt som angir “reservert parkering” på kommunal grunn. Slike skilt gjelder ikke.
Med noen få unntak (utrykningskjøretøy, tjenestebiler o.l.) skal parkeringsplasser på offentlig grunn
være tilgjengelig for alle.
På informasjonsmøter har vi vist en rekke bilder som illustrerer hvor håpløs parkeringssituasjonen
til tider er i Brevik. Selv på vanlige dager står det er del biler på steder hvor de ikke burde stå.
Parkeringssituasjonen kan beskrives slik:
 Biler som ”står over alt” kan skape farlige situasjoner.
 Små barn er spesielt utsatt fordi bilistene ikke ser små barn som løper ut mellom parkerte biler.
 Biler som står på feil sted kan stenge for brannbilen – noe som kan være katastrofalt ved en
eventuell brann. Dette er også påpekt i ROS-analysen.
 Biler som parkeres over alt bidrar til redusert trivsel for beboerne og forringelse av det
bevaringsverdige bymiljøet.
 Bygging av et parkeringsanlegg utenfor bysenteret eller inne i fjellet tett bak byen vil uten tvil
være det beste bymiljøtiltak Brevik kan få.
Privat parkering under egen hage:
I forbindelse med allmøtet 13.09.11 ble det hevdet at deler av parkeringsproblemet skyldes
kommunens restriktiv holdning til søknader om parkering under gårdsrom/ private hager.
Det er i dag 3 slike anlegg i Brevik, hvorav
2 ligger innenfor planområdet.
Byggesaksleder kjenner ikke til at det er
gitt avslag på slike søknader.
Det er da heller ikke så mange steder hvor
terrengforholdene ligger til rette for en slik
løsning.
Bildet i fig 37 viser ett av de godkjente
løsningene for parkering under egen hage.
Fig 37: Ett av parkeringsanleggene under privat hage
Etter vårt skjønn illustrerer bildet to ulike forhold:
1. Det viser hvor mye beboerne er villige til å satse for å få løst sitt parkeringsproblem.
2. Det viser at vi ikke bør få for mange slike anlegg i Brevik sentrum, for de er ikke
nødvendigvis så heldige rent estetisk.
3.3.2 Mulige framtidige parkeringsløsninger
1. Kortfattet vurdering
I oversikten nedenfor har vi foretatt en kort vurdering av hvordan parkeringen for de ulike grupper
parkeringssøkende bør løses.
Gruppe parkeringssøkende
1. Beboere uten privat plass
2. Sandøyabeboere
3. Kunder butikk/spisested
4. Besøkende beboere/øyene
5. Hyttefolk
6. Båtfolk
Mulig framtidig tilbud
Bør henvises til parkeringsplass utenfor sentrum – eller
tilbys plass i framtidig parkeringsanlegg
Som for gruppe 1.
Bør tilbys plasser for 1-2 timers parkering på dagtid,
samt noen korttidsplasser på kveldstid.
Bør på dagtid henvises til plasser utenfor sentrum.
Som for gruppe 1. En del hytteeiere vil nok gjerne kjøpe
seg plass i et parkeringsanlegg.
Som gruppe 1. For å redusere problemet bør båtplasser
i indre havn leies ut til byens beboere.
2. Mulige plasser for langtidsparkering
Oversiktskartet i fig 38 viser eksisterende plasser for mulig langtidsparkering. Vi har også vist
omtrentlig gangavstand (i meter) fra Brevik sentrum.
Parkeringsplassen på nordre
del av Åsen benyttes av
Norcem. Den ligger ca 850
meter fra sentrum. I tillegg
er det bratt opp fra byen.
Eksisterende parkeringsplass på Strømtangen ligger
500-700 m fra sentrum.
Parkeringsplassen på
Banken ligger rundt 700
meter fra byen.
Det foreslåtte parkeringsanlegget i fjellet er markert
med en blå sirkel.
.
Fig 38: Gangavstander til mulige plasser for langtidsparkering
Total sett kan det listes opp følgende plasser:




Englandsbrygga
Strømtangen *
Jernbanestasjonen
Privat eiendom ved Trosvik (grønn) *



Nedre nivå ved Korvetten
Banken (ytterst på Øya) *
Åsen (nord for idrettsanlegget) *
De som er tatt med i fig 38 er merket med *.
Problemet med langtidsparkering
Problemet med et slikt tilbud om langtidsparkering er bl.a. følgende:
 Gangavstander på 500-700 meter virker ”veldig langt” i forhold til de korte avstandene inne i
Brevik sentrum. Det bør imidlertid være mulig å få langtidsparkerende hyttefolk til å sette fra
seg bilene på Åsen, Strømtangen eller Banken (parkering ut over tre dager).

Beboere flest betrakter seg ikke som langtidsparkerende. Etter at de kommer hjem fra jobb skal
de ofte ut igjen med bilen – enten på besøk, kjøre barn til/fra diverse fritidsaktiviteter eller andre
ærend. Og tidlig neste morgen skal de avgårde igjen.
3. Alternative parkeringsanlegg
I forbindelse med høringsrunden kom det inn følgende konkrete forslag:
a) Parkeringsanlegg/parkeringskjeller under Rådhusplassen/Røeverven
Brevik handelsstand holder fast ved sitt forslag om at det bør bygges parkeringskjeller under
Rådhusplassen/Havnegata 2 med plass til ca 150 biler. Handelsstanden mener også at et slikt anlegg
må kunne trekkes ut i indre havn dersom det er nødvendig for å få nødvendig bredde.
Handelsstand viser til at byer flest har løst parkeringsproblemene med slike anlegg.
c) Parkeringshus på Strømtangen
Både Brevik handelsstand og driveren av COOP mener at parkeringsproblemet i Brevik kan løses
med et parkeringshus på Strømtangen til en betydelig lavere kostnad enn et parkeringsanlegg i fjell.
Driveren av Coop har foreslått at det bør bygges et parkeringshus på Strømtangen for
langtidsparkerende hyttefolk.
I ”Breviksmålestokk” er det eksisterende parkeringsarealet ved brukaret på Strømtangen et stort areal.
Grenland havn hevder imidlertid at et eventuelt
parkeringshus må legges minst 20 m fra kaifronten.
En mulig tomt for parkeringshus på dette stedet vil
derfor være begrenset til et anlegg på ca 40 x 35 meter se
fig 39). Et slikt anlegg vil ha plass til om lag 50 plasser
pr etasje.
Et slikt anlegg ville uten tvil føre til sterke protester fra
naboene – og sannsynligvis krav om innløsning.
Fig 39: Parkeringshus Strømtangen
c) Parkeringslekter utenfor Langbrygga
Det har kommet inn forslag om å løse deler av parkeringsproblemet ved å legge en betonglekter på
utsiden av Langbrygga. Forslaget viser en stor og bred lekter med nytt ferjeleie og plass til flere titalls biler. Vi har valgt å se bort fra dette. Et slikt anlegg vil bryte radikalt med Breviks historiske
sjøfront og byens kontakt med sjøen. Anlegget vil også være uheldig rent estetisk.
d) PARKERINGSANLEGG I FJELLET
Mangelen på egnede parkeringsplasser gjør at parkeringsforholdene i Brevik til tider noe kaotiske.
Det skyldes i første rekke at mange av byens beboere ikke har muligheter for å parkere på egen
grunn. Ved utarbeidingen av forslag til plan for Brevik med indre havn har vi brukt en del tid på å
vurdere mulige framtidige parkeringsløsninger.
Skal en løse byens parkeringsproblem bør det bygges et parkeringsanlegg. Det bør ligge tett inntil
bysentret for at det skal bli brukt. Ut fra en samlet vurdering av ønsket størrelse, atkomstløsninger,
mulige lokaliseringer og gangavstander, estetiske hensyn med mer, vil vi anbefale at det sees
nærmere på en løsning med parkeringsanlegg i fjellet bak Brevik kulturhus. I tråd med dette har vi
lagt en slik løsning inn i forslag til plan. Forslaget begrunnes med følgende:
 Det finnes ingen egnet tomt for parkeringshus i akseptabel gangavstand fra Brevik sentrum.
 Et fjellanlegg vil ikke virke skjemmende eller dominerende i forhold til den bevaringsverdige
byen og vil heller ikke være synlig fra sjøen.
 Et fjellanlegg vil ikke beslaglegge verdifullt areal på bakkenivå.
 Kombinert med en atkomsttunnel fra baksiden vil et parkeringsanlegg i fjellet bli en helt optimal
løsning for byen og for boligområdene langs Setrevegen.
Plassene i et parkeringsanlegg i fjellet bør i første rekke tilbys eiere av boliger og bygårder som
ikke kan løse sitt parkeringsbehov på egen grunn, samt beboere på Sandøya som ønsker plass til bil
i Brevik. Etter at en parkeringshall er bygd, kan flere parkeringsplassene i sentrum skiltes som
plasser for korttidsparkering (1 – 4 timer) til glede for de næringsdrivende og deres kunder.
Siden mange av boligene i Brevik er små, bør det vurderes å bygge små boder i en eventuell
parkeringshall. Bodene kan leies ut til beboere for oppbevaring av bildekk, båtutstyr og annet som
hører hjemme i en garasje. Flere beboere har foreslått en slik løsning.
Hytteeiere i fjordområdet er sannsynligvis den gruppen som vil være raskest ute med å sikre seg
plass i en parkeringshall. De vil se fordelen ved å ha en parkeringsplass hvor de kan sette bilen
mens de er på sommerferie – og hvor de kan ha båten stående på henger i vinteropplag.
Skissen i fig 40 illustrerer de klare fordelene med et parkeringsanlegg i fjellet. De røde små
firkantene i dagens situasjon illustrerer all ”ukontrollert” parkering – eller uønsket parkering som
forringer bymiljøet.
Fig 40: Parkeringssituasjonen i Brevik før og etter byggingen av en parkeringshall i fjellet
Ved “å henvise” 200 -300 biler til et mulig fjellanlegg, vil situasjonen bli vesentlig bedre i byen for
alle – og ikke minst for beboerne og de næringsdrivende.
Både Kulturminnevernet og Riksantikvaren har gitt muntlig uttrykk for at de ser meget positivt på
at kommunen har lagt til rette for bygging av en parkeringshall i fjellet. Bevaringsmyndighetene er
enige i at det er et meget godt bymiljøtiltak, men de har ikke kommentert det i sine merknader.
3.3.3 Vurderinger av kostnader ved ulike typer parkeringsanlegg
1. Antatte kostnader for andre parkeringsanlegg
Etter oppdrag fra Byutvikling har Asplan viak utarbeidet et notat med kostnadsoverslag for
parkeringsanlegg (se vedlegg 4). Som det vil framgå av gjennomgangen i pkt 3.3.4. har konsulenten
også anslått kostnadene til selve parkeringsanlegget i fjellet (uten atkomsttunnelene). På samme
betingelser, uten å trekke inn kostnader utover selve anlegget (atkomst, grunnerverv m.m.), har han
satt opp følgende oversikt over kostnadsnivåer for andre typer parkeringsanlegg:
Type anlegg
Kostnad pr plass
Åpne anlegg over bakken
Lukket anlegg over bakken
Lukket anlegg i kjeller, flere etasjer
Lukket anlegg byget under grunnvannstand
100 – 150 000
125 – 175 000
250 – 500 000
450 – 600 000
Kostnadsoverslagene er basert på erfaringer fra parkeringsanlegg som er bygd. Siden konsulenten
ikke kjenner til beliggenhet, atkomst og grunnforhold, vil tallene være usikre. Kostnadene for
parkeringshus (lukket anlegg over bakken) vil også være avhengig av størrelsen på anlegget. Et
anlegg med plass til 100 biler pr plan vil gi lavere kostnader pr parkeringsplass enn et anlegg med
50 biler pr plan, fordi rampene i et mindre anlegg vil utgjøre en større andel av grunnplanet.
Det pekes også på at kostnadene for parkeringsanlegg under sjøvannstand vil variere svært mye
med byggegrunnens beskaffenhet, parkeringsanleggets størrelse, forankringsbetingelser osv.
Oversikten viser at et parkeringsanlegg under Rådhusplassen/Havnegata 2 vil bli vesentlig dyrere pr
parkeringsplass enn et anlegg i fjell. Et parkeringsanlegg under Rådhusplassen vil i tillegg være helt
uaktuelt av følgende årsaker:
 Et parkeringsanlegg under Rådhusplassen, den fredede sjøboden og Havnegata 2 vil ikke kunne
godtas av Kulturminnevernet/Riksantikvar.
 Rent planfaglig vil det være galt å legge et parkeringsanlegg for 150 biler på Øya, fordi all
trafikk til/fra dette vil bli ledet over Fisketorget og brua – noe som vil være meget uheldig for
miljøet i den bevaringsverdige byen.
På allmøtet 13.09.11 la vi fram en skisse for et mulig parkeringsanlegg under Rådhusplassen i tråd
med handelsstandens ønske. Golvet i et slikt anlegg vil bli liggende på ca koté minus 3 m. For å få
nødvendig bredde må et slikt anlegg trekkes noen meter ut i indre havn, noe handelsstandens
representant ikke anså som problematisk. Vi hevdet på et tidlig tidspunkt at et slikt anlegg ville gi
dyrere parkeringsplasser enn et anlegg i fjellet.
3.3.4 Beskrivelse av parkeringsløsningen i planforslaget
1. Kostnader for selve parkeringshallen i fjellet
I sitt notat ble Asplan viak i første rekke bedt om å anslå kostnadene for en parkeringshall som vist i
planforslaget. Vurderingene er gjort på grunnlag av det materialet konsulenten fikk fra Byutvikling,
samt konklusjonene i ROS-analysen. Rapporten fra konsulenten er vedlagt saken som vedlegg 4.
Følgende forutsetninger er lagt til grunn:
 Middels behov for sikring
 Kostnadene tar utgangspunkt i en løsning for fjellanlegg som er bygd flere steder.
 Siden det dreier seg om et fjellanlegg uten grundigere studier vil usikkerheten nødvendigvis
være stor (+/- 25 %).
I konsulentens notat, datert 02.01.12, beskrives den valgte løsning slik:
”Kostnadene refererer seg til et parkeringsanlegg som er organisert som et halvplananlegg med to
parallelle parkeringsmoduler. Det vil si at disse er forskjøvet en halv etasje i forhold til hverandre,
med ramper som stiger en halv etasje mellom dem. Avstanden mellom parkeringsseksjonene er her
vist med 6 meter. Denne avstanden og fjellsikringsbehov må vurderes nærmere av geolog ved en
eventuell videre prosjektering av et anlegg etter dette prinsippet.” (Se fig 41).
I forslag til plan har vi vist et anlegg i tråd med dette (anlegg i to plan), men med større avstand
mellom de to parkeringsseksjonene.
Fig 41: Valgt prinsipp for utforming av parkeringsanlegg i fjell.
I det detaljerte oppsettet på side 3 i notatet (vedlegg 4) har Asplan viak kommet fram til en kostnad
for selve parkeringshallen på 73 millioner kr. Med 300 plasser i hallen blir det 243 000 kr pr plass.
I saksframlegget til 1. gangs behandling og i vår informasjon på møter med beboerne og andre, tok
vi utgangspunkt i en konsulentutredning om et mulig parkeringsanlegg i Helleberget (2008).
Kostnadene ble da anslått til 63 millioner for 263 plasser og 82 millioner for anlegg med 380
plasser. På bakgrunn av det stipulerte vi kostnaden for et anlegg med 300 plasser til ca 67,5 mill. kr
– eller om lag 225 000 kr pr plass. Det er betryggende samsvar mellom de to kostnadsoverslagene.
I et avisoppslag 01.09.11 omtalte Telemarksavisen et forslag til parkeringshus på ”den gamle
bussgarasjetomta” i Langesund. Anlegget omfattet 94 plasser under tak og 30 plasser oppå taket.
Kostnaden for de 94 plassene under bakken ble anslått til 32 mill. kr – eller 340 000 kr pr plass.
2. Kostnader for atkomsttunnelene
I tillegg til selve parkeringshallen kommer utgiftene til atkomsttunnelene. Det forslaget som er lagt
inn i planen har en 30 meter lang tunnel fra bysiden og en hovedatkomst fra ”baksiden” (Trosvik)
som er 310 meter lang. En løsning som bare er basert på én tunnel fra bysiden vil gi en merkbart
dårligere løsning. Kostnadene pr meter tunnel anslås til 75 000 kr. Det vil således koste ca 25,5
millioner kr å bygge tunnelene. Inkludert tilleggskostnader (se vedlegg 4) vil atkomsttunnelene
komme opp i 32 millioner kroner. Medregnet tunnelene vil de totale kostnader pr parkeringsplass
således bli ca 350 000 kr – med en sikkerhet på +/- 25 %.
Atkomsttunnelene utgjør ca 30 % av de totale kostnadene, men de omfatter da også et stort volum
utsprengt stein. Ved beregningen av tunnelkostnadene har konsulenten tatt utgangspunkt i profil ”T8,5” med 6,5 meter kjørebanebredde. En slik tunnel vil også kunne brukes av busser og store
lastebiler til/fra Brevik. Dersom det ikke vil være aktuelt å benytte tunnelene for store kjøretøy, kan
profilen reduseres. En reduksjon i tunnelprofilen vil gi en kostnadsreduksjon på om lag 10 000
kr/meter. Et redusert profil vil således slå relativt lite ut på de totale kostnadene. Dersom prosjektet
blir aktuelt, bør tunnelene etter vårt skjønn dimensjoneres for store kjøretøy.
På informasjonsmøtene har vi antydet et privat innskudd på ca 130 000 kr pr plass, eller om lag det
samme som det koster å bygge garasje. De beboere som har vært til stede på informasjonsmøtene
eller som har sendt inn merknader til planforslaget, har enten tiet om størrelsen på innskuddet eller
gitt uttrykk for at prisen høres akseptabel ut. Til sammenligning kan nevnes at innskuddet for
kjellerparkering i tidligere ”Neptun hotell” er 200 000 kr pr plass.
3. Hvor realistisk er et parkeringsanlegg i fjellet?
Etter vårt skjønn kan spørsmålet besvares med et nytt spørsmål: Hvilken annen fullgod løsning vil
være mer realistisk enn et parkeringsanlegg i fjellet?
Undersøkelsen i vedlegg 4 viser at et hvert parkeringsanlegg vil komme opp i betydelige kostnader.
I et lukket parkeringshus er prisen pr plass anslått til 125 – 175 000 avhengig av størrelse og
grunnforhold. En optimal løsning for et parkeringshus med 300 plasser krever et areal med plass til
ca 100 biler pr etasje. Med en grunnflate som bare har plass til 50 biler (se fig 39) må anlegget
bygges i 6 etasjer for å få plass til 300 biler. Bygging av et parkeringshus på Strømtangen med plass
for 200 – 300 biler vil sannsynligvis kreve innløsing av flere boliger. Atkomsten fra krysset ved
Korvetten og den bratte Torskebergvegen er heller ikke helt god.
En av de klare fordelene med en parkeringshall i fjellet som vist i planforslaget, er også at det kan
utvides etter behov. Om ønskelig kan det også bygges ut i etapper. Det er også grunn til å anta at det
vil være lettere å få beboerne med på en kostnadsmessig ”dugnad” i byggingen av et fjellanlegg,
enn ved bygging av et parkeringshus. Siden gangavstandene blir kortere med et fjellanlegg vil også
flere finne det naturlig å bruke det, noe som vil være en klar fordel for det bevaringsverdige
bygnings- og bymiljøet i Brevik. Med atkomst fra baksiden vil et parkeringsanlegg i fjellet også
være meget positivt for bomiljøet. Byen vil også bli tryggere for barn og unge fordi trafikken
gjennom byen vil bli betydelig redusert.
I Porsgrunn sentrum er det allerede vedtatt planer for flere parkeringsanlegg og parkeringskjellere –
blant annet av hensyn til bymiljøet. I Porsgrunn har en valgt å legge disse under bakken, for der har
en ikke en så velegnet, bratt fjellvegg helt inntil sentrum å gå inn i.
Reguleringsplanen tar ikke stilling til hvem som skal bygge parkeringsanlegget eller hvordan dette
skal finansieres. Kommunen har kun gjennom reguleringsplanen lagt til rette for en slik utbygging.
Kort om selve anlegget
Formen på anlegget
Det forslaget som er lagt inn i planforslaget er tenkt som et anlegg i 2 etasjer som vist i fig. 41. Det
grunnrisset som er tegnet inn i planen er 110 m langt (2,25 x 48 m) og 60 m bredt, inkludert en
midtre kjerne av fjell. Bredden på kjernen vil bli tilpasset kvaliteten på fjellet. For å få plass til 2
etasjer har vi antydet en fri høyde på ca 9 meter.
Gjennomgående tunnel – ny atkomst til byen
Ut fra en byplanmessig vurdering bør en parkeringshallen få atkomst fra ”baksiden”. Først da vil
løsningen bli optimal, noe vi beskrev vi i saksframlegget ved 1. gangs behandling. Med atkomst fra
”baksiden” vil trafikken langs Setrevegen og i den sentrale delen av Storgata, bli vesentlig redusert.
Det vil være meget positivt for det bevaringsverdige bymiljøet og for de som bor i byen. I følge
ROS-analysen vil dette også gi gevinster i form av bedre trafikksikkerhet, tryggere oppvekstvilkår
og redusert fare for store branner som følge av økt framkommelighet for brannbiler.
Brevik har to hovedadkomster – en fra Norcemkrysset og en fra krysset ved Korvetten. Setrevegen
er smal og mangler fortau på deler av strekningen. På grunn av topografien kan den ikke utvides (se
pkt 3.4.2). Vegen ned fra Korvetten (Torskebergvegen) er bratt med lite tilfredsstillende kurvatur.
I den videre planleggingen av en eventuell parkeringshall bør en derfor vurdere å kombinere
atkomsttunnelen til parkeringsanlegget med en ny atkomstveg til Brevik. Dersom en velger det,
anbefaler konsulenten en løsning hvor atkomstvegen legges i hvelvingen over parkeringsanlegget
(se ”inn/ut” i fig 41). Ved å legge gulvet i parkeringsanlegget på ca kote + 1,5 vil ikke dette by på
problemer å koble atkomsten sammen med Storgata. Vi har laget lengdeprofil som viser at det kan
løses med tilfredsstillende stigningsforhold.
Parkeringshall forutsetter mer restriktiv parkeringspolitikk
Byggingen av et parkeringsanlegg i fjellet bør følges opp av en mer restriktiv/normal parkeringspolitikk i Brevik. Det bør på sikt ikke være tillatt å parkere i brannslep/gangveger og på steder som
ikke er skiltet for parkering. Etter at en eventuell parkeringshall er bygd, bør det foretas en samlet
gjennomgang av parkeringsforholdene i Brevik. Med et parkeringsanlegg i fjellet bør de fleste
gjenværende parkeringsplassene i byen (ca 80 plasser?) skiltes for korttids- og kundeparkering.
En slik løsning bør være en klar fordel for driverne av butikker og spisesteder.
Merknadene fra de næringsdrivende
Vi har merket oss at både Brevik handelsstand og Coop Vestfold Telemark går imot bygging av
parkeringshall i fjellet. Økonomisjefen i Coop Vestfold og Telemark går så langt som å hevde at et
fjellanlegg snarere vil svekke Brevik, enn å styrke byen som handelssted.
Administrativ kommentar:
Forslag til reguleringsplan viser en parkeringshall for 300 biler i fjellet i ca 70 meters gangavstand
fra Coop Brevik. Med for eksempel 200 parkeringsplasser til beboere, hytteeiere og gårdeiere, samt
ca 100 plasser til besøkende, vil en større andel av parkeringsplassene på ”markplan” i byen bli
frigitt for bl.a. kunder. Etter vårt skjønn vil en slik løsning gjøre at Brevik vil stå noe sterkere i
konkurransen om kunder og besøkende. Uansett hva vi gjør vil ikke Brevik kunne konkurrere med
de store varehusene når det gjelder antall parkeringsplasser.
I forbindelse med en videre vurdering av et slikt anlegg, vil det være naturlig å registrere hvor
mange beboere som ikke kan dekke sitt parkeringsbehov på egen grunn. Det bør også vurderes
hvilke deler av eksisterende torg og plasser som fortsatt kan benyttes til korttidsparkering.
3.4. BARN OG UNGE
3.4.1 Lekeplasser
Det er i dag ingen lekeplasser i Brevik sentrum. Den nærmeste lekeplassen ligger ute på Banken.
I tillegg har de fleste boligtomtene meget små utearealer. Dette gjør at det er et stort behov for
egnede arealer for lek/opphold for barn og unge i Brevik.
Planen viser en sentral lekeplass på en ubebygd, kommunal tomt mellom Hoffmannsgate og
Pilebakken. Den kommunale parsellen ligger der i dag som et grøntområde/villnis. De siste 10-20
årene er det mange som har søkt om å få benytte arealet til parkering. Det har også kommet flere
innspill om det i denne plansaken.
Ved varsel om igangsatt planarbeid stilte Fylkesmannen i Telemark krav om at ubebygd areal i
Brevik måtte sikres for barn og unge. Dette er fulgt opp i planen, men det vil være behov for flere
plasser til lek- og opphold for barn.
Det er uten tvil behov for minst én lekeplass til i Brevik. Dersom det bygges et parkeringsanlegg i
fjellet som vist i planforslaget, vil deler av ett torg eller to kunne gi plass til små lekeplasser.
Forslag til bestemmelser åpner for det. En slik løsning er imidlertid ikke mulig med dagens
parkeringssituasjon. Det ville komme mange protester dersom 4-5 parkeringsplasser ble erstattes
med en liten lekeplass. Med unntak av ovennevnte ubebygde kommunale areal, er det ikke mulig
med dagens parkeringssituasjon å finne andre egnede areal til én lekeplass uten å rive hus.
Foreløpig konklusjon:
Dersom en bygger et parkeringsanlegg i fjellet, vil presset på parkeringsplasser lette en god del.
Det kan da anlegges små lek- og oppholdsplasser for barn og unge i et hjørne av Rådhusplassen og
på en liten del av plassen/torget foran kulturhuset. Forslag til bestemmelser åpner for det.
3.4.2 Trafikksikkerhetstiltak:
Som ledd i kommunens arbeid med trafikksikkerhetstiltak, har vi som tidligere nevnt lagt inn et
fortau langs Storgata på strekningen Cochsgate – Brevik kulturhus. Vi har dermed fått et
sammenhengende fortau fra Setresvingen og inn til byen. Sommeren 2011 ble det bygd fortauet ned
til Brevik brannstasjon.
Det gjenstår imidlertid følgende tiltak:
 Innstramming av avkjørselen fra brannstasjonen/Sjøloftet
 Kjørebanen skal legges litt om for å få litt bedre siktforhold i krysset med Hoffmannsgate.
 Det skal bygges fortau i smauet mellom Storgata 12 og 13.
Passasjen mellom Storgata 12 og 13 er akkurat så brei at det er plass til en buss og privatbil, men da
vil eventuelle fotgjengere i smuget lett komme i klemme. Det gjør det ekstra farlig at de fleste
fotgjengerne som ferdes på strekningen, velger å gå langs husveggen til Storgata 12 (langs indre
kurve). For lettere å unngå alvorlige situasjoner, må vi få bilistene til å bremse ned slik at de kan se
om det er klart før de kjører videre. Det vil vi gjøre ved å bygge om vegen til bare én kjørebane på
denne korte strekningen. Se fig 42.
Med en slik løsning vil vi få roet ned
trafikken slik som ved Dahlins
hjørne. Ved å prioritere fotgjengerne
og bygge et 2 meter bredt fortau
gjennom passasjen, vil det bli
vesentlig sikrere for barn, unge og
andre gående å ferdes langs denne
delen av Storgata.
På møtet med representanter fra
Nettbuss 17.11.11 viste kommunens
representanter som nevnt til denne
løsningen. Nettbuss hadde forståelse
for det og ga sin muntlige tilslutning
til tiltaket.
Fig 42: Plan for bygging av fortau langs del av Storgata
Setrevegen
Setrevegen ligger utenfor planens begrensing, men berører gående og syklende barn til og fra byen.
Vegen mangler som tidligere nevnt sammenhengende fortau.
Som det framgår av bildet i fig 43 ligger den eksisterende bebyggelsen tett inntil vegen. I tillegg
skråner terrenget relativt bratt nedover mot sjøen. Som følge av det ligger vegen på deler av
strekningen oppe på en relativt høy mur. Alt dette gjør at det nesten er teknisk umulig å utvide
vegen – i hvert fall innen akseptable kostnadsrammer.
Dersom Brevik får en ny atkomst
gjennom fjellet, vil vareleveringen inn
til byen kunne skje via tunnelen – noe
som vil bidra til å redusere trafikken i
Setrevegen.
Med en slik løsning kan det bygges
fortau langs ”utsiden” av Setrevegen.
Vegen vil da få flere møteplasser, men
bare én kjørebane på de smaleste
partiene.
Fig 43: Setrevegen
3.5. GATER, TORG OG PLASSER
Både Brevik handelsstand og Coop Vestfold og telemark protesterer mot de torgene som er vist i
planforslaget. De ønsker ”å omgjøre” torgene til plasser – plasser som primært skal benyttes til
parkering som i dag.
I en hver by finner vi bebygde arealer i form av kvartaler med hus. Rundt og mellom kvartalene
finner vi gater og ”byrom”. De bebygde områdene består som oftest av private eiendommer, mens
smau, gater og byrom er offentlige arealer hvor alle kan ferdes. Et byrom er en plass eller et torg
uten bebyggelse, et ubebygd areal omkranset av hus. Brevik har også en rekke byrom. De er en del
av byens historiske infrastruktur og har ligget der som åpne plasser siden 1700-tallet. Bruken av
byrommene har endret seg opp gjennom historien. Med tiden vil de igjen få endret bruk.
Fargebruken i plankartet
Fargebruken i plankartet er langt på vei bestemt av Miljøverndepartementets veileder/forskrift.
Koden for gater, torg og gatetun er en del av hovedformålet ”Samferdselsanlegg og teknisk
infrastruktur”. Om formålet ”torg” står det at dette også kan omfatte ”plass”.
Øvre torg er byens eldste torg
og en del av bystrukturen fra
1700-tallet. I år 2000 ble torget
rustet opp ved bymiljøtiltak for
om lag 2,4 mill. kr.
Øvre torg framstår i dag som et
hyggelig byrom i særdeles fin
”menneskelig målestokk” –
men det er dessverre lite brukt.
Fig 44: Øvre torg – et mulig forsiktig tiltak for økt bruk
Fig 44 viser et eksempel på
hvordan en med enkle midler
kunne bidra til å gjøre torget til
en møteplass for beboere og
andre.
Et slikt initiativ bør imidlertid
komme fra byens beboere
og/eller Brevik vel.
Administrativ konklusjon: Etter vår terminologi eksisterer det i dag et torg eller en plass foran
Brevik kulturhus – et ubebygd areal som strekker seg fra kulturhuset og ned til indre havn.
Administrasjonen har således ikke laget ”enda et torg her”.
Bruken av de kommunale byrommene reguleres ved skilting. Selv etter at en eventuell
parkeringshall er bygd, bør det fortsatt være en del parkering på flere av torgene, men fortrinnsvis
korttidsparkering. På bakgrunn av dette ser vi ingen grunn til å endre på valg av verken begrep
eller fargebruk.
3.5.1 Storgata, strekningen Fisketorget – Trompetbakken
Gateløpet er klart definert. Det er spennende fordi det bukter seg slik at en ikke ser rett gjennom det.
Ved Dahlins hjørne er det et fint, lite ”torg” med trapper og blomsterbed. Fra det lukkede gateløpet
er det noen spennende, små ”smett” ned mot havnen slik at en hele tiden har kontakt med den.
Gaterommet er bare 3 meter bredt på de smaleste partiene. Gaten framstår som trivelig og intim
også i dag, men med relativt små tiltak kan gatemiljøet bedres ytterligere.
Fig 45 viser en del av Storgata
for 100 år siden. De gamle
forhagene gjorde gaten enda
smalere enn i dag. Gaten hadde
grusdekke med grunne grøfter
eller rennestein langs
bebyggelsen på østsiden.
Fig 45: Storgaten i Brevik – 1905
Det bør lages bebyggelsesplan
for strekningen. I en slik plan
bør det rolige, enkle preget
bevares. Ved en eventuell
utbedring bør en benytte et
enkelt gatebelegg.
Det bør åpnes for at huseiere kan plante roser og lignende på privat grunn langs husveggen.
”De rosa gatene”
I sin merknad protesterer Brevik handelsstand som nevnt mot ”de rosa gatene” i forslag til plan.
Handelsstanden mener at Storgata, parsell Fisketorget – kulturhuset, bør vises som ”grå” kjøreveg
(se merknad 13).
Fargebruken i plankartet er som nevnt i tråd med Miljøverndepartementets veileder/forskrift. I følge
forskriften kan formålet ”gatetun” ved bestemmelse angi at arealet kan brukes til parkering,
innkjørsel til parkering, av- og påstigning, gågate m.m. Bruken må reguleres ved skilting.
I gjeldende reguleringsplan er Storgata på ovennevnte parsell vist som trafikkområde for
”miljøprioritert gjennomkjøring”. I gjeldende bestemmer står det følgende: ”I Storgata mellom
Fisketorv og Kinoplass tillates miljøprioritert gjennomkjøring i begge retninger”.
Gjeldende bestemmelser har også et eget punkt om at det skal utarbeides bebyggelsesplaner for
”gatetun/gågate” og ”miljøprioritert gjennomkjøring”.
Administrativ kommentar: Ved å vise den sentrale delen av Storgata som ”gatetun” følger vi opp
intensjonen i gjeldende plan og bestemmelser. Vi har fått mange kommentarer som støtter forslaget
på dette punkt. Vi ser derfor ingen grunn til å endre på verken fargebruk eller formål.
3.6. AVGRENSING AV OMRÅDER FOR SENTRUMSFORMÅL
Som det framgår av innkomne merknader har alle involverte parter – også Brevik handelsstand –
sluttet seg til den foreslåtte avgrensing og inndeling av areal til sentrumsformål (SF1 – SF3). Vi har
derfor ikke gjort noen endringer i dette.
3.7
UNIVERSELL UTFORMING
Det er viktig at alle aktører får mer kunnskap og
forståelse for universell utforming. Mangel på
dette kan lett føre til uheldige resultater.
Bildet viser den ”rampen” som ble støpt i
forbindelse med den relativt nye flytebrygga
utenfor Brevik kulturhus.
Rampa er bratt og har et uheldig trinn opp fra
bakken. Den valgte løsningen er heller ikke
tilfredsstillende rent estetisk.
Fig 46: Atkomst til flytebrygge i indre havn
Vi går ut fra at den noe uheldige løsningen ble valgt fordi en ønsket å kombinere rampen med en
betongblokk som landfeste for flytebrygga. Rampen bør bygges om slik at det også blir mulig for
bevegelseshemmede å komme ut på flytebrygga.
Følgende forhold bør vurderes som tiltak innen universell utforming:
1. Veger og gater for rullestolbrukere:
En del av gatene i Brevik er bratte, men følgende veger vil være egnet også for rullestolbrukere:
 Strømtangen (A) – Langbrygga (B): Tilfredsstillende stigningsforhold.
 Langbrygga (B) – Øvre Torg (C): Stigning i snitt 1: 20, men er noe for bratt på deler av
strekningen (1:16 ved Strømtangvegen 52 og 1:13 på nordøstsiden av Torgbakken 2).




Storgata, parsell Fisketorget (D) – Sjøloftet (H): Det meste av strekningen er slakere enn 1:20.
Rett nord for Dahlins hjørne har vegen over en kort strekning en stigning på 1:13.
Curt Adelerstredet (D) – Øvre torg (C): Er for bratt for rullestolbrukere.
Fisketorget (D) – Brevik rådhus (K): Brua er noe bratt på Fisketorg-siden? Bakken opp forbi
Kirkevegen 2 har en stigning på 1: 12.
Fisketorget (D) - Rådhusplassen (I): Det er en liten bakke opp mot brua, men resten er OK.
Fig 47: Veier i Brevik som nesten tilfredsstiller krav for
bevegelseshemmede (maks 1:20)
De viste lokaliteter:
A: Fiskeplass på Strømtangen
B: Ferjeleiet – for båtturer til sandøya
og til Øyene.
C: Øvre torg
D: Fisketorget – Spisested (OK HCtoalett). Minibank, turistinfo og isbar.
E: Dahlins hjørne. Vegen har en
stigning på 1:13 over et kort parti.
F: Plassen foran Brevik kulturhus.
Atkomsten til flytebrygga bør bygges
om. Plan viser brygge m/sitteplasser
G: Mulig sted for HC-kran for å komme
om bord i/opp av båt (alt: Banken?)
H: Sjøloftet og Lekteren (med rampe
som legges på plass etter behov). Isbar.
I: Rådhusbrygga
K: Brevik rådhus med parkanlegg.
Kartet i fig 47 viser de deler av det sentrale gatenettet i Brevik som har stigning som er mindre enn
1:20 (krav universell utforming). Noen mindre partier er som nevnt noe brattere.
2. Ledelinjer: Ved detaljplanlegging av gater, torg og plasser bør ledelinjer legges inn som en
naturlig del utformingen/møbleringen i tråd med håndbok 278.
3. HC-plasser: Minst 5 % av alle parkeringsplassene i sentrum skal være HC-plasser. Det samme
gjelder i et eventuelt parkeringsanlegg i fjellet. HC-plassene skal være sentralt plassert. Dette kravet
er tatt inn i bestemmelsene.
4. HC-rampe/kran: Brevik ligger meget sentralt i våre nære fjordområder. Bevegelseshemmede kan
ha behov for en spesialheis for å komme om bord i en mindre båt. Det bør vurderes om det skal
settes opp en egnet kran ved brannvakta eller ute på Banken. Plasseringen bør diskuteres med Rådet
for funksjonshemmende. Det bør sjekkes om en slik kran også kan benyttes til andre formål – ved
for eksempel bytte av motor i båter og andre tyngre løft.
5. Valg av beplantning: Ved beplantning skal en ikke velge vegetasjon som er allergiframkallende.
6. Informasjonsskilt: Det bør i størst mulig grad velges informasjonsskilt som også kan være
illustrative for blinde og svaksynte.
3.8
HENSYNSSONE FOR RAS
Det er mange skrenter i Brevik (bl.a. vist som hensynssone landskap og geologi). De fleste av disse
framstår ikke som rasfarlige fordi skrentene består av blankskurt fjell, nesten helt uten
sprekkdannelser, eller fordi skrentene er slake og korte, og har horisontale hyller med vegetasjon.
Bare på noen få steder går oppsprukne knusningssoner ut i dagen. Disse stedene er markert som
hensynssone A – rasfare i eget temakart i plankartet.
Flomveger
Kommunalteknikk har utarbeidet oversikt over flomvegene innenfor planområdet. Disse er vist i
eget temakart i plankartet. De viste flomvegene må ikke blokkeres/stenges ved tekniske inngrep.
Annen fare
Det at biler parkerer over alt kan også skape farlige situasjoner – bl.a. med blokkerte veger i
forbindelse med brann. Og hvis ikke brannbilene kommer kjapt fram, kan det gå ille med en tett
trehusby. Dette var også en av de positive merknadene i ROS-analysen.
3.9
FORSLAG TIL BESTEMMELSER
Innkomne merknader fra Kulturminnevernet – gjennomgang 12.06.12
Det endelige svaret fra Telemark fylkeskommune v/Kulturminnevernet, brev datert 23.11.11,
inneholder 16 punkter (merknad 7). Den 26.04.12 sendte vi over et justert forslag til bestemmelser
til Kulturminnevernet. I e-post 02.05.12 kom Kulturminnevernet med en oppsummering av status.
Den er tatt inn i oversikten nedenfor. På bakgrunn av dette har vi arbeidet videre med forslag til
plan og bestemmelser, og foretatt en del mindre justeringer. Etter vårt skjønn er justeringene i tråd
med planarbeidets gode intensjoner. Våre foreslåtte endringer er vist med blå skrift.
I kolonnene til høyre har vi oppsummert de siste endringene.
Pkt
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
Tema
Storgata 23 - hensynssone D
Bestemmelser for
hensynssone D
Avgrensing av hensynssone
C i plankartet
Endring setningen i § 4.4. i
bestemmelsene (B2 – B11)
Arealkode bygninger før
1850 – plankartet
Bestemmelser hensynssone
C1/hensikten med sonen
Bestemmelser hensynssone
C2
Oppdatering data
kulturminner (§ 2)
Krav utfylling av havnen
To tilføyelser § 4.5 (SF1 –
SF3)
Krav tilføyelse § 4.5 – ang
Havnegata 2
Maks kotehøyde nytt bygg i
formål TF (§ 4.7).
Tekst parsellhager (§ 4.9)
Utbygging i områdene
SBH3, SBH4 og SBH5
Friluftsområde mm (pkt. 7.4)
Tiltak indre havn – kulturlag
fredet (kulturminnelov § 14)
KMVs status
02.05.12
Imøtekommet
Imøtekommet
Imøtekommet
Må endres. IKKE
imøtekommet
Imøtekommet
IKKE
imøtekommet
IKKE
imøtekommet
Imøtekommet
IKKE
imøtekommet
Imøtekommet
Imøtekommet
Behov nye
opplysninger.
Imøtekommet
Imøtekommet
(justert skisse)
Ønsker klarere
presisering.
Imøtekommet.
De foretatte
justeringer
Markert som fredet (D).
Merknad fra KMV er lagt
inn i § 8.4
Delt i hensynssone C1, C2
og C3 i § 1.3.
Endret i tråd med
merknad fra KMV.
Kommunens forslag
akseptert/lagt inn i plan.
Bestemmelser for C1og
C3 lagt inn i § 8.2.
Bestemmelser for C2 lagt
inn i § 8.2.
Krevet er tatt inn i § 2.2.
Status
12.06.12
Imøtekommet
Imøtekommet
Det skal ikke foretas
utfyllinger. Inn i § 2.8.
Krav fra KMV er lagt inn
i § 4.5.
Forslag/krav til tekst er
tatt inn i § 4.5.
Dette er avklart. Mindre
justering i § 4.7.
Avklart i § 4.9.
Avklart med Riksantikvar.
Krav bommer etc. i § 7.3.
Krav etterkommet med
egen setning i § 7.4.
Krav fra Norsk Maritimt
Museum inn i § 7.3.
Imøtekommet
Imøtekommet
Imøtekommet
Imøtekommet
Imøtekommet
Imøtekommet
Imøtekommet
Imøtekommet
Imøtekommet
Imøtekommet
Imøtekommet
Imøtekommet
Imøtekommet
Som det framgår av oversikten er alle merknader om mulige innsigelser nå imøtekommet. Vi har
fått medhold i noen av punktene og vi har foretatt de nødvendige justeringer i de resterende.
4.
Rådmannens avsluttende vurdering og anbefaling
Det er en lang, men god og viktig prosess som nå nærmer seg sin avslutning. I forslag til plan har vi
forsøkt å finne gode løsninger for bevaring av det unike bygningsmiljøet, framtidig bruk av indere
havn og byens parkeringsproblem – samtidig som vi har forsøkt på å lage en fleksibel plan for
Breviks framtidige utvikling i tråd med beboernes ønsker.
I gjeldende handlingsprogram er det avsatt noen investeringsmidler til oppfølging av planen, et
beløp på 1 million kroner i henholdsvis 2012 og 2013. Det er naturlig å diskutere bruken av disse
midlene med de aktuelle lag og foreninger i Brevik.
Fra kommunens side kan det være aktuelt å følge opp følgende temaer:
1. Ajourføring og ny trykking av heftet ”Veilederen for Brevik”.
2. Mer ordnede forhold i forbindelse med fortauet/rekkverk langs Storgata ved Sjøloftet.
3. Tiltak for å bedre huseiernes kunnskap om hvorfor Brevik er så bevaringsverdig og om
de krav som stilles til vedlikehold av bevaringsverdige bygg.
4. Tilskudd til opparbeiding av lekeplassen Pilebakken.
Framtidige budsjett og handlingsprogram vil vise om det er rom for en slik ønsket oppfølging fra
kommunens side.
Forslag til reguleringsplan for Brevik med indre havn og deler av Øya anbefales med dette godkjent
i tråd med forslag til vedtak på side 1.
Porsgrunn, den 12.06.12
Per Wold
rådmann
Morten Næss
Kommunalsjef
Saksprotokoll
Utvalg:
Møtedato:
Sak:
Utvalg for plan og kommunalteknikk
21.06.2011
37/11
Arkivsak:
Tittel:
08/1745
SAKSPROTOKOLL: FORSLAG REG.PLAN BREVIK INDRE HAVN OG BREVIK
SENTRUM 1.GANGSBEHANDLING
Behandling:
Fremlagt på møtet:
- Illustrasjoner datert 20.06.11
Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.
VEDTAK:
Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 5-2 og § 12-10, og med henvisning til
saksframlegget, sendes forslag til reguleringsplan for Brevik med indre havn og deler av Øya,
plan nr. 0828, datert 10. juni 2011, på høring og legges ut til offentlig ettersyn.
08/1745-60
Arkiv L12
Side 1 av 1
Saksframlegg
Planlagt for fremleggelse i:
Utvalg for plan og kommunalteknikk
Arkiv: L12 08/1745-58
Saksbehandler: Gunnar Berg
FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR BREVIK MED INDRE HAVN OG DELER
AV ØYA. 1. GANGS BEHANDLING
Forslag til vedtak:
Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 5-2 og § 12-10, og med henvisning til
saksframlegget, sendes forslag til reguleringsplan for Brevik med indre havn og deler av Øya,
plan nr. 0828, datert 10. juni 2011, på høring og legges ut til offentlig ettersyn.
Porsgrunn, den 14. juni 2011
Morten Næss
kommunalsjef
Hanne Birte Hulløen
Kst. virksomhetsleder
Byutvikling
1
VEDLEGG UTENFOR SAKSKARTET:
1.
Dokumentliste datert 14.6.2011
2.
Forslag til reguleringsplan for Brevik mm: Plankart datert 10.6.2011
3.
Forslag til reguleringsplan for Brevik mm: Reguleringsbestemmelser datert 10.6.2011
4.
ROS-analyse, datert 31.05.11
5.
Illustrasjoner datert 20.6.2011 (legges fram i PKT-møte)
UTRYKTE VEDLEGG:
 ”Kartleggings- og mulighetsstudien for Brevik indre havn”, datert 31.05.08
Saksutredning
1. Viktige punkter i saken







Forslag til reguleringsplan for Brevik med indre havn og Øya er utarbeidet av Porsgrunn
kommune.
Planforslaget legger til rette for å ta vare på byens bevaringsverdige bygningsmiljø, og bidra til
at Brevik kan utvikle seg til et levende senter med forankring i byens maritime historie, identitet
og særtrekk.
Planforslaget avklarer framtidig bruk av indre havn med tilliggende brygger og plasser, og
sikrer allmennheten tilgang til brygger og havneeiendommer uavhengig av hvem som i
framtiden eier disse.
Planforslaget legger grunnlaget for å utvikle kommunale arealer til attraktive møte- og
oppholdsplasser og gode lekeplasser, og for utvikling av sentrale, private eiendommer til beste
for byen som helhet.
Planforslaget viser utforming av en trafikksikker løsning for innkjøringen til byen fra Setre, og
viser en framtidsrettet parkeringsløsning med et parkeringsanlegg i fjellet bak Brevik kulturhus.
Medvirkningsprosessen ved utarbeiding av planforslaget har vært omfattende og det er
oppsummert 58 brev og innspill i oppstartsfasen.
Planforslaget anbefales lagt ut til offentlig ettersyn.
1. Bakgrunn for planen
1.1. Interreg-prosjektet ”Starthavn Telemarkskanalen”
I 2001 tok Telemark fylkeskommune initiativ til forstudiet ”Ta båten til fjells – sammen om
vannveiene i Telemark”. Arbeidet ble videreført gjennom Interreg-prosjekt IIIB: ”Canal Link”, et
prosjekt som hadde partnere rundt Nordsjøen. Det overordnede mål for ”Canal Link” var å legge til
rette for en utvikling av vannveiene i landene rundt Nordsjøen basert på miljø, naturressurser og
kulturarv. Den norske delen av prosjektet fikk navnet ”Starthavn Telemarkskanalen”. Arbeidet ble
satt i gang i 2003 og avsluttet i 2006. Prosjektet resulterte i en rapport som ble utarbeidet av en
arbeidsgruppe med representanter fra fylkeskommunen, Bamble og Porsgrunn kommuner og
Grenland havn. Rapporten definerer havnene i Valle, Langesund, Stathelle og Brevik som
”starthavner for Telemarkskanalen” og gir overordnede føringer og råd for det videre arbeidet med
disse.
Gjennom en felles satsing på prosjektet ”Starthavn Telemarkskanalen” ønsket en blant annet:
 Å skape begeistring og en mer felles, positiv holdning til maritimt rettet næringsutvikling i
kommunene Porsgrunn og Bamble.

Å se sammenhengen mellom kysten og Telemarkskanalen både historisk, kystkulturelt og i et
reiselivsperspektiv.
Den overordnede rapporten ble fulgt opp med egne rapporter for de viktigste gjestehavnene i hver
kommune. Siden det ikke var definert hvordan rapportene skulle se ut, valgte kommunene den
formen som passet best for deres videre arbeid med havneområdet.
Med utgangspunkt i de overordnede mål for ”Canal Link”, valgte Porsgrunn kommune ved
Byutvikling å se nærmere på hva som skulle til for å gjenskape ”liv og røre” i byen basert på det
gode miljø, naturressursene, byens maritime historie og mangfoldige kulturarv. Med dette som
utgangspunkt valgte Byutvikling å lage en ”kartleggings- og mulighetsstudie” for Brevik indre havn
basert på følgende motto: ”Med byens historie som aktiva og drivkraft inn i framtiden!”
Porsgrunn kommune valgte å være med på dette fordi en ønsket å fremme et forslag til
reguleringsplan for Brevik havn med tilgrensende arealer.
1.2. Fra interreg-rapport til kartleggings- og mulighetsstudie
Ved å slå sammen de idealistiske målsettinger fra konferansen ”Brevik i tiden” (2001) og rapporten
for ”WP 3-2 Starthavn Bamble” ble følgende gode intensjoner valgt:






Arbeidet skal bidra til å utvikle Brevik til den tryggeste byen i Telemark, med økt folketall, et
handelssted med særpreg og attraktive tilbud til turister fra fjern og nær.
Arbeidet skal gjøre Brevik til en så attraktiv havn at den oppfyller småbåtturistenes drøm om
båtferie – i tråd med visjonen for ”Starthavnene” for Telemarkskanalen.
Med utgangspunkt i byens historie skal vi gjenskape ”liv og røre” i byen!
Følge opp intensjonene i ”Rapport fra WP 3-2 Starthavn Bamble” angående utformingen av
Brevik indre havn som ”starthavn for Telemarkskanalen”
Komme med konkrete forslag til tiltak med tilhørende kostnadsoverslag
Komme med forslag til temaer som bør tas med i den historiske informasjon.
På et tidlig tidspunkt i arbeidet ble det slått fast at utvikling av ”Starthavn Brevik” skulle bygge på
den etablerte gjestehavnen i Brevik – gjestehavnen ved Sjøloftet.
Som en del av arbeidet med mulighetsstudien fikk to konsulenter i oppdrag å lage skissemessige
forslag til en framtidig utvikling av Brevik indre havn. Det ble lagt vekt på at de kunne frigjøre seg
fra eksisterende situasjon, hvis de så klare fordeler ved det. Med utgangspunkt i de to alternativene
og kommunens egne vurderinger og skisser, deltok Byutvikling på flere møter med lokale lag og
foreninger. Gjennom kontaktmøtene kom det inn en rekke forslag til utvikling av Brevik som
turistby. Disse innspillene tok Byutvikling med seg i sitt videre arbeid, og rapporten for ”Starthavn
Brevik” ble oversendt fylkeskommunen 02.06.06.
”Kartleggings- og mulighetsstudien” for Brevik havn ble utarbeidet i nært samarbeid med
foreninger og lag i Brevik. Den endelige rapporten ble til ved at kommunen utarbeidet skisser og
formulerte diverse forslag til konklusjoner som ble lagt fram på møter med driveren av Brevik
gjestehavn, ”Byutviklingskomitéen i Brevik”, representanter fra Brevik båtforening, Brevik Vel,
Brevik historielag, Brevik handelsstand og interesserte beboergrupper i Brevik. Gjennom disse
møtene ble skissene bearbeidet og supplert og forslag til konklusjoner angående sentrale temaer ble
diskutert. Alle tiltakene som ble tatt med i mulighetsstudien bygget i stor grad på de innspillene som
kom inn under ovennevnte møter.
1.3. Fra ”Mulighetsstudie” til forslag til reguleringsplan.
Hensikten med ”Mulighetsstudien”
”Kartleggings- og mulighetsstudien for Brevik indre havn” (Mulighetsstudien), datert 31.05.06
(utrykt vedlegg), ble delt inn i følgende avsnitt:
1. Med historien som aktiva og drivkraft inn i framtiden (temaer knyttet til Breviks historie)
2. Brevik i dag – i historiens lys
3. Hva må til for at vi skal lykkes?
4. Idéer og innspill
5. Skissemessig forslag til plan for utvikling av Brevik
Rapporten var basert på relativt grundige registreringer av bruken av indre havn, samt av de tanker
og idéer beboere, næringsdrivende, foreninger og lag hadde for framtidig bruk av havna. Avsnitt 4
var delvis formet som en ”ønskeliste for gode tiltak” – slik en så det i 2006. Avsnitt 5 inneholdt
flere viktige konklusjoner når det gjaldt den framtidige utviklingen av Brevik og indre havn.
Det var blant annet enighet om følgende:
 Skal starthavn-prosjekt gi resultater av varig karakter, må vi få til et felles løft for Brevik.
 Et slikt felles løft vil være helt avhengig av at kommunen ønsker å bidra.
 Rapporten var også et svar den oppgaven kommune fikk på konferansen ”Brevik i tiden”.
 Rapporten ville være nyttig for videre planlegging av Brevik gjestehavn og indre havn.
Viktige konklusjoner og føringene i ”Mulighetsstudien”
Det arbeidet som ble nedlagt gjennom ”Mulighetsstudien” var en viktig forstudie for arbeidet med
en kommunal plan for Brevik sentrum med indre havn. Skal en lykkes med å få til en utvikling i
Brevik i tråd med de gode intensjoner i rapporten, vil en være avhengig av å få gjennomført
kommunale tiltak som kan inspirere til private investeringer.
Med sin rike maritime historie som seilskuteby, sin bevaringsverdige, gamle trehusbebyggelse og
sin trange, intime bykjerne har Brevik et stort potensial som kultursenter, turistby, gjestehavn og
bosted. Dette skulle tilsi at det bør være mulig å skape optimisme og få til økt aktivitet i Brevik.
I tråd med dette trakk ”Mulighetsstudien” fram viktige konklusjoner innen tre sentrale temaer:
Bevaring av bymiljøet, bruken av indre havn og tiltak for å løse parkeringsproblemet.
Bevaring av bymiljøet:
Byens unike bymiljø, samt byens og havnas historie, er Breviks viktigste aktiva. Mulighetsstudien
slo fast at Breviks framtid ikke kan være avhengig av kommunale tiltak alene. Det må en felles
satsing til. I tråd med dette ble det stilt følgende spørsmål i ”Mulighetsstudien”:
Kan vi få til en felles dugnad hvor ”alle” aktører deltar?
• Kommunen – med midler til nye bymiljøtiltak – eller parkeringsanlegg
• Fylkeskommunen – med tilskudd til ”vannbasert næringsutvikling”/tettstedsutvikling
• Driveren av ”Brevik gjestehavn” med investeringer og videre utvikling av ”Starthavn Brevik”
• Huseierne/beboerne ved å pusse opp bygg, brygger og uteområder i tråd med faglige råd
• Båtforeningen ved å følge opp skisserte tiltak – i samarbeid med havnevesenet/kommunen
• Brevik Historielag med god og forenklet formidling av byens mange ”gode historier”
Bruken av indre havn:
Når det gjelder utformingen av indre havn, formulerte mulighetsstudien følgende overordnede
prinsipp:
Den estetiske opplevelsen av vannspeilet med det bevaringsverdige bygningsmiljøet som
innramming bør prioriteres foran ønsket om maksimalt antall båtplasser i havnen. Velger en det
motsatte vil havnebassenget fort virke overfylt og bli dominert av flytebrygger, utstikkere og
småbåter.
På grunnlag av dette ble det konkludert med følgende:
Ved fastsettelsen av det optimale antall båtplasser i Brevik indre havn bør en ta hensyn til en rekke
faktorer. Noen av de viktigste er: Byens historiske særpreg, behov for manøvreringsareal,
tilgjengeligheten til de ulike tilbud, ryddighet og estetikk. Ut fra en samlet vurdering bør antall
båtplasser i indre havn begrenses til rundt 200 plasser, inklusiv gjestehavna, med dagens
båtstørrelser. Dersom ”gjennomsnittsbåten” fortsetter å øke i størrelse, bør antall båtplasser
reduseres tilsvarende.
Mulighetsstudien slo også fast at en god gjestehavn er viktig for byen. I 2003 hadde havna 150
overnattinger, i 2004 steg tallet til 300 overnattinger og i 2005 til ca 600 overnattinger. Ved en
videre satsing bør en snart komme opp i 1000 overnattinger. I følge turistbransjen la hver båt i snitt
igjen 700 – 800 kr pr døgn. Dersom en kan få til en ytterligere fordobling av besøkstallet fra 2005,
tilsier dette at båtturistene vil ”legge igjen” nærmere 1 million kroner i løpet av noen hektiske
sommermåneder i form av døgnavgift, servering av mat/drikke, samt kjøp av proviant og drivstoff. I
tillegg vil båtturistene bidra til å skape liv og røre både i havnen og i byen. Alle båtene og livet på
havna bidrar også til at andre besøkende trekkes til byen.
Parkeringsproblemet og ønsket om økt tilgjengelighet:
Med sine trange gater, intime byrom og en stadig økende biltetthet, er Brevik i ferd med å ”drukne”
i parkerte biler. I selve byen og boligområdene tett opptil sentrum, er det om lag 200 boenheter som
ikke har muligheter for å parkere på egen/privat grunn. Som en naturlig konsekvens av dette slo de
næringsdrivende fast at deres viktigste ønske var flere parkeringsplasser og bedre tilgjengelighet for
kunder med bil.
Byens store parkeringsproblem skyldes følgende:
• Byen har et meget begrenset antall korttidsplasser for handlende/besøkende.
• Mange beboere må parkere på plasser/gater fordi de ikke har oppstillingsplass på egen grunn
• De fleste beboere/besøkene synes det er for langt å gå til/fra de alternative stedene for
langtidsparkering (Strømtangen, Åsen og banken).
Skal en løse byens parkeringsproblem, må en få beboernes biler bort fra gater, torg og plasser slik at
det begrensede antall offentlige parkeringsplasser kan reserveres for kunder og besøkende.
På grunnlag av dette konkluderte Mulighetsstudien med følgende:
Det bør bygges en parkeringshall i fjellet ved ”kinoen”. Plassene i anlegget tilbys bolig- og
gårdeiere i bykjernen som ikke kan løse sitt parkeringsbehov på egen grunn – og beboere på
Sandøya. For at et slikt anlegg skal være realistisk rent økonomisk, må innskuddet være relativt
høyt – for eksempel 75 % av kostnadene for bygging av en vanlig garasje (eller ca 100 000 kr).
En slik løsning forutsetter også at beboere uten parkeringsmuligheter på egen grunn får klar
beskjed om at de ikke kan regne med å ha bilene stående på offentlig grunn. Det må også forventes
at de næringsdrivende innenfor de aktuelle områdene, går inn med bidrag.
1.4. Beskrivelse av planområdet og dets avgrensing
På bakgrunn av ovennevnte konklusjon ble følgende hovedtemaer valgt som hovedtema for en
formell planprosess:
 Økt fokus på bevaring av det unike bygnings- og bymiljøet i Brevik
 En framtidig utnytting av indre havn som gir et godt og attraktivt tilbud til båtturister, men
som også ivaretar havnens historie
 En realistisk og framtidsrettet løsning av byens store parkeringsproblem
Havnen var i sin tid byens aktivitetssenter. Det var den lune bukta mellom Øya og fastland som
skapte byen. Indre havn med sine strandareal har alltid vært en viktig og integrert del av byens
sentrum. På bakgrunn av dette er det et behov for å endre den reguleringsmessige statusen i Brevik
for å vurdere mulige tiltak som vil legge forholdene bedre til rette for økt aktivitet. Planarbeidet må
vurdere hvilke av tiltakene fra mulighetsstudien som bør innarbeides. Det vil det også være naturlig
å trekke byens historie og områdets særegne geologi inn i planprosessen.
Fig 1 Planområdets avgrensing
Ut fra dette kom vi fram til den planavgrensingen som er vist på kartet ovenfor. En tilsvarende
skisse ble lagt ved varsel om igangsatt planarbeid.



Deler av avgrensingen er den samme som i gjeldende plan, vedtatt 31.1.1992.
Deler av Øya er tatt med for å få med hele indre havn og innseilingen fra øst
En del av Åsen er tatt med på fordi planen viser et parkeringsanlegg i fjellet vest for Brevik
kulturhus
1.5. Planstatus med planer som skal erstattes helt eller delvis
For området rundt Brevik sentrum gjelder følgende planer:
 Reguleringsplan for Øya – vedtatt 03.08.79 (planid 804). Denne blir delvis erstattet.
 Reguleringsplan for sørøstre del av Setre – området mellom Eidangerfjorden og Setrevegen,
vedtatt 16.05.80 (planid 805)
 Reguleringsplan for område langs Heksa på Åsen, vedtatt 22.05.80 (planid 806)
I samsvar med bestemmelsene for planen for Brevik sentrum er det utarbeidet bebyggelsesplan for
bymiljøtiltak for følgende to områder:
 Bebyggelsesplan bymiljøtiltak Fisketorget – Curt Adelerstredet, vedtatt 21.04.99 (planid 816)
 Bebyggelsesplan bymiljøtiltak Fisketorget – Langbrygga, vedtatt 25.10.00 (planid 817)
2. Varsel om igangsatt planarbeid
2.1. Overordnede mål for planarbeidet
Hensikten med planarbeidet, overordnede mål og mer ble beskrevet i brevet som ble sendt ut til alle
berørte i forbindelse med igangsatt planarbeid (se pkt 2.3.).
2.2. Kort om varslingen
Planarbeidet ble varslet igangsatt gjennom annonse i distriktets aviser 04.04.08 samt ved brev datert
17.04.08. Brevet ble sendt ut til om lag 290 beboere, lag, foreninger, offentlige virksomheter,
kommunale og regionale myndigheter og andre berørte i tråd med våre rutiner.
2.3. Informasjon om planarbeidet – mål og hensikt
Med utgangspunkt i det forarbeidet som var utført gjennom ”Kartleggings- og mulighetsstudien for
indre havn”, valgte vi i dette tilfellet å gå bredere ut med informasjon om planarbeid og prosess enn
det som er vanlig i formelle varselbrev.
Skal vi lykkes i arbeidet med å få til en god, framtidsrettet og realiserbar reguleringsplan for Brevik,
er vi avhengig av å få til et godt og konstruktivt samarbeid med foreninger, lag og engasjerte
enkeltpersoner. Det er vårt oppriktige ønske å gjøre dette til noe mer enn en formell planprosess
etter plan- og bygningsloven.
2.4. Valg av innledende planprosess
På bakgrunn av det som er nevnt ovenfor ble arbeidet med ny reguleringsplan for Brevik med indre
havn, varslet igangsatt som en kommunal plan. Det var ingen private utbyggingsinteresser som
bidro til å sette arbeidet i gang. Den nye planen i hovedsak bli en ”bevaringsplan” i tråd med
gjeldende planer, hvor det meste av planområdet vil inngå i en hensynssone for bevaring av
bygningsmiljø. Det har ikke kommet inn konkrete utbyggingsprosjekter eller byggesøknader
underveis som ikke har latt seg løse ut fra gjeldende. For kommunale planer foreligger det ingen
formelle krav til framdrift på utarbeidelse av planforslag.
Ved å forlenge utarbeidelsesfasen ble det mulig å inkludere planene for utbygging av Havnegata 2
på Øya og planene for utvikling av Brevik gjestehavn.
Allmøte i Brevik rådhus – del av medvirkningsprosess
På allmøtet i Brevik Rådhus (Cochegården) 25.11.09 gikk Byutvikling gjennom en omfattende
lysbildeserie. Flere av bildene viste skisser som illustrerte mulige tiltak. Gjennom disse ble det
orientert om diverse problemstillinger og konflikter mellom ulike interesser. Bildeserien viste også
en gjennomgang av ulike hovedtemaer (grønne områder, handel, trafikkforhold, parkering o.l.),
Målet med allmøtet var å få til en konstruktiv medvirkning før formell 1.gangs behandling av
planforslaget. Som grunnlag for en slik medvirkning, fikk deltakerne tildelt en oversikt over alle
forslag i de innkomne merknadene. Forslagene var tatt inn i noe omskrevet/forkortet form og sortert
skjønnsmessig inn i hovedgrupper i tråd med de planmål som var nevnt i varselbrevet. I oversikten
hadde vi også antydet hvilke punkter som hadde med planen å gjøre - og hvilke som bør løses på en
annen måte.
På allmøtet ble det nedsatt følgende tre arbeidsgrupper:
 En med representanter fra beboerne – med innslag av småbarnsforeldre
 En som representerer byens næringsdrivende/handelsstand
 En som skulle se på Brevik indre havn (representanter fra Brevik båtforening)
Gruppene ble oppfordret til å foreta en prioritering av innkomne innspill og forslag (krysse av for
”enig” eller ”ikke enig”). De tre arbeidsgruppene ble også oppfordret til å komme med nye innspill
– hvis det var noe de savnet. Fristen for merknader ble satt til 10.01.10.
Etter allmøtet ble alle foreløpige plandokumenter gjort tilgjengelige på nettet, slik at alle som
ønsket det, kunne gå inn å studere grunnlagsmaterialet.
Hva ble resultatet av medvirkningen?
Det var god deltakelse på allmøtet og deltakerne viste stor interesse for den oppgaven de ble tildelt.
Selv om resultatet av medvirkningen ikke ble helt som ønsket – gir jo resultatet uansett et bilde av
beboernes prioriteringer.
 Beboergruppen: Styret i Brevik Vel tok på seg oppgaven med å representere beboerne. Som det
framgår av deres forslag til prioritering av innkomne forslag (se merknad nr 39), ble gruppens
prioritering preget av bystyrets vedtak om ny skolestruktur.
 Lederen i Brevik handelsstand hadde tidligere sendt inn en merknad på vegne av foreningens
medlemmer. Vi tenkte at han ville legge saken fram for ”Næringsutvalget for Brevik”, men etter
det vi har forstått valgte lederen å komme med forslag til prioriteringen på vegne av
medlemmene. (Se merknad nr 36).
 Den gruppen som skulle foreta en prioritering av tiltak som berørte indre havn (i regi av Brevik
båtforening), fant det ikke aktuelt å komme med sitt råd angående en slik prioritering. Dette
forklares i deres brev datert 07.01.10 (merknad nr 38) med følgende: ”Det har ikke vært noe
møte(ingen hadde ansvar for innkalling)”.
3. Innspill og merknader i den innledende planfase
Som nevnt valgte vi å gå ut med bred informasjon og ba om innspill til flere opplistede overordnede
mål. For å få en åpen prosess valgte vi å ikke legge fram noe forslag til ny plan i forbindelse med
varslingen og/eller påfølgende informasjonsmøter. Når noen etterlyste dette, viste vi til gjeldende
planer, de skisser, tanker og idéer som kom inn i forbindelse med mulighetsstudie, og ba om å få
inn forslag til endringer og tiltak som bør innarbeides i et nytt planforslag. Noen av de innkomne
merknadene kommer med konkrete innspill og/eller forslag til tiltak innen flere av de overordnede
mål som ble nevnt i varslingsbrevet, mens andre har begrenset seg til mer impulsive innspill om
saker de er opptatt av. De fleste merknadene ligger et sted mellom disse to ytterpunktene.
3.1. Kort om innkomne merknader – og innspillsfrekvens
Siden planarbeidet ble varslet igangsatt i april 2008 og fram til mai 2011 har det kommet inn 58
merknader og innspill fra beboere, foreninger, lag, regionale myndigheter og andre med interesser
innenfor planområdet. De aller fleste merknadene og innspillene inneholder en rekke punkter. Dette
gjør at det totalt sett er meget stor bredde i de innkomne merknader.
Se nærmere om dette i avsnitt 3.4. Sortering av merknader.
3.2. Innspill fra offentlige myndigheter
1. Norsk Sjøfartsmuseum, 22.05.08
Norsk Sjøfartsmuseum peker på følgende:
1. Dersom reguleringsplanen åpner for inngrep i sjø/vassdrag i form av mudring eller annen
graving, utfylling, moring, pæling eller annet, må sjøfartsmuseet gjennomføre en
undervannsarkeologisk registrering i planområdet. Det vises i denne forbindelse til ”Lov om
kulturminner av 9. juni 1978” nr 50, § 9. Kostnaden i forbindelse med en slik befaring skal i
henhold til § 10 i ovennevnte lov, bæres av tiltakshaver.
2. Det vil være hensiktsmessig å gjennomføre en slik registrering så tidlig som mulig i
planarprosessen, men ikke før det er klarlagt hvilke inngrep planen vil åpne for.
Administrativ kommentar:
 Forslag til plan legger til rette for utvidelse av flytebryggeanleggene ved Brevik Gjestehavn og
en ny brygge/bølgebryter ved Røeverven, samt en mindre utfylling/utvidelse av brygga utenfor
Brevik Kulturhus.
 Det vil bli tatt kontakt med Norsk Sjøfartsmuseum senere i planprosessen når vi vet hvilke av
disse anleggene som blir aktuelle.
2. Statens vegvesen, 27.05.08
Statens vegvesen har ingen merknader til planarbeidet.
3. Skagerak Energi, 03.06.08
1. Skagerak Nett viser til at de har et utstrakt elanlegg innenfor planområdet. I den grad dette må
flyttes på, må utbygger dekke alle kostnadene med dette.
2. Før graving nær eksisterende kabler vil Skagerak Nett kunne påvise kablene. Skagerak Nett
venter å bli kontaktet når mer detaljerte planer foreligger.
Administrativ kommentar: Merknaden tas til etterretning.
4. Telemark fylkeskommune, 12.06.08
1. Fylkeskommunen er ikke kjente med automatisk fredede kulturminner i området. Dersom en
ved tiltak i marka støter på slike, må arbeidet straks stanses og det regionale kulturminnevernet
varsles, jamfør § 8, 2. ledd i kulturminneloven av 9. juni 1978.
2. Fylkeskommunen viser til at følgende tre anlegg i planområdet er fredet etter kulturminneloven: Tollboden, Cochegården (Brevik rådhus) og Storgata 23. Det forutsettes at anleggene
merkes som fredet i forslag til plan, samt at nye tiltak i de tilgrensende områdene må ta hensyn
til de fredede anleggene. Et forslag som er i strid med fredningen vil ikke kunne gjennomføres,
da fylkeskommunen vil reise innsigelse mot planforslaget.
3. Fylkeskommunen forutsetter en opprettholder gjeldende spesialområder til bevaring med
tilførende bestemmelser.
4. Fylkeskommunens mener at de historiske forutsetninger, samt målsettingene for planarbeidet,
legger svært godt til rette for en positiv utvikling av Brevik sentrum.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: Kravet om å varsle ved oppdagelse av noe som kan være automatisk fredede
kulturminner er tatt inn i forslag til bestemmelser.
 Pkt 2: De tre nevnte anleggene er nevnt spesielt i forslag til bestemmelser og vist i forslag til
plan som bevaringsverdig bebyggelse. Områdene rundt bebyggelsen til Brevik rådhus
(Cochegården) inklusiv Sjøboden og rundt Tollboden, er markert som hensynssone for
bevaringsverdig bygningsmiljø. Fredingen av Storgata 23 ble gjort for å hindre riving.
Bygningen er i seg selv ikke mer bevaringsverdig enn mange andre bygninger i Brevik. Vi har
derfor ikke vist noen hensynssone rundt dette bygget, men det inngår i hensynssonen for
bevaring av bygningsmiljø.
 Pkt 3: Dette er fulgt opp i forslag til bestemmelser.
 Pkt 4: Dette er vi helt enige i.
5. Fylkesmannen i Telemark, 13.06.08
1. Fylkesmannen viser til Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge (RPR for BU) og peker på
at det må gjøres vurderinger av behovet for leke- og oppholdsarealer – samt for mer spesielle
aktivitetsområder.
2. Uavhengig av reguleringsstatus må all ubebygd grunn og grøntarealer vurderes med tanke på
bruk for barn og unge. Grønne arealer skal uansett søkes bevart, jamfør Stortingsmelding 26,
Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, pkt 5.2.3.
3. Områder som skal benyttes av barn og unge, skal være skjermet for trafikk, forurensing og
annen helsefare. Det må sikres trygg atkomst for barn og unges gang- og sykkelmuligheter til
lekearealer og barnehage/skole.
4. I det nye planforslaget bør det legges til rette for at allmennheten får økt tilgjengelighet til
strandsonen. Dette må ikke bare gjøres for å sikre eksisterende arealer og ferdselsveger, men
også for å tilrettelegge for nye.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: Dette er vurdert, men med dagens parkeringssituasjon er det mangel på egnede leke- og
oppholdsarealer, samt aktivitetsområder. Etter en eventuell bygging av den foreslåtte



parkeringshall i fjellet, vil situasjonen bli vesentlig bedre. Da bør deler av de viste torg og
plasser tas i bruk som leke- og oppholdsarealer. Dette er sikret i forslag til bestemmelser.
Pkt 2: Det finnes bare ett egnet ubebygd, kommunalt areal i Brevik sentrum. Dette arealet
ligger på ”baksiden” av Skipper Sørensens Hus. Det er i dag et grøntområde (villnis) som
delvis brukes til parkering. I forslag til plan er dette vist som lekeareal.
Pkt 3: Det nevnte lekearealet ligger godt skjermet fra trafikk og forurensing og vil få relativt
trygg atkomst (bilveger skiltet med 30 km/t).
Pkt 4: Dette er fulgt opp i forslag til plan ved at det er vist strandpromenader langs alle
offentlige brygger/kaier.
6. Kystverket sørøst, 12.08.08
1. Kystverket Sørøst har ingen merknader til det varslede planarbeidet.
7. Porsgrunn brannvesen, e-post 16.05.08
1. Viser til politisk vedtak angående ”Brannvernsplan for Brevik”. Anbefaler at det vises til denne
planen i det nye forslaget til reguleringsbestemmelser.
Administrativ merknad: Dette er fulgt opp – og tatt inn i bestemmelsene som eget punkt.
8. Uttalelse fra Grenland Havn ang. søknad om flytebrygge ved Røeverven, 21.10.10
I brevet fra Grenland havn framkommer det at Brevik båtforening har sendt inn søknad om nytt
bryggeanlegg for småbåter utenfor Røeverven. Bryggeanlegget er L-formet og vil gi plass for ca 35
båter. I brevet viser Grenland havn til at det har vært holdt flere møter og lagt fram flere planer for
Brevik havn i løpet av de siste årene. Disse har ikke blitt sluttbehandlet fordi det arbeides med en ny
reguleringsplan for Brevik og indre havn. Havnevesenet viser til at det har vært ulikt syn på
tidligere planer, spesielt fra beboerne rundt indre havn.
I sitt brev skriver Grenland Havn også følgende:
”Fra havnemyndighetenes side skal en kun ta stilling til de maritime/havnemessige sidene av
søknaden. Tiltaket vil medføre at seilløpet og manøverrommet i havnen blir betydelig innsnevret og
dårligere gjennomstrømming av overflatevannet i havnen vil medføre at havna fryser lettere til. En
kan selvsagt sette et spørsmålstegn ved hvilke kommersiell betydning dette har vinterstid, men en vil
likevel peke på at Røde Kors, brannvesenet og politi har sin base ved brannstasjonen, og disse
ønsker selvfølgelig å ha åpent vann så lenge som mulig i vinterhalvåret.
Ut fra maritime vurderinger, og i relasjon til havne- og farvannslovens bestemmelser, har en fra
havnevesenets side ikke ytterligere merknader til den foreliggende søknad utover de vilkår som
framkommer i vedtaket.”
Havnevesenets vedtak av 21.10.10 lyder slik:
I medhold av havne- og farvannslovens § 27, 1. ledd gis Brevik båtforening tillatelse til utlegg av
ny flytebrygge ihh til vedlagt søknad. Tillatelsen er gitt på følgende vilkår:
1. Det skal være en minimums avstand mellom den omsøkte brygge og Ketil Varns brygge på 50
meter. Anleggets forankring og stabilitet/bæreevne skal være i samsvar med retningslinjer for
flytebryggeanlegg.
2. Anlegget skal være tilstrekkelig belyst og ha redningsutstyr plassert i henhold til gjeldende
regelverk. Ut mot farvannet skal enden av brygga merkes med markeringslys.
3. Det må til enhver tid sørges for forsvarlig vedlikehold av bryggeanlegget.
4. Søker er selv ansvarlig for å innhente nødvendig samtykke fra grunneier og/eller andre
rettighetshavere. Tillatelsen gis uten ansvar med hensyn til nabo og eiendomsforhold og
forhindrer ikke at utbygginger på andre eiendommer blir tillatt etter gjeldende regelverk.
5. Dersom vedtaket blir påklaget (gjelder også for andre enn søker) kan det kreves at arbeidet ikke
igangsettes eller stoppes, til klagesaken er endelig avgjort.
Vedtaket avsluttes med følgende presisering: ”Arbeidet må ikke igangsettes før fristen for ev.
nabovarsel, samt bygningsvesenets vedtak i medhold av plan og bygningsloven foreligger”.
Administrativ kommentar: Vi har tidligere mottatt forslag fra Brevik båtforening til ny båthavn ved
Røeverven (vedlegg til merknad datert 07.01.10, merknad nr 38). Dette nye forslaget ble oversendt
som vedlegg til havnestyrets vedtak. Vi har tatt vedtaket fra havnemyndighetene med oss i arbeidet
med forslaget til plan og bestemmelser.
3.3. Innspill fra beboere, næringsdrivende, lag og foreninger
Nedenfor har vi listet opp alle merknadene fra beboere, næringsdrivende, lag og foreninger. De
fleste merknadene tar for seg flere saker/temaer. V har derfor splittet hver enkelt merknad opp i
kortfattede underpunkter – ett for hvert tema/ønske. Ved utarbeidingen av forslag til plan og
bestemmelse har vi tatt hensyn til flere av de innkomne ønsker/innspill.
NB: Det vil framgå av våre kort administrative kommentarer hvilke innspill vi har tatt
hensyn til og hvilke som ikke er innarbeidet i planforslaget. Det har vi synliggjort ved at vi
har satt et ”bombepunkt” foran de innspillene som vi etter vårt skjønn har tatt hensyn til.
9. Leif Førlie Halvorsen og Stein Lund Halvorsen, 23.05.08
Innsenderne venter med spenning på friske planutkast og vil da komme med kommentarer til disse.
I forbindelase med oppstart av planarbeidet har de kommet med følgende merknad:
1. Mener at Planens begrensing bør utvides østover langs stranda på Øya til den nye bebyggelsen
på tomta til ”Blikkvarefabrikken”. Begrunnes med at strandarealet framstår som uryddig.
2. Peker på at gjeldende plan for ytre Øya viser en fornuftig løsning for ca 30 båtplasser. Denne
planen, samt resterende område fram til brannslepet ved tomta til den gamle blikkvarefabrikken,
bør derfor tas med i den nye planen.
Administrativ kommentar:
Pkt 1 og 2: Strandlinjen fra Havnegatea 10 (der forslag til plan for Brevik og indre havn slutter) og
bort til den gamle Blikkvaretomta, er vist som ”park” i gjeldende plan for Øya. I den lille bukta på
vestsiden av de nye boligene er det vist en småbåthavn. Siden dette er en ”fornuftig løsning”, slik
innsenderen av merknaden skriver, er det ikke nødvendig å ta dette området med i ny plan.
10. Coop Vestfold og Telemark, 27.05.08
Coop Vestfold og Telemark (CVT) ser det igangsatte planarbeidet som meget positivt for Brevik
sentrum. CVT viser til at Brevik er et svært trivelig sted med mange særegenheter som det er verdt
å utvikle videre. Ut over dette har CVT følgende merknader:
1. CVT har notert seg at planarbeidet har som mål å gjøre Brevik til et attraktivt sted for
videreutvikling/etablering av handel og næring til glede for byen. CVT slutter seg til dette.
2. CVT har med skuffelse registrert at en rekke næringsdrivende har valgt å legge ned sine
butikker i løpet de siste tiårene. Målet om å satse på næringsutvikling er viktig for å ivareta den
rest av handels- og næringsvirksomhet som er i byen i dag.
3. I tillegg til byens kvaliteter som gammel kystby, understrekes det at økt tilgjengelighet er viktig
for å gjøre byen attraktiv for kundene. Selv om det er mange gode grunner til å ønske seg bilfrie
tettsteder, er dagens kunder mobile og krever god tilgjengelighet til de butikkene de besøker.
Dagligvarebutikker er særdeles avhengig av å ha parkeringsplasser tett inntil butikkene fordi
mange kunder skal ha med seg tunge poser med varer.
4. CVT viser til at butikkene i Brevik har stor konkurranse fra Brotorget, Porsgrunn sentrum og
andre bydelssentra, steder med gode parkeringsforhold. Det understrekes derfor at antall lett
tilgjengelige offentlige parkeringsplasser må økes og ikke reduseres. CVT vil derfor motsette
seg eventuelle forslag som fjerner parkeringsplasser fra eiendommen.
5. CVT viser til at beliggenhet ved fjorden gjør Brevik til en attraktiv sommerby. For å nyte godt
av dette fortrinn, er det viktig at både hytteeiere og båtturister opplever Brevik som en lett
tilgjengelig by – noe som gjør at det er viktig å øke antall gjesteplasser i indre havn.
6. Dersom kommunen lykkes i den satsingen som nevnes i planvarselet, har CVT tro på at Breviks
rolle som sommerby vil bli styrket. CTV understreker at festivaler, økt aktivitet og god handel i
sommermånedene vil bidra til å trygge driften av handelsvirksomhetene i byen i resten av året.
7. For å understøtte dette, må det arbeides for å gi Brevik status som turiststed – noe som bl.a. vil
åpne for søndagshandel. Status som turiststed vil etter CVTs mening øke byens attraksjonsverdi
og sikre arbeidsplasser ved de virksomhetene som fortsatt er i Brevik.
8. CVT håper på en positiv planprosess som vil bidra til å trygge Brevik som et levende
handelssenter for fastboende, turister og næringsdrivende.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1, 2, 6 og 8: Coop støtter opp om overordnede mål med planarbeidet. Mener kommunen vil
lykkes – hvis satsingen i planvarselet følges opp.
 Pkt 3 og 4: Ønsker mer kundeparkering og god tilgjengelighet. Dette vil bli fulgt opp dersom/
når byen får sitt parkeringsanlegg i fjellet. Ved å flytte beboernes biler inn i fjellet, vil det bli
flere parkeringsplasser til kunder/besøkende.
 Pkt 5: Ønsket om å øke antall gjesteplasser for båtkunder i sommerbyen Brevik er fulgt opp i
forslag til plan.
Pkt 6: Ønsket om at Brevik skal få status som turiststed må følges opp på annet hold.
11. Rådet for funksjonshemmede, 03.06.08
1. Rådet ser positivt på at en vil ta universell utforming på alvor i planprosessen.
2. Dersom det vil bli bygd parkeringsanlegg i fjellet bak Brevik kulturhus, må det også lages
parkeringsplasser for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: Det vil bli tatt kontakt med Rådet for funksjonshemmede under offentlig ettersyn for å
diskutere eventuelle behov/ønskede tiltak i Brevik.
 Pkt 2: Skilting av egne parkeringsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne bør følges
opp både før og etter bygging av parkeringsanlegget i fjellet, og det må avsettes hc-parkering
på sentrale steder i byen.
I forbindelse med offentlig ettersyn vil vi ta kontakt med Rådet for funksjonshemmede for å forsikre
oss om at deres interesser er ivaretatt i forslag til bestemmelser.
12. Leif A. Haugen, 13.06.08
1. Gjeldende bestemmelser er for statiske og tilpasset den tid de ble vedtatt. Ved utarbeiding av
justerte, nye bestemmelser, må en tenke langsiktig.
2. Vannspeilet i Brevik indre havn er i første rekke brevikboernes felles eie.
3. Atkomsten til vannfronten må sikres. Allmennhetens adgang til brygger må ikke hindres av
private stengsler. Det må hindres at noe lignende skjer på Røeverven, foran tidligere Øya
Verksted og foran sjøbua ved Brevik rådhus.
4. Den nye planen må sikre at ikke atkomsten til brygga foran Sjøloftet og på eiendommen mellom
Sjøloftet og Tollboden, blir stengt for allmennheten ved et eventuelt eierskifte.
5. En bør gå gjennom alle de tiltak som er utført de senere år i indre havn, for å sjekke om
utvidelse av brygger, utlegging av utliggere, oppsetting av pæler osv, er godkjent. Det bør
vurderes å fjerne en del av disse.
6. Antall båtfester i indre havn bør begrenses. Ved framtidig kommersialisering/ privatisering av
driften til båtforeningen, vil det bli vanskelig å redusere antall plasser. Det bør derfor gjøres nå.
7. Driveren av Brevik gjestehavn må framlegge en helhetlig plan som eventuelt bør vedtas og
inngå som en del av reguleringsplanen.
8. En bør vurdere å begrense størrelsen på båter som kan få båtplass i indre havn. Størrelsen bør
være klart definert og bør gjelde både båtforeningens plasser og private plasser – særlig på
vestsiden av Rådhusplassen og inne i Kanalen.
9. Det bør ikke gis tillatelse til utvidelse av brygger på bekostning av vannspeilets areal.
10. Flytebrygga bør restaureres, for den er støpt i Brevik. Den bør få tilbake sitt opprinnelige
utseende uten utriggere/utliggere og reduseres til de tre leddene fra 1957.
11. Foreningene i Brevik bør nedsette et arbeidende utvalg som skal bistå kommunens planlegger
med innspill for å få fram Brevik-folkets syn i den nye planen.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: Det er laget nye forslag til bestemmelser i samme form (mal) som bestemmelsene for nye
planer i Porsgrunn sentrum. Dette betyr ikke at de dermed vil bli enklere/mindre ”statiske”. På
noen punkter vil vi imidlertid gjøre de mer fleksible gjennom kombinerte reguleringsformål.
 Pkt 2 og 9: Ønsket om bevaring av vannspeilet er forsøkt fulgt opp – blant annet med begrenset
antall nye flytebrygger og sikring av farled.
 Pkt 3 og 4: Atkomsten til vannfronten/bryggekantene er forsøkt sikret i planforslaget.
 Pkt 5: Ønsket om en gjennomgang av tiltak som er gjennomført, er delvis fulgt opp gjennom
planprosessen.
 Pkt 6: ”Mulighetsstudien for Brevik indre havn” anbefalte også at antall båtplasser/båtfester i
indre havn bør begrenses. Dette er fulgt opp gjennom forslag til plan og bestemmelser.
 Pkt 7: Delvis fulgt opp ved at driveren av Sjøloftet har kommet med en konkret plan for
gjestehavna.
Pkt 8: ”Mulighetsstudien” anbefalte også en klar øvre grense i båtstørrelser. Dette er til dels fulgt
opp i forslag til plan (avgrensing av båthavner), men må følges opp av Brevik båtforening og/eller
Grenland havn.
Pkt 10: En restaurering av den gamle flytebrygga ble vurdert, men en valgte i 2009 å legge ut ny.
 Pkt 11: Dette er gjort. På allmøtet i november 2009 ble det nedsatt tre arbeidsgrupper fra
beboerne som kom med innspill angående prioritering av tiltak.
13. Grenland Havn, 30.07.08
1. Grenland Havn peker på at de besitter store deler av eiendommene som grenser til sjøen i indre
Brevik havn. Det er bare området fra Twende Brødre til Curt Adeler og fra Brønstens Eiendom
AS til Stålpressa som ikke eies av Grenland Havn IKS. Grenland Havn forventer således å bli
tatt med i det videre arbeidet med planen.
2. Grenland Havn peker også på at båtplassene på Setre, Røeverven, Rådhusbrygga og flytebrygga
eies av Grenland Havn IKS. Ved utlegging av installasjoner i sjø skal Grenland Havn uttale seg
i henhold til Havne- og farvannsloven.
Administrativ kommentar: Merknaden fra Grenland Havn er tatt med under gruppen for ”beboere,
næringsdrivende, lag og foreninger” fordi havnevesenet her uttaler seg som grunneier.
Pkt 1: Merknaden tas til orientering. Siden vi ikke har lagt opp til vesentlige endringer i bruken av
havnevesenets eiendommer, har vi ikke tatt kontakt med Grenland havn under utarbeiding av
forslaget. Vi har valgt å behandle de likt med andre grunneiere. Grenland Havn tok imidlertid
kontakt for å diskutere detaljer i forbindelse med spunting/ utbedring av brygga foran Brevik
Brannstasjon og Sjøloftet.
 Pkt 2: Dette punktet tas til etterretning og vil bli fulgt opp.
14. Arkitekt Finn Christiansen AS på vegne av Jan Brønsten, 27.06.08
Gjennom sitt tidligere arbeid ved kulturminnevernet i Telemarks fylkeskommune, har arkitekt Finn
Christiansen god kunnskap om Breviks bevaringsverdige særegenheter. Flere av de merknader han
kommer med på vegne av oppdragsgiveren gjelder planområdet generelt. I tillegg inneholder notatet
en del merknader som mer spesielt tar opp forhold som berører eiendommene til Jan Brønsten.
Brønsten Eiendom står som eier av tre sentrale bygårder i Brevik sentrum, Storgata 14, 22 og 24.
Merknader av generell karakter:
1. På vegne av Jan Brønsten viser Finn Christiansen innledningsvis til at gatestrukturen i Brevik
ble dimensjonert for gang- og kjerretrafikk – og ikke for personbiler, lastebiler og busser. Som
en naturlig følge av dette, peker han på at byen har betydelig underdekning når det gjelder
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
parkeringsplasser. Med bakgrunn i dette foreslår han at innfartsvegen fra øst innsnevres for å
redusere hastigheten. Det kan gjøres ved å innføre kantparkering vekselvis på den ene og den
andre siden av vegen i form av felt innrammet med kantstein og trær – eller ved å anlegge fortau
langs hele bakken.
På det smale partiet ved Storgata 12 bør det anlegges fortau. Selv om en som følge av det bare
vil få én kjørebane på en kort strekning, vil det øke sikkerheten for forgjengere.
Det bør vurderes envegskjøring i Storgata gjennom byen, noe som vil redusere trengselen når
biler møtes og gjøre forholdene mer levelige for fotgjengere der fortau mangler.
Parkeringshus i fjellet bak Prix/kulturhuset, vil kunne øke antall parkeringsplasser betydelig. En
slik parkeringshall kan gi plass for bilene til de fastboende i det tette, sentrale byområdet, til
næringsdrivende og deres kunder, samt plasser for sommergjester.
Ved ferjebrygga er det utredet en mulighet for utvidelse av parkeringsområdet for biler som
kommer ned bakken fra Korvetten. En slik utvidelse vil gi flere sentrumsnære parkeringsplasser,
noe som er viktig for butikkene.
Båtplassene på den sentrale flytebrygga disponeres i hovedsak av fastboende. Ved en videre
utvikling av båthavna på Sætre, bør flere faste båtplasser flyttes dit, slik at flytebrygga i indre
havn kan frigjøres for båt- og hytteturister.
Byen bør reguleres til spesialområde bevaring med bestemmelser for tilpassing av nye bygg.
Strandpromenaden i dagens reguleringsplan fjernes slik at den tradisjonelle strukturen med
private brygger og bakgårder opprettholdes.
Ny reguleringsplan vil isolert sett ha liten effekt på utviklingen av Brevik. Det er vesentlig at
kommunen følger opp med ”gulrøtter” av økonomisk art som insitament til næringsdrivende og
andre private aktører i området. Det vil kreves et betydelig løft for å løse Breviks grunnleggende
problemer med infrastrukturen – i første rekke knyttet til trafikk og parkering.
Merknader knyttet til Jan Brønstens eiendommer:
9. Storgata 24 (gnr 80 bnr 33) og Storgata 26 (gnr 80 bnr 34) har hver sin parsell på vestsiden av
Storgata. Her ønsker grunneierne å utvide gata for å få plass til korttidsparkering for handlende.
Resten av hageparsellene ønsker de å overføre til eierne av naboeiendommene på vestsiden av
gata som utvidelser av deres hager.
10. Det kommunale arealet mellom Storgata 14 og Storgata 18 er i dag parkeringsplass. Arealet bør
utvikles til kultur- og næringsformål sammen med naboeiendommene, men på en slik måte at
deler av dette fortsatt kan brukes til korttidsparkering.
11. For å få tilstrekkelig areal til en slik utvikling og for samtidig å stramme opp strandlinjen til et
mer brukbart landareal, foreslås det å fylle ut et mindre ”innhugg” innerst i havnen. Området
kan fylles opp med fyllmasser fra parkeringshallen i fjellet og utvidelsen av brygga kan
avsluttes med en bred trapp ned til bryggekanten.
12. Jan Brønsten og kommunen utreder muligheter for en felles utvikling av eiendommene Storgata
14 og Storgata 16 med en ny byggesak som erstatning for den nåværende, samt opparbeiding av
utomhusområdene, bryggekanten og flytebryggene med tanke på en bedre estetisk og mer
publikumsvennlig utforming.
13. Ved å rive eksisterende bygning vil en kunne oppføre et nytt som i større grad innordner seg den
tradisjonelle bystrukturen. Første etasje i det nye bygget vil kunne utvikles til publikumsrettede
tiltak innenfor både kultur og næring, med virksomheter som orienterer seg både mot plassen og
havneområdet – en samlet løsning som vil bidra til å gjøre denne delen av byen langt mer
attraktiv. En slik løsning forutsetter at miljøstasjonen flyttes til et område utenfor sentrum med
bedre tilgjengelighet for biler. Et mindre mottak for hytte- og båtavfall kan vurderes innarbeidet
i den nye grønnstrukturen i området foran kulturhuset.
14. Det bør vurderes hvor rigide bestemmelsene bør være med hensyn til å forby boligformål på
gateplan.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1 og 2: Begge punktene er fulgt opp i forsalg til plan. Punkt 1 ble også fulgt opp i vedtak i
Utvalg for plan og kommunalteknikk i forbindelse med trafikksikkerhetstiltak 2011.
Pkt 3: Dette gjelder skilting og ikke arealbruk. Vi vil imidlertid ikke anbefale en løsning med
enveiskjøring i Storgata. En løsning med enveiskjøring vil sannsynligvis øke hastighetsnivået og
presse mer trafikk opp i Torgbakken. De samlede kjørelengder vil også øke ved enveiskjøring.
 Pkt 4: Støtter forslaget om bygging av parkeringsanlegg i fjellet.
 Pkt 5: Vi er enige i at en bør se på mulighetene for mer parkering i området fra ferjebrygga og
vestover mot Strømtangen. Det er ønskelig å få mer parkering på denne siden av sentrum både
før og etter åpningen av et eventuelt parkeringsanlegg i fjellet.
 Pkt 6: Dette punktet følges opp ved at forslaget åpner for en utvidelse av gjestehavnen på
bekostning av faste båtplasser i indre havn.
 Pkt 7: Ønske om å regulere byen til bevaring med egne bestemmelser for nye bygg er fulgt opp.
Det er en viktig del av hensikten med planen.
 Pkt 8: Dette punktet er fulgt opp. Det er viktig å ta vare på historien til de private havnene.
 Pkt 9 og 10: Dette er fulgt opp ved at det i en tidligere gjennomgang av saken i Utvalg for plan
og kommunalteknikk ble åpnet for at planen skal vise parkeringsanlegg i fjellet. Kommunen vil i
så fall gå inn i dette med betydelige midler. En realisering av dette vil gi byen et skikkelig løft.
Pkt 11: Dette ønsket bør ikke følges opp. I forslag til plan har vi sikret de vakre forhagene med et
eget reguleringsformål, slik at området bevares som en av de få grønne lungene langs Storgata.
 Pkt 12 – 15: Disse punktene inneholder samlet sett et meget konstruktivt innspill. I forslag til
plan har vi åpnet for at bygningen på Stotgata 14 (det gamle samvirkelaget/Brønstens
rørleggerforetning) kan rives og erstattes med et nytt bygg. Dersom bygget åpner seg mot
plassen foran Brevik kulturhus og mot havna på en god og publikumsrettet måte, bør bygget
kunne trekkes noe ut på den eksisterende plassen. Dette kommer vi tilbake til i planbeskrivelsen.
 Pkt 16: Ved en opprusting av plassen/torget foran kulturhuset kan det være ønskelig å flytte
miljøstasjonen. Det vil imidlertid være vanskelig å finne en like egnet beliggenhet.
Pkt 17: Dette punktet er delvis fulgt opp, men ikke for Brønstens eiendommer.
15. Brevik Handelsstand v/formann Bård Kristiansen, 26,08.08
1. Torgløsninger: Handelsstanden ser behovet for å pusse opp området nedenfor kulturhuset, men
er ikke enig i at det skal etableres enda et torg i byen. Det vises til at en i dag har Fisketorget og
Øvre torg og at det er vanskelig nok å knytte disse sammen med aktiviteter og opplevelse.
Etablering av et torg til i byen, vil gjøre dette enda vanskeligere. Etter handelsstandens mening
trenger byen et markert punkt for opplevelse.
2. Akvarium: Handelsstanden ønsker å etablere et akvarium med tilhørende fasiliteter på
Rådhusbrygga. Det vises til idéutkast utarbeidet av arkitektstudent Gøran Johansen.
Plasseringen av akvariet er tenkt på Rådhusbryggas utvendige hjørne – mot havna og
kulturhuset. Deler av bygningskroppen er tenkt plassert med én etasje delvis under vann, samt
en bygningsdel på land oppført i én og en halv etasje (se skissene nedenfor). Et slikt akvarium
vil etter Handelsstandens mening bidra til å gi byen den oppmerksomhet den mangler året rundt.
Det vil også kunne brukes av skolen i undervisningen. Bygget kan settes opp som et
flerbrukshus med fiskerestaurant og aula for undervisning.
Fig 2 og 3: Skisser som viser handelsstandens forslag til akvarium på Rådhusplassen
3. Parkering: Handelsstanden ønsker parkering under Rådhusplassen. På bakkenivå bør det
avsettes plass til aktiviteter som undervisning, konserter, parklignende uteareal med mer.
4. Parkeringshus ved bropilaren: I tillegg til parkering under Rådhusplassen, mener
Handelsstanden at en bør se nærmere på bygging av et parkeringshus ved brupilaren under brua
ved Diplom-Is. Det vises til at det i dette området allerede er utstrakt parkering og at ”denne kan
settes i system” i flere etasjer. Etter Handelsstandens skjønn vil dette bli langt billigere enn en
parkeringshall inne i fjellet.
5. Båtplasser: Det må settes av gjesteplasser for besøkende med båt (korttidsplasser) i området ved
Fisketorget. Ved Rådhusbrygga bør det settes av plass til større båter som kommer på besøk.
Det er viktig for byens framtidige utvikling at det settes av gjesteplasser for båtturister inn mot
den indre bykjernen.
6. En levende by: Handelsstanden ønsker en levende by, en by som gir sommergjester plass og
opplevelse – enten de kommer til byen med bil eller båt. Det er viktig å skape aktiviteter som vil
gjøre byen attraktiv hele året. Som nevnt ovenfor vil det nevnte akvariet på Rådhusbrygga
kunne bidra til dette.
Administrativ kommentar:
Pkt 1: Handelsstandens ønske er ikke fulgt opp. I forslag til plan åpner vi for en oppgradering av
plassen foran Kulturhuset.
Pkt 2: Skissene til handelsstanden viser et bygg for akvarium ytterst på Rådhusbrygga (se
illustrasjon ovenfor). Det foreslåtte anlegget har tilsynelatende en grunnflate som er større enn
Brevik rådhus. Anlegget ligger innenfor hensynssonen til den fredede bebyggelsen. Det er ikke
ønskelig med et bygg som stenger kontakten mellom det gamle rådhuset og indre havn.
Pkt 3: Gjelder Handelsstandens forslag til parkering under Rådhusplassen. Vi har ikke sett noen
grunn til å vurdere forslaget nærmere. Etter vårt skjønn bør en prioritere byggingen av et
parkeringsanlegg i fjellet, samt økt parkering ved Strømtangen/Englandsbrygga for bilister som
kommer til byen langs innfartsåren fra krysset ved Korvetten.
 Pkt 4: Vi er enig i at en bør se nærmere på løsninger som kan øke parkeringstilbudet i området
”ved brupilaren” ved Strømtangen. Gangavstanden fra en parkeringsplass ved brupilaren på
Strømtangen til byrommet ved Dahlins hjørne (sentralt i byen) vil bli ca 500 meter, mens
gangavstanden fra et fjellanlegg som vist i planforslaget vil bli ca 200 meter.
 Pkt 5: Forslag til plan viser småbåthavn (SBH3) ved Fisketorget og ved Rådhusbrygga. Vi er
enige i at antall gjesteplasser i indre havn bør økes. Forslag til plan legger til rette for det.
Liggetiden i land må reguleres ved skilting/informasjon og kontroll.
 Pkt 6: Vi deler handelsstandens ønske om en mer levende by – og med plass til opplevelse.
16. Tony Bakos, 25.08.08
1. Ønsker å legge ute en flytebrygge som er 15 meter lang og 2,7 meter bred. Han vil ikke ha
utriggere på denne.
I tillegg har han sluttet seg til følgende merknad fra Jan Brønsten v/arkitekt Finn Christiansen:
2. Det bør vurderes hvor rigide bestemmelsene skal være med hensyn til å forby boligformål på
gateplan.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: Dette ble løst i dialog med søker ved at han reduserte lengden på brygga til 12 meter.
Pkt 2: Delvis fulgt opp, men ikke for eiendommen til Tony Bakos (”Curt Adeler hotell”).
17. Innspill fra Tim Drangsholt ang akvarium rådhusplassen, datert 03.09.08
1. Det bør bygges akvarium på kanten av Rådhusplassen. Dersom en også i framtiden skal kunne
mobilisere folk til miljøvern, vil det være meget viktig å vise allmennheten den marine
mangfoldigheten og alle de arter som fins i våre nære fjorder.
Administrativ kommentar:
Pkt 1: Som tidligere nevnt anser vi ikke et slikt anlegg ute på Rådhusbrygga som ønskelig. Forslag
til plan åpner derfor ikke for dette.
18. Idéutkast Brevik BY, v/Gøran Johansen, oversendt med e-post 07.09.08
Arkitekt Gøran Johansen (født/oppvokst i Brevik) kommer i et idéutkast med følgende innspill:
1. Han kommer med en vurdering av Setrevegen.
2. Gøran Johansen synes idéen med parkeringshus i fjellet er god. Han mener det er viktig at et
slikt parkeringsanlegg også dekker parkeringsbehovet til de som bor/jobber i sentrum, turister,
de som skal besøke beboere i Brevik og fastboende på Sandøya. Et parkeringsanlegg i fjellet vil
styrke mulighetene for å gjøre Brevik sentrum ”bilfritt”, men det forutsetter at det også etableres
et godt parkeringstilbud på den andre siden av senteret (ved Strømtangen).
3. Han peker på at parkeringshus ikke nødvendigvis bør være ”en rigid konstruksjon i betong”. Det
kan også gjøres mer estetisk – ved for eksempel å bygge det i massivtre.
4. Han viser til et tidligere innsendt konsept hvor han har tegnet en ny ”Fiskebasar” på
Rådhusbrygga. Tegningen viser et bygg som er 16,2 m langt, 5 m bredt og ca 3 m høyt. Fra
taket og ned til bakken har han foreslått amfi/trapper som skråner ned på langsiden mot
”Kanalen” og i enden mot brua.
5. På det ytre hjørnet av Rådhusbrygga foreslår han at det bygges et akvarium (se mer om dette i
merknaden fra Brevik handelsstand).
6. Han foreslår at det kan bygges overnattingsplasser på en fleksibel og bærekraftig måte på flåter
som legges inn mot det bratte fjellet på nordsiden av havna som en del av Brevik Gjestehavn.
7. Arkitektstudenten viser til stort behov for et grøntområde i Brevik sentrum. I tråd med dette
foreslår han at det området foran Brevik kulturhus bør omdannes til en ”grønn lunge” i byen.
(”Kulturhusallmenningen”). Han viser i den forbindelse til Lillesand, hvor noe slikt er gjort.
8. Han foreslår at ferjekaia ved Langbrygga utvides med flytebrygge av betong, kledd med tre på
sidene. Selve ferjekaia flyttes utover slik at det blir plass til 30-50 plasser for småbåter på
innsiden av denne (inne ved Langbrygga). En slik utvidet brygge vil også kunne gi
biloppstillingsplasser for beboerne på Sandøya.
Administrativ kommentar:
Pkt 1: Ligger utenfor planområdet.
 Pkt 2 og 3: Støtter forslaget om parkeringsanlegg i fjellet. I et parkeringsanlegg med 300
plasser bør ca 200 tilbys fastboende og hytteeiere, mens resten bør være offentlige
korttidsplasser. Uavhengig av planen vil vi se på mulighetene for bedring av parkeringstilbudet
på Strømtangen. Rådene om alternative typer parkeringshus tas til orientering.
Pkt 4: Foreslår gjenoppbygging av en ny, men moderne ”fiskebasar” på Rådhusplassen. Vi har
ikke vurdert dette nærmere. Et av problemene i Brevik er ”mørke vinduer”/tomme lokaler. Vi bør
derfor konsentrere oss om det vi har før vi bygger opp igjen nedrevne hus.
Pkt 5: Ikke innarbeidet i forslag til plan (akvarium). Se kommentar merknad nr 14.
Pkt 6: Vi har ikke åpnet for at det kan legges overnattingshytter på flåter inn mot fjellet
(”havleiligheter”). Vi overlater til driveren av Brevik gjestehavn å planlegge videre utvikling av
gjestehavna.
 Pkt 7: Vi har lagt til rette for opprusting av torget foran Brevik kulturhus som møteplass/
allsidig bruk. Noe beplantning bør også inngå i den framtidige møbleringen. Punktet er således
delvis innarbeidet i forslag til plan.
Pkt 8: Vi anbefaler at et parkeringsanlegg i fjellet bør prioriteres foran en utvidelse av Langbrygga
med et større flytebryggeanlegg. Vi har derfor valgt å ikke legge til rette for en utvidelse av
Langbrygga i tråd med forslaget.
19. Grethe M. Skjønstad, e-poster 16.09.08 og 02.10.08
1. Grøntrabatten ved ”Krystallhuset” ved ferjeleiet bør justeres slik at det blir plass til biler som
venter på ferja. Slik det er i dag står ventende biler i kjørebanen – noe som skaper trafikkfarlige
situasjoner og til tider mindre flyt i trafikken.
2. For noen år siden ble de gamle søppelkurvene erstattet med en åpen løsning. Siden det
periodevis puttes mye matavfall i disse (iskjeks, rester av gatekjøkkenmat og lignende), blir
søppelet dratt utover av fugler. Det er også observert rotter og grevling på jakt etter matavfall.
De åpne søppelkurvene bør derfor erstattes av søppelkurver med tett lokk.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: Dette er allerede utført. Dette punktet er imøtekommet.
Pkt 2: Forslaget oversendt kommunalteknikk v/bygartneren for vurdering. Styres ikke av
reguleringsplanen.
20. Tor Erling Hansen, 21.09.08
1. Støtter forslaget om å bygge videre på byens historiske identitet.
2. Viser til tidligere bymiljøtiltak. Anbefaler at en fortsetter med legging av brostein fra Øvre
Torg, ned Torgbakken og inn i Steensgate og Lilletorget foran Brevik sjømannsforening. Viser
til Bacalaofestivalen som hvert år samler tusenvis av mennesker i dette området. Byens
populære byvandringer med vekter og kulturinnslag, passerer også Lilletorget.
3. Lilletorget, byens tredje og minste torg, har stort potensial for en utvikling til byens beste. Etter
det han har fikk vite, har (hadde) eier av den historiske Vikinggården planer om et
grøntareal/uteområde der det er parkering i dag. Kommunen bør samarbeide med eierne av
Vikinggården om en samlet løsning som kan bedre standarden på Lilletorget.
4. I tillegg til det rent estetiske, vil brostein kunne bidra til økt trafikksikkerhet i Torgbakken. Slik
det er i dag er det enkelte bilister som kjører alt for fort på strekningen mellom ferjeleier og
Øvre Torg. Legging av brostein vil bidra til å redusere hastigheten.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: Enig i overordnet mål i varselbrev. Bra.
 Pkt 2: Er i prinsippet innarbeidet i forslag til plan. Hvilke torg/plasser som etter hvert skal
rustes opp, vil bli vurdert ved senere handlingsplaner.
 Pkt 3: Forslag til bestemmelser åpner for et slikt samarbeid.
Pkt 4: Det er ikke tatt stilling til dette i forslag til plan. Behov for fartsreduserende tiltak i
Torgbakken vil bli vurdert i forbindelse med kommunens rullerende trafikksikkerhetsarbeid/ sikring
av skoleveger.
21. Storgata 13 v/Ole Peder Sørensen, datert 20.09.08
1. På eiendommen til Brevik & Bamble Trafikkskole AS står det to hus som er bebygd sammen.
Eier ønsker å seksjonere eiendommen med tanke på salg av det bygget som ligger inntil
Storgata – den delen som ikke benyttes av trafikkskolen. Det understrekes i merknaden at dette
opprinnelige bygget i følge gamle fotografier, var en ren boligeiendom med leiligheter både i 1.
og 2. etasje. Ved salg ønsker eier at ny eier får anledning til å ta bygget i bruk på den mest
hensiktsmessige måte – enten som rent boligformål eller som kombinert bolig og
foretningslokale.
2. Eieren ønsker å rive falleferdig uthus på eiendommen og sette opp garasje på samme sted.
3. Trafikkskolen ønsker å kjøpe/leie kommunalt tilleggsareal i tilknytning til sitt eget
parkeringsareal for å få plass til trafikkskolens biler.
4. Trafikkskolen er villig til å drøfte andre løsninger som kan være til beste for virksomheten og de
nærliggende omgivelser.
Administrativ kommentar:
Pkt 1: Ole Peder Sørensen valgte å selge hele eiendommen. Vi har ikke mottatt innspill fra ny eier. I
forslag til plan/bestemmelser stilles det krav om at lokalet mot Storgata i 1. etasje skal benyttes til
forretning/næringsformål. Ønsket fra tidligere eier er ikke imøtekommet i framlagt forslag.
 Pkt 2: Det falleferdige uthuset ble revet i oktober 2009. Område rundt uthuset har blitt planert
ut og gruslagt – delvis inn på kommunens eiendom. Det bør være mulig å bygge ny garasje på
eiendommen, med de krav som stilles i forslag til bestemmelser.
Pkt 3: Den nevnte kommunale parsell er vist som lekeplass i forslag til plan. Forslag til plan åpner
således ikke for at eier av Storgate 13 kan få kjøpe eller leie denne parsellen til parkeringsplass.
Pkt 4: Angår ikke selve planen.
22. Brevik Arbeiderlag v/Irene Bordier Haukedal, e-post 29.09.08
I sin e-post kommer arbeiderlaget med følgende innspill:
1. Brevik må få status som sommerby. Porsgrunn kommune må påvirke Fylkesmannen i Telemark
til å gi et positivt svar på søknaden.
2. Det er meget avgjørende for byen å få til flere parkeringsplasser.
3. Tomme, mørke vinduer forsterker inntrykket av en ”død by”. Alle næringslokaler i 1. etasje som
har stått tomme i årevis fordi det ikke har vært mulig å få leid ut disse, bør derfor omreguleres
til bolig eller annen privat bruk. En slik løsning vil være bedre for byen enn at lokalene fortsatt
blir stående tomme.
4. Søtter fullt ut planene til Kjetil Varn om videre utvikling av gjestehavn med overnattingsplasser
på land og ytterligere utbedringer av tilbudet for båtturister. Kommunen må legge til rette for
disse planene.
5. Det har vært utrolig gledelig å nyte blomsterprakten i byen de siste somrene. Det er viktig for
byen og beboerne at dette tiltaket videreføres.
6. Brannstasjonen må ikke legges ned, men isteden utvikles til kommunens ”forlengede servicearm
ut i Brevik”.
7. Vil gjerne være med å motivere til dugnadsinnsats. Ber om at gode planer ikke stoppes av
ressursmangel. Det er utrolig hva vi kan bidra med selv når/hvis vi ser at vi blir møtt med
positivitet.
Administrativ kommentar:
Pkt 1: Søknad om å gi Brevik status som turistby må tas opp som egen sak uavhengig av
reguleringsplanen.
 Pkt 2: Forslag til plan viser parkeringsanlegg i fjell for 300 biler. Dette punktet er således i
prinsippet innarbeidet i forslag til plan.
Pkt 3: I forslag til plan og bestemmelser stilles det fortsatt krav om at det skal være foretning/
næring i hele eller deler av 1. etasjen i de sentrale deler av Storgata, langs Curt Adeler stredet og
på Øvre Torg. Det vises til uttalelsen fra Brevik velforening (merknad nr 27). Ønsket fra Brevik
arbeiderlag er delvis innarbeidet, fordi en i det nye forslaget har sett noe mer nyansert på hvert
enkelt bygg enn det som er gjort i gjeldende plan og bestemmelser.
 Pkt 4: Planene til Sjøloftet v/Kjetil Varn er innarbeidet i forslag til plan.
Pkt 5: Det er vakkert med blomster i byen, men dette kan ikke styres gjennom forslag til plan. Dette
avgjøres gjennom kommunens årlige budsjettbehandlinger.
 Pkt 6: Brevik brannstasjon er vist som eget reguleringsformål i forslag til plan, men dette sikrer
i seg selv ikke driften av brannstasjonen da dette er avhengig av kommunens budsjett.
 Pkt 7: Det er positivt at Brevik arbeiderlag vil være med på å motivere til dugnad for byen. Skal
vi få til et løft for Brevik, må alle delta.
23. Per Aas, e-post 30.07.08
1. En del av området mellom tidligere hotell Curt Adeler og Brønstens tidligere rørleggerforretning, bør vises som park/grøntområde.
2. Den gamle flytebrygga med betongelementer bør skiftes ut med en ny og moderne flytebrygge.
En ny flytebrygge vil passe bedre inn i havnebassenget og være mer i harmoni med bryggene i
Brevik Gjestehavn (v/Sjøloftet).
3. Påbudet om at alle hus i Brevik skal ha tegltakstein bør falle bort. Det faktum at boligene på
Bjørkåsen fikk lov til å legge dobbeltkrum betongstein, samt alle de andre i byen som har gjort
dette de siste årene, viser at dette påbudet har gått ut på dato.
4. Alle utenbys båteiere som har båtplasser på Røeverven, Rådhusbrygga og flytebrygga i Brevik
indre havn, bør tvangsflyttes til båthavner utenfor Brevik sentrum. Utenbysboende opptar i dag
en stor del av de plassene uten tidsbegrensing i indre havn. I tillegg opptar båteierne verdifulle
parkeringsplasser mens de er ute med båten.
5. Det bør anlegges en liten ”grønn lunge” med benker i skråningen oppe ved Heksa.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: Forslag til plan legger til rette for dette.
 Pkt 2: Dette ble gjort våren 2009 fordi den gamle brygga var i meget dårlig forfatning.
Pkt 3: Forslag til bestemmelser stiller fortsatt krav om takstein av tegl på alle bygninger innen
hensynssonen for bevaring av bygningsmiljø dersom det ikke kan dokumenteres at bygningen fra
gammelt av har hatt annet takbelegg. Forslag til endring er således ikke imøtekommet.
 Pkt 4: Forslaget har mye for seg – ikke minst fordi utenbys båteiere beslaglegger en verdifull
parkeringsplass mens de er ute på tur. Tiltaket kan ikke styres av reguleringsplanen. Det er
Brevik båtforening som fordeler båtplassene.
 Pkt 5: Den ”grønne lungen”/utsiktspunktet ligger på kommunalt areal i Heksa. Det er viktig
med sitteplasser/plasser å sette seg ned for å hvile i slike bratte bakker. Det anbefales at Brevik
Velfølger opp forslaget. Dersom det må fjernes vegetasjon for å bedre utsikten, bør dette skje i
samråd med bygartner/ grunneier.
24. Kristin Onsrud og Trond Ingebretsen, e-post 15.10.08
Beboerne i Blokkhusvegen kommer med noen kommentarer angående Bankenområdet på Øya –
selv om dette ikke berører indre havn.
1. Beboerne viser til debatt i media og utspill fra Brevik Vel(høst 2008) angående parkering ved
stranda og friarealet ute på Øya. De lovpriser bomiljøet og hevder at trafikk og parkering er til
liten sjenanse. Friområdet og stranda er viktige for barna og må beholdes.
2. Beboerne i Blokkhusvegen er kritiske til trafikken med store kjøretøy ut til brygga på Banken
med varer og utstyr for videre transport ut til øyene. De spør om det er den mest egnede bryggen
ved fjorden for frakt av varer og materialer ut til øyene i skjærgården. De ber om at
tungtrafikken til Banken reduseres til et minimum – både av hensyn til sikkerheten for barna i
gatene og den begrensede vegstandarden.
3. Beboerne hevder at brygga ble på Banken ble utvidet av Skagerak Energi for frakt av utstyr og
personell. De spør om utvidelse av bryggen og bruken av denne, er i tråd med lover og
gjeldende reguleringsplan.
4. De viser til at det nord på Banken er et ubrukt område som sporadisk blir brukt til deponi av
steinmasser. De spør om ikke området kan bli forskjønnet og gjort mer tilgjengelig – for
eksempel ved en gangbro. Dette området nord på Banken vil egne seg til soling, grilling, park
og lignende. Dette kan eventuelt også kombineres med et stupetårn ytterst på moloen – noe som
bil være attraktivt for ungdom.
Administrativ kommentar:
Pkt 1, 3 og 4: Selv om deler av merknaden tar for seg forhold ute på Banken(utenfor planområdet),
er den tatt med fordi badeplassen/friområdet ytterst på Øya også er viktig for beboerne innenfor
planområdet.
Pkt 2: Kjøring med store lastebiler til/fra Banken er uheldig både bymiljøet i Brevik og trivselen i
de smale gatene på Øya. Problemet er redusert ved at brua over til Øya nå er skilte for maks 8000
tonns akseltrykk. Det arbeides også med å flytte aktiviteten til skjærgårdstjenesten til Heistad (bl.a.
transport av søppelcontainere).
25. Johnny Sørensen, 16.10.08
Johnny Sørensen har kommet med en rekke merknader med klare henvisninger til planarbeidetes
formulerte forutsetninger:
1. For å gjøre bryggene på Øya lettere tilgjengelige for av- og ombordstigning, bør det legges en
lavere trebrygge på utsiden av nåværende brygger.
2. Biler som er parkert helt ute på bryggekanten hindrer i land- og ombordstigning fra båter.
Bryggekanten bør derfor få en ”vennligere” utforming med en sone fri for parkering. Det må
settes opp informasjonsskilt om dette.
3. Plan- og byggesaksmyndighetene i kommunen må arbeide kontinuerlig for å fremme forståelsen
av verdien av Breviks trehusbebyggelse. Dette gjelder både de arkitektoniske og de sosiale
aspekt som ligger i bebyggelsen.
4. Kommunen bør tilstrebe en bedre oppfølging av miljøbevaringens intensjoner ved plassering av
parabolantenner. Utvendige varmepumpeanlegg bør ikke plasseres synlige på fasadene til 1700tallshus.
5. Kommunen bør gjennomføre en årlig oppfølgingskonferanse i byen med fokus på miljøbevaring
av trehusbebyggelsen i Brevik.
6. Sjøbuene i havnen er en meget viktig del av havnebildet. Noen av disse er fra 1700-tallet.
Sjøbuene må også i framtiden ha direkte kontakt med havnen og ikke stenges inne av faste
brygger eller flytebrygger som visuelt vil påvirke sjøbuenes opprinnelige betydning/funksjon.
7. I den sentrale delen av byen må det stilles krav om at det skal være næringsvirksomhet i
bygningenes 1. etasje mot gaten. Det bør fortrinnsvis være butikker, kontorer, brukskunst,
gallerier og lignende som ikke er avhengig av et stort kundegrunnlag for å overleve. Dette er
helt nødvendig for byens eksistens. En legger byen ”død” hvis en gjør butikklokaler i den
sentrale delen om til boliger.
8. Det bør igjen vurderes å legge deler av kommunal virksomhet ut til Brevik.
9. Dersom en ønsker å gjøre Brevik til et hyggelig, spennende og interessant sted å besøke for alle,
er det helt avgjørende for Breviks framtid at en tar vare på mangfoldet i gatemiljøet. En ”død”
by er verken spennende eller interessant.
10. Representanter for de grupper som har behov for universell utforming bør trekkes inn i
planarbeidet.
11. Et regionalt senter for maritim historie bør legges under Porsgrunn sjøfartsmuseum.
I Brevik bør det imidlertid satses på et lokalt maritimt og kystkulturbetont senter som tar for seg
forhold som sosialt og handelsmessig har hørt hjemme i Brevik og på øyene i Eidangerfjorden.
Ved å gjøre det vil en få en bedre forankring av historien. Arbeidet med et slikt lokalt senter bør
skje i samarbeid med Brevik bymuseum og Brevik og Omegns sjømandsforening, slik at en kan
bygge videre på det eksisterende maritime miljø i Brevik.
12. I forbindelse med Gea Norvegica Geopark bør det legges til rette for etablering av et infosenter i
Brevik med bred informasjon, utstillinger, samt konferanse- og møtelokaler for aktiviteter
knyttet til Geoparken. Brevik ligger sentralt til i forhold til eksisterende gruvevirksomhet og nær
opptil lokaliteter med mange mineraler og steder hvor en tidligere har drevet med skjerpe- og
gruvevirksomhet. Geoparken åpner for store muligheter for å gjøre Brevik til en kultur- og
turistby. Det er derfor viktig at kommunen engasjerer seg i etablering av et slikt senter i Brevik.
13. Det bør legges til rette for overnatting og båtutleie i Brevik for turister som ønsker å besøke
geoparken. Dette begrunnes med de mange viktige geologiske lokalitetene i området – bl.a.
Låven med sine ufattelig mange mineraler og Løvøya, det stedet hvor en for første gang i
verden fant mineralet thoritt. Funnet av dette er klart forankret til Brevik. De kjente
”Brevikmineraler” er utstilt og omtalt på mange store museer rundt om, men ikke i Brevik. Her
ligger det et stort potensial for byen.
14. Det bør vurderes å legge informasjonssenteret inne i fjellet bak Brevik kulturhus – inne i selve
kalkbenken fra kambrosilur. Et slikt senter kan anlegges samtidig med at en bygger et
parkeringsanlegg inne i fjellet. Dermed vil en få en turistattraksjon samtidig som en får dekket
behovet for parkeringsplasser. Driften av et slikt infosenter bør fordeles mellom fylke,
kommunen og lokal industri.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: I forslag til bestemmelser åpnes det for montering av lavere brygger på utsiden av
eksisterende kaier. Det bør diskuteres om en ønsker en løsning med senket brygge montert på
bryggefront, flytebrygger festet langs utsiden av bryggene – eller ingen av delene.
 Pkt 2. Det er lagt til rette for fri ferdsel langs alle offentlige kaier i forslag til plan.
Pkt 3: En oppfølging av dette er viktig dersom en skal få bevart det unike bygningsmiljøet i Brevik.
Det må vurderes nærmere hvordan dette kan følges opp uavhengig av reguleringsplanen. Det vil
kreve ressurser å følge opp dette.
 Pkt 4: I forslag til bestemmelser er det tatt med et punkt om plassering av varmepumper og
parabolantenner. Ønsket er imøtekommet.
 Pkt 5: Oppfølging av dette ønsket bør skje i regi av Brevik vel, gjerne i samarbeid med
Fortidsminneforeningen og kommunen.
 Pkt 6: Vi har forsøkt å rette noe mer oppmerksomhet mot de gamle sjøbuene i forslag til plan.
 Pkt 7 og 9: Ønsket om fortsatt krav om forretning/næring i hele eller deler av 1. etasje i sentrale
deler av byen er fulgt opp i forslag til plan og bestemmelser. Det vises også til uttalelsen fra
Brevik velforening (merknad nr 27).
Pkt 8: Vi kan ha forståelse for ønsket om å legge deler av kommunens virksomhet til Brevik, men
dette styres ikke gjennom reguleringsplan.
 Pkt 10: Vi vil ta kontakt med Rådet for funksjonshemmede før sluttbehandling av planforsaget.
 Pkt 11: Dette tas til etterretning. Arbeidet med et lokalt senter for byens maritime historie bør
skje i regi av Brevik bymuseum og sjømannsforeningen.
 Pkt 12: Det er mange gode argumenter for å legge et av info-senterne til Gea Norvegica
Geopark til Brevik. Dette bør vurderes nærmere av andre i kommunen. Det vil være i tråd med
planens intensjoner – og det bør være mulig å finne ledige lokaler.
 Pkt 13: Det legges til rette for økt overnattingskapasitet i sjøbu ved Brevik gjestehavn. Behovet
for båtutleie er formidlet videre til driveren av Sjøloftet.
 Pkt 14: Dette er en god idé som bør tas med i planene for et parkeringsanlegg i fjellet. Det kan i
seg selv bli en turistattraksjon.
26. Fortidsminneforeningen Telemark avdeling v/styreleder Else M. Skau, 18.10.08
1. Som ledd i å utvikle indre havn til en attraktiv og framtidsrettet småbåthavn, må en skape bedre
tilgjengelighet til og fra båter på gjestebryggene.
2. En bør unngå parkering langs vannfronten, slik at bryggeområdet blir attraktivt og trygt for
voksne og barn. Parkering bør foregå tilbaketrukket på gater og plasser.
3. En må ta vare på Breviks historiske dokument som er ”den brede vik”. Dette tilsier at en ikke
må bygge viken igjen med brygger og andre flytende installasjoner.
4. Breviks trehusbebyggelse er av stor verdi og må bevares for framtidige generasjoner. For å sikre
dette, må det legges til rette for informasjon og praktisk hjelp for folk som vil ivareta husenes
originale bygningsdetaljer og materialer. Det byttes ut alt for mye av den opprinnelige
materialmassen i verneområdet.
5. En må sikre seg at ikke nye elementer blir framtredende og visuelle forurensere. Dette gjelder
bl.a. parabolantenner og varmepumper.
6. Havneområdet og bebyggelsen langs havnen må vernes. Det må ikke bygges brygger for å få til
en havnepromenade, for dette vil ødelegge ”fortellingen om Brevik”.
7. I den sentrale delen av byen må det være næringsvirksomhet i bygningenes 1. etasje på
gateplan. Det bør i første rekke legges til rette for butikker, kontorer, brukskunst, gallerier og
lignende som ikke er avhengig av et stort kundegrunnlag for å overleve.
8. Det vil være helt avgjørende for byens framtidige eksistens at gatebildet i det mest sentrale
byområdet fortsatt vil være preget av næringsvirksomhet. En vil få en ”død” by hvis en gjør
butikklokaler om til boliger. Brevik må ikke bli en ”soveby”.
9. Det bør etableres et ressurssenter for BB-båter og andre veteranbåter, samt spesialbutikker for
stell og vedlikehold av gamle hus og båter utover det en har i dag.
10. Brevik må ikke bare bli en sommerby. Byen har verdifulle kvaliteter som en kystby kan være
stolt av.
11. Representanter for besøksgrupper og yrkesgrupper som har behov for universell utforming, bør
trekkes tettere inn i planarbeidet.
12. Det bør arrangeres årlige konferanser i Brevik innen temaer knyttet til bevaring av gamle hus,
veteranbåter og veteranbiler.
13. Et regionalt senter for maritim historie bør legges inn under Porsgrunn sjøfartsmuseum. I Brevik
bør det imidlertid satses på et lokalt maritimt og kystkulturbetont senter som tar for seg forhold
som sosialt og handelsmessig har hørt hjemme i Brevik og på øyene i Eidangerfjorden. Ved å
gjøre det vil en få en bedre forankring av historien.
14. Med utgangspunkt i Gea Norvegica Geopark liger det godt til rette for etablering av et
infosenter i Brevik med bred informasjon, utstillinger, samt konferanse- og møtelokaler for
aktiviteter knyttet til geoparken. Brevik ligger sentralt til i forhold til eksisterende
gruvevirksomhet og nær opptil lokaliteter med mange mineraler og steder hvor en tidligere har
drevet med skjerpe- og gruvevirksomhet. Geoparken åpner for store muligheter til å gjøre
Brevik til en kultur- og turistby.
15. Ute i havgapet ligger Låven med sine mange mineraler og på Løvøya ligger stedet hvor en for
første gang i verden fant mineralet thoritt. I mange utstillinger på store museer rundt om i
verden kan en se mange kjente ”Brevikmineraler” – men ikke i Brevik. Geologien i vårt distrikt
er en attraksjon i verdensformat. Dette bør vi utnytte.
16. Med sin trehusbebyggelse er kystbyen Brevik også en viktig attraksjon. Kystbyene med sin
trehusbebyggelse er noe av det viktigste Norge har å tilføre verdensarven. Det er derfor viktig at
det unike bymiljøet i Brevik bevares for kommende generasjoner.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: I forslag til bestemmelser åpnes det for montering av lavere brygger på utsiden av
eksisterende kaier.
 Pkt 2: Det er lagt til rette for fri ferdsel (strandpromenader) langs alle offentlige kaier i forslag
til plan.
 Pkt 3: Dette er fulgt opp ved avgrensinger av de viste båthavner og ved sikring av farled.
 Pkt 4 og 16: Vi er enige i at det dette bør følges opp dersom en skal få bevart det unike
bygningsmiljøet i Brevik. Det må vurderes nærmere hvordan dette kan følge opp.
 Pkt 5: Dette er tatt inn i et eget punkt i forslag til bestemmelser.
 Pkt 6: Strandpromenaden på utsiden av de private bryggene er tatt bort.
 Pkt 7, 8 og 10: Krav om forretning/næring i hele eller deler av 1. etasje i de sentrale deler av
byen er fulgt opp i forslag til plan og bestemmelser. Vi er enig i at vi må ha som mål å gjøre
Brevik til noe mer enn en sommerby.
 Pkt 9: Tanken er god. En eventuell oppfølging av dette ønsket bør skje i regi av Brevik
seilforening.
 Pkt 11: Dette punktet vil bli fulgt opp før sluttbehandling for å sikre oss at ønskene fra de med
nedsatt funksjonsevne kommer fram.
 Pkt 12: Dette ønsket bør følges opp av Brevik Veli samarbeid med andre foreninger.
 Pkt 13: Dette tas til etterretning. Etablering av et lite senter for å belyse byens maritime historie
bør skje i samarbeid mellom Brevik bymuseum og sjømannsforeningen. Det bør være lokaler
innen de rette reguleringsformål som åpner for det.
 Pkt 14 og 15: Dette bør vurderes nærmere. ”Breviksmineraler” er et kjent begrep ved mange
museer rundt om i verden. Et lokalt senter som viser disse mineralene i Brevik kan bli en liten
turistattraksjon.
27. Brevik Velv/leder Christer L. Sørensen, 30.10.08
1. Brevik Velstiller seg positive til det arbeidet som er igangsatt med bakgrunn i gjennomgangen
på årsmøtet i 2007.
2. En stor del av båtplassene i indre havn som leies ut i regi av Brevik båtforening, disponeres i
dag av utenbysbeboende. Dersom noen av plassene blir borte i den nye planen, vil det være
meget viktig å prioritere båteiere som bor i byen ved tildeling av nye plasser i området – for
eksempel ved Blikkvaren, på Banken eller på Setre.
3. Når det gjelder de framtidige båtplassene i indre havn, bør en del sentrale båtplasser reserveres
for gamle trebåter/tresnekker.
4. Lett tilgjengelige gjestebrygger er en viktig forutsetning for Breviks framtid som sommer- og
turistby. Det er derfor viktig at det legges til rette for gode og sentrale gjestebrygger.
5. Det foreslås at området sør for brua over til Sylterøya (ved ”OL-parken”) legges til rette som
område for gjestebrygger. Dette forutsetter at steinsettingen fjernes og at det bygges
gjestebrygge i tre langs kanten.
6. Store deler av sjøfronten i indre havn er i dag på private hender. Det foreslås at disse
bryggeplassene reguleres for et maksimalt antall plasser for privat bruk/privat utleie og at det
lages restriksjoner for utliggere, flytebrygger, m.m.
7. Sjøfronten i indre havn bør være mest mulig tilgjengelig for båtgjester.
8. Området langs vannet fra Brevik brannstasjon og østover mot Setretangen, bør brukes til videre
utvikling av gjestebryggeanlegget til Sjøloftet/Brevik gjestehavn.
9. Det bør anlegges en kyststi fra Brevik indre havn til Olastranda på Setre.
Parkering:
10. Skal Brevik opprettholdes som et aktivt bysentrum, må en finne fram til en framtidsrettet og god
parkeringsløsning. Brevik Velstøtter planene om et parkeringsanlegg i fjellet bak Brevik
kulturhus. Et slikt parkeringsanlegg bør ha faste parkeringsplasser for innbyggere i Brevik
sentrum og for folk med hytter i skjærgården. Ved å ”fjerne” disse bilene fra gater og plasser,
vil en få flere parkeringsplasser for besøkende på gateplan.
11. Stadig flere turister reiser rundt med bobil. Det bør derfor skiltes og legges til rette for
bobilplasser på banken på Øya. Det vises i denne forbindelse til innsatsområde 5.3 pkt e i
Reiselivsplanen for Grenland.
Fellesareal:
12. Det er viktig at det legges inn attraktive fellesareal langs havnefronten. På fellesarealene må det
legges til rette for ”steder å sitte” som ikke er av kommersiell art. I forbindelse med et slikt areal
bør det også settes av plass til en fontene i byen. Den tiltenkte parken foran Brevik Kulturhus vil
være et egnet sted for en slik fontene.
Næringsareal:
13. Det registreres stadig flere ledige forretningsarealer i 1.etasje i bygårdene i Brevik. Som et ledd
i det å få ”lys i mørke vinduer” kan det være fristende å foreslå at disse lokalene omreguleres til
boligformål. Brevik Velgår sterkt imot en slik omregulering. Alle lokaler på gateplan MÅ
beholdes som butikk/næringslokaler. Dersom det åpnes for boliger i gamle butikk-/ næringslokaler, vil det ødelegge for en videre utvikling av Brevik som sommer- og handelsby og byen
vil dø hen og ende opp som boligområde istedenfor en attraksjon og sommerby. I en langsiktig
plan for Brevik bør således gamle butikk- og næringslokaler fortsatt reguleres til dette.
Håndheving av plan og bestemmelser:
14. Gjeldende reguleringsplan for Brevik sentrum ble til i nært samarbeid med Brevik Veli en tid
hvor det var svært viktig å gjøre befolkningen bevisst på hvilken perle Brevik er og hvor viktig
det er å bevare det særegne bymiljøet for kommende generasjoner. Det var derfor nødvendig
med meget strenge regler for hva huseierne kunne gjøre med sine egne hus. Prosessen for
huseierne har som følge av dette blitt lang og dyr, og det er få som kjenner reglene i dag. Dette
har ført til at en del huseiere iverksetter tiltak uten å søke og at vurderinger blir gjort på feil
grunnlag – noe som kan føre til dagsbøter osv. På denne bakgrunn tror Brevik Velat tiden er
inne for å revidere bestemmelsene for inngrep i eksisterende bygningsmasse i Brevik og kanskje
”lette” litt på regelverket.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: Vi tar til etterretning at Brevik Velser positivt på planprosessen.
Pkt 2: Båtplassene fordeles av Brevik båtforening. En prioritert tildeling av plassene i indre havn
til båteiere som bor i byen må således gjøres av båtforeningen. En slik løsning vil imidlertid være
positiv, fordi utenbysboende båteiere beslaglegger parkeringsplass(er) mens de er på båttur.
Pkt 3: Andre byer har reservert sentrale plasser til gamle trebåter og snekker (bl.a. Stavern). Dette
er et positivt bidrag til miljøet i havna, men en slik tildeling må foretas av båtforeningen.
 Pkt 4: I forslag til plan har vi lagt til rette for flere sentrale, lett tilgjengelige gjesteplasser.
 Pkt 5: Forslag til plan og bestemmelser åpner for en brygge langs muren i Kanalen på utsiden
av brua.
 Pkt 6: I forslag til plan har vi lagt klare begrensinger når det gjelder antall brygger, lengder på
pirer og flytebrygger langs de private bryggene. Private flytebrygger og pirer skal ikke ha
utliggere/fortøyningsbommer.
 Pkt 7: I forslag til plan har vi forsøkt å gjøre offentlige kaifronter mer tilgjengelige for
besøkende med båt. I nettopp dette er det klare motstridende interesser.
 Pkt 8: I forslag til plan åpnes det for at det meste av vannfronten fra Brannstasjonen og østover
mot Setretangen, kan benyttes område for utvidelse av Brevik gjestehavn. Området på utsiden
av den fredede tollboden må imidlertid holdes åpent.
 Pkt 9: Angår i hovedsak forhold på utsiden av planområdet, men en bør se på muligheten for en
sti i skrenten mellom Setresvingen og Setretangen. Enkelte har hevdet at det gikk en sti her før.
 Pkt 10: Dette ønsket er imøtekommet ved at forslaget viser parkeringsanlegg i fjellet.
 Pkt 11: Ønsket om plass for bobiler på Banken er notert som ønsket tiltak.
 Pkt 12: Brevik Velstøtter det innlagte forslaget om møteplass/sted å sitte ute mot havna på
”utsiden” av Brevik kulturhus. Ønsket om fontene bør tas opp under planleggingen av T6.
 Pkt 13: Kravet fra velforeningen om at det alle tidligere forretningslokaler på gateplan fortsatt
må være butikk-/næringslokaler, er langt på vei fulgt opp i forslag til plan og bestemmelser.
Pkt 14: Velforeningen ønsker full revisjon av gjeldende bestemmelsene og et ”lettere” regelverk.
Forslag til bestemmelser er en full omarbeiding av gjeldende bestemmelser etter samme ”mal” som
bestemmelsene for nye planer i Brevik, men det er ikke sikkert at velforeningen er enige i at det er
en forenkling.
28. Felles skriv fra tre familier i sentrum, 19.10.08
1. De tre familiene synes det er positivt at kommunen åpner for innspill fra beboerne.
2. Siden det er alt for få lekeområder i Brevik, er det viktig at det ubebygde området bak ”Gruppe
9” reguleres som treffpunkt/lekeområde/grønn lunge. Området bør gis en utforming som passer
alle aldersgrupper.
3. Det bør anlegges strandpromenade mellom Curt Adeler og Sjøloftet. Den bør utsyres med
møteplasser/sitteplasser med benker/bord, samt ha en to meter bred bilfri sone mot vannet.
Sitteplasser/bord bør være mest mulig vedlikeholdsfrie – f. eks. av stein.
4. Kommunale områder langs bryggene i Brevik og langs sjøen på Setre bør gjøres tilgjengelige
som friområder for alle.
5. Trafikkforholdene er uoversiktlige for gående på strekningen mellom brannstasjonen og
Fisketorget. For å bedre sikkerheten for gående bør det etableres ”miljøgate” på strekningen
med innsnevringer eller lignende.
6. I sommersesongen bør det etableres et bilfritt område ved Fisketorget. Ved å sperre av deler av
området for biler, vil det bli hyggeligere å ferdes til fots.
7. Taket på Brevik kulturhus bør bygges om til fellesareal/terrasse med sittegrupper.
8. Det blir stadig vanskeligere for fastboende uten biloppstillingsplass å finne lovlige
parkeringsplasser. For å løse dette bør en vurdere følgende:
o Soneparkering for fastboende?
o Kan Sandøyafolkets båtplasser samles på Banken slik at bilene deres ikke opptar de
etterspurte parkeringsplassene i sentrum?
o Kan noen av plassene i sentrum gjøres litt større ved utfylling slik at en kan få noen
parkeringsplasser til?
9. En bør sette fokus på å få til et mer maritimt preg på bymiljøet – for eksempel ved å plassere ut
store anker, propeller og lignende.
10. Bybildet er i dag preget av tomme butikkvinduer/lokaler. For å få ”lys i vinduene” bør det
foretas en omregulering fra næring til bolig der en ikke kan regne med at det vil bli etablert nye
forretninger.
11. Det bør etableres en website for Brevik med oppfordring til samarbeid/deling av info.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: Det er i tråd med intensjonene i plan- og bygningsloven å åpne for innspill.
 Pkt 2: Dette ønsket er fulgt opp ved at det omtalte området er foreslått som lekeområde.
 Pkt 3: Forslaget følger delvis opp dette punktet i innspillet ved at det legges til rette for
møteplass/sitteplass nede mot havnen på plassen utenfor Brevik kulturhus (T6). Forslag til plan
viser imidlertid ikke noen strandpromenade mellom ”Curt Adeler” og ”Sjøloftet”.
 Pkt: 4: Ønsket er oppfylt ved at forslag til plan viser ”strandpromenader” langs alle offentlige
brygger.
 Pkt 5: Ønsket ansees som oppfylt ved at Storgata er vist som gatetun mellom Brevik kulturhus
og Fisketorget.
 Pkt 6: Vi er enige i at deler av Fisketorget bør være ”sperret av” for parkering i sommersesongen. Dette kan løses ved skilting og er ikke avhengig av reguleringsplanen.
 Pkt 7: Vi har ikke foreslått at taket på kulturhuset tas i bruk som fellesareal/terrasse. Det bør
være mulig å dekke ønsket om/ behovet for bilfrie sitteplasser på bakkeplan – for eksempel som
foreslått i plan/bestemmelser helt ytterst mot havnen utenfor kulturhuset (T6).
 Pkt 8: Det vil ikke være mulig å løse parkeringsproblemene selv ved full omorganisering av
parkeringsopplegget. Dette bør løses med et parkeringsanlegg i fjell som foreslått.
 Pkt 9: Det er positivt at beboerne gjerne vil ha et mer maritimt preg på bymiljøet i Brevik. Dette
bør løses i regi av Brevik Veletter en samlet plan. Forslag til plan åpner for dette.
Pkt 10: Dette ønsket er delvis etterkommet, men det skal fortsatt være butikk/næring i gamle
butikklokaler med butikkfasader på gateplan i de mest sentrale deler av byen.
 Pkt 11: Vi støtter idéen om å etablere en web-side for Brevik. På en slik nettside ville også
kommunen og kulturminnevernet kunne gi informasjon og råd om vedlikehold av
bevaringsverdige bygninger og om verdien av å ta vare på byens særpreg. Her kunne en også
legge ut info om byens og bygningenes historie – i samarbeid med Brevik historielag. Arbeidet
bør skje i regi av Brevik vel.
29. Karianne Ovesen, Erik Berg med sønner (Hoffmannsgate 1), 01.10.08
1. I bakken nedenfor Setresvingen bør det etableres et felt med skilt eller lignende som markerer at
en er på veg inn i en gammel, historisk by. For å binde denne del av Storgata sammen med
byen, bør det settes opp lykter i samme stil som på Fisketorget og Øya. Noe av vegbredden bør
brukes til rabatt med trær.
2. Den store bredden på vegen fra Setresvingen og ned til Prix, er et minne fra den tiden da biler
sto i kø og ventet på å komme over Brevikstrømmen med ferja. Den relativt lange, brede og
rette vegen fungerer som ”fartsstripe” hvor både privatbiler og busser kjører fort. Både av
hensyn til trafikksikkerhet og for å markere innkjøringen til en bevaringsverdig trehusby med
smale gater, ønsker vi fartsreduserende tiltak i form av innsnevringer/ opphøyde gangfelt der
den gamle alléen startet (Lagt ved bilde som viser dette).
3. Det bør lages en samlet plan for trafikksikkerhetstiltak for hele strekningen Setresvingen –
Samvirkelaget. Planen bør vise fortau, opphøyde fotgjengerkryssinger, fartsreduserende tiltak i
form av sidehinder, innsnevring av krysset ved brannstasjonen (tilpasset brannbil) og forskyving
av kjørebanen inn mot krysset med Hoffmannsgate (for å bedre frisikten). Planen bør også vise
en innstramming av kjørebanen fra Cochsgate, forbi avkjøringen til Sjøloftet/ brannstasjonen og
ned til Hoffmannsgate, samt en innstramming av avkjøringen til brannstasjonen og krysset med
Hoffmannsgate. Dette bør gjøres på en måte som gir bedre frisikt i krysset med Hoffmannsgate.
Det må legges til rette for at fotgjengere kan krysse vegen og gå langs denne, uten fare for å bli
”meiet ned” når to biler møtes på det trange, uoversiktlige stedet. Et slikt kjøremønster har
fungert under gravearbeid (Lagt ved bilder som viser dette).
4. Det bør iverksettes tiltak i det trange partiet mellom bygningene på Storgata 12 og Storgata 13,
slik at gående til/fra butikk, kulturhus og sentrum sikres i forhold til i dag. Dette er et meget
trafikkfarlig parti.
5. Kommunen bør ta bedre hånd om overflatevannet i området, samt tilsiget fra den gamle bekken
som er lagt i rør i Hoffmannsgate. Alle husstandene i området sliter i dag (2008) med vann som
flømmer inn i kjellere ved stor nedbør. De som har bodd lenge i området hevder at det ikke var
problemer med dette tidligere (se bilde vann i kjeller).
6. Vannspeilet i større deler av indre havn bør holdes åpent uten større flytebryggeanlegg. Av
hensyn til den vanskelige parkeringssituasjonen, bør båtplassene i indre havn fortrinnsvis
tildeles de som bor i byen og båter i aktiv helårs bruk.
7. Indre havn bør legges til rette slik at den kan brukes som vinterhavn for sjarker, sjekter, større
seilbåter og lignende. Med lys på disse, ville det bli et vakkert skue i vintermørket.
8. Det er ønskelig å få bygd garasje på gnr 80 bnr 4. Av hensyn til hagen ønsker vi å legge
garasjen med veggliv i vegkant. Vi kommer tilbake med søknad om dette.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1 – 4: Disse ønskene er langt på vei imøtekommet gjennom forslaget til ny plan. Deler av
ønskene ble vedtatt av Utvalg for plan og kommunalteknikk i 19/11.
 Pkt 5: Ved bygging av fortau og fartsreduserende tiltak på den aktuelle delen av Storgata, vil
det også bli lagt kantstein som leder overflatevannet.
 Pkt 6: I forslag til plan har vi forsøkt å bevare en god del av vannspeilet ved å begrense
båthavnene og ved sikring av farleder.
 Pkt 7: Dette er en god idé som bør følges opp av Brevik båtforening.
Pkt 8: Dette må tas opp som egen byggesak.
30. Øyene Arbeiderlag v/Bjørge Fredheim, 10.12.08
1. Trafikken til/fra øyene har historisk sett alltid vært, og er et viktig element for Brevik. Indre
havn bør derfor legge til rette for aktiv bruk hele året med enkel adgang for de som kommer
med båt fra Sandøya/øyene for besøk til butikker, idretts-/kulturarrangementer.
2. Dagens offentlige rutetilbud med ferjer dekker ikke behovet for Sandøyabeboere som reiser mye
i jobben eller som arbeider skift. For å løse deres problem, må det avsettes et tilstrekkelig antall
båtplasser til de som må bruke egen båt. Disse båtplassene må være tilgjengelige hele året. De
bør ligge i nærheten av ferjeleiet og med kort veg til reserverte parkeringsplasser – for eksempel
ved Englandsbrygga.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: Vi er enig i at båttrafikken er en viktig del av Breviks historie. Det bør derfor legges til
rette for en aktiv bruk av havna hele året. Forslag til plan legger til rette for dette, blant annet
ved å legge til rette for å øke antall gjesteplasser og ved å sikre farleder i indre havn.
 Pkt 2: Disponeringen av båtplassene i Brevik indre havn er langt på vei overlatt til Brevik
båtforening. Utenom de hektiske ferieukene bør Sandøyabeboernes behov for båtplasser kunne
løses i dialog med driveren av Brevik gjestehavn. En eventuell reservasjon i ferieukene må løses
i dialog med Brevik Båtforening.
31. Felles skriv fra 3 foreninger på Sandøya, 17.02.09
1. Den delen av Kanalen som ligger sør for brua, bør utnyttes bedre til båtplasser. Dette kan gjøres
ved at muren fra brua og utover forbi ”olympiaparken”, opprustes med langsgående brygge for
mindre båter. Muren langs kanalen på landsiden bør også gjøres mer brukervennlig ved at det
bygges en smal brygge i egnet høyde langs muren.
2. Langs fjellveggen fra Tollboden og ut til Setretangen bør det anlegges sammenhengende brygge
som krages ut/boltes til fjellet. En bør også forsøke å få til en akseptabel atkomst på land fra
dette bryggeanlegget og inn til gjestehavnen/byen.
3. En del av Rådhusbrygga er i dag avsatt til båtbrukere som bor på Sandøya. En slik reservasjon
bør opprettholdes i den framtidige planen for indre havn.
4. For å styrke handelen i Brevik, må det settes av en del korttidsplasser for båter i nærheten av
butikkene ved Fisketorget og på kaia ved Brevik kulturhus.
5. Det bør innføres kontroller av liggetiden for båtene, på samme måte som for biler som står på
parkeringsplasser med tidsbegrensing.
6. Flere private båtplasser i indre havn kan ligge tomme i store deler av båtsesongen fordi
eieren/leietakeren ikke har båt på vannet eller er på hytta/båtferie. Private båtplasser som ikke
vil bli benyttet i deler av sesongen, bør merkes som ledige slik at andre kan benytte disse som
gjesteplasser i angitt tidsrom.
7. Siden Brevik har stort behov for flere parkeringsplasser, støttes forslaget om å anlegge
parkeringsplasser i fjellet bak Brevik kulturhus fullt ut.
8. Det bør etableres en heis fra området ved Diplom-Is og opp til Brevik bru/toppen av
Torskeberget. Dette vil gjøre det enklere for eldre uten bil å benytte det busstilbudet som går
over brua. En slik heis vil også gjøre det enklere for framtidige beboere i gamle ”Korvetten” å
komme til/fra Brevik by.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: I forsag til plan og bestemmelser er det lagt til rette for brygger i Kanalen.
 Pkt 2: Det er åpnet for dette i et eget punkt i forslag til bestemmelser.
Pkt 3: Det er opp til Brevik båtforening å reservere bestemte plasser i Brevik for øybeboere.
 Pkt 4: Korttidsplasser for båter ved Fisketorget og på deler av flytebrygga utenfor Brevik
kulturhus er viktig for handelen i Brevik. Det bør følges opp ved skilting.
 Pkt 5: Vi er enige i at det må innføres kontroller av liggetider hvis en skal lykkes med å få til en
bruk av havna i tråd med skilting og gode intensjoner. Vi kommer tilbake til dette i under
småbåthavner i planbeskrivelsen.
Pkt 6: Det er en meget god idé å innføre en slik ordning. Med en slik ordning vil båtgjester kunne
benytte private plasser i angitt tidsrom mens eieren er på båttur/ferie med båt. Dette vil øke antall
gjesteplasser i indre havn – noe mange har etterlyst. Bør følges opp av bårforening/velforening.
 Pkt 7: Sandøyafolket støtter forslaget om parkeringsanlegg i fjellet – i tråd med planforslaget.
Pkt 8: Heis fra gamle E18/Korvetten og ned til Strømtangvegen ved Diplom-Is må eventuelt bli et
privat prosjekt.
32. Tone Bente Elster og David Bergene Holm, 17.06.09
Merknaden tar opp private ønsker om fradeling av frittliggende parsell, bygging av diskret
”terrengtrapp” mellom parseller med samme eier, ønske om avtale om skjøtsel av del av kommunal
skrent, samt kjøp av tre små parseller av kommunens eiendom gnr 80 bnr 133.
Det punktet som har generell interesse for planen som helhet, er følgende:
1. Ønsker å få kjøpt tre små parseller av kommunal grunn (samlet areal ca 200 m2), som i følge
innsender ikke vil forringe opplevelsen for de som benytter den stien som går opp brannslepet i
forlengelsen av Pilebakken.
Administrativ kommentar:
Pkt 1: Eiendomsstrukturen er en del av Breviks historie og bør beholdes som den er.
33. Vestfold og Telemark BA v/Thor Eystein Norby (tillegg merknad 5)
Etter å ha lest om planene for et parkeringsanlegg inne i fjellet bak Brevik kulturhus, sendte
driveren av Coop Marked Brevik inn følgende merknader:
1. Det kan være mange gode grunner til å ønske seg mindre bilbruk og sentralisering av
parkeringsplasser, men kantparkering rett på utsiden av Coop Marked Brevik vil fortsatt være
meget viktig for å opprettholde et attraktivt butikktilbud for beboerne i Brevik og omegn. God
tilgjengelighet til parkeringsplasser er svært viktig for opprettholdelsen av butikker i byen.
2. Vareleveransen til butikken skjer på baksiden av butikken. Muligheten for dette må
opprettholdes i den nye reguleringsplanen.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: Etter vårt skjønn legger forslag til plan til rette for dette. Ved å bygge en parkeringshall
inne i fjellet vil en stor andel av beboernes biler bli parkert der. Dermed kan flere av de
eksisterende plassene skiltes som kortidsparkering for kunder/besøkende.
 Pkt 2. Forslag til plan vil ikke vanskeliggjøre vareleveringen til Coop marked.
34. Gjermund Ulvang Hagen, 10.11.09
1. Som en del av en helhetlig opprusting av de offentlige trafikkområdene, bør det iverksettes
hastighetsregulerende tiltak i Storgata, parsell Setresvingen – Brevik kulturhus. Dette bør skje i
form av innsnevringer av kjørebanen og ved å bygge fortau på hele strekningen, samt ved
beplantning og møblering.
2. Området mellom kulturhuset og havna bør utformes som et torgareal hvor bilene kan passere på
fotgjengernes premisser.
3. Båtplassene i indre havn bør fortrinnsvis tildeles beboere i sentrum – de som bor innen
gangavstand til båtplassen. Ved en slik løsning vil en hindre unødvendig parkering i sentrum
under båtturene.
4. Det bør settes av tilstrekkelig med båtplasser for besøkende og turister i indre havn, med god
markering av gjesteplassene.
5. Vi støtter forslaget om etablering av parkeringshall i fjellet bak kulturhuset. En slik løsning bør
tas med i den nye planen.
6. De små ubebygde offentlige grøntområdene som fortsatt finnes i sentrum, bør bevares og
utvikles til møteplasser for lek og opphold for allmennheten. Dette begrunnes med at det er for
få slike arealer i byen i dag.
7. Indre havn med sitt flotte vannspeil er en svært viktig kvalitet ved Brevik. For å bevare
vannspeilet, bør kommunen være restriktiv når det gjelder godkjenning av nye pirer, brygger og
andre flytende konstruksjoner.
8. Gjeldende plan og bestemmelser krever at 1. etasjen i alle bygninger innenfor det sentrale
byområdet, skal brukes til næringsformål. Lokaler som synes lite egnet til det (for eksempel på
grunn av trapper opp fra gata) og som ikke har foretningspreg, bør reguleres til blandet formål:
forretning/kontor/bolig/bevertning.
9. De gamle forhagene er et historisk og forskjønnende element i bybildet som det er viktig å
opprettholde. Der hvor det er mulig å tilbakeføre små forhager/beplantninger på privat grunn,
bør det gis tillatelse til dette.
Innspill vedrørende Storgt. 21:
10. Bygget på Storgata 21 er oppført på høy sokkel. Byggets 1.etasje ligger således om lag 2 meter
over gatenivået i Storgata. Siden bygget heller ikke har noe typisk forretningslokale med
forretningsvinduer mot Storgata, bør det åpnes for større fleksibilitet i framtidig bruk enn det
gjeldende plan og bestemmelser gjør. Eierne ønsker derfor at 1.etasjen reguleres til forretning i
kombinasjon med kontor/bolig/ bevertning. Siden bygget har vanlige boligvinduer også i
1.etasje og ligger så høyt hevet over gatenivået, vil ikke det ikke medføre negative konsekvenser
for gatemiljøet om sokkeletasjen for perioder benyttes som del av bolig.
11. I følge gamle bilder (se vedlegg) var det tidligere en forhage mot Storgata foran Storgata 21.
Eiendomsgrensen går fortsatt om lag 1 meter utenfor veggliv. Den delen av eiendommen er i
dag asfaltert og opparbeidet med et smalt, kort fortau som strekker seg fra det nordøstre
hushjørnet og bort til trappa som leder opp til byggets 1. etasje. Det korte fortauet fortsetter
verken i nordlig eller sørlig retning. Fotgjengerne bruker derfor fortauet på motsatt side av
Storgata. Siden fortauet ikke har noen funksjon, ønsker vi å etablere et smalt beplantet areal
langs husveggen for å dempe virkningen av den høye grunnmuren. Vi ber om at det åpnes for
dette i den nye reguleringsplanen. Eierne har tro på at dette vil være et positivt miljøskapende
innslag i denne hyggelige og intime delen av Storgata.
Administrativ kommentar:

Pkt 1: Ønsket om hastighetsregulerende tiltak langs nevnte parsell av Storgata er innarbeidet i
forslag til plan. Deler tiltaket ble vedtatt av Utvalg for plan og kommunalteknikk i sak 19/11.
 Pkt 2: Innspillet er fulgt opp i forslag til plan ved at Storgata foran Brevik kulturhus er vist som
torg (T6). Dette vil ikke medføre endringer umiddelbart, men åpner for at det kan innføres tiltak
som demper hastigheten. Etter åpningen av et (eventuelt) parkeringsanlegg i fjellet vil byen bli
vesentlig mer bilfri enn i dag.
Pkt 3: Som tidligere nevnt vil det være en fordel for trafikksituasjonen i byen hvis båtplassene i
indre havn reserveres båteiere som bor innen gangavstand fra havnen. En slik regulering bør
foretas av Brevik båtforening. Utenbys boende kan tilbys plass på Setre.
 Pkt 4: Forslag til plan legger opp til/åpner for en økning i antall gjesteplasser.
 Pkt 5: Det er positivt at beboerne støtter opp om byggingen av parkeringsanlegg i fjellet.
 Pkt 6: Ønske om å sikre ubebygde offentlige grøntområder til lek er fulgt opp i forslag til plan.
 Pkt 7: Anmodningen om å bevare vannspeilet i indre havn er forsøkt fulgt opp ved å begrense
antall flytebrygger, begrense småbåthavnene og ved å sikre vannområder til farleder.
 Pkt 8: Dette innspillet om en viss justering i kravet til foretning/næring i 1. etasje er fulgt opp i
forslag til plan og bestemmelser.
 Pkt 9: Vi er enige i at det er viktig å bevare de gjenværende forhagene i byen. De to største er
foreslått bevart som eget formål (parsellhager).
 Pkt 10: Dette ønsket er fulgt opp i forslag til plan og bestemmelser. Vi har valgt å begrense
kravet om forretning/næring til bygårder med forretningsfasader på gatenivå. Vi kommer
nærmere inn på dette under sentrumsformål i planbeskrivelsen.
 Pkt 11. Vi synes dette er et positivt forslag. Det aktuelle fortauet er bare om lag 7 meter langt
og er det eneste fortauet på den siden av gata. Det brukes derfor ikke av fotgjengere.
35. Nils Stamland, datert 31.12.09
1. Viser til at trafikken gjennom Brevik ofte har store problemer, blant annet som følge av både
lovlig og ulovlig parkering – ikke minst på/ved Fisketorget, brua over til Øya og i området
Langbrygga/Vikingbukta. På bakgrunn av dette etterlyser han mer kontroll og håndhevelse av
parkeringsbestemmelsene, slik som i Porsgrunn sentrum.
2. Han anbefaler at forslaget om parkeringshus på Strømtangen eller i fjellet under Brevik blir
utredet og bygd dersom dette viser seg realistisk rent økonomisk. Det bør utøves et visst press
på beboerne i Brevik og på Sandøya om å delta i dette. Han anbefaler i denne forbindelse at det
alternativt bør legges opp til at all langtidsparkering må skje utenfor de sentrumsnære områder.
3. Han viser til at det foregår en vesentlig transport av anleggsmaskiner, materialer og lignende
gjennom Brevik og videre ut til Banken på Øya for videre transport med lektere til øyene i
Porsgrunn, Bamble og Vestfold. Siden denne transporten foregår med store og lange kjøretøy,
bidrar dette til å forverre trafikkforholdene i Brevik og til å skape farlige situasjoner for barn og
eldre i de trange gatene. Slik sjøtransport bør skje fra en annen kai – for eksempel fra brygga på
Strømtangen.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: Vi er enige i at både trafikken og ikke minst parkeringen kan skape problemer i Brevik.
Vi kommer tilbake til dette i temaet parkering i planbeskrivelsen.
 Pkt 2: Innsender gir sin støtte til at forslag om parkeringsanlegg i fjellet blir utredet.
Vedkommende anbefaler også at en vurderer parkeringshus på Strømtangen. Forslag til
parkeringsanlegg i fjell er lagt inn i forslag til plan og vi anbefaler at dette forslaget prioriteres.
Pkt 3: Det er uheldig med tungtransport av materialer og anleggsmaskiner gjennom Brevik sentrum
og gjennom de smale gatene på Øya. Bør løses på annen måte enn gjennom plan. (se administrativ
kommentar til merknad nr 24).
INNSPILL ETTER ALLMØTE – PRIORITERING AV INNKOMNE INNSPILL OG FORSLAG:
36. Brevik Handelsstand (BHS), innspill 06.01.10
I sitt brev kommer Brevik Handelsstand med følgende prioriteringer/anbefalinger:
1. PRIORITET 1: Flere gjestebrygger i indre havn. I tillegg til gjesteplassene i Brevik gjestehavn,
ønsker handelsstanden gjesteplasser på ny brygge med utriggere på Rådhusbrygga og i kanalen
rett ovenfor Fiskebrygga. Handelsstanden ber kommunen om å finne alternative plasser for
båtforeningens medlemmer.
2. BHS mener at det er feil å fokusere på et nytt parkeringsanlegg i fjell eller i parkeringshus, med
”den økonomiske situasjonen kommunen er i”. Dersom en løsning for økt parkeringsdekning
må tas med i planen, anbefaler BHS en utvikling/ bedre utnytting av Rådhusplassen – hvor det
etter BHS mening kan være flere bruksområder. Alternativt anbefales et parkeringsbygg ved
pilaren til Breviksbrua, noe det tror vil bli langt rimeligere enn et fjellanlegg.
3. BHS slår fast at eksisterende parkeringsplasser under ingen omstendigheter må avvikles/tas i
bruk til andre forhold før andre tilfredsstillende løsninger er klare.
4. BHS mener at ”strandpromenade/sti fra brua over til Øya og frem til Sjøloftet virker som en god
idé.”
5. BHS forutsetter at det bygges videre på ”varemerket Brevik” med den gamle trehusbebyggelsen, de trange gatene og beliggenheten til vannet.
6. BHS mener at frykten for en ”død by” med ”mørke vinduer” bare er temporær. Situasjonen har
ikke alltid vært slik og vil heller ikke bestandig være slik. BHS hevder at byen er under
utvikling, planlagt eller ikke. Dersom Alexandra kafé åpnes igjen, vil det etter BHS’ mening
ikke være tomme lokaler i Storgata.
7. BHS tror ikke at det er enkelt å rehabilitere bygårdene etter ”dagens byggenormer, samtidig som
man tar vare på det bygningsmessige uttrykket”.
8. BHS viser til at Brevik er en kystby og går gjennom den utvikling som kystbyer gjennomgår. I
en slik utviklingsprosess hevdes det at ”vannspeilet vil forandre seg og direkte avspeile byens
utvikling”. Etter handelsstandens oppfatning vil det derfor verken være ønskelig eller mulig ”å
fryse” dagens vannspeil. BHS viser til at seilskutetiden er over, saging og transport av is og
fløting av tømmer er slutt. BHS hevder også at det vil være lett å forandre på det som flyter på
vannet (flytebrygger).
9. BHS slår fast at en styrking av næringslivet i byen ikke skjer gjennom ”gjennom promenade i
en søndagsåpen by, men gjennom tilretteleggelse for folk i farta”. For handel og næring vil det
alltid være snakk om tilgjengelighet – noe som ikke behøver å stå i konflikt med en
forskjønnelse av byen.
10. BHS mener det vil være feil å satse på flere torg enn Fisketorget og Øvre Torg. Det er viktig at
vi konsentrerer oss om ett senter og ikke flere.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: Handelsstandens ønske om å prioritere gjesteplasser for besøkende med båt er i tråd med
intensjonene i forslag til plan. Dette må følges opp med skilting og kontroll.
Pkt 2. Brevik handelsstand mener det er feil å prioritere et parkeringsanlegg i fjellet. Vi har
allikevel valgt å legge dette inn i forslag til plan. Vi har således ikke tatt hensyn til merknaden.
Pkt 3. Selv om forslag til plan ikke legger opp til vesentlige endringer som berører eksisterende
formelle eller uformelle parkeringsplasser, vil intensjonene i planforslaget berøre/redusere det
totale antall mulige oppstillingsplasser i byen. Dette gjelder blant annet det ønsket som flere har
kommet med, om at gående skal ha fri adgang langs kaiene (konf. de viste ”strandpromenadene”).
Pkt 4: Vi er litt usikre på hva handelsstanden mener med ”strandpromenade/sti fra Brua over til
Øya og frem til Sjøloftet”.
Pkt 5: Vi mener at forslag til plan kan bli et betydelig bidrag til å bevare ”varemerket Brevik” – og
det unike bymiljøet. Dersom parkeringshallen i fjellet blir en realitet, vil byen få et skikkelig løft.
 Pkt 6: Vi registrerer at handelsstanden hevder at det bare er ett tomt lokale i Storgata – og at
dette er rent midlertidig. Vi tar dette som en støtte til det kravet som stilles i forslag til plan og
bestemmelser om at det fortsatt skal være forretning/næring i hele eller deler av bebyggelsen
med foretningsfasader på gatenivå.
Pkt 7: Vi registrerer at handelsstanden mener at det ikke er enkelt å rehabilitere gamle bygårder,
samtidig som en skal ta vare på det bygningsmessige uttrykk. Vi vil hevde at det er lett å finne
eksempler på at dette er mulig. Vi ser derfor ingen grunn til å endre på kravene i forslag til
bestemmelser.
Pkt 8: Vi registrerer at handelsstanden mener at det verken er ønskelig eller mulig ”å fryse”
dagens vannspeil. En bør derfor la dette forandre seg slik at det ”avspeiler byens utvikling”.
Vi vil allikevel anbefale at en holder fast ved de begrensinger som forslag til plan legger opp til.
Ved å holde fast ved disse vil en bevare de viktigste trekkene som beskriver havnens historie.
 Pkt 9: Vi vil hevde at forslag til plan følger opp budskapet i handelsstandens innspill i pkt 9.
Pkt 10: Vi registrerer at handelsstanden mener at det er galt å satse på flere torg enn Fisketorget
og Øvre torg. I forslag til plan legges det også til rette for en utvikling rundt plassen foran Brevik
kulturhus. Vi vil hevde at en vellykket utvikling i dette området også vil være til gagn for byen.
37. Tore Busk, datert 31.12.09
Tore Busk hevder at parkering for biler er minst like viktig som båtplasser. Brevik sentrum og indre
havn er allerede overbelastet når det gjelder begge deler. Med utgangspunkt i dette kommer han
med følgende forslag:
1. Anløp for bilferja til Sandøya flyttes til det gamle ferjeleiet på Strømtangen.
2. Det legges en stor oppankret betongbrygge utenfor Langbrygga for parkering.
Administrativ kommentar:
Pkt 1: Historisk sett var Brevik et knutepunkt for skipstrafikk. De jevnlige ankomstene og
avgangene til ferjene til Øyene er siste rest av dette. Denne trafikken er et positivt innslag for
Brevik. Det vil derfor være uheldig å flytte anløpene til det gamle ferjeleiet på Strømtangen.
Pkt 2: Det har også kommet inn forslag fra andre om å legge en betonglekter utenfor Langbrygga
for å få etablert nye parkeringsplasser. Vi har valgt å ikke vise dette i forslag til plan, men vil
komme tilbake til dette under temaet ”parkering” i planbeskrivelsen.
38. Brevik Båtforening (BF), 07.01.10
Det framgår av brevet at båtforeningen ikke har hatt noe møte for å følge opp allmøtets ønske om å
få inn forslag til prioritering av tiltak fra tre arbeidsgrupper – hvorav båtforeningen kunne være den
ene. En representant fra båtforeningens styre var til stede på allmøte og tok på seg dette. I sitt brev
kommer imidlertid Brevik båtforening med følgende innspill angående tiltak i indre havn:
1. BF hevder at det er behov for fornyelse av kai og båtplasser ved Røeverven. De la ved en enkel
skisse som illustrerte dette. Det ble senere sendt inn en bearbeidet planskisse. Forslaget viser en
brygge som stikker ut fra eksisterende kaifront. Ytterst på denne er det lagt en pir/brygge
innover i havna parallelt med kaia på Røeverven. Betongbrygga vil virke som en bølgebryter og
beskytte båtene langs kaiene innenfor.
2. I tillegg ønsker BF å opprettholde alle eksisterende småbåtplasser i Indre havn.
3. BF anbefaler at alle gjesteplasser i Brevik indre havn legges til og administreres av Sjøloftet,
som allerede gjør dette på en utmerket måte.
Administrativ kommentar:
Pkt 1: Vi har direkte eller indirekte mottatt tre forslag til nytt bryggeanlegg ved Røeverven (se også
merknad nr 8 og 57). Vi går ut fra at det sist mottatte forslaget (sendt inn via Telebryggen) er det
mest aktuelle. Vi kommer tilbake til dette (merknad 57).
Pkt 2: Vi registrerer at Brevik båtforening ønsker å opprettholde alle eksisterende båtplasser i
indre havn. Vi er langt på vei enig i det, men i forslag til plan har vi lagt opp til at noen faste
båtplasser må vike dersom det blir behov for flere gjesteplasser/plasser for overnatting i
høysesongen på sjøen.
 Pkt 3: Vi er enig i at alle gjesteplasser (dagsbesøk/overnatting) i Brevik indre havn bør legges
til og administreres av Brevik gjestehavn v/Sjøloftet. Dette har vi også lagt opp til i forslag til
plan og bestemmelser.
39. Brevik Vel, datert 05.01.10
I brev kommer velforeningen med sitt forslag til prioritering av tiltak. I henhold til konklusjon på
allmøtet skulle styret i velforeningen representerer beboerne i byen. Arbeidsgruppen er
innledningsvis positive til planarbeidet, men peker på at prosessen har tatt vesentlig lengre tid enn
det som er vanlig i arbeidet med reguleringsplaner.
Med utgangspunkt i det arbeidet som er gjort og de innspill som har kommet inn, vil styret i
velforeningen sende følgende overordnede signaler til det videre arbeidet:
1. Velforeningen føler at det blir uetisk å prioritere kommunale investeringsplaner/ prosjekter i
Brevik sentrum når politikerne av økonomiske grunner velger å legge ned Sandøya skole og
ungdomstrinnet ved Brevik Oppvekstsenter.
2. Velforeningen ønsker derfor at det arbeides med å ferdigstille en reguleringsplan for Brevik
sentrum som legger til rette for private initiativ og edrulige offentlige investeringer.
I tillegg har velforeningen følgende kommentarer til de innkomne merknader/forslag ut over
vedlagte prioriteringsliste:
Bruken av indre havn:
3. Brevik indre havn bør i størst mulig grad reguleres til gjestebrygger for små og store båter.
4. Området fra Storgata 18 til Setretangen bør reguleres til næringsformål/gjestehavn. Det bør
være en tilpasset ”miks” av gjesteplasser for time-, dags- og døgnbesøk (overnatting).
5. Området Rådhusbrygga – Fisketorget – Schilbredgården (Twende Brødre) bør reguleres til
småbåter på dagsbesøk.
6. På de private bryggene må det legges restriksjoner på bruken av vannfronten (med hensyn til
bl.a. pirer/utliggere).
7. Bymiljøtiltak: Velforeningen ønsker at det legges til rette for ”grønne lunger” i sentrum. Det
vises i den forbindelse til eksisterende ”lunge” på Grubbehaugen ved tidligere Brevik
barnepark. Velforeningen er enig i at det bør legges til rette for lek på flere steder i sentrum.
8. Parkeringshus/anlegg: Styret i velforeningen/arbeidsgruppen mener at et parkeringsanlegg til
70-80 millioner kroner for en by med 2500 innbyggere må betegnes som et ”luftslott” selv i et
langsiktig perspektiv. Velforeningen tror heller ikke at dette vil være livsviktig for byens videre
utvikling og liv. Velforeningen mener at det antydede området bør sikres som framtidig
parkeringsanlegg, men anser det ikke som realistisk på nåværende tidspunkt. En bør heller se en
alternativ løsning med parkeringshus ”i dagen” andre steder nær sentrum.
9. Kundeparkering: Det vil alltid være behov for kundeparkering i nærheten av forretningene. Det
må derfor legges til rette for dette nær eksisterende butikker, samt på Rådhusplassen. Det bør
innføres tidsbegrenset parkering i midtbyen.
10. Levende by med næringsvirksomhet: Det må opprettholdes næringslokaler i 1. etasje i
bygningene i bykjernen innenfor det området som ble vist på skisse ”Blå sone” på allmøtet
25.11.09.
11. Universell utforming: Gruppen mener at det er viktig å legge til rette for universell utforming
så langt det lar seg gjøre. Dette vil også legge forholdene bedre til rette for barnevogner og
brukere av rullatorer – noe det er mange av i byen.
12. Trafikksikkerhetstiltak: Det er viktig med trafikksikkerhetstiltak. Behov for tiltak på
strekningen Setresvingen – Sjøloftet – Coop er nevnt flere steder i høringsdokumentene.
Dersom det skal brukes offentlige midler i Brevik, vil etter arbeidsgruppens menig være viktig å
bruke disse på denne strekningen, samt på eventuelle andre trafikksikkerhetstiltak.
13. Sommerby/turistby: Det videre planarbeidet bør i størst mulig grad legge forholdene til rette for
en utvikling av sommerbyen Brevik og reiseliv/turisme.
14. Tidligere prioriteringer i høringsnotatet: De viktigste følger av den prioritering som er nevnt i
brevet. Det vises til den.
Administrativ kommentar:
Pkt 1: I sin første merknad til det igangsatte planarbeidet var Brevik Velpositive til planene om et
parkeringsanlegg i fjellet. Da velforeningens styre skulle være med på å prioritere de innkomne
tiltak, hevdet de at det ”uetisk å prioritere dette” når politikerne velger å legge ned skoler. Denne
uttalelsen må sees i lys av det vedtaket om ny skolestruktur som ble fattet rett i før velforeningen
sendte inn sin prioriteringsliste. Vi viser til uttalelsen fra det nye styret i Brevik Vel, datert
15.10.10. (Se merknad 47).
Pkt 2: Det samme gjelder pkt 2.
 Pkt 3 – 6: De prioriteringer velforeningen kommer med når det gjelder indre havn er etter vårt
skjønn fulgt opp i forslag til plan og bestemmelser.
 Pkt 7: Vi er enige i at det bør legges bedre til rette for bruk av grøntområdet på Grubbehaugen
(foran boligbygget på tomten til den tidligere barneskolen). Den er vist i forslag til plan som
park (P3). Atkomsten til parken bør skiltes. I tråd med innspillet har vi også lagt til rette for lek
på andre steder i byen – blant annet ved Skipper Sørensens Hus (lekeplass L).
Pkt 8: Betegner planer om et parkeringsanlegg i fjellet som et ”luftslott”. Vi viser til vår
kommentar til pkt 1.
 Pkt 9: Ved å vise forslag til et parkeringsanlegg i fjellet, følger vi opp dette ønsket om mer
kundeparkering i byen.
 Pkt 10: Forslag til plan er basert på intensjonene i vår tidligere skisse ”Blå sone” – som blant
annet ble viste på allmøtet 25.11.09.
 Pkt 11: I tråd med ett av de overordnede mål for planarbeidet ønsker vi så langt det er mulig å
følge opp dette ønsket fra velforening ang universell utforming.
 Pkt 12: Velforeningens ønske om å prioritere fartsreduserende tiltak i Storgata, parsell
Setresvingen – kulturhuset er fulgt opp i forslag til plan.
 Pkt 13: I forslag til plan har vi lagt til rette for en økning i antall gjesteplasser for båtturister –
i tråd med velforeningens ønske om å legge til rette for økt turisme/reiseliv.
 Pkt 14: I vedlegget har velforeningen også kommet med noen prioriteringer. De forslagene som
berører selve planen er forsøkt fulgt opp.
40. Rune Ringsvold Jensen – Pro Handy AS, 28.01.10
Ønsker å rive garasjene på det kommunale grøntarealet mellom Hoffmannsgate og Pilebakken.
Foreslår at området brukes på følgende måte:
1. Sette opp et lite hus som naboene kan benytte som bod for søppeldunker
2. Planere/asfaltere området som parkeringsplass for eiendommer fra Hoffmannsgt. 5 og oppover.
Administrativ kommentar:
Pkt 1 og 2: Det ubebygde, kommunale grøntområde bak/nordvest for Skipper Sørensens Hus er
foreslått regulert til offentlig lekeplass/grøntområde. Vi har således ikke tatt hensyn til
innsenderens ønske om å gjøre arealet om til en asfaltert parkeringsplass.
41. Referat fra møte 11.02.10 angående framtidig utnyttelse av Havnegata 2
Det tidligere bygget til Øya verksted er delt i 5 eierseksjoner. PBBL representerte 4 av disse på
møtet med Byutvikling. Eierne ønsker å rive eksisterende bygningsmasse for å få satt et nytt bygg
med boliger.
I følge møtereferatet informerte Byutvikling om bl.a. følgende:
1. Kommunen anbefalte at det ble levert inn et forslag til utnytting av eiendommen som innspill til
arbeidet med ny reguleringsplan for Brevik indre havn/sentrum slik at det kan bli vurdert i en
større sammenheng.
2. Kommunen ønsker at kaifronten/det meste av brygga skal være åpen for allmennheten.
3. Brevik gamle rådhus er fredet. En eventuell ny bygningsmasse må underordne seg Rådhuset
rent volummessig.
4. Ny bebyggelse må plasseres med flomsikkerkonstruksjon i tilstrekkelig høyde over havet i tråd
med arealdelens bestemmelser.
5. Mønehøyden må kotesettes fra havnivå og vurderes både opp mot Rådhuset og i forhold til
nabobebyggelsen mot øst.
6. Det må utarbeides volumstudier i forhold til eksisterende bebyggelse, da det vil være et godt
hjelpemiddel for å vurdere prosjektet i forhold til bevaringsverdig bebyggelse – for eksempel
oppriss sett fra andre siden av havna.
7. I prosjektet må en også ta stilling til kjøreatkomst og parkeringsløsning (mulig garasjeplasser i
underetasje eller på bakkeplan).
Administrativ kommentar: I punktene ovenfor har Byutvikling kommet med en foreløpig uttalelse
til et mulig utbyggingsprosjekt på Havnegata 2.
42. Innspill fra enkelte beboere i Hoffmannsgate og Pilebakken, brev datert 15.08.10
Innspill fra Kjersti Lervik på vegne av naboer til det kommunale grøntområdet mellom Pilebakken
og Hoffmannsgate:
1. Naboenes ønskede bruk av den kommunale parsell: Det vises til at det i første rekke er de
nærmeste naboene (Hoffmannsgate 5 og 7, samt Pilebakken 5 og 7) som vil bli direkte berørt av
den framtidige utnyttelsen av det ubebygde, kommunale arealet. De ser på dette som ”sin” park
– et grønt pusterom i et tett bebygd område. De ønsker derfor at dette arealet skal bevares som
park/grøntområde og ”grønn lunge” i nærmiljøet deres. Det vises i den forbindelse til
målsettingen for planarbeidet angående verdien av trær og beplantning, behov for et skikkelig
grøntområde – og bevaring av landskapet.
 Eier Hoffmannsgate 5: Ønsker primært å bygge garasje på parsellen. Dersom det ikke er
mulig, mener vedkommende at området bør beholdes som grøntareal/park.
 Eier Hoffmannsgate 7: Disponere/leier en av garasjene på parsellen og ønsker primært å
fortsette med det. Ønsker å beholde resten av parsellen som grøntareal/park.
 Pilebakken 5: Eies av Porsgrunn kommune. Forvaltes av Brevik historielag. Forvalter støtter
naboenes ønsker om å beholde det meste av parsellen som grøntareal/park.
 Pilebakken 7: Har direkte grense mot parsellen og vinduer i soverom rett mot grøntarealet.
Pilebakken 7 har bare et uteareal/hage på 20 m2. Så lenge parsellen ligger som en lite brukt
grønn lunge, kan eier av Pilebakken 7 bruke sitt uteareal til måltider, samtaler og lignende.
Ønsker å beholde den kommunale parsellen som et fredelig grøntareal/park.
2. Konsekvenser ved alternativ framtidig bruk:
 GRILLPLASS/LEK: En framtidig bruk av parsellen til lek/opphold og grillplass vil utgjøre
en vesentlig inngrepen i privatlivet til de nærmeste naboene/huseierne. De som ønsker å
grille bør benytte området ved badestranda på Øya.
Bruk av parsellen som offentlig lekeplass vil etter naboenes skjønn forringe tilværelsen for
naboene og redusere deres mulighet til å nyte et privat hageliv. Området bør bli liggende
som en grønn, fredelig lunge i et tett og intimt bomiljø.
3. Naboenes forslag:
 Eier av Hoffmannsgate 5 bør få lov til å bygge en garasje der det tidligere sto en garasje.
 Hoffmannsgate 5 og 7 bør fortsatt få disponere to parkeringsplasser på parsellen – en
ordning som har fungert godt gjennom mange år.
 Resten av parsellen bør rustes opp i samarbeid mellom kommunens parkavdeling og de
nærmeste naboene til parsellen. Naboene vil ettersende forslag som viser deres idéer og
ønsker for parsellen.
Administrativ kommentar:
Uttalelsen er sendt inn på vegne av beboerne på oppsiden av det kommunale, ubebygde arealet på
baksiden av Skipper Sørensens Hus.
Pkt 1: I dette punktet med underpunkter, gjør innsenderen rede for naboenes ønsker.
Pkt 2: Beskriver naboene de ulemper de vil bli påført hvis forslag til ny plan åpner for at parsellen
kan benyttes til grilling/møteplass og lek/opphold.
Pkt 4: Naboene ønsker å bruke deler av det kommunale arealet til parkering, og at resten av
området opparbeides til park. Planen for opparbeidingen bør utarbeides av parkavdelingen i dialog
med de nærmeste naboene.
Administrative konklusjon: Naboene har uten tvil rett i at boligene deres ligger tett inntil det
aktuelle arealet. Siden eiendommene også er meget små, sier det seg selv at naboene til tider kan
bli utsatt for støy og uro i form av rop, latter og barneskrik. Slik kan det bli når en bor så tett og
intimt som i Brevik.
Problemet er at dette tilvokste og til dels ubrukte arealet er det eneste ubebygde, kommunale
arealet i Brevik sentrum – og byen har pr i dag ingen opparbeidet lekeplass.
På tross av naboenes protester mener vi at det totalt sett er riktig å vise dette som område for lek i
forslag til plan. For å i møtekomme deler av naboenes innvendinger, har vi imidlertid tatt inn i
bestemmelsene at det ikke kan settes opp lekeapparater som vil gi ekstra mye støy.
43. Innspill fra Thor Eystein Norby på vegne av Coop Brevik, datert 09.06.10
Økonomisjefen i Coop Vestfold og Telemark tar io sin e-post opp noen problemer knyttet til
parkering og båtplasser i Brevik sentrum. En del av kundene til Coop Brevik benytter butikkens
egne parkeringsplasser, mens andre kunder søker til parkeringsplassene på brygga innerst i havnen.
Noen av parkeringsplassene på brygga er skiltet for tidsbegrenset parkering (maks to timer på
dagtid), mens resten av plassene ikke har noe tidsbegrensing.
Coop Brevik har også leid 2-3 båtplasser innerst på flytebrygga til sine kunder. Mangel på kontroll
gjør imidlertid at disse plassene blir benyttet av båter blir liggende der i lengre tid.
På bakgrunn av dette henstiller økonomisjefen for Coop om følgende:
1. Han ber om at hele den aktuelle parkeringsplassen blir skiltet for tidsbegrenset parkering (maks
to timer i perioden 0800 – 1700).
2. Det bør også innføres en ordning med kontroll av båter som legges i Brevik indre havn slik at
skilting om begrenset liggetid blir respektert.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: Forslag om å skilte hele området som plass for korttidsparkering ble tatt opp med
kommunalteknikk i juni 2010. Kommunalteknikk var enig i dette og sendte forslag til skiltplan
over til Statens vegvesen til behandling i slutten av juni 2010. I mai 2011 fikk kommunalteknikk
melding om at saken var vedtatt. Skilt med ny parkeringsinformasjon ble satt opp i uke 23.
 Pkt 2: Vi er enig i at det bør innføres en kontrollordning. Det vurderes om en får nødvendig
hjemmel ved å ta det inn i forslag til bestemmelser – eller om det må tas opp som egen sak.
44. Uttalelse fra Brevik historielag til plan for Havnegt. 2, datert 25.08.10
Brevet gjelder forslag til framtidig utnytting/utbygging av Havnegata 2 (se innspill nr. 44).
Innledende opplysninger: Historielaget viser til intensjoner i miljøbevaringsplanen for Øya. Det
vises til at den gamle sjøboden på Havnegata 2 er en del av Rådhuskomplekset. Brevik rådhus og
sjøboden er fredede bygninger fra 1760-tallet. Da tidligere Øya verksted utvidet sin virksomhet for
ca 60 år siden, ble industrihallen bygget vegg i vegg med Sjøboden og loftsetasjen i Sjøboden ble
benyttet som bedriftens kontor. Sjøboden disponeres i dag av Brevik historielag og til museumsbruk
gjennom avtale med Porsgrunn kommune.
Brevik historielags merknader til forslag for Havnegata 2:
1. Før ombyggingen av Øya verksted (rundt 1950) var Sjøboden et frittliggende bygg slik det
hadde vært i 200 år – og Kirkeslepet gikk helt ned til havna.
2. Ved en eventuell omregulering av området er det meget viktig for bygningsmiljøet i Brevik
havn at den opprinnelige situasjonen blir tilbakeført. Det er tungtveiende historiske argumenter
som taler for at Kirkeslepet bør munne ut som slep (slipp) i havnen. Historielaget ber om at en
tar hensyn til dette i den videre planprosessen.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1 og 2: Vi har merket oss ønsket om å gjenåpne Kirkeslepet ned til havna og tatt dette inn
som et krav for en eventuell ny bebyggelse på Havnegata 2. Gjenåpningen av Kirkeslepet er
også vist i forslaget til plan.
45. Innspill fra Tor-Egil Tinderholt angående Øvre Torg, datert 13.09.10
Tor-Egil Tinderholt mener at Brevik trenger forandring, og at det er viktig at tomme lokaler fylles
opp. Kommunen har en sentral rolle i det arbeidet som må gjøres for at Brevik skal lykkes i denne
omstillingen. Han viser til de mange ”mørke vinduene” som preger flere næringslokaler i Brevik –
bl.a. rundt Øvre Torg. Med de krav som stilles i gjeldende bestemmelser, er det ikke mulig for
gårdeierne å omgjøre tomme lokaler til boliger. Han har full forståelse for de gode ønsker om et
bærekraftig næringsliv i Brevik, men det er et faktum at antall butikker i byen går nedover. I sitt
brev kommer han også inn på de kjente årsakene til dette.
Innsenderen eier selv bygg på hjørnet av Øvre Torg og Curt Adeler stredet. Torget er et av de
flotteste torgene i Porsgrunn. Selv om det ble pusset opp av kommunen for få år siden, er det
nærmest helt dødt. Rundt dette torget er det mange ”mørke vinduer”. Han har lagt ved bilder som
illustrerer det.
1. Innsenders konklusjon: Brevik har en gammel og flott bebyggelse som det er viktig å ta vare
på. Ubenyttede bygg forfaller, mens en tar vare på bygg som er i bruk.
Etter innsenderens oppfatning ville det blitt mer liv på Øvre torg dersom det ble åpnet for at
lokalene på gateplan kan tas i bruk til boligformål. Gjennom utleie av leiligheter ville gårdeierne
få større inntekter slik at de lettere kan ta vare på bygningene.
Administrativ kommentar:
Pkt 1: Vi har valgt å følge velforeningens råd og fortidsminneforeningens råd når det gjelder dette.
Forslag til plan og bestemmelser legger derfor opp til at alle tidligere foretningslokaler på gate/torgplan fortsatt må brukes som butikk-/næringslokaler.
46. Havnegata 2, nytt innspill fra PBBL, datert 26.10.10
INFORMASJON: Havnegata 2 (tidligere ”Øya Verksted”) er et eierseksjonssameie delt på 5
seksjoner og registrert som ”næring” i Norsk eiendomsinformasjon AS. Den østre delen av
bebyggelsen (verksted/næringsformål) består av seksjonene 1, 3, 4 og 5. Det er tre eiere av disse.
Porsgrunn Bamble Borgestad Boligbyggelag (PBBBL) har inngått opsjonsavtale om kjøp av de fire
nevnte seksjonene.
Boligbyggelagelagets forslag til ny bebyggelse:
1. De ønsker å føre opp et bygg som vil være godt avstemt med omgivelsene og eksisterende
boligbebyggelse på vestre del av eiendommen (seksjon 2).
2. De har lagt fram illustrasjonsskisse som viser et bygg med 12 leiligheter og med parkering i
kjelleretasjen i tomtens bakkant. De fleste leilighetene vil ha atkomst fra kjelleretasjen via heis.
Etter nærmere studier har PBBBL kommet til at bygget bør gis et uttrykk som markerer
nærheten med den ”foranliggende kaifronten”. De foreslår derfor at bygget utformes som
parallelt orienterte ”sjøboder, da dette vil gi bygget en god sammenheng med gjenværende
bebyggelsen på seksjon 2.
3. Boligbyggelaget er innstilt på ”å tilpasse bebyggelsen til omkringliggende bebyggelse i Brevik”.
Det vises til at den gamle industribebyggelsen er svært dårlig avstemt med den øvrige
bebyggelsen i Brevik, noe som tilsier at en godt gjennomført ny bebyggelse vil bidra til en
positiv endring av bybildet.
4. Boligbyggelaget har laget noen enkle skisser som illustrerer deres tanker og idéer. Det
understrekes at det er foreløpige illustrasjonsskisser. I skissene har en lagt opp til en mønehøyde
på ca kote 13,0 m, en gesimshøyde på ca kote 9,8 m og et golvnivå på ca kote 2,2 m.
5. Boligbyggelaget ønsker å anlegge et større bryggeanlegg for lystbåter rett utenfor bygget for å
kunne tilby beboerne båtplasser
Administrativ kommentar: Vi viser til uttalelsen fra Byutvikling i merknad 41. Vi kommer tilbake til
saken under pkt 4.4.3 i planbeskrivelsen. Det vises også til forslag til bestemmelser.
47. Innspill fra Brevik Vel v/ Rebekka Bryne, datert 15.10.10
Etter møte med saksbehandler kom det nye styret i Brevik Vel med sitt forslag til hvilke tiltak som
bør prioriteres i forslag til plan og bestemmelser:
1. Innfartsvegen fra Setresvingen til Kulturhuset er svært utrygg for myke trafikanter. De ønsker å
få sikret denne – og dette må gjøres NÅ.
2. De ønsker å få oppgradert følgende fire ”grønne lunger” i byen:
 Området i Pilebakken (bak Skipper Sørensens hus): Her er velforeningen innstilt på
dugnadsarbeid
 Kulturparken: Området fra Kulturhuset og ned til brygga bør oppgraderes med fontene foran
Kulturhuset, grønne områder og benker nede på bryggekanten,
 Øya: Strandpromenade langs kaikanten fra Rådhusplassen til Røeverven.
 Heksa: Oppgradere/fjerne trær for å få til et utsiktspunkt med benk.
3. Velforningen ønsker flere gjesteplasser i indre havn. Nye faste båtplasser anlegges i området
Setrebrygga – Olavstrand. Mulighetene for molo ved Setrebrygga utredes.
4. Brevik Velstiller seg positive til en utredning av parkeringsanlegg i fjellet bak Kulturhuset. I
påvente av en god permanent parkeringsløsning, ønsker de å få utredet mulighetene for flere
plasser for langtidsplasser på Strømtangen (mellom brua og trehusbebyggelsen).
5. Velforeningen peker på at Brevik har et unikt bymiljø med gammel trehusbebyggelse som må
bevares. I den videre utvikling av Brevik er det viktig å bygge videre på byens historiske
identitet og på det byen allerede har. Kommunen og eierne av byens verneverdige bygninger har
en felles forpliktelse til å ta vare på bygningsarven/historien.
6. Brevik Velønsker en bedre oppfølging og et samarbeid med kommunen når det gjelder å
bevaring av den verneverdige bebyggelsen.
7. Brevik Velser fram til et videre samarbeid med kommunen og vil gjerne bidra i den videre
planprosessen.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: Ønsket om hastighetsregulerende tiltak langs nevnte parsell av Storgata er innarbeidet i
forslag til plan. Deler tiltaket ble vedtatt av Utvalg for plan og kommunalteknikk i sak 19/11.
 Pkt 2: De foreslåtte tiltakene angående områder for lek/opphold og grønne områder, er fulgt
opp i forslag til plan.
o Området bak Skipper Sørensens hus er vist som område for lek (L). Vi har merket oss at
velforeningen er innstilt på å opparbeide lekeplassen gjennom dugnadsarbeid.
o Plassen fra Kulturhuset og ned til brygga er vist i forslag til plan som ”torg” (T6). Det
er lagt til rette for en mindre utvidelse ut i havnen. Dette arealet, samt deler noe T6 kan
opparbeides som møteplass med benker/bord og noe beplantning.
o Forslag til plan viser ”strandpromenade” langs kaikanten fra mellom brua over til Øya
og langs bryggekanten på Røeverven.
o Forslag til plan åpner for etablering av en sitteplass/utsiktspunkt i Heksa.
 Pkt 3: Forslag til plan legger til rette for etablering av flere gjesteplasser i indre havn. Ønsket
er således etterkommet.
 Pkt 4: Vi merker oss at velforeningen ser positivt på at en vil utrede mulighetene for et
parkeringsanlegg i fjellet. Velforeningen anbefaler at en også ser på muligheten for økt
parkering på Strømtangen (mellom bebyggelsen og brupilaren). Dette vil bli gjort i egen sak.
 Pkt 5: Forslag til plan og bestemmelser følger opp dette prioriterte ønsket fra velforeningen om
å ta vare på det byens bevaringsverdige bebyggelse. Skal vi lykkes med dette, vil vi være
avhengige av at hver enkelt huseier også forplikter seg til dette.
 Pkt 6: Kommunen (ved Byutvikling) deltar gjerne på et møte for å diskutere hvordan en i
samarbeid med velforeningen kan få til et samarbeid som kan sikre bedre bevaring av den
verneverdige bebyggelsen i Brevik.
 Pkt 7: I forbindelse med at forslag til ny plan med tilhørende bestemmelser legges ut til offentlig
ettersyn, vil vi ta kontakt med velforeningen med sikte på å få til et nytt allmøte hvor Byutvikling
kan informere om forslag til plan.
48. Innspill fra Randi Lanner ang Havnegata 2, datert 24.11.10
Uttalelsen fra Randi Lanner gjelder planen for utbygging av Havnegata 2. Hun understreker at hun
er eier av boligseksjon 2 i Havnegata 2 og at hun deler felles vegger med seksjonene 1,3 og 4 i
næringsbygget. Hun viser til at de andre seksjonseierne ønsker å rive næringsbygget for oppføring
av et leilighetskompleks med 12 leiligheter. Siden det bare er lagt fram grovskisser med omtrentlige
mål, er det umulig for henne å orientere seg om prosjektet.
Hun viser til eierseksjonsloven som blant annet ivaretar mindretallsvernet. Randi Lanner regner
med at kommunen/de behandlende instanser er kjent med eierseksjonsloven og tinglyste vedtekter
knyttet til seksjonsbygget og at en vil ta hensyn til det under behandlingen. Hun er i utgangspunktet
positiv til at området omreguleres til bolig – og at det reseksjoneres. Dette må imidlertid skje ”med
visse modifikasjoner”, noe hun hevder at hun har sagt klart fra om til de andre eierne. Hun hevder at
det nye bygget er planlagt på hennes bekostning – noe hun gjør nærmere rede for i brevet. Randi
Lanner hevder at hun vil tape på en utbygging som planlagt. Hun peker også på de negative
konsekvenser det planlagte bygget vil få for ”de omliggende boforhold”. Hun viser til planlagt
byggehøyde (13 m) og til at bygget vil bli liggende 4 meter nærmere bryggekanten enn det
nåværende bygg. I tillegg har bygget ”utenforhengende verandaer”. Etter hennes mening vil bygget
”gripe mektig inn nabobebyggelsen, og Brevik by får avsperret store deler av utsynet mot sjøen.
Bybildet blir fortettet – og mye av Breviks særpreg vil forsvinne”.
1. Randi Lanner håper at hennes brev vil bidra til at kommunen vil se saken i et helhetlig
perspektiv og at dette vil bidra til et bedre vurderingsgrunnlag.
Administrativ kommentar:
Pkt 1: Fire av de fem seksjonseierne har lagt fram en idéskisse som viser hvordan de ønsker å
utvikle sine andeler av Havnegata 2. Brevet fra seksjonseier Randi Lanner viser i klartekst at hun
ikke kan akseptere planen til de fire andre seksjonseierne.
Vi kommer tilbake til dette under pkt 4.4.3 i planbeskrivelsen.
49. Innspill fra Mette I. Ørstvet ang. Skolebakken 1, datert 04.01.11
1. Som eier av Skolebakken 1 (tidligere Brevik Apotek) søker Mette I. Ørstvet om tillatelse til å
omgjøre tidligere apoteklokale til boligformål. Hun begrunner dette med at det har vært
vanskelig å få leid lokalene ut til nærings-/ forretningsformål i alle de årene som har gått siden
apoteket flyttet ut.
 Byutviklings foreløpige svar – sendt i e-post 02.02.11:
Vi er enige i at Skolebakken 1 har bratt og vanskelig atkomst, noe som gjør den mindre attraktiv
som forretningslokale. Bygningen ligger også litt på oppsiden av Fisketorget. Ut fra vår foreløpige,
interne gjennomgang vil vi foreslå at Skolebakken 1 kan "omgjøres" til boligformål. I de tilhørende
bestemmelser vil vi åpne for at deler av 1. etasjen kan tas i bruk til forretning, kontor, utstillinger
og lignende. Ved planleggingen av framtidig bruk av bygården, bør det etter vårt skjønn vurdere
om boenheten i det tidligere forretningslokalet kan utformes slik at den også kan fungere som et
mulig lokale for næringsvirksomhet (kontor for arkitekt, konsulent, advokat eller lignende). En slik
løsning vil også gi eier fleksibilitet når det gjelder utleie.
50. Innspill fra Trude Allis Nygaard, 13.08.08
1. Trude Allis Nygaard (tidligere eier av Pilebakken 10) viste til at boligen er meget liten og
tomten er bare litt større enn husets grunnflate. Eiendommen ligger som en ”øy” omkranset av
kommunalt areal. I det første brevet ba hun om å få kjøpe et mindre tillegg på en av sidene, selv
om en slik utvidelse av tomta vil berøre en av stiene/gangvegene.
Administrativ kommentar: I vårt foreløpige svar sa vi at vi ville vurdere om det var ønskelig å
beholde begge gangvegene eller om en av de kunne tas bort. En slik vurdering ville bli tatt i
forbindelse med det videre arbeidet med det nye planforslaget. Vi antydet at det kanskje kunne være
mulig å la eiendommen få et mindre tillegg på vestsiden.
Trude Allis Nygaard solgte eiendommen i 2009.
Pkt 1: Etter å ha kartlagt bruken av de to stiene/gangvegene har vi foreslått at både sti og gangveg
bør bevares. Forslag til plan viser dette.
51. Innspill/søknad fra Harald Sørensen
På vegne av ”Curt Adeler maritime club af Brevik” sendte Harald Sørensen inn en enkel søknad om
brygge/ utstikker for 4 – 5 ”Colin Acherbåter” på Rådhusbrygga rett uten for den gamle sjøboden.
Saksbehandler mottok et enkelt notat om dette. Det ble vist til en planskisse som skulle sendes inn.
Det ble hevdet at planene var basert på et mulig samarbeid mellom klubben og museet – et
samarbeid det ikke har blitt noe av.
Administrativ kommentar: Tanken om et samarbeidsprosjekt i Brevik basert på den fargerike
historien om Curt Adeler, kan ha mye for seg. Initiativtakeren hadde planer om en fast Curt Adelerutstilling i Brevik bymuseum, samt en brygge for gamle gaffelriggede seilbåter utenfor den gamle
sjøboden til Brevik rådhus. Et slikt prosjekt i Brevik bør imidlertid skje i regi av Telemark Museum
og Brevik historielag.
53. Innspill/søknad fra Sjøloftet v/Kjetil Varn, datert 12.01.11
Saksbehandleren ved Byutvikling har flere ganger vært i kontakt med driveren av Brevik gjestehavn
for å få konkretisert hans framtidige planer/ønsker for havneanlegget ved Sjøloftet. På møte med
Kjetil Varn og hans sønn i februar 2011 ble saksbehandler orientert om planene for en videre
utvikling av Brevik gjestehavn.
Det framgår av søknaden at Sjøloftet er Grenlands mest komplette restauranthus med alle
rettigheter. Sjøloftets virksomheter omfatter restaurantdrift, gjestehavner, tankanlegg for båter,
kiosk, serviceanlegg for båtturister og sjøbod på bryggekanten for overnatting.
Planene for en videre utvikling av Sjøloftet/Brevik gjestehavn omfatter følgende:
1. Utvidelse av servicebygget med kiosk samt serveringsplatting på kanten av brygga.
2. En mindre utvidelse av flytebryggeanlegget ved Brevik gjestehavn for å øke kapasiteten/bedre
fleksibiliteten.
3. Tiltak for å få bedre utnyttelse av fortøyningsmulighetene rundt Sjøloftets serveringslekter.
4. Planer for utvidelse av overnattingskapasiteten i gjestehavnen ved å sette opp sjøboder med
hotellrom ute på brygga mellom servicebygget og eiendommen til Tollboden.
Målet med dette er å utvikle ”området til attraksjon med tydelig inspirasjon fra koselige havner
langs svenskekysten og norskekysten”.
Søknaden begrunnes med følgende:
Sjøloftet har gjennom store investeringer i serviceanlegg og gjestebrygger, lagt et meget godt
grunnlag for en framtidig konkurransedyktig og attraktiv gjestehavn som kommer hele byens
befolkning og næringsliv til gode. Utviklingen av Brevik Gjestehavn og det servicetilbudet Sjøloftet
har skapt, har uten tvil gitt en formidabel økning av aktivitet og tilstrømming til Brevik i vår- og
sommersesongen. Den synlige effekten og de mange positive tilbakemeldingene vi (driveren) har
fått, viser et klart behov for utvidelse av gjestehavnen, samt at det gir inspirasjon til å fortsette med
investeringene.
Behov for kontroll/samlet gjestebrygge – og rom for framtidige utvidelser:
5. Driver av Sjøloftet viser til at det kreves mye innsats/ressurser for å sørge for at gjestebryggene
forblir gjestebrygger for handlende og overnattingsgjester, og ikke ”faste sommerbrygger” for
fastboende fra Brevik til Skien. Erfaringer viser at det ikke lar seg gjøre med diverse spredte
gjestebrygger rundt om i havnebassenget uten at nettopp dette skjer. Sjøloftet mener derfor at
Brevik Gjestehavn må forbli der den er lokalisert i dag under administrasjon av Sjøloftet. De ber
om at ny havneplan legger til rette for det.
6. Driver av Sjøloftet ber også om at planen får en form som muliggjøre framtidige utvidelser av
Brevik Gjestehavn uten at dette vil gå på bekostning av det estetiske og innseilingen til
havnebassenget.
Administrativ kommentar: Vi er helt enige i at utviklingen av Brevik Gjestehavn og det
servicetilbudet Sjøloftet har skapt, har vært meget viktig for Brevik. Virksomheten trekker til seg
mange gjester – i første rekke i sommersesongen, men også ellers i året.
Våre foreløpige skisser for utviklingen av Brevik gjestehavn har vært basert på skisser fra arbeidet
med ”Mulighetsstudien” våren 2008. Vi har etterlyst ny og ajourført plan for Sjøloftet/Gjestehavna.
På møte i januar 2011 ble vi orientert om de nye planene, og mottok skisser og planbeskrivelse.
 Pkt 1 – 4: De tiltakene som er beskrevet i disse punktene er innarbeidet i forslag til ny plan.
Siden tiltak i pkt 1 er i tråd med forslag til plan, har det allerede blitt gitt byggetillatelse til
dette.
 Pkt 5: Vi er enige i at en god, rasjonell og økonomisk drift av gjestehavnen er avhengig av
kontroll og oppfølging. Etter vårt skjønn bør derfor alle gjesteplassene i indre havn legges til og
administreres under driveren av Sjøloftet/Brevik gjestehavn.
 Når det gjelder behovet for generell kontroll av liggetider i indre havn, kommer vi tilbake til
dette i planbeskrivelsen.
 Pkt 6: Vi er enige i at forslag til plan bør vise en mulig utvidelse av antall gjesteplasser for
dagsbesøk og overnatting. Vi kommer tilbake til dette under i planbeskrivelsen.
54. ”Breviks Værnevenner”, v/Rebekka Bryne, udatert
Brevik Velønsker å etablere en egen komité med navne ”Breviks Værnevenner”. Formålet med
denne er å samle Breviks beboere, eiere av verneverdige hus og alle som er glade i byen til felles
innsats for bevaring av bebyggelsen. Med dette ønsker en å bidra til at de bygningsmessige
tradisjoner som særpreger byen, blir videreført og holdt i hevd.
1. I samarbeid med kommunen og kulturminnevernet ønsker komitéen å gi informasjon og råd til
eiere av bevaringsverdige hus, samt å påse at krav og anbefalinger blir fulgt på tilfresstillende
måte.
Administrativ kommentar:
 Pkt 1: Vi har tro på at et slikt forslag kan ha mye for seg. Gjennom Byutvikling ønsker
kommunen å delta på møte for å diskutere hvordan et slikt samarbeid kan organiseres.
55. Innspill/søknad fra Telebryggen, e-post 05.05.11
På et nytt møte med styret i Brevik båtforening 28.01.11, informerte saksbehandler om arbeidet
med planen for indre havn. Han ga noen råd angående båtforeningens planer og anbefalte at de
sendte inn sine ønsker som innspill til planprosessen.
Vi har til sammen fått følgende innspill fra båtforeningen:
1. Brev datert 07.01.10 med en mindre L-formet småbåthavn på Røeverven
2. Skisse datert 14.0910 – sendt som vedlegg til Byutvikling fra Grenland havn med havnemyndighetenes vedtak (se merknad nr 8). Bryggeanlegget viste plass til ca 35 småbåter.
3. Skisse/søknad fra Telebryggen, sendt som e-post 05.05.11.
Administrativ kommentar:
Pkt 1 og 2: Det antas at tidligere skisser ikke lenger er aktuelle.
Pkt 3: Utlegging av et flytebryggeanlegg i tråd med det nye forslaget fra Telebryggen vil sette sitt
preg på indre havn. Avstanden mellom dette anlegget og bryggeanlegget til Brevik gjestehavn, vil gi
en seilingsled/farled som er smalere enn 50 meter (se havnevesenets vedtak i merknad nr 8).
Vi kommer tilbake til dette under småbåthavner i planbeskrivelsen.
Informasjon fra Byutvikling til Telebryggen – sendt 09.05.11:
I e-posten, sendt 09.05.11, orienterte vi om at planskissen/søknaden fra Telebryggen betraktes som
et innspill i plansaken. Det ble også orientert om at forslag til plan for Brevik skal legges fram for 1.
gangs behandling i Utvalg for plan og kommunalteknikk 21. juni i henhold til plan- og
bygningsloven. Ønske om å montere utstikkere/fortøyningsbommer på bryggene vil bli vurdert som
en del av plansaken.
56. En rekke innspill og oppslag i PD
Gjennom flere oppslag på sine Breviksider (”Brevikposten”) har PD fulgt opp med gode og nyttige
oppslag i denne saken og bidratt til å gi nyttig og ”løpende” informasjon til beboerne i Brevik.
3.4. Sortering av innspillene etter tema
Med utgangspunkt i det varselbrevet vi sendte ut, la vi opp til at beboerne og andre involverte sto
meget fritt når det skulle sende inn sine merknader. Noen av innsenderne har tatt utgangspunkt i de
hovedmål/temaer vi beskrev, mens andre har tar opp sine ”merkesaker”.
Det har til sammen kommet inn 55 merknader. Åtte av disse kommer fra offentlige myndigheter og
50 fra beboere, foreninger, lag og næringsdrivende.
Hva er beboerne opptatt av?
De 47 merknadene fra beboere og andre berørte har vi ”splittet opp” i fra 1 til 17 punkter. Med en
slik inndeling etter tema/saker, inneholder de nevnte merknadene til sammen 230 punkter. Med den
”merkingen” vi har foretatt i opplistingen av administrative kommentarer (”bombepunkt” foran de
som er innarbeidet i forslag til plan og bestemmelser), har vi tatt hensyn til 163 av punktene i
innspillene. De resterende 63 faller utenom – enten fordi vi mener at det ikke bør legges til rette for
de i forslag til plan eller fordi de ikke kan løses gjennom en reguleringsplan.
Det ligger også i sakens natur at noen av de punktene som er med i oversikten inneholder meget
små tiltak, mens andre er særdeles store (parkeringsanlegg i fjellet).
Selv om en del av de temaer som tas opp ikke er relevante for selve planen, har de relevans for
Brevik. Vi har derfor valgt å ta de med for å gi et samlet bilde av beboerne totalt sett er opptatt av.
De 230 enkeltpunktene i de mottatte innspillene, spenner over et meget bredt interessefelt og/eller
problemområde. Vi har forsøkt å dele alle punktene inn i et begrenset antall temaer. Ut fra dette kan
vi sette opp følgende oversikt:
Hovedtema
MILJØ og
BEVARING i
byen - identitet,
trafikksikkerhet
og lek
DIVERSE
TILTAK I
BYEN – med
Ulike syn
Tiltak/ønske












Fartsreduserende tiltak Storgata, Setresvingen –
kulturhuset, trafikksikkerhet, universell utforming
Miljøgate Storgata/bilfritt på Fisketorget,
enveiskjøring Storgt – og tiltak Torgbakken.
Bedre oppfølging bevaring/historisk identitet
Lekeplass/utsikt Heksa/bevaring forhager
Status turiststed/forskjønnende tiltak – tiltak mot
parabol og varmepumper på fasader
Senter Gea Norvegica Geopark m/båtutleie
Krav forretning/næring 1.etg. sentralt i Storgata/
Øvre Torg – ikke bare en soveby
Boliger istedenfor ”mørke vinduer”/ mer lempelige
krav/enklere behandling/ kjøp av parsell
Akvarium og fiskebasar
Oppdaterte bestemmelser – på visse punkt
Opprusting Lilletorget, private tiltak/bygg
Nei til lekeplass, til flere torg, til bevaring, til nybygg
Antall
punkt
Sum
13
4
14
8
5
4
48
8
11
4
3
5
6
37
BEVARING AV
VANNSPEIL I
INDRE HAVN –
og havnens
historie
PARKERING –
som hovedtema
– med ulike
vinklinger
ØKT BRUK AV
INDRE HAVN –
gjestehavn, flere
faste båtplasser –
og plasser for
dagsbesøk
PROSESS/
ANNET


Fri ferdsel bryggekanter/mer tilgjengelig brygger
Utfylling/brygge med fri møteplass innerst i bukta
utenfor kulturhuset, kultur/næring
 Bevaring av vannspeilet/nei til flere brygger, krav
maks båtstørrelse
 Bevare havnas historie, lokalt maritimt senter/
kontroll liggetid, redusere antall båtplasser
 Ja til parkeringsanlegg i fjell
 Økt tilgjengelighet for bilkunder/god varelevering
 Mer parkering v/Strømtangen
 Økt parkering/ parkering under Rådhusplassen/
mer parkering på grønne arealer
 Utvidelse ved Ferjekaia/Langbrygga (parkering på
betonglekter)
 Bedre bruk eksisterende plasser/ kontroll
 NEI til fjellanlegg
 Flere kortidsplasser/større spredning plasser
dagsbesøk båt/nye brygger i Kanalen (søndre del)
 Alle gjesteplasser (overnatting) samles i Brevik
gjestehavn m/ utvidelsesmuligheter
 Hotell/flere sengerom i gjestehavn, flytende ”hotell”
 Prioritering av båter fastboende
 Øke antall plasser for småbåter
 Sammenhengende brygge langs fjell nord
 Positiv prosess/enig i mål
 Annet – og små tips
SUM antall punkter i liste
9
8
8
10
9
6
4
35
7
3
2
2
33
11
7
4
4
3
2
10
20
31
30
214
Hva forteller oversikten?
Oversikten viser at det er stor spredning i de temaene som tas opp – og det ikke er noen få temaer
som skiller seg markert ut. Engasjementet hos beboerne har vært bra, men det fleste velger å la
velforeninger og lag presentere deres syn, i første rekke gjennom velforeningen.
MILJØ og BEVARING: Med den oppsplittingen vi har foretatt av her enkelt merknad, har vår
opptelling gitt som resultat at posten ”miljø og bevaring generelt og av byens identitet, samt
trafikksikkerhet og lek” har fått flest innspill.
Parkeringsanlegg i fjell – eller ikke?
På alle informasjonsmøtene ble det fra Byutviklings side hevdet at en ny og framtidsrettet
parkeringsløsning som vil bidra til å gjøre byen mer bilfri, vil være det beste bymiljøtiltak for byen.
Det ble vist skisser og illustrasjoner for alternative lokaliseringer av anlegget i fjellet bak Brevik
kulturhus. Det ble også informert om at en slik løsning ville være helt avhengig av en ”dugnad”
hvor også beboerne måtte være med på å betale kostnadene. Med utgangspunkt i en antatt kostnad
på ca 360 000 kr pr plass (basert på konsulentutredningen for parkeringshall i Helleberget), har det
blitt antydet at beboernes må regne med å gå inn med et innskudd på om lag 130 000 kr (noe i
overkant av det en må regne med å betale for en garasje).
Siden det også har blitt informert om planene for et parkeringsanlegg gjennom flere oppslag i PD,
bør en anta at de fleste beboerne kjenner til disse planene. Når det på tross av dette bare er noen få
(bl.a. Brevik handelsstand) som hevder at et slikt prosjekt er ren utopi/ikke aktuelt, må dette kunne
tolkes dit hen at mange av beboerne er enige i at Brevik har behov for et moderne parkeringsanlegg.
Gjennom samtaler har da også flere beboere gitt uttrykk for dette.
3.4. Innsendernes ”10 på topp”
På bakgrunn av listen ovenfor kan vi sette opp følgende oversikt over de enkelttiltak/temaer som
har flest tilhengere – innsendernes ”10 på topp” – som ble 12 stykker fordi flere hadde 8
”tilhengere”. Vi antar at det er en del beboere som har latt seg representere gjennom uttalelsen fra
Brevik velforening. I sine uttalelser har velforeningen gått inn for alle temaene i listen nedenfor,
med unntak av ”bombepunkt nr 3.












Bedre oppfølging bevaring/historisk identitet
Fartsreduserende tiltak parsell Storgata,
trafikksikkerhet, universell utforming
Boliger istedenfor ”mørke vinduer”/ mer
lempelige krav/enklere behandling/ kjøp av parsell
Flere kortidsplasser/større spredning plasser
dagsbesøk båt/nye brygger i Kanalen (søndre del)
Bevare havnas historie, lokalt maritimt senter/
kontroll liggetid, redusere antall båtplasser
Positiv prosess/enig i mål
Fri ferdsel bryggekanter/mer tilgjengelig brygger
Ja til parkeringsanlegg i fjell
Lekeplass/utsikt Heksa/bevaring forhager
Krav forretning/næring 1.etg. sentralt i Storgata/
Øvre Torg – ikke bare en soveby
Utfylling/brygge med fri møteplass innerst i bukta
utenfor kulturhuset, kultur/næring
Bevaring av vannspeilet/nei til flere brygger,
krav maks båtstørrelse
14
13
11
11
10
10
9
9
8
8
8
8
4. Beskrivelse av planen
4.1. Hovedtrekk i Breviks historie
1. Noen sentrale årstall










Av tollregnskaper fra ca 1600 framgår det at ”bønderne i Brevik” drev med eksport av trelast.
Brevik fikk sin første kirke i 1672 (90 år før Porsgrunn fikk kirke).
Brevik ble betegnet som ladested fra 1680.
Brevik ble rammet av en stor bybrann i 1761
I 1801 hadde Brevik ca 1000 innbyggere (10 % av det innbyggertallet for Christiania)
Brevik ble kjøpstad 3. juni 1845.
Eksporten fra Brevik nådde sitt høydepunkt i 1854. Byen hadde da 112 seilskuter. Bare 4 byer i
Norge hadde større trelasteksport enn Brevik tollsted.
I 1857 ble lade- og kjøpstedenes monopol opphevet.
Ved en kommunesammenslåing i 1964 ble Brevik en del av Porsgrunn kommune.
Bilen ble ”allemannseie” på 60-tallet – kundene ble langt mer mobile – radikale endringer i
handlemønster – nedleggelse av stadig flere små butikker….
2. Hvordan Brevik vokste fram
I samarbeid med representanter fra Brevik Historielag og Brevik Bymuseum, har vi forsøkt å
illustrere de viktigste hovedtrekk i byens historie på en oversiktlig måte (se kartskissen nedenfor).
De gamle vegene i byen
Den gamle atkomstvegen til Brevik gikk over Åsen og ned til byen via Trompetbakken og bort
Torgbakken til Øvre Torg. I krysset med nåværende Torgbakken gikk det en veg (som i dag) ned til
Storgata. Herfra gikk det en veg østover til Tollboden. I bakken rett før Øvre Torg, gikk det en veg
vestover (i Bjørkegata) til Trosvik.
Fra Øvre Torg gikk en veg vestover til ”Koleraen” (rett ved inngang til fryselageret til Diplom-Is).
Fra Øvre Torg gikk det også en veg ned til Vikingbukta. På den tid gikk vannet inn dit
Vikinggården ligger i dag. I Vikingbukta lå det gamle ferjeleiet.
Fra øvre Torg gikk det også en veg ned til det nåværende Curt Adeler stredet.
I gamle dager var Fisketorget en forhage til bygården på vestsiden av torget. Fra dette området gikk
det en gate nordover gjennom byen og en annen over brua til Sylterøen (Øya). Den gamle brua var
en vippebru som kunne åpnes slik at seilskutene kunne dras ut i vinden ute på Brevikstrømmen.
Opp til den første bebyggelsen på Berget var det bare stier – slik det delvis er i dag. Disse stiene er
merket på kartet nedenfor med blå prikker.
Utstrekningen av ”gamle Brevik”
Fra slutten av 1600-tallet og på første halvdel av 1700-tallet vokste det opp en by i den lune havnen.
Bebyggelsen lå på de flate strendene innerst i bukta, rundt byens torg (Øvre torg), langs Torgbakken
fra Vikingbukta og oppover langs Trompetbakken.
Bebyggelsen begynte oppe i Trompetbakken, lå tett langs Torgbakken, ned mot Vikingbukta, bredte
seg et stykke vestover langs Trosvikvegen og på begge sider av Storgata fra dagens Fisketorget til
Hoffmannsgate. Det var også tett bebyggelse langs Pilebakken og Hoffmannsgate.
I tillegg var det en del hus på Berget og på Grubbehaugen.
Bybrannen i 1761
I 1761 ble byen rammet av en voldsom bybrann. Det området som ble rammet av bybrannen er vist
på kartet med svart skravur. Dette viser at brannen tok med seg om lag all bebyggelse mellom
havnen i øst og skrenten i vest. Mot sør stoppet brannen mot Grubbehaugen og i nord stoppet den
om lag der Coop ligger i dag. Dette tilsier at bebyggelsen langs Hoffmannsgate og Pilebakken kan
være fra tiden før bybrannen. Mye tyder på at Skipper Sørensens Hus (Gruppe 9) er fra før brannen.
Det er også mulig at noen av bygningene nederst på Berget og på Grubbehaugen kan være fra tiden
før 1761. Deler av bebyggelsen i den sentrale delen av byen kan også ha kommet såpass uskadd
gjennom brannen at deler av disse kan være fra før bybrannen.
Konklusjon bebyggelsens alder
Det vil kreve omfattende undersøkelser for å få dokumentert hvilke av dagens bygninger som kan
ha overlevd bybrannen. For å få dokumentert dette, må det foretas boreprøver i tømmerveggene
(såkalte dendronundersøkelse). Med slike undersøkelser ville en kunne fastslå den eksakte alderen
til hvert enkelt hus (eller de eldste deler av et hus).
Breviks historie
Avgrensing Brevik ca
1800
Den gamle
innfartsveg
Opprinnelig
strandlinje
Til
Trosvik
Sjøbuer
1700-tall
Brannområde
1761
Sylteröen
Koleraen
Bukta
Grubbehaugen
Berget
Ferjeleie
Byens første/
eneste TORG
Fig 4: Hovedtrekkene i byens historie – forenklet illustrasjon
Gjenoppbyggingen:
Siden byen hadde flere trelastforhandlere rundt 1761 som tjente godt på eksport av tømmer, lå det
sikkert mye tømmer i havnen og stadig nytt tømmer ble fløtet inn til Brevik for salg. Det er derfor
grunn til å tro at gjenreisingen av byen tok til umiddelbart etter brannen. En regner således med at
bebyggelsen langs Storgata og Torgbakken, samt området mellom disse, er fra tiden umiddelbart
etter bybrannen (1761 – 1780).
Avgrensing av byen 1800
Det antas at de fleste husene ble satt opp igjen etter bybrannen på de gamle tuftene. Avgrensingen
av byen rundt 1800 var derfor sannsynligvis ikke så ulik avgrensingen før bybrannen. På kartet
ovenfor har vi med rød stiplet strek forsøkt å illustrere avgrensingen av Brevik i 1800. Dette er gjort
på grunnlag av gatenett og grovt inntegnede hus på et gammelt kart fra 1800.
De eldste sjøbuene
På kartet har vi også markert de eldste sjøbuene i byen. Det er følgende:
 Sjøbua ved Brevik rådhus (oppført i 1760-årene – fredet)
 Sjøbua av brannstasjonen (den midtre delen av dagens lagerbygg/garasjer).
 Bebyggelsen i Storgata 12. Nåværende bolig og tilbygg var tidligere sjøbuer/ kornlager (tidlig
1800-tall).
 Sjøbuene på Storgata 24 (Brønsten Eiendom)
 Sjøbuene på Storgata 26 (Albretsengården)
 Sjøbua på Storgata 28
Den ”opprinnelige” strandlinjen
Med sort, stiplet strek har vi markert strandlinjen slik den var rundt 1800. Som det framgår av
denne, gikk det bratte fjellet på Grubbehaugen og Berget på den tid rett ned i sjøen. Det var dermed
ingen vegforbindelse langs sjøen mellom Fisketorget og Vikingbukta – og heller ikke mellom
Vikingbukta og Gropkleiva.
Byens torg
Fra gammelt av hadde bare byen ett torg og det var Øvre torg. Nesten all ferdsel i byen gikk via
dette. Bebyggelsen rundt Øvre torg ble rammet av en ny brann rundt 1800.
Bebyggelsen rundt havnen
Bildet til venstre er fra 1878. Bygningen midt i
bildet er den gamle Chrystiegården, som nå står
på Folkemuseet på Bygdø. Bildet viser at det
Åsen fortsatt var ubebygd. De øverste husene
ligger i øvre ende av Trompetbakken.
Fig 5: Brevik havn 1878 (historielaget)
Rett til høyre for Chrystiegården ser vi to av
byens gamle sjøbuer – to som fortsatt står der. Det
er sjøbua på Storgata 10 (del av garasjer/lager ved
brannstasjonen) og sjøbu på Storgata 12.
Noen av de gamle sjøbuene har beholdt så mye av
det opprinnelige utseende og så mye av de gamle
materialene at en bør vurdere om de bør fredes.
Det er viktig å ta vare på de gamle sjøbuene som
en del av historien til Brevik indre havn.
4.2. Eiendomsforhold
Den særegne eiendomsstrukturen i Brevik
Helt fra gammelt av har det meste av strendene i Brevik og på Øya vært kommunale (se kartet
nedenfor). I tillegg er eiendomsstrukturen fortsatt preget av et nett av kommunale brannslep, stier
og fellesareal som ligger som ”buffere” mellom de private tomtene. Siden de fleste eiendommene i
Brevik er relativt små, ligger bebyggelsen ofte i tomtegrense eller bare noen få meter fra denne.
Gjennom generasjoner har de kommunale arealene blitt brukt som snarveger og fellesareal for lek,
lagring av ved og snøopplag.
Både av kartet nedenfor og av kartgrunnlaget i forslag til plan, ser vi at eiendomsforholdene i byen
fortsatt er preget av den historiske eiendomsstrukturen. Kaiene ved Fisketorget, plassen foran
kulturhuset, ved brannstasjon/Sjøloftet, ved Brevik rådhus og på Røeverven, er fortsatt i offentlig
eie (Grenland havn/kommunen). De øvrige bryggene er private. Bryggene og strandarealene var
offentlige fordi havnen og strendene var datidens ”parkeringsplasser” og ”av-/påstigingsareal”.
Alle måtte derfor ha tilgang til disse.
Siden den gamle eiendomsstrukturen er en del av byens historiske særpreg, bør den bevares som en
del av byens kvaliteter. Det tilsier at eiendomsgrensene ikke bør endres mer enn nødvendig.
Istedenfor å privatisere disse, bør de gamle stiene, ”smettene” og fellesarealene gjenskapes og
merkes for fellesskapets bruk. Det å sikre allmennhetens adgang til offentlige brygger og
strandarealer vil bidra til en berikelse for boligmiljøet i Brevik.
Gjennom en leieavtale har Grenland Havn overlatt til Brevik båtforening å administrere utleien av
båtplassene langs de offentlige bryggene.
I tillegg til gategrunn, torg, plasser, brygger, skrenter, parker og en del ”restareal”, står kommunen i
dag som eier av følgende eiendommer i innenfor planområdet:




Kirkevegen 4 (gnr 81 bnr 115) – Brevik rådhus med tilhørende parkanlegg
Storgata 8 (gnr 80 bnr 204) – Brevik brannstasjon
Storgata 19 (gnr 80 bnr 59 og 138) – Brevik gamle realskole
Storgata 17 (gnr 80 bnr 133?) – Brevik kulturhus
Fig 6: De gule områdene markerer kommunens/havnevesenets eiendommer rundt Brevik havn (med
unntak av husene som også er vist med gul farge).
På første halvdel av 1900-tallet hadde ikke alle
boligene i Brevik innlagt vann. De som ikke hadde det,
hentet vann i vannposter som sto rundt om i byen. For
at de skulle være lett tilgjengelige, sto noen av disse i
de offentlige brannslepene.
En av de siste gamle vannpostene står fortsatt på et lite
brannslep rett på nedsiden av Bergvegen 7. Den var i
bruk så seint som på slutten av 1960-årene. Selv om
det er i dag få som bruker dette brannslepet som
snarvei på besøk til naboen og vannposten står der uten
vann, bør både brannslep og vannpost bevares som et
lite kapittel i byens historie.
Fig 7: Vannpost ved Bergvegen (se silhuett)
4.3. De tre STORE utfordringene
Vi informerte innledningsvis om de konklusjoner vi kom fram til gjennom ”Kartleggings- og
mulighetsstudien for Brevik indre havn”. Det ble der konkluderte med at følgende tre hovedtemaer
bør tillegges stor vekt i de vurderinger som skal gjøres gjennom en formell planprosess:
1. Økt fokus på bevaring av det unike bygnings- og bymiljøet i Brevik
2. En framtidig utnytting av indre havn som både gir et godt og attraktivt tilbud til båtturister –
og ivaretar havnens historie
3. En realistisk og framtidsrettet løsning av byens store parkeringsproblem.
Disse temaene står da også sentralt i mange av de merknader som har kommet inn. Vi har derfor
valgt å gjøre disse tre temaene til våre sentrale hovedutfordringer i dette planarbeidet.
HOVEDTEMA 1: Bevaring av byens unike bygnings- og bymiljø
Med sin gamle trehusbebyggelse har Brevik et unikt og bevaringsverdig bygnings- og bymiljø.
I samarbeid med Brevik historielag har vi sett nærmere på hvordan byen vokste fram. Gjennom
dette arbeidet fikk vi kartfestet byens sannsynlige avgrensing anno 1800. Våre registreringer
framgår av kartet på side 42 (Kart: Breviks historie).
Etter vårt skjønn gir kartlegging av byens historiske utvikling et godt grunnlag for avgrensing av
områder med bevaringsverdig bebyggelse.
KONKLUSJON – avgrensing av bevaringsverdig bebyggelse
I forslag til plan har vi lagt inn en hensynssone for bevaringsverdig bebyggelse. Vi har valgt å la
avgrensingen av denne hensynssonen følge den avgrensingen vi kom fram til i kartet i fig 4 for
byens antatte utstrekning i 1800. Denne avgrensingen er fastsatt på grunnlag av et forenklet kart fra
1800, supplert med alderen på en del bygninger i området. Vi kommer tilbake til dette i pkt 4.4.1.
HOVEDTEMA 2: Framtidig utnytting av indre havn
I forbindelse med utarbeidingen av ”Kartleggings- og mulighetsstudien for Brevik indre havn”, ble
det foretatt en del omfattende registreringer knyttet til indre havn. Det ble blant annet foretatt en
registrering av antall båtplasser på hver enkelt brygge i indre havn. Antall båtplasser fordelt på
formål/type var i 2008:
 Gjesteplasser i ”Gjestehavn Brevik” (Sjøloftet)
22 plasser
 Besøksplasser (handling/restaurantbesøk)
8 plasser
 Plasser disponert av båtforeningens medlemmer
130 plasser
 Offentlige/utrykingsfartøy
5 plasser
 Plasser på private brygger
28 plasser
Samlet antall båtplasser i indre havn
193 plasser
Ved uformelle avtaler er et mindre antall plasser på Rådhusbrygga reservert for ”Sandøyabåter”.
Konklusjon i ”Mulighetsstudien”
Etter relativt grundig gjennomgang og debatter i flere møter, konkluderte vi i ”Mulighetsstudien”
med følgende (i noe omredigert form):
Ved fastsettelsen av det optimale antall båtplasser i Brevik indre havn bør en ta hensyn til en
rekke faktorer. De viktigste av disse er:
 Bevaring av byens historiske særpreg
 Behov for manøvreringsareal og tilgjengeligheten med båt til de ulike tilbud
 Ønske om ryddighet og estetikk (bevaring av vannspeilet)
På bakgrunn av dette bør antall båtplasser i indre havn ut fra en samlet vurdering begrenses
til rundt 200 plasser, inklusiv gjestehavna (med dagens båtstørrelser).
Både gjennom ”Mulighetsstudien” og de merknader som har kommet i forbindelse med det
igangsatte planarbeidet, er det mange som har pekt på verdien av å bevare vannspeilet i indre havn.
Det ble også blitt hevdet at Brevik indre havn fortsatt bør være en byhavn og ikke en moderne
småbåthavn med flytebrygger og gangbare utriggere. Hvis en legger ut flere flytebrygger og
fortøyningsanretninger, vil en ”viske ut” markerte trekk i havnens historie.
I ”Mulighetsstudien” ble det også slått fast at en god gjestehavn er viktig for byen.
Fra ”Mulighetsstudien” til forslag til reguleringsplan
I den lysbildeserien vi presenterte på informasjonsmøter og allmøtet, la vi også fram skisser og
sentrale konklusjoner fra ”Mulighetsstudien” – blant annet angående forslag til framtidig bruk av
indre havn.
KONKLUSJON – utformingen av Brevik indre havn
Etter vårt skjønn støtter flere av de innkomne merknader opp om ovennevnte konklusjon hentet fra
”Mulighetsstudien”. Ved utarbeidingen av forslag til plan for Brevik med indre havn, har vi valgt å
legge ovennevnte føringer til grunn. Vi i kommer tilbake til dette i pkt 4.5.2.
HOVEDTEMA 3: Parkering og tilgjengelighet
Den siste av byens tre store utfordringer er å få løst byens parkeringsproblem på en realistisk og
framtidsrettet måte. På de innledende informasjonsmøter og på allmøtet var det bred enighet om at
Brevik ikke på langt nær har ønsket parkeringsdekning. Det var også enighet om at årsakene til
dette kan beskrives med følgende stikkord:
 Med sitt trange, tette og intime bymiljø har Brevik få og små ubebygde arealer. I dag fylles flere
av disse arealene til ”randen” med parkerte biler – noe som går på bekostning av bymiljøet.
 Rundt 200 boenheter har ikke parkeringsplass på egen grunn. Beboerne må derfor sette sine
biler på kommunale gater, torg og plasser.
 Beboernes biler beslaglegger det meste av byens mulige parkeringsplasser – noe som gjør at det
nesten ikke finnes parkeringsplasser for gjester, kunder og besøkende.
Både gjennom arbeidet med forstudien og med skisser og forslag til konklusjoner som ble lagt fram
på informasjonsmøtene, har vi sett på ulike parkeringsløsninger for Brevik. Etter vårt skjønn finnes
det bare én fullgod løsning: Parkeringsanlegg inne i fjellet.
Ut fra naturgitt forhold knyttet til topografi, egnede påslagssteder, krav til overdekning og ønske om
så korte gangavstander som mulig, har vi leitet etter en optimal løsning. Den bratte fjellveggen bak
Brevik kulturhus peker seg ut som det mest egnede stedet å gå inn i fjellet fra bysiden. På de første
informasjonsmøtene la vi fram en skisse som viste en parkeringshall hvor all atkomst var lagt fra
bysiden. Topografi og forkastninger begrenset dette til et anlegg for ca 200 biler. En slik løsning
ville gi korte gangavstander og mulighet for flere utganger til byen for gående. Dersom en skal
bygge et slikt framtidsrettet parkeringsanlegg, synes det imidlertid uheldig å presse all inn- og
utkjøring inn mellom Brevik kulturhus og Coop.
Siden et parkeringsanlegg i fjellet vil være en stor og langsiktig investering, bør en vurdere alle
mulige alternativer. Vi har derfor sett på flere løsninger, også på et mulig parkeringshus på
Strømtangen. En slik løsning vil imidlertid også være kostbar, og gangavstandene vil bli større. Ved
denne løsningen vil en også være avhengig av eksisterende atkomst fra krysset ved Korvetten – en
atkomst som ikke kan anbefales som hovedatkomst. Ut fra en samlet vurdering har vi konkludert
med at et fjellanlegg vil gi den optimale løsningen.
Mulig løsning med hovedatkomst fra ”baksiden” (fra vest)
På jakten etter den optimale løsningen har vi også lett etter løsninger hvor det vil være mulig å
legge hovedatkomsten fra ”baksiden”. Dette resulterte i den løsningen som er vist i skissen
nedenfor. En slik løsning har klare og åpenbare fordeler i forhold til et anlegg som bare har atkomst
fra bysiden.





Fig.8: Prinsippskisse for parkeringsanlegg i fjellet ved Brevik
Med atkomst fra vest vil dette gi en
vesentlig mer bilfri by.
Anlegget vil få god overdekning, ha
plass til minst 300 biler og vil kunne
utvides etter behov.
Anleggsdrift og utkjøring av masse
vil kunne skje med små ulemper for
naboer/beboerne.
Dersom det er ønskelig vil også
bussene kunne benytte tunnelen på
sin runde innom byen.
Den skisserte løsningen vil også
forbedre atkomsten til bedriftene i
Trosvik.
Skissen ovenfor ble for første gang presentert for Utvalg for plan og kommunalteknikk på møte
17.11.09 i forbindelse med orientering om status for reguleringsplanarbeidet for Brevik med indre
havn. Etter gjennomgangen kom utvalget med følgende protokollførte råd: ”Utvalget mente at det
vil være en forutsetning for utviklingen i Brevik at det blir regulert inn et parkeringsanlegg i fjell.”
FORELØPIG KONKLUSJON angående de tre hovedutfordringer:
De føringene som her er nevnt for byens tre viktige utfordringer, har vi tatt med oss ved
utarbeidingen av forslag til ny reguleringsplan for Brevik og indre havn.
4.4. Kort om de viktigste formålene i planforslaget
1. Hensynsson for bevaring bygningsmiljø
Forslag til plan viser hensynssone for bevaring av kulturmiljø – bevaringsverdig bebyggelse. Som
nevnt ovenfor har vi valgt å la denne følge den avgrensing i omgang som byene hadde rundt 1800 (i
følge gammelt kart). Hensynssonen er lagt inn i selve plankartet, men for å bedre lesbarheten er den
også vist som en egen illustrasjon på plankartet. Bebyggelsen utenfor hensynssonen er stort sett fra
tiden etter 1900.
Bevaringsverdig bebyggelse
Som historisk trehusby fra seilskutetiden er Brevik klart bevaringsverdig også i internasjonal
sammenheng. Det er den trange bystrukturen, de små tomtene og de mange detaljene som gjør byen
bevaringsverdig. Hvis en tar bort eller ødelegger detaljene, fjerner en også byens særpreg og
historiske identitet.
All bevaringsverdig bebyggelse i Brevik ligger innenfor den markerte hensynssonen for
”bevaringsverdig bygningsmiljø”. På Øya strekker den bevaringsverdige bebyggelse seg ut over det
aktuelle planområdet. Bevaringsverdig bebyggelse har omriss markert med tykk strek. All slags
bebyggelse kan være bevaringsverdig – også små uthus. På et bevaringsverdig hus skal det ikke
foretas endringer i eksteriørmessige detaljer (belistning, panel, vindusinnramming, takbelegg m.m.).
Ved reparasjoner skal bare de deler som er skadet av råte fjernes og erstattes med nye materialer.
Dette er helt avgjørende dersom en ønsker å bevare den unike bebyggelsen.
Hvilke hus er bevaringsverdige – og hvilke er det ikke?
 Bebyggelsen i sentrum
Langs Storgata fra Hoffmannsgate (Pausegården) og gjennom byen til Vikingbukta (Ferjegården),
ligger det en rekke større bygårder. På det meste av strekningen ligger det store bygårder på begge
sider av gata. Fisketorget er i dag byens mest brukte torg. Det ble anlagt på første halvdel av 1800-
tallet. Før Fisketorget ble anlagt, var det en stor hage (Scheels have). Hele Fisketorget er bygd på
tømmerpæler. Kommunen forskjønnet det med belegningsstein i 2001.
Blant de klart bevaringsverdige bygårdene finnes det flere ”bevaringsvarianter”. En del av
bygningene har fortsatt mange detaljer og gamle materialer i behold, mens andre bygninger har blitt
utsatt for vedlikeholdsarbeid av ulik karakter. Det kommer til uttrykk ved at en del eiere har vært
klart flinkere enn andre til å
begrense reparasjoner til utskifting
av skadde deler, mens andre har
revet av gammelt, malmet panel fra
slutten av 1700-tallet og erstattet
det med ny panel.
Selv om en erstatter gamle panel
med nye panel med tilnærmet
samme profil og dimensjon, mister
huset en vesentlig del av sitt unike,
bevaringsverdige preg.
Fig 9: Fra Øvre torg
Det ligger også store bygårder på
Langbrygga, langs Torgbakken fra
Vikingbukta til Øvre torg og på
begge sider av Curt Adeler stredet
(mellom Fisketorget og Øvre torg).
Bildet til venstre viser bebyggelsen
på vestsiden av Fisketorget og
oppover mot Grubbehaugen.
Fig 10: Fisketorget og nedre del av Grubbehaugen.
Fig 11: De gamle sjøbuene til Storgata 26 og Storgata 28
De gamle bygårdene mellom
Storgata og indre havn har fortsatt
fine, gamle sjøbuer. Noen av disse
er nesten helt originale. Sjøbuene
og de gamle bryggene er en meget
viktig del av historien til Brevik
indre havn.
Gjeldende plan viser en strandpromenade på utsiden av bryggene.
En slik gangveg ville blitt et
fremmedelement. Vi har derfor tatt
den ut av forslag til plan.
Det ligger også fine gamle boliger langs Torgbakken
fra Øvre torg til Trompetbakken – bl.a. Torgbakke 13
(se bildet). Litt lengre nord ligger Barcalygården
(Torgbakken 21).
Det er lett å enes om at de store, gamle bygårdene og
de gamle, aktverdige boligene er bevaringsverdige.
Disse inngår da også vist i planen som
bevaringsverdige bygg.
Fig 12: Torgbakken 13 med sin lille forhage
Sosial lagdeling – selv i lille Brevik
Selv om byen er liten og gangavstandene små, hadde byen et markert bysenter med relativt store
forretningsgårder. I 2. etasje hadde trelasthandlere og kjøpmannsfamiliene sine staslige boliger.
I området nærmest bysenteret lå boligene til de andre velstående. Det kunne være forretningsmenn
som med butikker for ”lettere” varer – forretninger som ikke var så avhengig av å få varene heist
eller trillet i land direkte fra frakteskutene. Det var også boligene til skippere, embetsmenn og
andre. I utkanten av det lille bysenteret lå de små boligene til matroser, håndverkere og arbeidere.
De små tomtene hadde så vidt plass til den lille boligen, et vedskjul og en utedo. Selv om disse
boligene er små og uanselige, er de også en viktig del av byens historie.
En del av disse små boligene finner vi fortsatt øverst i Hoffmannsgate/Pilebakken. Noen av disse
kan være fra tiden før bybrannen i 1761. I gamle dager bygde også matroser og arbeidere sine
boliger øverst på Grubbehaugen og på Berget. Det ligger også noen små boliger i Ole Ibsensgate.
De fleste av de små, gamle boligene har
etter hvert blitt bygd på. I en del tilfeller
ble dette gjort ved at skjulet ble bygd
inn som en del av huset. Etter hvert
kunne også utedoen fjernes – noe som
ga rom til en ny, liten utvidelse.
I noen tilfeller har også to små boliger
blitt bygd sammen til en ny og langt
mer moderne bolig.
En av de best bevarte matrosboligene i
Brevik ligger i Pilebakken 5 (eies av
museet). Huset er klart bevaringsverdig.
Fig 13: Matrosboligen i Pilebakken 5
Hus i mange varianter – og på ulike utviklingstrinn
Innenfor hensynssonen for bevaringsverdig bebyggelse finner vi gamle boliger fra 1800-tallet
innenfor hele utviklingsspekteret:
1. Små gamle boliger med tilbygg:
Trompetbakken var den gamle
innfartsvegen til Brevik. Oppover langs
denne ble det bygd en del små boliger
på 1800-tallet.
De fleste boligene har etter hvert blitt
påbygd, men vi kan fortsatt finne noen
av de gamle boligene som en del av
bebyggelsen.
Denne måten å utvide den lille
opprinnelige boligen er også en del av
fortellingen om Breviks historie.
Fig 14: bebyggelsen øverst i Trompetbakken
2. Små boliger med store påbygg:
Denne boligen ligger lengre nede i
Trompetbakken. Det er mulig at den
delen av boligen som ligger inntil
vegen, er den opprinnelige lille
”arbeiderboligen”.
I takt med den generelle velstandsøkningen fra 50-årene og utover, har
boligen blitt bygd på for å dekke nye
behov – slik at den opprinnelige boligen
Fig 15: Bebyggelse nede i Trompetbakken
framstår som et ”påbygg”.
Etter vårt skjønn har det imidlertid skjedd så store forandringer med noen av disse boligene at de
har mistet sin verdi som en bevaringsverdig 1800-talls bolig. Gjennom sin beliggenhet tett inntil
gata og sin fortettede form på en liten tomt, framstår den eksisterende boligen allikevel som en
viktig del av bygningsmiljøet.
Det samme ser vi nederst på Berget.
Boligene på bildet til venstre har
sikkert deler av sine ”røtter” i gamle
1800-talls hus, men det har skjedd så
mye med boligene at det ikke er så
viktig å bevare nettopp dette.
Selv om en ser lite igjen av den gamle
småskala bebyggelsen, er det viktig å
bevare bebyggelsen som ligger tett
inntil den gamle stien som ”slynger”
seg oppover Berget.
Fig 16: Bebyggelsen nederst på Berget
Den tette boligbebyggelsen langs den
smale stien på Berget kan føre sine
”røtter” tilbake til 1800-tallet da de
første boligene ble bygd i denne delen
av Brevik.
På bildet ser vi postmannen på sin
scooter – den eneste typen motorisert
kjøretøy som kan ferdes i denne
kommunale boliggaten.
Fig 17: Fra den kommunale boliggaten på Berget.
Til høyre på bildet til venstre ser vi litt
av Ferjegården og Vikinggården (i
forgrunnen). Begge to er klart
bevaringsverdige.
Det er imidlertid ikke bare de pene
bygårdene som er bevaringsverdige.
Bygget inn mot fjellveggen er også
godt over 100 år gammelt. Hvis huset
ble revet, ville det komme fram et stort,
utsprengt sår i fjellet.
På grunn av sine mange historier, og
fordi det er ”alltid” har vært der, har vi
også foreslått det som bevaringsverdig.
Fig 18: Det spesielle huset på Torgbakken 5
KONKLUSJON – kort om videre prosess
Sammen med en meget lokalkjent representant fra Brevik historielag, har vi gått grundig gjennom
bebyggelsen i Brevik. En del hus er bevaringsverdige fordi det er gode representanter fra sin tid og
for sine stilarter. Andre bygg kan være bevaringsverdige på grunn av at de er gamle og har sine
detaljer i behold. Og noen kan være bevaringsverdige på grunn av sin historie og sitt særpreg.
Vi har ikke hatt tid til å ha møte med kulturminnevernet om dette temaet før 1. gangs behandling av
forslag til plan og bestemmelser. Det vil bli gjort under høringsrunden. Det kan derfor bli en del
endringer når det gjelder markeringen av bevaringsverdige bygg (bygninger markert i plankartet
med tygg strek).
Annen boligbebyggelse innenfor hensynssonen bevaring
Boliger innenfor hensynsområdet ”bevaringsverdig bygningsmiljø” som ikke er markert som
bevaringsverdige, kan rives og erstattes med ny bebyggelse. Den nye bebyggelsen må innordne seg
etter den bevaringsverdige bebyggelsen og tilpasse seg denne på en måte som gjør at den
harmonerer med det bevaringsverdige bygningsmiljøet som den skal være en del av.
Eldre, ikke bevaringsverdige boliger innenfor hensynsområdet bevaring, kan også bygges om/
tilbakeføres til sin opprinnelige form.
2. Nyere boligbebyggelse
I forslag til plan omfatter dette områdene B2 – B8 på Åsen og tre boligeiendommer øverst på
Berget. Boligtomtene varierer mye i størrelse, noe som gjør at eksisterende utnyttingsgrad varierer
fra 15 % BYA til over 50 % BYA. Det er derfor vanskelig å fastsette en generell øvre grense i %
BYA. Vi har derfor isteden valgt å stille følgende krav til eventuelle ønsker om fortetting:
Ved søknad om utvidelse, ombygging
og/eller fortetting gjelder utfyllende
bestemmelser til kommuneplanens
arealdel, vedtatt av bystyret. I slike
søknader må det dokumenteres at en kan
tilfredsstille utearealkravene for hver
boligenhet.
Siden tomtene i Brevik – også på Åsen –
er generelt mindre enn de fleste andre
steder i kommunen, har vi i forslag til
reguleringsbestemmelser, halvert
arealdelens krav til uteoppholdsareal.
Fig 19: Eidangervegen på Åsen
3. Områder foreslått som sentrumsformål (SF).
Gjeldende plan for Brevik
I gjeldende plan for Brevik er formålene i byen i hovedsak definert gjennom følgende
reguleringsformål (disse fargekodene refererer til gjeldende plan og ikke til skissen nedenfor):
 Forretning- og næringsformål (blå farge)
 Bolig (gul farge)
 Kombinert forretning/næring og bolig (stripet blå og gul)
 Offentlig formål (rød farge).
Hvordan bør vi avgrense sentrumsformålene i en ny plan?
Både før og etter at planarbeidet ble varslet
igangsatt, har vi mottatt mange bekymringsmeldinger om tomme butikklokaler og ”mørke
butikkvinduer” i Brevik sentrum.
Fig 20: Tomt lokale i Storgata (januar 2008)
Det ble pekt på at dette ga et trist og dødt
bymiljø. Selv om det var enighet om at det
burde vært butikker der, var det en del som
mente at det allikevel bør åpnes for å ta
butikklokalene i bruk til boligformål, ”slik at det
blir lys i mørke vinduer”.
Det er derfor naturlig at dette temaet også
er et av de mest sentrale temaene i mange
innspill som har kommet inn – og i
muntlig form i debattene på møtene.
Gjeldende plan for Brevik sentrum stiller
krav om at 1. etasje i alle sentrale bygårder
skal benyttes til forretning-/næringsformål.
Det gjelder de eiendommene som er vist
med blå farge på skissen til venstre. I dette
sentrale temaet har deltakerne stort sett
delt seg i to grupper.
1. Stå på kravet: Mange hevder at det er
viktig at det en ikke endrer på kravet om at
1. etasje i alle sentrale bygårder skal
benyttes til forretnings-/næringsformål.
Fig 21: Eiendommer med krav i gjeldende plan om
forretning/-næring i 1. etasje.
2. Lys i mørke vinduer: Andre hevder at
det er viktig å få lys i mørke butikklokaler.
Alle butikklokaler som det over tid har vist
seg å være vanskelig å få leid ut til
næringsformål, bør kunne tas i bruk til
boligformål. Ved å kunne leie de ut til
boligformål, vil eierne få mer ressurser til
vedlikehold og oppussing.
Det delte synet framkommer blant annet av uttalelsene fra Brevik arbeiderlag og Brevik Vel.
 Brevik arbeiderlag hevder følgende i sin merknad (merknad nr 22):
Alle næringslokaler i 1. etasje som har stått tomme i årevis fordi det ikke har vært mulig å få leid ut
disse, bør derfor omreguleres til bolig eller annen privat bruk. En slik løsning vil være bedre for
byen enn at lokalene fortsatt blir stående tomme.
 Brevik Vel konkluderte med følgende i sin merknad (merknad nr 27):
Som et ledd i det å få ”lys i mørke vinduer” kan det være fristende å foreslå at disse lokalene
omreguleres til boligformål. Brevik Velgår sterkt imot en slik omregulering. Alle lokaler på
gateplan MÅ beholdes som butikk/næringslokaler. Dersom det åpnes for boliger i gamle butikk-/
næringslokaler, vil det ødelegge for en videre utvikling av Brevik som sommer- og handelsby og
byen vil dø hen og ende opp som boligområde istedenfor en attraksjon og sommerby. I en langsiktig
plan for Brevik bør således gamle butikk- og næringslokaler fortsatt reguleres til dette.
Vårt forslag til løsning - konsentrert blå sone:
På informasjonsmøter og allmøte har vi hevdet følgende:
Vi er enige i at det fortsatt må stilles krav om at 1. etasje i sentrale bygårder fortsatt skal brukes
(reguleres) til forretnings-/næringsformål. På den annen side tror vi ikke at det vil bli så mange
butikker eller næringslokaler i Brevik igjen som det var for 40 – 50 år siden.
På bakgrunn av dette foreslo vi at en burde redusere omfanget av sentrumsområdet – området for
forretning/næring – ”det blå området”. Vårt forslag til løsning ble lagt fram på allmøtet i Brevik
rådhus i november 2009.
Vårt forslag gikk i korte trekk
ut på følgende:
Vi bør konsentrere kravet om
forretning-/næring til den
sentrale delen av Storgata,
parsell Brevik kulturhus –
Fisketorget, Curt Adeler
stredet og Øvre Torg.
Langs disse gater/torg bør det
fortsatt stilles krav om
forretning/næring i alle gamle
butikklokaler på gate- og
torgnivå. Forslaget ble
illustrert gjennom skissen til
venstre. Den inngikk som et av
de mange idéer, råd og skisser
som ble lagt fram gjennom den
lysbildeserien vi vist på
allmøtet.
I den merknaden Brevik Vel
sendte inn etter allmøte, sluttet
de seg til den løsningen –
betegnet som ”blå sone” i pkt
10 i merknad nr 39. Det er
Fig 22: Forslag til konsentrasjon av krav til forretning/næring i hele 1. også andre som har sluttet seg
til denne løsningen.
etasje (i forhold til gjeldende plan). SKISSE ”Blå sone”.
Vår foreløpige planfaglige konklusjon:
På bakgrunn av de innspill vi har fått til skissen ovenfor, har vi foreslått følgende løsning i forslag
til plan og bestemmelser:
GRADERING AV KRAV TIL FORRETNING/NÆRING:
I det nye forslaget til plan og bestemmelser, har vi foreslått å regulere den sentrale delen av Brevik
sentrum til ”sentrumsformål”. I henhold til den nye plan- og bygningsloven, omfatter dette formålet
forretning, tjenesteyting og boligbebyggelse.
Kravet om forretning/næring i hele eller deler av bygget har vi foreslått gradert slik:
a) Eiendommer innenfor område merket SF1
På disse eiendommene stilles det krav om at det fortsatt skal være forretnings-/næringsvirksomhet i
hele 1. etasje på gate-/torgnivå.
Dette omfatter i hovedsak bygninger med butikklokaler på gate-/torgnivå i Storgata, parsell
Trompetbakken – Fisketorget, bygningene langs Curt Adeler stredet og bygningene rundt Øvre torg
– med unntak av bygningene i vestre ende av torget.
b) Eiendommer innenfor områder merket SF2
På disse eiendommene stilles det krav om at det skal være forretning/næring i tidligere
forretningslokaler i 1. etasje på gate-/torgnivå. vi har vurdert om å fastsette dette kravet til for
eksempel ”minst 25 % av 1. etasjen”, men har kommet til at det er bedre å holde seg til lokalets
størrelse enn en eksakt matematisk grense.
Dette gjelder blant annet følgende eiendommer:
c) Eiendommer innenfor områder merket SF3
På disse eiendommene kan deler av 1. etasje benyttes til forretning/næring – hvis eieren ønsker det.
De bygningene som er gradert med
SF3 har 1 – 2 av følgende kjennetegn:
 De har ikke forretningsfasader
 De har bratte atkomster og/eller
bratte trapper opp fra gatenivå.
 De ligger noe ”perifert” i forhold
til det sentrale området.
Det siste gjelder Ferjegården og
Vikinggården (se skisse ”blå sone”).
Resultatet av dette:
 Blå farge – eiendommer som
inngår i SF1
 Rød farge – eiendommer som
inngår i SF2
 Grønn farge – eiendommer som
inngår i SF3
Fig 23: De ulike graderte områdene til sentrumsformål
Eiendommer/områder merket SF1
I all bebyggelse i område merket SF1
skal etasjen på gate-/torgplan brukes til
foretningsformål, næringsformål
og/eller tjenesteyting. Dette gjelder
bebyggelse som ligger langs midtre del
av Storgata, langs Curt Adeler stredet
og rundt østre del av Øvre Torg. (Blå
farge i skissen til venstre).
Den aktuelle bebyggelsen i alle de
områdene som er merket SF1, har
forretningslokaler på gate- eller
torgnivå. Alle bygningene har også
butikkfasader mot gater og torg som
”forteller” sin historie om dette.
Butikkfasadene er en del av den
bevaringsverdige bebyggelsen.
Bildet til venstre viser eksempler på
dette. Vi ser her bebyggelsen på vestre
og nordre side av Fisketorget og i
Storgata innover mot Dahlins hjørne.
Fig 24: Bebyggelsen ved Fisketorget
Eiendommer/områder merket SF2
Bebyggelse merket SF2 skal ha forretning, næring, kontor eller annen tjenesteyting tidligere
forretningslokale på gate-/torgnivå i deler av 1. etasje. Dette gjelder bebyggelse som ligger noe mer
perifert i forhold til områder merket SF1.
De angitte forretnings-/næringslokaler skal ligge mot gater, torg og plasser (der det fortsatt er
forretningsfasader), mens den ”bakenforliggende” delen av bebyggelsen kan tas i bruk til
boligformål. Med unntak av Bjørkegata 23 og Storgata 14 gjelder dette bevaringsverdige bygårder.
Storgata 13 er en av de bygningene
som er foreslått som sentrumsområde
SF2. I det gamle butikklokalet mot
Storgata er det i dag en liten butikk.
Bildet illustrerer at et butikkvindu kan
gjøres interessant og skape liv og
trivsel ved relativt enkle midler.
Fig 25: Butikkvinduet til ”fru Blaa” i Storgata 13
Eiendommer/områder merket SF3
Bebyggelse merket SF3 kan ha forretninger, tjenesteyting/kontorer i deler av bygget.
Dette gjelder bygninger som ikke har forretningsfasader, som ligger i bratte bakker og/eller har
høye trapper opp til 1. etasje, eller bygninger som ligger perifert i byen (Vikinggården).
Storgata 23:
I gjeldende plan er det krav om at dette
bygget skal ha forretning/næring i 1.
etasje. Dette er ikke et hus med butikkfasade og det ligger heller ikke med 1.
etasje på gatenivå.
I forslag til plan har vi foreslått at dette
inngår i et område merket SF3.
Fig 26: Storgata 23 – ble fredet for å hindre riving
Aktuelle byggeprosjekter i byen
Som to av innspillene i forbindelse med varsel om igangsatt planarbeid har vi fått inn to spennende
forslag til byggeprosjekter. Dersom disse blir løst på en god og fin måte, vil de uten tvil være med
på å skape et løft for Brevik.
 Gnr 80 bnr 26, Storgata 14 - Brønsten Eiendom (merknad nr 14).
I tillegg til en del konkrete forslag knyttet til det igangsatte planarbeidet, har Jan Brønsten kommet
med et konkret forslag knyttet til sin eiendom Storgata 14 (skrevet av arkitekt Finn Christiansen):
På vegne av sin oppdragsgiver foreslår arkitekt Christiansen at den kommunale parkeringsplassen
mellom Storgata 14 og Storgata 18 bør utvikles til kultur- og næringsformål sammen med
naboeiendommene, men på en slik måte at deler av den kommunale plassen fortsatt kan brukes til
korttidsparkering. For å få det nødvendige areal for en slik utvikling og for å stramme opp
strandlinjen, foreslås det også å fylle ut et mindre ”innhugg” innerst i havnen. Utvidelsen av brygga
kan trappes ned mot den nye bryggekanten.
Jan Brønstens konklusjon: Ved å rive eksisterende bygning vil en kunne oppføre et nytt bygg med
4 - 6 boenheter som i større grad innordner seg den tradisjonelle bystrukturen. Første etasje i det nye
bygget vil kunne utvikles til publikumsrettede tiltak innenfor både kultur og næring, med
virksomheter som orienterer seg både mot plassen og havneområdet – en samlet løsning som vil
bidra til å gjøre denne delen av byen langt mer attraktiv. Med dette som utgangspunkt bør Jan
Brønsten og kommunen utrede muligheter for en felles utvikling av Storgata 14 og Storgata 16
(parkeringsplassen) gjennom en byggesak hvor eksisterende hus på Storgata 14 erstattes med et
nytt, samt for opparbeiding av utomhusområdene, bryggekanten og flytebryggene med tanke på en
bedre estetisk og mer publikumsvennlig utforming.
Tidlig formøte med utbygger og konsulent
På møte mellom Jan Brønsten og Byutvikling (mai 2008) orienterte Jan Brønsten om sine ønsker
om å bygge om Storgata 14 med tanke på utleie av 4 – 5 (?) boenheter. Han var klar over at
gjeldende plan stiller krav om at 1. etasjen skal benyttes til forretning/næring.
På møtet stilte Byutvikling følgende spørsmål:
 Kan eieren tenke seg å samarbeide med kommunen om et nytt og mer spennende
utbyggingsprosjekt – hvis han kunne få kjøpt en mindre parsell av det offentlige arealet?
Det ble understreket at en slik løsning forutsetter et godt tilpasset bygg med lokaler for
publikumsrettet virksomhet i 1. etasje – og bygg som henvender seg mot den offentlige plassen
på en god og spennende måte.
På dette grunnlag sendte Jan Brønsten sendte inn sitt konstruktive forslag for utvikling av området
som del av sin merknad til det varslede planarbeidet. I den innsendte merknaden antydes det at en
mulig løsning kan være et bygg med hovedfasade mot Storgata og sidefløyer ned mot vannet.
Innspill tatt med i informasjonen på allmøtet
Byutvikling tok intensjonene i det konstruktive forslaget for Storgata 14/utvidelse av brygga med
seg på informasjonsmøter og allmøtet som et mulig utbyggingsprosjekt. I flere av merknadene har
innsenderne gitt sin støttet til planer som kan gi plassen nede ved havne på sørsiden av Storgata 14
et løft – blant annet ved etablering av en liten park, samt ved å utvide brygga for å få til en
møteplass med sittegrupper mot indre havne ute på den nye brygga.
Avklaringer under den videre planprosess
 I forslag til bestemmelse har vi åpnet for riving av bebyggelsen på Storgata 14.
 Ved å la formålsgrensen gå inn på kommunal grunn, har vi gjennom forslag til plan åpnet for at
et nytt bygg kan strekke seg ut over dagens eiendomsgrenser.
 En utvidelse av bebyggelsen på Storgata 14 inn på kommunalt areal, vil være avhengig av at en
løsning hvor det nye bygget forholder seg til/ åpner seg mot den offentlige plassen på en god og
spennende måte. Premissene for dette framgår av forslag til bestemmelser.
 Under høringsrunden kan det komme inn merknader hvor det hevdes at bygget er et typisk
forretningsbygg fra 50-tallet og at det derfor bør bevares. Dette blir en avveining. På den annen
side har byen også behov for fornyelse.
Storgata 14:
Plassen foran kulturhuset ligger
meget sentralt i forhold til Brevik
indre havn. I følge dagens eier,
Jan Brønsten, har det store
setninger.
Et nytt, godt tilpasset og
publikumsrettet bygg på denne
sentrale eiendommen vil kunne gi
byen et løft. Et slikt prosjekt vil
være avhengig av et samarbeid
mellom utbygger og kommunen.
Fig 27: Det gamle forretningsbygget på Storgata 14
 Havnegata 2, gnr 81 bnr 118 – byggeprosjekt fra PBBL
Bebyggelsen på Havnegata 2 ble ført opp som et rent industribygg. Det tilhørte i sin tid ”Øya
Verksted”, en bedrift som var en av de største arbeidsplassene i tidligere Brevik kommune. Det
forklarer hvorfor eksisterende bygg er utvidet langt inn på kommunens areal på forsiden mot havna.
På den tiden ble også den nedre delen av Kirkeslepet bebygd og Øya Verksted disponerte den gamle
sjøbua som kontor. Etter at virksomheten til Øya verksted ble nedlagt ved avviklingen av Trosvik
Verksted, ble det gamle industribygget seksjonert. Havnegata 2 har i dag 5 seksjoner og er registrert
som ”næring” i Norsk eiendomsinformasjon AS.
Eksisterende bebyggelse:
Det meste av det gamle industribygget ligger på gnr 81 bnr 118,
men bygget strekker seg ut over
eiendomsgrensene og inn på
kommunens eiendom gnr 81 bnr
169. Arealet på sjøsiden av eies av
Porsgrunn kommune (del av gnr 81
bnr 169 – ”gategrunn m.m.).
Fig 28: Havnegata 2
Mulige planer for ny bebyggelse:
I løpet av de siste årene har det
kommet inn foreløpige idéutkast
for utbyggingen av eiendommen,
men en del av disse stoppet opp.
De siste konkrete planene fra Porsgrunn Bamble Borgestad Boligbyggelag (PBBL) er datert
26.10.10 (se merknad 46). Forslaget kom inn for sent til å bli presentert på allmøtet. På møte i tidlig
planfase orienterte Byutvikling om de viktigste premisser for et byggeprosjekt. Disse er gjengitt i
merknad 41 (datert 11.02.10) og er i korte trekk som følger:
 Kommunen anbefalte at det ble levert inn et forslag til utbygging som innspill til arbeidet med
ny reguleringsplan for Brevik indre havn/sentrum.
 Kommunen ønsker at det meste av brygga skal være åpen for allmennheten.
 Brevik gamle rådhus er fredet. Den nye bygningsmasse må underordne seg rådhuset.
 Ny bebyggelse må plasseres med flomsikker konstruksjon i tilstrekkelig høyde over havet.
 Mønehøyden må kotesettes og vurderes i forhold til rådhuset og nabobebyggelsen.
 Det må utarbeides volumstudier i forhold til eksisterende bebyggelse for å få vurdert prosjektet i
forhold til bevaringsverdig bebyggelse.
 Forslaget må vise kjøreatkomst og parkering (garasjeplasser i underetasje eller på bakkeplan).
Foreløpig planfaglig vurdering:
Hovedtrekkene i det idéutkastet PBBL sendte inn på vegne av eierne av fire av de fem seksjonene,
er gjengitt i vår gjennomgang av merknad 46.
På grunnlag av tiltakshavers beskrivelse av prosjektet og Byutviklings tidligere uttalelse (merknad
41), har vi gjennom forslag til plan og bestemmelser langt på vei åpnet for det framlagte forslag.
I tråd med innkomne merknad har vi også stilt krav om at det historiske brannslepet Kirkeslepet
skal gjenåpnes. Dette krever riving av boligen som ligger mellom det gamle industribygget og den
fredede sjøboden på Havnegata 2. En slik løsning vil være avhengig av at PBBL kommer til enighet
med den siste seksjonseieren om kjøp av boligen.
En slik løsning vil gjøre gjennomføringen av boligprosjektet enklere. Boligen mellom den fredede
sjødoden og industribygget er ”forankret” i den gamle murveggen til industribygget. Det er også en
del forhold rundt denne boligen som ikke er helt avklart.
Konklusjon: Etter at forslag til plan er lagt ut til offentlig ettersyn, antar vi at tiltakshaver/PBBL vil
ta kontakt med kommunen for å diskutere mulige løsninger på Havnegata 2.
4. Institusjon (kulturhus KH, museum MU, lager ML og galleri GA)
Dette formålet omfatter følgende bebyggelse:
 Brevik kulturhus (Storgata 17) – tidligere Brevik kino (oppført 1963)
 Brevik museum (Kirkevegen 4) – byens siste rådhus. Gården ble oppført av trelasthandler
Jørgen Chrystie i 1761. Har navn etter siste private eier, Nicolai Coch. Bebyggelsen (inklusiv
sjøboden) er fredet.
 Skipper Sørensens hus (Hoffmannsgate 2 og 4) – galleri. Dette huset ble ikke rammet av
bybrannen i 1761 og er således eldre enn det.
 Lager for museet (Torgbakken 23)
5. Forsamlingslokale
Formålet omfatter følgende bebyggelse:
 Brevik sjømannsforenings lokale
(Stensgate 7).

Lokalet til Brevik Losse- & Lasteforening
(Stensgate 9). Bygget er ikke vist i planen
som bevaringsverdig.

Frelsesarmeens hus (Strømtangvegen 42).
Bygget er bevaringsverdig.
Fig 29: Steensgate 7 ved Lilletorget
6. Fritids- og turistformål (FT) – anlegget på land
Dette formålet omfatter landsiden av Brevik gjestehavn ved Sjøloftet (gnr 80 bnr 168). Det er et
meget verdifullt område for Brevik og bør kun benyttes som en del av byens gjestehavn.
På eiendommen kan det føres opp bygg som inngår som en naturlig del av de tilbud som hører med
til gjestehavnen. Det kan være servicebygg, kiosk og bygg for overnatting. Forslag til plan åpner for
at det kan føres opp bygg for overnatting som kan stikke ut over bryggekanten. Dette vil være et
godt tilbud til turister som ønsker å besøke Brevik, geologiske lokaliteter i fjordområdet (Gea
Norvegica Geopark) og annet i Brevik. Uavhengig av hvem som eier området FT, stiller forslag til
bestemmelser krav om at allmennheten skal kunne ferdes fritt langs på området.
Fig 30: Oversiktsbilde over Brevik gjestehavn
På nedsiden av Setresvingen har
gangarealet (del av fortauet) en
”lomme” hvor det er plass til benker.
Fra dette stedet har en fin utsikt over
den koselige havnen i Brevik.
Det nye overnattingsbygget på
gjestehavna vil i begrenset grad
redusere den fine utsikten.
Fig 31: Utsikten over indre havn fra Storgata ved Cochsgate.
7. Bevertning (BEV)
Fig 32: Stålpressa. Fra ”Rusleturer i Brevik” (Brevik historielag)
Bevertningsstedet ”Sjøloftet” ble
etablert i 1983 i de tidligere
fabrikklokalene til Brevik
Staalpressingsverk – eller
”Stålpressa” som den ble kalt i
dagligtale.
Fabrikken ble bygd i 1911.
”Stålpressa” var en viktig
arbeidsplass i lille Brevik
kommune.
En god del av den gamle
fabrikkfasaden er fortsatt bevart.
Denne utgjør en viktig del av
historien til Brevik indre havn.
Bygningens historiske fasade
bidrar også til å gi serveringsstedet karakter.
Eiendommen (gnr 80 bnr 208)
eies av Sjøloftet Holding AS.
Fig 33: Brannstasjonen og ”Stålpressa” slik den ser ut i dag.
8. Forhager
Dette gamle bildet fra 1905 viser at de
fleste husene i Brevik hadde små
forhager i ”gamle dager”.
Etter at bilene kom måtte de små
koselige hagene vike plassen for bilene.
Bildet viser også den beskjedne
standarden til Storgata. Den hadde bare
et enkelt grusdekke.
Fig 34: Del av Storgata i 1905
De gamle bygårdene Storgata 24 og
Storgata 26 har fortsatt sine gamle
”forhager” i behold. De ligger på
”oppsiden” av Storgata – mens de to
bygårdene ligger på sjøsiden av
Storgata.
Forhagene er et markert innslag i
bybildet. Det er derfor viktig å ta vare
på denne grønne ”lungen” i byen.
Det har vi lagt til rette for i forslag til
plan ved å gi dette området et eget
reguleringsformål som ”parsellhager”.
Fig 35: De historiske forhagene til Storgata 24 og 26.
9. Lekeplass (L)
I Brevik sentrum inngår det aller meste av arealet i bebygd areal eller som gater, brygger, torg og
gangveger. Byen har noen få parker – men ikke noe areal som ”bare” er avsatt til lek.
Fylkesmannen i Telemark har pekt på dette i sin merknad (nr 5) til det varslede planarbeidet. Der
står det blant annet:
”Uavhengig av reguleringsstatus må all ubebygd grunn og grøntarealer vurderes med tanke på
bruk for barn og unge. Grønne arealer skal uansett søkes bevart, jamfør Stortingsmelding 26,
Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, pkt 5.2.3”.
Fig 36: Den grønne lungen ved Pilebakken
Det eneste ubebygde, offentlige arealet i Brevik som ikke er tatt i formalisert bruk til andre formål,
er den ”grønne lungen” mellom Hoffmannsgate og Pilebakken (se kart og bilde ovenfor).
Deler av arealet har blitt brukt som private biloppstillingsplasser. En av naboene har gjennom sin
merknad søkt om å få kjøpe parsellen for å opparbeide den som parkeringsplass.
Foreløpig administrativ konklusjon: Forslag til plan viser den ubebygde, kommunale parsellen
mellom Pilebakken og Hoffmannsgate som lekeplass. Ved opparbeiding av lekeplassen må det
innarbeides trær og busker slik at plassen også vil fungere som en ”grønn lunge” i byen.
I tillegg til det har vi nevnt i forslag til bestemmelser at deler av kravet til leke- og oppholdsareal for
barn og unge må dekkes på torg og plasser.
Når byen eventuelt har fått sitt parkeringsanlegg i fjellet for minst 300 biler, bør det være mulig å
opparbeide et par større lekeplasser på deler av torgarealene.
10. Veger og andre trafikkområder
Brevik har et meget finmasket nett med kjøreveger, kjørbare veger, gangveger og stier. De fleste
vegene er asfaltert. Selv om mange av disse er både smale og til dels bratte, er de fleste av vegene
så breide at de er framkommelige med bil. De eneste kjørbare vegene som er stengt for biler, er
Heksa og Curt Adeler stredet. I forslag til plan har vi delt gate- og vegnettet inn på følgende måte:
1.
2.
3.
4.
Kjøreveger: Veger som helt eller delvis tilfredsstiller vegnormalenes krav til kjøreveger.
Fortau: Forslag til plan viser bare fortau langs de to innfartsvegene (V1 og V2).
Torg: Omfatter også brygger.
Gatetun: Smale kjøreveger og til dels smug – veger som er for smale etter vegnormalenes krav
til kjøreveger, men som vil tillate kjøring med bil.
5. Gangveger/gangareal: Gangveger og asfalterte smug/brannslep som bør være forbeholdt gående
– selv om noen av dem er så breide at det er mulig å komme fram med bil.
6. Stier: Gangareal som ikke er kjørbare. De fleste av disse er heller ikke asfalterte.
10.1. Kjøreveg (V1 – V4)
Følgende veger er vist i forslag til plan som kjøreveger (veger vist med grå farge):
1. Innfartsvegen til Brevik fra øst/nord: Fra Dalenkrysset (tidligere E18) og inn til byen via
Setrevegen og inn i Storgata ved Setresvingen til plassen/torget (T6) foran kulturhuset (V1).
2. Innfartsvegen til Brevik fra vest: Fra krysset ved Korvetten (på tidligere E18), ned
Torskebergvegen og videre Strømtangvegen – Langbrygga – Kirkevegen (V2).
3. Trosvikvegen – Gropkleiva med avgreining til Berget (V3).
4. Vegene på Åsen: Eidangervegen – Bjørkåsstigen – Bjørkavegen med avgreining til
Haakonsgate, samt del av Chrystiesgate (V4).
De to innfartsvegene (V1 og V2) skal ha brøytbart fortau på den ene siden. V2 har fortau, mens V1
mangler fortau på en større del av parsellen fra Setresvingen og ned til plassen foran kulturhuset
(T6). Bygging av deler av dette fortauet (ned til avkjøringen til brannstasjonen) ble vedtatt av
Utvalg for plan og kommunalteknikk som trafikksikkerhetstiltak i sak 19/11 (se 10.2 Fortau).
De øvrige vegene (V3 og V4) skal enten ha muligheter for gjennomkjøring eller ha tilfredsstillende
snuplass. Siden det ikke er mulig – og heller ikke ønskelig – å opparbeide fortau langs disse, skal
vegene være skiltet til maks 30 km/t. Det er viktig at det etter behov gjennomføres tiltak som bidrar
til å redusere kjørehastigheten ned mot ønsket nivå.
10.2. Fortau
Fig 37: Storgata - smuget før Brevik kulturhus
Tiltak som er foreslått lagt inn i forslag plan
Kort om tiltak langs Storgata
Mellom Storgata 12 og 13 er Storgata meget smal og går rundt hushjørnet i en skarp kurve. Se
bildet over (fig. 37). Slik situasjonen er i dag kan en bil og en buss akkurat møtes i denne svingen –
men da er det ikke plass til fotgjengere. Selv om mange bilister og bussjåførene vet det, holder de
”forbausende” stor fart inn i dette smuget. Hvis det samtidig er forgjengere som nettopp har rundet
det samme hjørne, er sjansen stor for at det kan gå galt.
I forslag til plan har vi derfor foreslått å legge et bredt fortau langs husveggen mot Storgata 12 (på
høyre side på bildet). Det er på denne siden de fleste fotgjengerne går. En slik løsning tilsier at det
bare blir én kjørebane i selve smuget – noe som vil medføre at bilistene og bussene må bremse ned
for å se om det er klart. Med den linjeføringen vi har vist i skissen vil sikten bli akseptabel. Med den
valgte linjeføring vil en også få noe bedre sikt i krysset Storgata/Hoffmannsgate. Det er i dag meget
liten frisikt for de som kjører eller sykler ut fra Hoffmannsgate. Selv om bilister som kommer ned
bakken fra Setresvingen har stoppeplikt, er det få som tar hensyn til denne utkjøringen.
10.3. Torg (T1 – T7). Omfatter også kaiområder
Forslag til reguleringsplan viser syv områder som torg. I dag brukes flere av de i hovedsak til
parkering. Den dagen en får realisert planene om et framtidsrettet parkeringsanlegg (for eksempel
det fjellanlegget som er vist i planen), bør det
utarbeides planer for en mer bymiljøvennlig
bruk av de viste torg og plasser. Dette gjelder
i første rekke plassen foran kulturhuset.
Fisketorget (T3) og Øvre Torg (T4) ble
opparbeidet gjennom bymiljøtiltak for en del
år siden og framstår i dag som attraktive
byrom.
Bildet viser Fisketorget som byens festplass
på 17. mai.
Fig 38: Fisketorget på 17. mai
Det bør vurderes å gjøre Fisketorget og Øvre torg mer bilfrie – i hvert fall i ferietiden. Brygga foran
brannstasjonen/Sjøloftet ble rustet opp av havnevesenet i år. Rådhusplassen (T2) har brukbar
standard etter dagens behov.
Kaia på Røeverven (T1):
Røeverven eies av havnevesenet. Brygga
benyttes til båtopplag og parkering. Den
kommunale brygga foran Havnegata 2 er
tilnærmet privatisert.
Rådhusplassen (T2):
Rådhusplassen brukes til kortidsparkering/
parkering. Plassen har tilfredsstillende
standard til dagens bruk.
Fig 39: Rådhusplassen med den vakre ”Cochegården”
Fiskebrygga (T3):
Torget benyttes til uteservering,
samt salg og boder ved spesielle
arrangementer.
Torget brukes også til parkering.
Til tider står det parkerte biler tett
inntil benkene på brygga.
Det har kommet inn forsalg om å
gjøre dette sentrale torget mer
bilfritt. Etter vårt skjønn bør dette
vurderes – i hvert fall i den mest
hektiske ferietiden.
Fig 40: Fisketorget en fin sommerdag
Øvre Torg (T4):
Byens første torg. Torget er opparbeidet og tilrettelagt for uteservering, salg og andre aktiviteter,
men benyttes i dag til kortidsparkering. Det er ønskelig med tiltak som gjør at dette vil bli tatt mer i
bruk som møteplass for byens beboere.
Som byens første torg er dette torget spesielt viktig for byen. Torget er opparbeidet og tilrettelagt
for uteservering, salg og andre aktiviteter, men benyttes i dag til kortidsparkering.
Torget bør møbleres og utstyres som møteplass for byens beboere (med benker/bord, en intensiv
liten lekeplass og/eller utstyr for spill). Det må fortsatt være mulig å kjøre over torget.
Lilletorget (T5):
Plassen brukes i dag til parkering.
Plassen foran Brevik kulturhus (T6):
Deler av plassen benyttes som snuplass for lastebiler /blant annet varelevering) – og som parkering.
Ved utarbeiding av planer for opprusting av torget/plassen, må en integrere en snuhammer i torgets
nordre del.
Forslag til plan åpner for at de deler av torget som ligger nærmest naboeiendommen på nordsiden
av torget (Storgata 14), kan inngå i planer for utvikling av denne eiendommen. Dette forutsetter at
byggeplanene viser en løsning med publikumsrettet bebyggelse som henvender seg mot torget – for
eksempel med en forretning eller et serveringssted. En slik løsning forutsetter at en naturlig del av
den offentlige plassen tas med i en utomhusplan for byggeprosjektet, og at planene må utarbeides i
en konstruktiv dialog mellom utbyggerne og kommunen.
Kaia/brygga foran ”Stålpressa” (T7):
Brygga foran Brevik brannstasjon og serveringsstedet (Sjøloftet) skal være allmenn tilgjengelig
uavhengig av framtidig bruk/eierforhold til nevnte virksomheter. Brygga eies av Grenland Havn.
I forbindelse med ny spunting/ reparasjon av kaifront, har brygga fått nytt dekke våren 2011.
Brygga foran Brevik brannstasjon og serveringsstedet (Sjøloftet) skal være allmenn tilgjengelig
uavhengig av framtidig bruk/eierforhold til nevnte virksomheter. Forslag til plan viser en
strandpromenade ytterst på brygga, men også areal regulert til torg skal være åpent for
allmennheten.
10.4. Gatetun
Det indre, trange gatenettet i byen er vist som gatetun. Dette er vegareal med ulike typer
sambruksareal, areal for av- og påstigning, innkjørsel til parkeringsanlegg og eiendommer, areal
som kan benyttes til parkering etter nærmere bestemmelser.
De veger og smug som er vist som ”gatetun” er kjørbare, men flere av disse ender opp på steder
hvor det ikke er mulig å få snudd en bil. Kjøring på disse vegene må derfor skje på fotgjengernes
premisser. Det er ikke ønskelig med parkering i disse vegene.
Torg, gater og plasser i Brevik hadde opprinnelig grusdekke. Ved en eventuell opprusting i form av
bymiljøtiltak i Storgata mellom T3 og T6, bør det derfor legges opp til en enkel standard (med asfalt
istedenfor grusdekke). Egnede ledelinjer bør inngå som en naturlig del av gatens dekke.
Områdene skal opparbeides som miljøgate med lav kjørehastighet. I den sentrale delen av Storgata
skal det legges vekt på god formgivning og trygg ferdsel for alle grupper fotgjengere, inkludert
bevegelseshemmede og orienteringshemmede, langs og over gaten.
10.5. Gangveg/gangareal (GA)
De viste gangveger (gangarealer) går
gjennom etablerte smau og brannslep. Ett
av disse er Curt Adeler stredet (bildet til
venstre). Det er kjørbart med bil, men i dag
er det bare tillatt med varelevering. Denne
gangvegen ble rustet opp med belegningstein i forbindelse med miljøtiltak for ca
åtte år siden.
Sjøhelten Curt Adeler ble født i Curt
Adeler Stredet 4 i 1622.
De fleste gangvegene er ikke kjørbare.
Disse smett, smau og passasjer utgjør en
bevaringsverdig del av byens tette struktur.
Fig 41: Curt Adeler Stredet
Det er meget viktig at de smale gangvegene og smugene bevares og holdes åpne som allment
tilgjengelige gangarealer. Kommunen har ansvaret for vedlikehold av disse, men beboerne må regne
med å ta seg av snørydding, soping og opprydding.
De viste gangveger/gangarealer
omfatter etablerte smau,
gangatkomster til boliger og/eller
historiske brannslep. Disse smale
gangvegene utgjør en viktig del av
byens historie og er en viktig del av
det bevaringsverdige kulturmiljø.
Det er uheldig at de brukes som
parkeringsplasser (se bildet). Slik
parkering stenger passasjen for
barnevogner og kanskje også
gående.
Fig 42: Parkering – og blokkering
10.6. Strandpromenader
I de innkomne merknader er det flere som har hevdet at alle kaifronter bør holdes åpne for
fotgjengere. I tråd med dette viser forslag til plan strandpromenader langs alle offentlige brygger.
Dette understreker hvor viktige bryggene og havnen er for byens historie. Promenadene bør holdes
frie for parkerte biler. Forslag til plan viser således følgende strandpromenader:
 Pr1 – strandpromenade fra forlengelsen av Kirkeslepet og østover langs Røeverven
 Pr2 – strandpromenade langs østsiden av Kanalen fra P2 til Kirkeslepet
 Pr3 – strandpromenade på vestsiden av Kanalen fra Langbrygga til Fisketorget (T3).
 Pr4 – strandpromenaden på ytre del av T7 (brygga utenfor brannstasjon BS)
10.7. Stier
Fig 43: Sti på Berget – ned mot sjøen
Fig 44: Sti og skoleveg i Pilebakken
Stien på Berget viste med røde prikker
Stiene øverst i Pilebakken. Bildet viser stien på høyre side av
huset i krysset mellom Pilebakken/Hoffmannsgate.
Stiene og smettene ble brukt mye mer før enn det de gjør i dag. De gamle stiene er imidlertid en
viktig del av byens historie og bør derfor bevares. Noen av de kan med fordel merkes.
10.8. Parkering
Eksempel på ”Brevik-parkering”.
Parkering er til tider et stort problem i
Brevik. Mangel på ledige plasser gjør at
bilistene reduserer kravene til
parkeringsplass – for parkere ”må de jo”.
Denne kassebilen reduserer sikten ut fra
Hoffmannsgate også i retning sørover.
Det haster derfor med å finne fram til en
realistisk og god parkeringsløsning for
Brevik.
Fig 45: Parkering i krysset Storgata/Hoffmannsgate
Parkeringsanlegg i fjell
Hensikten med et parkeringsanlegg: Brevik har en meget tett og intim bykjerne med små tomter.
Beboerne i om lag 200 boenheter i det sentrale byområdet har ikke muligheter for parkering på
privat grunn. Dette gjør at et økende antall biler blir parkert i gater, på plasser, torg og i trange
smug, noe som virker skjemmende på miljøet i den historiske trehusbyen. Det er derfor ønskelig
med et parkeringsanlegg, fortrinnsvis inne i fjellet, med plass for minst 200 biler for beboerne. Ved
å få redusert beboernes langtidsparkering på kommunal grunn, vil en få bort mange av de bilene
som forringer bymiljøet, og en vil samtidig få flere plasser til korttidsparkering for besøkende.
I tillegg til parkering for beboere, bør et eventuelt parkeringsanlegg ha ca 100 offentlige plasser for
besøkende.
Hvor mye vil det koste?
Det er ikke innhentet noe foreløpig kostnadsoverslag for et parkeringsanlegg i fjell i Brevik. På
grunnlag av den utredningen som ble innhentet for et mulig parkeringsanlegg i Helleberget i
Porsgrunn, har vi imidlertid laget et grovt overslag. Siden de to prosjektene har visse likhetstrekk,
tror vi at overslaget gir et bilde av størrelsesorden når det gjelder kostnader.
Parkeringsanlegg fjell – størrelsesorden
KOSTNADER
Planlagt prosjekt etter ”mal” Helleberget”
•
•
•
•
•
Bredde: 17 m + 24 m fjell + 17 m = 58 m
Lengde: 75 m
Utsprengt høyde = 7- 8 meter
Parkering i 2 etasjer à 100 plasser
SUM 200 plasser
Antatte kostnader – Helleberget
•
•
Alternativ 263 plasser: 63 mill. kroner
Alternativ 381 plasser: 82 mill. kroner
Disse tallene er hentet fra sak parkeringsanlegg i fjell under Helleberget, basert på
utredning datert 17. november 2008
Antatt kostnader hall 300 plasser
Fig 46: Antatte kostnader parkeringsanlegg –
kostnader pr parkeringsplass.
= 67,5 mill kr
ALT. 1: Parkeringsanlegg for 200 biler
Vi så først på et forslag som lå orientert med lengderetningen nord/syd inne i fjellet rett ”bak/under”
Torgbakken. Dette parkeringsanlegget var basert på at all atkomst skulle skje fra Storgata/bysiden.
En fordel med alt.1, er at det vil gi minimale gangavstander mellom parkeringsplass og bolig. Med
en slik beliggenhet tett inntil bysenteret, vil en også kunne tilby 2-3 egne atkomster for gående.
Med en utsprengt høyde på 7- 8 meter vil det bli plass til parkering i to plan. Med den plass en har
til rådighet, vil et slikt anlegg ha plass til ca 200 parkeringsplasser. Golvet i anlegget er foreslått lagt
på kote +2. Tverrprofilene viser en relativt liten overdekningen (ned mot 10-12 meter). Anlegget er
lagt så langt mot øst for at det ikke skal komme inn i forkastningen i Bjørkåsstigen, men det er
mulig at det totalt sett vil være en fordel å forskyve det mot vest. Det ville ikke være mulig å utvide
anlegget.
ALT.2: Parkeringsanlegg for 300 med atkomst fra ”baksiden” (fra vest)
Basert på opptegnede tverrprofiler og enkle vurdering av knusningssoner, har Byutvikling lagt et
nytt forslag til lokalisering av et parkeringsanlegg i fjellet.
Fig 47: Lokalisering av et mulig fjellanlegg
Alternativ 2 viser et anlegg for 300 biler
i fjellet bak Brevik kulturhus. Ved å
legge det med lengderetning øst/vest,
kan det utvides etter behov.
Anleggets grunnplan er vist i skissen i
fig 47. Skissen viser også alt. 1.
I alt 2 har vi lagt golvplanet på kote +3.
Med den angitte størrelse vil det ha
plass til 300 biler (to plan á 150 plasser).
Tverrprofilene viser at et anlegg med
den viste lokalisering vil få en
overdekning på om lag 15 meter i østre
ende av anlegget (der det er minst
overdekning).
Anlegget kan senkes eller forskyves vestover for å få en minimum overdekning på 20 meter. Et
parkeringsanlegg i tråd med alt.2 bør også ha atkomst inn i fjellet på nordsiden av kulturhuset.
Denne atkomsten vil også bli den viktigste gangvegen inn til anlegget. I tillegg bør det legges inn en
gangforbindelse til Heksa.
Atkomstløsning A:
Selv om alt.2 også har kjøreatkomst fra
Storgata (bysiden), bør hovedatkomsten
til dette legges inn fra ”baksiden”.
Fig 48: Grunnplan parkeringsanlegg – med atkomstløsning A
I oversiktskartet i fig 47 er atkomsten til
parkeringsanlegget vist fra et nytt kryss
på Breviksvegen (tidligere E18) om lag
midt mellom Dalenkrysset og tunnelen
under Åsen. Fra et slikt kryss vil en
komme direkte inn i Hillsveg, en veg
med god standard, og videre inn i vestre
del av Trosvikvegen.
I dag kjører all trafikken til/fra STX i Trosvik gjennom det bevaringsverdige boligområdet på
Rønningen. Det foreslåtte, nye krysset vil også løse dette problemet. Fra Trosvik har vi lagt
atkomsten inn til parkeringsanlegget via en ca 300 meter lang tunnel (se fig 48).
En løsning med atkomst fra vest (”baksiden”) vil ha flere fordeler. De viktigste av disse vil være:
 Ved at nesten all kjøring til/fra parkeringsanlegget skjer fra ”baksiden”, vil trafikken i og
gjennom Brevik sentrum bli vesentlig mindre enn i dag. Dette vil derfor være en meget god
løsning for bymiljøet i Brevik.
 En slik løsning kan også være en fordel for kollektivtrafikken. Ved å la bussene bruke
parkeringsanlegget/tunnelen som forbindelse til Trosvikvegen/Hillsveg (alt 2A), behøver ikke
bussen å kjøre rundt Dahlins hjørne.
 Ved en slik løsning vil det heller ikke by på små trafikk-/miljøproblemer å få kjørt utsprengt
kalkstein til sementfabrikken på Dalen.
 Ulempen med en slik løsning, er at den lange tunnelen vil fordyre løsningen.
Atkomstløsning B – kortest mulig tunnel:
Vi har også leitet etter den løsningen som vil gi kortest mulig atkomsttunnel ut fra topografi og
mulig tilkobling til nærmeste kommunale veg. En slik løsning synes å være en løsning hvor
tunnelen munner ut i dagen i området ved krysset Trosvikvegen/Bjørkegata. Ved en slik løsning vil
tunnelen bli om lag 140 meter lang (atkomstløsning B). Denne løsningen forutsetter at atkomsten
skjer fra Breviksvegen i krysset ved Korvetten, og videre etter Torskebergvegen – Trosvikvegen.
En klar ulempe med en slik løsning er at kurvatur og siktforhold i krysset Trosvikvegen/
Torskebergvegen er lite tilfredsstillende. Det er imidlertid denne traséen de store
lastebilene/trailerne til Diplom-Is bruker fram til fjellanlegget/fryselageret i Trosvikvegen (rett
under Breviksbrua). Rett ved Trosvik går Trosvikvegen under Breviksbanen i en trang, gammel
undergang. Dersom undergangen utvides, kan Hillsveg også brukes som atkomst for atkomstløsning
B (kort tunnel).
Foreløpig konklusjon:
I vårt videre arbeid med forslag til ny plan for Brevik sentrum, har vi delvis forlatt alt.1 til fordel for
alt.2. Dette skyldes bl.a. følgende:
 Alt.1 vil bare ha plass til ca 200 plasser
 Mulige atkomst fra Storgata vil bli trang
 Det er ikke en optimal løsning å legge parkeringsanlegget slik at all kjøring til/fra dette, må gå
gjennom den trange bykjernen – den vi ønsker å gjøre mer bilfri.
 Alt.2 kan få plass til minst 300 biler – og mulig atkomst fra ”baksiden”.
 Vi vil anbefale at en velger å gå videre med alternativ 2 – og atkomstløsning A (lang tunnel).
Denne atkomstløsningen har flere klare fordeler framfor atkomstløsning B.
Det er viktig at det blir foretatt en faglig, geologisk vurdering av de alternative løsninger før den
endelige løsningen for et parkeringsanlegg tegnes inn i forslag til plan.
Parkeringsanlegget i fjell er den klart viktigste endringen i forhold til gjeldende plan. Gjeldende
plan antyder en mulig ny avlastingsveg inne i fjellet fra Brevik kulturhus til Gropkleiva, men ikke
noe parkeringsanlegg.
ROS-analysen anbefaler alternativ vist i fig 48.
Parkeringsanlegg i dagen (PP)
Den eneste parkeringsplassen som er vist i forslag til plan, er parkeringsarealet ved Trosvikvegen
(under Breviksbrua) på gnr 80 bnr 100, som eies av Diplom-Is. Eiendommen benyttes i dag til
parkering. Kan om ønskelig ta i bruk som parkeringsanlegg i to plan.
10.9. Sikring av flomveger
Behovet for flomveger er under utredning hos kommunalteknikk. Det vil bli klargjort før
avsluttende behandling av forslag til plan/bestemmelser for Brevik med indre havn og deler av Øya.
4.5. Ferjekai – og plan indre havn
1. Kai for ferje (HS)
Et nærmere definert område i sjøen utenfor Langbrygga er vist som ferjekai.
Fortauet langs Langbrygga er vist som en del av kaianlegget.
Siden ferjene fra Sandøya også benyttes av skolebarn, er det viktig at gangvegen/ kaiarealet langs
bryggekanten holdes framkommelig slik at det også kan benyttes som fortau.
Det må også stilles krav om at kaianlegget må ha det nødvendige sikkerhetsutstyr (redningsbøye,
stige som kan settes ned i sjøen og lignende).
Innkomne forslag parkering
Langbrygga: I noen av merknadene har
det kommet inn forslag om å etablere nye
parkeringsplasser i området Vikingbukta/
Langbrygga.
Fig 49: Forslag løsning nytt ferjeleie, parkeringsplass og
småbåthavn – skisse arkitektstudent Gøran Johansen
Det er forslag om at dette løses ved at det
legges ut en forankret betongbrygge på
utsiden av Langbrygga. Et av forslagene
viser nytt ferjeleie på utsiden av den nye
brygga, en småbåthavn mellom
Langbrygga og betongbrygga og
parkeringsplasser oppå den nye brygga.
Administrativ kommentar: Langbrygga har en lang historie som brygge for frakteskuter og andre
båter. Vi vil anbefale at vi i første omgang prioriterer det foreslåtte parkeringsanlegget i fjellet bak
Brevik kulturhus. Dersom det ikke lar seg realisere, må andre løsninger vurderes.
2. Indre havn
Forslag til plan for framtidig bruk av indre havn viser farled, gjestehavn, småbåthavner og
friområde i sjø. I forslaget har vi også lagt vekt på å bevare en god del av vannspeilet i havna i tråd
med flere av de innkomne ønsker. Hvor mye av vannspeilet som skal bevares fri for bryggeanlegg
blir imidlertid en avveining opp mot andre ønsker og hensyn.
2.1. Farleder
Hovedleden inn til havna kommer naturlig nok inn fra øst – fra Eidangerfjorden. Det er også vist en
farled inn til brannvesenets båthus, samt en 10 meter bred farled sørover gjennom Kanalen, under
brua og ut i Brevikstrømmen. På grunn av den lave seilingshøyden under brua over til Øya, kan
denne bare benyttes av små, lave båter.
I vedtak 21.10.10 fattet Grenland Havn bl.a. følgende vedtak som havnemyndighet (se merknad 8):
”Det skal være en minimums avstand mellom den omsøkte brygge og Ketil Varns brygge
på 50 meter. Anleggets forankring og stabilitet/bæreevne skal være i samsvar med
retningslinjer for flytebryggeanlegg.”
For å ta hensyn til ønsket fra Brevik båtforening om et nytt flytebryggeanlegg på Røeverven (Lformet bryggeanlegg stiplet inn i forslag til plan), har vi lagt farleden i en sving nordover og inn
mot brygga til Tollboden, før den igjen ledes ut midten av havnebassenget. Selv med en slik løsning
vil det ønskede anlegg til båtforeningen stikke ut i farleden. Hvis det ikke hadde kommet inn et
ønske om et så stort bryggeanlegg på Røeverven, ville vi ha lagt farleden inn til indre havn mer
midt i løpet.
Administrativ kommentar:
Vi har valgt å legge inn en løsning som i rimelig grad tar hensyn også til båtforeningens planer om
bryggeanlegg/bølgebryter på Røeverven.
Den viste farled har et tilfredsstillende løp og en bredde i tråd med kravet fra havnemyndighetene.
Vi har imidlertid følgende betenkeligheter angående farleden:
 Sett ute fra Eidangerfjorden vil en farled som vist i forslag til plan se noe lukket ut – særlig for
ukjente båtturister.
 I og med at farleden er foreslått lagt inn mot brygga til Tollboden, vil en farled som vist
medføre at det ikke vil være mulig å utvide anlegget til Brevik gjestehavn ut over den lille
utvidelsen som er lagt inn i planforsalget.
Konklusjon: Ut fra en samlet vurdering bør det vurderes om farleden skal forskyves noe sørover
slik at den blir liggende mer midt i løpet. Dette kan gjøres på bakgrunn av merknader som kommer
inn i forbindelse md offentlig ettersyn.
2.2. Småbåtanlegg (gjestehavn og småbåthavn)
Forslag til plan tar hensyn til alle eksisterende pirer og flytebrygger i indre havn. Vi mener
imidlertid at det langt på vei ikke bør gis tillatelse til bygging av flere pirer eller utlegging av flere
flytebryggeanlegg enn de som er tegnet inn i plankartet.
Vi har i dag følgende anlegg:
1. Flytebrygga utenfor Brevik kulturhus (SBH1)
Den nye flytebrygga ble tillatt lagt ut sommeren 2009 fordi eksisterende brygga var i meget dårlig
forfatning. Det var Brevik båtforening som la ut flytebrygga med tilskudd fra Grenland Havn.
Det er satt av noen plasser for handlende/dagsbesøkende på brygga. Brygga har plass til 54 båter.
I forslag til plan har vi begrenset SBH1 til sørsiden av flytebrygga. Se mer om dette under
”Gjestehavn”.
2. Privat småbåthavn (SBH2)
På utsiden av de private bryggene mellom Fiskebrygga og plassen foran kulturhuset har vi vist en
sammenhengende småbåtbrygge. Avgrensingen av farleden er lagt slik at den følger ytre ender av
eksisterende pirer/bryggeanlegg. Denne avgrensingen vil således virke som en ”byggegrense” –
eller bryggegrense. På strekningen ligger det syv private eiendommer.
Råd/føringer for videre utvikling:
 Storgata 18: Ligger så nær ovennevnte flytebrygge at det ikke kan legges ut noen brygge fra
denne. Her må en bruke eksisterende bryggefront.
 Storgata 20: Tidligere Curt Adeler hotell har allerede fått tillatelse til å legge ut en flytebrygge.
Denne skal ikke ha fortøyningsbommer/utstikkere. Det kan ikke legges ut flere brygger.
 Storgata 22: Har ikke pir/flytebrygge. Bør ved behov få tillatelse til en mindre utstikker/brygge.
 Storgata 24: Har én pir (montert på pæler). Bør ikke få tillatelse til flere.
 Storgata 26: Eiendommen har to pirer (montert på pæler). Bør ikke få tillatelse til flere.
 Storgata 28: Eiendommen ligger i innløpet til Kanalen. Har ikke pir/utstikker. Siden
eiendommen ligger i Kanalen, bør det ikke gis tillatelse til pir/utstikker.
 Storgata 30: Har i dag en skjemmende pir/utstikker i form av en fortøyningsbom på
flyteelement. Siden eiendommen ligger i Kanalen bør den ikke ha pir/utstikker.
3. Småbåthavn ved Fisketorget (SBH3)
Denne småbåtbrygga bør være forbeholdt båtgjester/øybeboere som skal inn for å handle/på kort
besøk i byen. Dette er i tråd med flere av de merknadene som har kommet inn.
4. Småbåthavn langs Rådhusbrygga (SBH4)
Dette gjelder eksisterende småbåthavn på utsiden av Havnegata 2, langs Rådhusbrygga og inn langs
Kanalen på østsiden av denne. Dette er sammen bruk som i dag. Utenfor Havnegata 2 ligger det en
eksisterende ”privat” brygge. Det bør vurderes om den fortsatt skal ligge der.
5. Småbåthavn på Røeverven (SBH5)
Som e-post fikk vi 05.05.11 inn et forslag fra Telebryggen med skisse som viser et ønsket nytt
flytebryggeanlegg på Røeverven. Forslaget er sendt inn på vegne av Brevik båtforening.
Det foreslåtte L-formede bryggeanlegget stikker om lag 45 meter ut fra kaifronten på Røeverven.
Ute på tuppen har det så en om lag 45 meter lang flytebrygge som peker innover i havnen (se
skisse/fig 50 og plankartet).
Vi viser til vår administrative kommentar
under ”2.1. Farled” ovenfor.
Fig 50: Båtforeningens ønske om flytebryggeanlegg på
Røeverven
Administrativ kommentar:
Det ønskede bryggeanlegget må innordne
seg den viste farled. Dette kan gjøres på én
av to måter:
 Anlegget begrenses til en flytebrygge/
bølgebryter som stikker om lag 45 meter
ut fra Røeverven.
 Anlegget kan ha en L-form, men det må
trekkes inn slik at det i sin helhet blir
liggende innenfor det foreslåtte området
for småbåthavn SBH5.
Forslag til nye fortøyningsordninger
Forslaget fra Brevik
båtforening/Telebryggen
viser også forslag til nye
fortøyningsordninger i
hele indre havn.
Fortøyningen skjer i dag
til pæler (i Kanalen) og til
flytebøyer (lagt ut med
moring) bak hver enkelt
båt. Det siste fører til
mange bøyer og mye
tauverk i vannet – noe
som kan skape problemer
for manøvreringen,
Fig 51: Skise/plan for nye fortøyningsordninger i indre havn
Montering av fortøyningsbommer/utriggere
Skissen ovenfor (fig 51) illustrerer ønske om å montere fortøyningsbommer langs kaifronten på
Rådhusbrygga – både mot selve havnen og langs Kanalen.
Det er også vist fortøyningsbommer på den private flytebrygga utenfor tidligere Curt Adeler hotell.
Denne brygga er også vist lengre enn eksisterende brygge. For å hindre misforståelser vil vi peke på
at det verken er aktuelt å forlenge denne brygga eller å montere fortøyningsbommer på denne.
Vi er enige i at montering av fortøyningsbommer vil forenkle fortøyningen av småbåter. I forslag til
bestemmelser har vi derfor åpnet for dette – for å få en slik løsning vurdert under offentlig ettersyn.
Slike fortøyningsbommer fungerer best hvis de monteres på flytebrygger slik at både brygga og
utstikkerne følger flo og fjære. Skissen viser imidlertid ikke flytebrygger langs kaifronten til
Rådhusbrygga.
I en del av de innkomne merknader er det også en del som mener at det bør monteres en nedsenket
gangbane langs kaifrontene for å gjøre i land og ombordstigning lettere.
Administrativ kommentar:
Vi ser fordelen med montering av fortøyningsbommer på de angitte kaifronter. Dersom det gis
tillatelse til det, vil det sikkert komme tilsvarende søknader fra noen av eierne av de private brygger.
Vi har følgende betenkninger:
 Som skissen viser vil montering av mange fortøyningsbommer langs bryggene bidra til en
betydelig endring i karakteren til indre havn. Det kan derfor tenkes at regionale myndigheter vil
ha merknader til dette.
 Dersom en slik løsning forutsetter at det også må monteres flytebrygger langs de aktuelle
kaifronter, er det enda mer betenkelig.
 Dersom en skal gå for en slik løsning må det være en forutsetning at det kun skal være
fortøyningsbommer og ikke gangbare utriggere.
I forslag til bestemmelser har vi lagt inn et punkt som åpner for fortøyningsbommer.
6. Gjestehavn (GH):
Dersom farleden legges som vist i forslag til plan, vil det ikke være mulig å utvide eksisterende
gjestehavn (GH1). Gjennom sine merknader er det flere som har pekt på at det må legges til rette
for en utvikling av Brevik gjestehavn og at det må avsettes plass til flere gjesteplasser i indre havn.
På bakgrunn av dette har vi lagt til rette for en løsning hvor Brevik gjestehavn kan utvides på
bekostning av de faste båtplassene på flytebrygga utenfor kulturhuset (GH2).
Administrativ kommentar – indre havn:
Mulighetene for nye båtplasser i indre havn er meget begrenset. For å bevare en betydelig del av
vannspeilet er det heller ikke ønskelig med flere store flytebryggeanlegg i indre havn. For å
begrense antall båtplasser, må det derfor foretas en prioritering. Vi vil derfor anbefale at en
utvikling av Brevik gjestehavn prioriteres foran ønsket om flere faste plasser i Brevik indre havn.
I det framlagte forslag har vi etter vårt skjønn tatt rimelig hensyn både til farled, ønsket om å avsette
plass til utvidelse av Brevik gjestehavn og ønsket om å ha en god del faste småbåtplasser i indre
havn. Utenom noen hektiske ferieuker vil gjesteplassene kunne benyttes av andre.
Behov for kontroll: Skal vi få til en bruk av de ulike deler av indre havn i tråd med våre ønsker, vil
det være behov for kontroll av liggetider. Slik det er i dag er det mange som tar seg til rette.
4.6. Grønnstruktur
1. Småskala grønnstruktur på Åsen
De viste områdene for
grønnstruktur omfatter følgende:
 Verdifulle, små grønne
områder i bysenteret, selv om
de er små, utgjør de et
verdifullt trekk i bybildet.
 Grønne arealer langs
boliggatene på Åsen. Det er
viktig at disse beholdes som en
del av byens historie og
spesielle struktur. En del av
disse områdene inneholder
skrenter som er en viktig del av
geologien i området.
Fig 52: Grønnstruktur langs boligvegene på Åsen
Gatebildet vil bli fattigere hvis en foretar en eiendomsmessig opprydding og innlemmer disse i
boligtomtene.
2. Naturområde (NO)
Innenfor planområdet er det flere fine, karakteristiske fjellskrenter og glattskurte fjellvegger.
Det er viktig å ta vare på disse av tre hovedårsaker:
1. Fjellveggene dannet en klar begrensing i byens mulighet for utvikling – og er således årsaken til
at byen ble så tett og intim med trange gater og små tomter.
2. Fjellskrentene er forkastninger i kalkbenken fra kambrosilur og ble til under utviklingen av det
internasjonalt kjente ”Oslofeltet”. Hele Brevik ligger i en ”oppknust” forkastningssone og flere
av gatene følger forkastningene og hele byen ligger i kalkfjell fra kambrosilur.
3. Når kalkfjell forvitrer danner det seg næringsrik jord. I de solrike skrentene vokser det derfor
enkelte sjeldne planter.
De bratte fjellskrentene er tatt inn i hensynssonen for landskap. Skrentene avgrenser og danner
viktige bakvegger for utstrekningen av den bevaringsverdige byen, og har dessuten stor interesse
både av hensyn til geologi og vegetasjon.
Det skal lages skjøtselsplan for vegetasjonen i skrentene.
4.7. Park (P1 – P7)
Det er vist følgende syv parker i planområdet:






Rådhusparken (P1)
Lerkåsparken (P2)
Parken på Grubbehaugen (P3). Bør
skiltes bedre/vise grense mellom
privat og offentlig areal.
Bondiparken (P4)
Parken ved Gruppe 9 (P5)
Parken ved Cochegata (P6 og P7)
Parkene er små – men som bildet til
venstre viser: Selv en liten uteplass i
Brevik har sin verdi.
Fig 53: Privat uteplass på Berget.
5. Kort om ros-analysen/anbefalinger av flomhøyde
ROS-analyse
Ros-analyse, datert 31.05.11, er utarbeidet av Rambøll.
Fjellanlegget
Det vises innledningsvis til at et parkeringsanlegg for 300 biler i fjell er et sentralt tema i
planforslaget. Som grunnlag for sine vurderinger har Rambøll fått oversendt kartutsnitt med forslag
til plassering av fjellanlegget og profiler som viser snitt og dybde under fjelloverflaten.
Når det gjelder de to alternative atkomster fra vest til fjellanlegget, pekes det på at alternativ A (lang
tunnel) har åpenbare fordeler med at området gir små ulemper for trafikk, støv og støy, samt nærhet
til deponi for masser. De peker på at plasseringen av fjellanlegget gir god forbindelse mot
atkomsttunnelen fra Brevik sentrum som i praksis er eneste løsning, og er en plassering med gunstig
påhuggsforhold.
I følge Rambøll ligger de ingeniørgeologiske forholdene godt til rette for å bygge et
parkeringsanlegg i fjell, men detaljerte vurderinger for prosjektering av fjellanlegget hører med til
de undersøkelser som vil bli tatt i neste fase når en skal vurdere løsninger for utforming, tverrsnitt
og nivåer. Rambølls foreløpige registreringer indikerer at anlegget bør vris for å få optimal stabilitet
i forhold til sprekksystemer, samt at utformingen av anlegget kan optimaliseres for å få mindre
konflikt mellom trafikk/gangtrafikk og parkering. Bussdrift og gjennomgangstrafikk kan kreve egen
løsning slik at gang- og parkeringstrafikken skilles best mulig fra gjennomgående trafikk.
Analyse av risiko
I pkt 4.1 i analysen pekes det på en del viktige forhold angående risikomomenter knyttet til
prosjekteringsfasen, anleggsfasen og under permanent drift. Risiko under permanent drift vil være
knyttet til trafikk og brann.
Fare for flom:
Pkt 4.2 omhandler risiko knyttet til flom og storflom. 100-års gjentakelsesintervall for storflom
anslås i DSBs rapport å ligge på kotehøyde ca 180 i 2050 og ca 230 i 2100. Rambøll peker på at det
innen forskningsmiljøene som arbeider med vannstand er stor uenighet, og dermed stor usikkerhet
omkring framtidig vannstand.
Konklusjon: For store installasjoner som skal ha flere hundre års levetid, slik som en fjellhall, bør
den legges slik at den ikke blir påvirket av framtidig vannstandsheving. Påhugg og tunnel bør derfor
legges så høyt som mulig innenfor det som er praktisk med gjeldende krav til overdekning.
Det anbefales at nybygg i planområdet ikke legges lavere enn kote +2,9 meter som følge av endring
av vannstand på sikt, dersom ikke særskilte behov knyttet til fjorden gjør dette uhensiktsmessig.
Administrativ kommentar angående flomsone:
Med bakgrunn i at planområdet med få unntak kun omfatter eksisterende bebyggelse som skal
bevares slik den er i dag, har vi valgt å sette flomsonen på kote +2,5 meter. Da er usikkerhet knyttet
til stormflo trukket fra, og sikkerhetsmarginen satt til 0,2 meter.
Ulykke under lek/fritid
Drukning kan skje ved bading og bruk av fritidsbåter. Et av planens mål er å skape mer liv og røre i
Brevik og rundt indre havn.
Konklusjon: Dersom planen lykkes med dette, vil det øke sannsynligheten for hendelser som
medfører drukning. Risikoen ansees å øke noe, men ikke mye som følge av planen. For å redusere
faren for slike hendelser, anbefales det at kommunen følger nylig utgitte råd fra Kystverket og
Redningsselskapet angående sikkerhetstiltak (leidere m.m.).
Vi har tatt med krav om dette i forslag til bestemmelser.
Trafikkulykker/påkjørsel av myke trafikanter
Brevik har en utfordring knyttet til sikring av gående langs vegene, da det langs flere gater er for
trangt til å etablere fortau. Planens hovedgrep er å etablere en fjellhall for parkering, samt å sette
ned hastigheten i sentrum.
Konklusjon: Med færre biler parkert i vegene, samtidig som hastigheten holdes like lav eller lavere,
vil sannsynligheten for kollisjoner og påkjørsel av myke trafikanter trolig bli redusert, da antall
konfliktpunkter reduseres.
Brann i planområdet:
Sannsynligheten for brann i bebyggelsen antas å være uforandret som følge av planen.
Konsekvensen av brann vil i hovedsak være uendret, da planen ikke påvirker denne.
Konklusjon – brann i bebyggelsen: Det kan imidlertid tenkes at omfanget av en brann bli redusert,
fordi tilgangen for brannvesenet vil bli lettere, da parkerte kjøretøy i mindre grad vil stå nær
bebyggelsen, men heller i fjellhallen.
Konklusjon – brann i kjøretøy: I prinsippet uendret, men en bilbrann med kjøretøy i fjellhallen antas
å ha lavere konsekvenser nattestid, da smitte fra kjøretøy til trebebyggelsen ikke lenger er noen fare.
På dagtid vil en bilbrann i fjellhallen medføre evakuering av personer i fjellhallen.
Konklusjon – brann i fartøy: sannsynligheten for dette vil øke dersom en lykkes med å trekke flere
båtturister/flere båter til byen.
Støv og støy i anleggsperioden
Ulempene med dette vil øke i forbindelse med arbeidet med fjellhallen. I anleggsperioden vil det bli
mer støy og støv. Vil være avhengig av hvilket alternativ som velges og hvordan tunnelen drives.
Hensynssoner for ras
Det antas ikke nødvendig å etablere hensynssoner for ras som følge av planen. Dersom det planlagte
parkeringsanlegget i fjell ikke blir bygd, bør det etableres hensynssoner der det også i dag er rasfare.
Konklusjon: Dersom fjellanlegget blir bygd, vil de rasfarlige skrentene bli rensket og sikret som en
del av gjennomføring av anlegget.
6. Konklusjon
Gjennom utarbeidelsen av ”Kartleggings- og mulighetsstudien for indre havn”, de innledende
informasjonsmøter og medvirkningen i etterkant av allmøtet, har vi fått god oversikt over beboernes
og andres ønsker. Ved opptegningen av forslag til plan har vi etter beste skjønn forsøkt å foreta en
avveining av de ulike ønsker og behov. Siden det er knapphet på arealer i byen og Brevik indre
havn også har sin klare begrensing, sier det seg selv at vi ikke kan etterkomme alle ønsker. De mest
markerte konfliktene ser vi i forbindelse med bruken av indre havn. Både i våre kommentarer til de
innkomne merknader og under vår gjennomgang av de ulike temaer i planbeskrivelsen, har vi
foretatt våre vurderinger og kommet med våre konklusjoner underveis. Det er lett å forsvare det
framlagte forslag ut fra en del innkomne merknader, men dette betyr ikke nødvendigvis at alle er
enige i våre valg.
Forslag til vedtak framgår av sakens første side.
Porsgrunn, den 14.juni 2011
Morten Næss
kommunalsjef
Hanne Birte Hulløen
Kst. virksomhetsleder Byutvikling